29.01.2015 Views

Verdens Natur - WWF

Verdens Natur - WWF

Verdens Natur - WWF

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Klimaendringer i Arktis: Miljøpsykologi<br />

Klimaendringer i Arktis: Du kan få det til å gå saktere<br />

Vil ikke tro på fakta<br />

Hvorfor er stadig færre bekymret over klimaendringene<br />

5 klimatiltak<br />

-Ekstreme og overraskende hendelser<br />

må til dersom mennesker skal forandre<br />

både tankesett og handlingsmønstre,<br />

forklarer Per Espen Stoknes, organisasjonspsykolog<br />

med en doktorgrad<br />

i grønn økonomi.<br />

I en Norsk Monitor-undersøkelse fra<br />

1989 var hele 39 prosent av de spurte<br />

svært bekymret over drivhuseffekten<br />

og klimaendringene. I 2011 var det<br />

bare 14 prosent som svarte det samme<br />

– selv om vi i løpet av denne perioden<br />

har fått stadig sterkere vitenskapelig<br />

belegg for at klimaendringene er<br />

menneskeskapte og vet mer om hva<br />

de fører til.<br />

– Årsaken er å finne i mekanismer<br />

i den menneskelige psyke, sier<br />

Per Espen Stoknes, daglig leder<br />

i Stoknes Futures AS og foreleser ved<br />

Handelshøyskolen BI.<br />

Bortforklaringer og frykt<br />

Ifølge Stoknes responderer vi dårlig<br />

på fakta dersom de ikke passer overens<br />

med grunnholdningene våre og med<br />

de holdningene som dominerer i det<br />

sosiale nettverket vårt.<br />

–Er du og dine motstandere av<br />

reguleringer og en sterk stat, er<br />

det vanskelig å være bekymret for<br />

klimautfordringene, fordi disse krever<br />

nye reguleringer og skatter<br />

Min verden<br />

forsvinner!<br />

Tekst: Bente Bakken<br />

på utslipp, forklarer Stoknes og fortsetter:<br />

–I tillegg har vi en tendens til å<br />

glemme eller bortforklare fakta som<br />

er plagsomme. For eksempel er det<br />

vitenskapelig dokumentert at røykere<br />

bagatelliserer helsefaren ved å overbevise<br />

seg selv om at de egentlig ikke røyker<br />

så mye, eller at det ikke finnes noen<br />

sammenheng mellom røyking og kreft.<br />

Den samme dynamikken gjør seg<br />

nå gjeldende i klimasaken.<br />

Med andre ord:<br />

Frykt fungerer ikke.<br />

–Vi kan ikke skremme folk til å bli<br />

miljøvernere, men dessverre har dette<br />

vært en dominerende tilnærming<br />

i miljødebatten, sier Stoknes.<br />

Ekstreme hendelser må til<br />

Hva skal så til for at folk endrer<br />

holdning Stoknes viser til AP-fotografiet<br />

fra Vietnamkrigen, hvor en jente løper<br />

naken nedover en vei etter å ha fått brent<br />

bort alle klærne sine av USAs napalm.<br />

–Med ett var ikke denne krigen<br />

«rettferdig» lengre. Folk kan forandre<br />

seg brått når de opplever et eller annet<br />

ekstremt som overrasker eller sjokkerer<br />

dypt fordi det angriper hvordan både<br />

du og dine sosiale omgivelser tenker<br />

og reagerer. Gjentatte hendelser, som<br />

orkaner av typen Katrina, gir viktige dytt<br />

– selv om det kommer motbølger mellom<br />

hver gang, sier han.<br />

–Må vi sitte og vente på en enorm<br />

naturkatastrofe forårsaket av<br />

klimaendringene<br />

–Nei, det er mye nytt vi kan gjøre<br />

i klimapolitikken, sier Stoknes<br />

og ramser opp fem hovedstrategier:<br />

• Bruk styrken i sosiale nettverk.<br />

• Bruk fortellingenes kraft.<br />

• Gi budskapet en ny ramme –<br />

se på klimatiltak som en forsikring<br />

for å redu sere skader i fremtiden heller<br />

enn en kostnad.<br />

• Dytt folks beslutninger i en miljøriktig<br />

retning (såkalt nudging).<br />

• Gå fra en individuell tanke gang<br />

til en form for vi-rasjonalitet.<br />

som fungerer<br />

