29.01.2015 Views

Verdens Natur - WWF

Verdens Natur - WWF

Verdens Natur - WWF

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

19. Tungolje<br />

20. Halvparten<br />

17. Arne Treholt<br />

18. Alkekonge<br />

15. Ane Kismul<br />

16. Jens Evensen<br />

13. Ola Borten Moe<br />

14. Senterpartiet<br />

11. Espen Barth Eide<br />

12. Arbeiderpartiet<br />

10. Fridtjof Nansen og Hjalmar<br />

Johansen<br />

8. Henrik Ibsen<br />

9. Shell<br />

6. Shtokman<br />

7. En folkefiende<br />

5. Store Norske Spitsbergen<br />

Kulkompani<br />

4. Hvithval, narhval<br />

og grønlandshval<br />

2. Kvitebjørn Kong Valemon<br />

3. Hvalross<br />

Svar:<br />

1. Isbjørn<br />

<strong>Natur</strong>venn<br />

Quiz<br />

Lykken<br />

er i kajakk<br />

Ut på tur aldri sur. Man<br />

angrer aldri på en tur —<br />

finnes ikke dårlig vær<br />

bare dårlige klær.<br />

Dette er en sunn filosofi jeg er oppvokst<br />

med. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid<br />

var enig da jeg var liten, men ut skulle vi.<br />

Dette ga grunnlaget for mitt nære forhold<br />

til naturen. Men det var først som godt<br />

voksen at jeg fikk behovet for å utforske<br />

og utfordre naturen og dro på padle turer<br />

med venner på Svalbard, i Lofoten<br />

og til Grønl and og fjell/topp turer i Jotunheimen,<br />

Hurrungane, Romsdalen og i Iran<br />

der jeg bodde og jobbet i nesten 2 år.<br />

Men noen turer huskes bedre enn andre<br />

– nemlig padleturene – og da spesielt<br />

på Svalbard og Grønland.<br />

Å padle på Svalbard, uten kommunikasjon<br />

med omverdenen, langt fra folk,<br />

med ustabilt vær og kulde ble sett på som<br />

veldig risikabelt og uforsvarlig den<br />

gangen. Men er det egentlig det Hvorfor<br />

er vi mennesker så redd for å utfordre<br />

naturen Forklaringen er todelt – frykten<br />

for det ukjente og ikke kunne mestre<br />

uforutsette situasjoner.<br />

Nærkontakt med Svaldbards dyreliv<br />

er ingen selvfølge. Men med kajakk som<br />

framkomstmiddel beveget vi oss stille,<br />

i pakt med naturen, og fikk nærkontakt<br />

med isbjørn, sel som solte seg på isflak<br />

og polarrev som delte middagen med oss.<br />

Værgudene var også våre venner med sol<br />

– midnattsol – og flere dager med varmt<br />

vær. Så varmt at vi to ganger badet svette<br />

kropper etter lange padleturer.<br />

Å kunne gjøre opp bål og skaffe<br />

ferskvann er helt avgjørende på slike<br />

turer. Men også her var naturen på vår<br />

side. Drivved var det over alt (kom med<br />

strømmen fra Sibir) – og ferskvann skaffet<br />

vi fra breer eller små bekker.<br />

En skøyte fraktet oss fra Longyearbyen<br />

til Andrébukta ved Danskeøya og her<br />

skulle vi hentes to uker etter. Ved<br />

Velkomstpynten – ikke langt fra Moffen –<br />

kom vi en situasjon som veldig lett kunne<br />

endt i en katastrofe. Slitne la vi oss til å<br />

sove – uten bjørnevakt –som resulterte<br />

i at isbjørnen ødela kajakken helt. Men ved<br />

hjelp av drivved langs stranden, tauverk<br />

og overtrekk til en sovepose gjorde vi tre<br />

kajakker om til flåte med seil som kunne<br />

frakte alle fire videre til der vi skulle bli<br />

hentet.<br />

Grønland har alltid fasinert meg, og mine<br />

padlevenner fra Svalbardturen også. I 2007<br />

fikk vi realisere drømmen. Omgivelsene<br />

var utrolige – med høye fjell, brefall<br />

og fjorder. Minnet mye om Norge, men de<br />

mange brefallene gjorde at i fjordene var<br />

det ikke bare båter og kajakker, men også<br />

isfjell. Rundt hver odde dukket det opp<br />

store seilbåter i det fjerne – trodde vi. Men<br />

det var isfjell som kom flytende, og det vi<br />

trodde var seil var naturligvis is. Å padle<br />

i slike fjorder er en flott opplevelse.<br />

Drønnet fra isbreen når den kalvet minnet<br />

oss om kreftende i slike breer – her var det<br />

viktig å holde avstand.<br />

Turer på land og opp til hovedbreen<br />

ble det også, med en fantastisk utsikt.<br />

Ishavsrøyen var kommet og ga oss mange<br />

gode middager tilbredt på bålet. Myggen<br />

på Grønland var en spesiell opplevelse.<br />

Selv med myggnetting foran hatten var<br />

det vanskelig å holde den unna. Men når<br />

NATURVENN<br />

Vi inviterer et menneske vi liker til å dele<br />

med deg om sitt forhold til naturen.<br />

Knut Frederik Horn har jobbet i <strong>WWF</strong>-<br />

Norge siden han ble ansatt som<br />

markeds sjef i 2001. Den gang hadde<br />

organisasjonen bare ti ansatte, mot 42<br />

i dag. Knut Frederik har vært en del av<br />

<strong>WWF</strong>-familien siden, bare avbrutt av<br />

en permisjon for å jobbe for Bioparken<br />

i Ås, og er i dag seniorrådgiver rettet<br />

mot næringslivet<br />

vi tente bål forsvant den og når vi satte<br />

kajakkene på vannet forsvant den. Vi<br />

hadde bare to dager med regn, ellers<br />

skyfrihimmel i nesten to uker. Det var<br />

en uforglemmelig opplevelse for oss alle<br />

og den første virkelige villmarksturen for<br />

våre to sønner. Det blir helt sikkert ikke<br />

den siste. Det var den franske filosofen<br />

Jean-Jacques Rousseau, som allerede<br />

rundt 1740 landserte slagordet «tilbake<br />

til naturen». Rousseau så på sivilisasjon<br />

og bykultur som noe fordervet og u menneskelig.<br />

Det riktige er å leve i overens -<br />

stemmelse med naturen. Han var forut for<br />

sin tid – får en si. Slagordet har vel aldri<br />

vært så aktuelt som idag, hvor en av de<br />

største utfordringene vi mennesker har<br />

er nettopp å leve i overensstemmelse med<br />

naturen.<br />

Knut Frederik<br />

© Knut Frederik Horn<br />

Quiz<br />

1. På latin heter den ursus maritimus<br />

– havbjørn. Hva sier vi på norsk<br />

2. I et norsk folkeeventyr møter vi<br />

en konge som er forvandlet av<br />

en heks, og må leve som dyret<br />

i spørsmål 1. Hva heter eventyret<br />

3. En av nordishavets urinnvånere<br />

kan ete 50 til 100 kilo muslinger<br />

hver eneste dag. Hvilket dyr<br />

snakker vi om<br />

4. Tre hvalarter lever året rundt<br />

i norsk del av Barentshavet.<br />

Klarer du alle tre<br />

5. Hva heter selskapet som driver<br />

kullutvinning på Svalbard<br />

6. Tidligere i år solgte Statoil seg ut<br />

av et stort gassfelt i russisk del av<br />

Barentshavet. Hva heter feltet<br />

7. Hovedpersonen i et kjent norsk<br />

teaterstykke om konfliktene rundt<br />

helseskadelig, forurenset vann<br />

har nesten samme navn som<br />

gassfeltet i spørsmål 6. Men hva<br />

heter teaterstykket<br />

8. …og hvem har skrevet det<br />

9. Et nederlandskap oljeselskap<br />

måtte i år innstille oljeleting<br />

i Tsjuktsjerhavet utenfor Alaska<br />

på grunn av is. Hvilket selskap<br />

10. Det er omstridt hvem som var<br />

først på Nordpolen. To nordmenn<br />

på ski kom nokså nær i 1895. Hva<br />

het de<br />

11. Hva heter Norges nye<br />

utenriksminister, som har<br />

overtatt ansvaret for regjeringens<br />

nordområdepolitikk<br />

12. Hvilket parti kommer han fra<br />

13. Hvilken politiker har sagt dette<br />

om norsk oljepolitikk i nord:<br />

«Det er ingen grunn til å stoppe<br />

nå. Norges grenser slutter nesten<br />

helt opp mot Nordpolen»<br />

14. Og hvilket parti representerer<br />

han<br />

15. Samme mann har nylig fått en ny<br />

statssekretær. Hun var tidligere<br />

leder for <strong>Natur</strong> og Ungdom,<br />

og den gang en glødende motstander<br />

av oljeboring i nord.<br />

Hva heter hun<br />

16. Hvem var havrettsminister da<br />

Norge begynte forhandlinger med<br />

Sovjetunionen om den såkalte<br />

«gråsonen» i Barentshavet<br />

17. …og hvem var hans statssekretær,<br />

som siden er blitt<br />

mye mer omtalt for helt andre<br />

innsatser<br />

18. Hvilken sjøfugl er den mest tallrike<br />

i Arktis<br />

19. En type drivstoff er forbudt<br />

i Antarktis og på Svalbard, men<br />

tillatt i resten av Arktis. Hvilket<br />

drivstoff snakker vi om<br />

20. Hvis vi sammenligner minste areal<br />

målt på ettersommeren: Hvor mye<br />

av den arktiske sommerisen har<br />

forsvunnet siden 1979<br />

VISSTE DU AT…<br />

• Hele 1500 forskjellige arter er avhengige<br />

av hule eiker for å leve<br />

• Isbjørnen er svart under den hvite<br />

pelsen. Kombinasjonene av hvite<br />

hår og svart hud er en perfekt<br />

tilpasning til det kalde, arktiske<br />

klimaet. Hårene slipper inn maksimale<br />

mengder med sollys til den<br />

svarte huden som videre absorberer<br />

varmen. I tillegg til et tykt<br />

spekklag (på ca 10 cm), bidrar den<br />

geniale tilpasningen til at isbjørnen<br />

kan overleve lange vintermåneder<br />

i bitende kulde<br />

• Tjenestene korallrev skaper er<br />

verdt opp til 170 milliarder amerikanske<br />

dollar hvert år<br />

• Ålen skifter kjønn<br />

avhengig av miljøet<br />

• Norsk hummer kan<br />

bli opptil 60 år gamle<br />

Les svaret i et speil!<br />

Hei, gutter!<br />

Vent!<br />

Jeg var bare<br />

nødt til å skifte.<br />

26 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />

<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 27

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!