Er du lei av å høre om klimaendringer, uten gode løsninger<br />

i sikte Vi skjønner poenget. Men det finnes altså klimatiltak<br />

som hjelper.<br />

20 år med diskusjon om klimaendringer<br />

har ikke fått ned de totale klimautslippene,<br />

verken i Norge eller i verden. Men det store<br />

skiftet er i gang – det tar bare lenger tid<br />

enn det burde. Her er fem store og små<br />

tiltak som viser vei:<br />

1. Spar energi<br />

Klimaløsning nr. 1 er å velge fornybar<br />

energi – og ikke bruke mer enn man<br />

trenger. Du kan jo begynne hjemme: For<br />

hver gang du skrur ned hustermostaten<br />

én grad kutter du strømregningen med<br />

ca. 4 % (og enda mer for eldre hus). Husk<br />

dessuten å senke varmen når du drar<br />

hjemmefra, og i rom som ikke brukes.<br />

Energien du sparer senker utslippene<br />

fra energiproduksjon basert på fossile<br />

brensler. Mange flere tips på www.enova.<br />

no.<br />

2. Spis mindre kjøtt<br />

Husdyrhold gir store klimautslipp. Rundt<br />

15 prosent av klimapåvirkningen kommer<br />

fra landbruket – hovedsakelig på grunn<br />

av metan- og lystgassutslipp fra husdyr.<br />

Mange steder vil det være mye bedre<br />

å dyrke korn og grønnsaker til menneskemat,<br />

heller enn å dyrke dyrefôr på de<br />

samme arealene. Slik kan man mette<br />

mange flere mennesker på like stor<br />

plass. Det betyr ikke at alle behøver å bli<br />

vegetarianere. Men når Helsedirektoratet<br />

Tekst: Redaksjonen<br />

anbefaler maks en halv kilo rødt kjøtt<br />

i uka, er det både bra for helsa og et<br />

effektivt klimatiltak. Tips og oppskrifter:<br />

www.kjottfrimandag.no.<br />

3. Tog for fly<br />

Flere steder i Europa har nye<br />

høyhastighetsbaner gjort at passasjerene<br />

velger tog istedenfor fly. Ett av eksemplene<br />

er den 40 mil lange strekningen Madrid<br />

– Valencia i Spania. Før lyntogene kom<br />

i 2010 brukte godt over halvparten av<br />

de reisende fly. Men da togpassasjerene<br />

kunne klare turen på halvannen time,<br />

uten bryderiet med reise til flyplasser,<br />

innsjekking og så videre, økte togene sin<br />

markedsandel til 75 prosent i ett jafs.<br />

(Også langsomme tog er bra for klimaet!<br />

Finn billetter på www.nsb.no.)<br />

4. Klimalov<br />

I 2008 vedtok Storbritannia en egen<br />

klimalov. Etterpå har utslippene gått<br />

ned – men de store virkningene kan<br />

ventes i framtiden. Loven påbyr nemlig<br />

langsiktig planlegging. Britene har nå<br />

lovfestede mål om 34 prosent utslippskutt<br />

i 2020, og 80 prosent i 2050. For å nå<br />

målene vedtar man femårige planer med<br />

egne karbonbudsjetter. Planene legges<br />

tolv år fram i tid, slik at britene allerede<br />

har konkrete og forpliktende planer for<br />

klimapolitikken i perioden 2023-2027.<br />

Nå skal også Norge utrede en klimalov.<br />

Les mer på www.wwf.no/klimalov.<br />

5. Modige politikere<br />

Etter knallhard debatt mot fossilindustrien<br />

og klimafornektere, fikk<br />

den australske regjeringen til slutt<br />

gjennomslag for å innføre en pris<br />

på karbonutslipp. Systemet begynte<br />

å virke i juli i år. Karbonutslippene per<br />

produsert mengde energi falt umiddelbart.<br />

Hovedårsaken er at kraftprodusentene<br />

reduserer produksjonen i de mest<br />

forurensende kraftverkene. Modige<br />

politikere oppnår resultater. Vi minner<br />

om at det snart er stortingsvalg!<br />

Spar energi<br />

Spis mindre kjøtt<br />

Tog for fly<br />

Klimalov<br />

Modige politikere<br />

<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 15

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!