You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Et helt nytt Arktis: Fotoreportasjen<br />
Den mektige Bråsvellbreen på Nordaustlandet holder fortsatt stand, men mange av isbreene på Svalbard trekker seg tilbake.<br />
utgjør en viktig del av hvalenes<br />
diett. Hvalene produserer få<br />
unger gjennom livet, slik at et<br />
varmere klima kan føre til større<br />
konkurranse fra andre arter som<br />
reproduserer raskere. I tillegg<br />
kan arktiske hvaler utsettes for<br />
større trusler gjennom angrep fra<br />
for eksempel spekkhogger, som<br />
forskerne forventer vil øke<br />
i antall hvis klimaet blir varmere.<br />
De marine pattedyrene som<br />
i dag bare har gjesteopptreden<br />
på Svalbard, vil sannsynligvis<br />
endre sine utbredelsesområder<br />
i nordlig retning etterhvert som<br />
isen forsvinner. En økning i antall<br />
observasjoner av finnhval nord for<br />
Svalbard er allerede registrert og<br />
tyder på at en slik utvikling allerede<br />
er i gang. Det er også observert flere<br />
mer sørlige hvalarter som seihval<br />
og nise svært langt nord.<br />
Konsekvenser for sjøfuglene<br />
Det er store sjøfuglkolonier på<br />
Svalbard. Teisten finnes over hele<br />
Svalbard, og rundt regnet 850 000<br />
par med polarlomvi hekker her.<br />
På Svalbard er polartorsk og<br />
ulike skalldyr viktige byttedyr for<br />
denne arten. Om våren søker polarlomviene<br />
næring langs iskanten og<br />
i råker inne i isen. Siden den beiter<br />
på nøkkelarter i økosystemet og er<br />
så tallrik, kan den være en god indikator<br />
på produktiviteten i økosystemet.<br />
Derfor er dette en av artene<br />
forskerne overvåker fra år til år<br />
i utvalgte kolonier.<br />
Den mest tallrike fuglearten<br />
på Svalbard og i hele Arktis er<br />
imidlertid alkekongen.<br />
Hekkebestanden på Svalbard er<br />
grovt anslått til mer enn én million<br />
par, mens den globale bestanden er<br />
anslått til omkring 15 millioner par.<br />
I likhet med de andre sjøfuglene<br />
på Svalbard, spiller alkekongen<br />
en viktig rolle i økosystemet ved å<br />
transportere næringsstoffer fra det<br />
marine miljøet til landjorda. Dette<br />
skjer gjennom ekskrementer som<br />
etterlates i og rundt kolonien. Fordi<br />
mange av koloniene ligger et stykke<br />
fra sjøen, siger næringsstoffene<br />
gjennom tundraen på sin vei mot<br />
havet. Beregninger har vist at<br />
en koloni på 50 000 alkekonger<br />
i Hornsund bidrar med 100 tonn<br />
næringsstoffer til området rundt<br />
kolonien i løpet av en hekkesesong.<br />
Alkekongene lever av små krepsdyr<br />
i sjøen. Ungene fôres med<br />
små hoppekreps som de voksne<br />
fuglene oppbevarer i en strupepose.<br />
Alkekongen konsentrerer næringssøket<br />
til vannmasser hvor tettheten<br />
av hoppekreps er stor.<br />
I om råder med kaldt, arktisk<br />
vann dominerer arten ishavsåte,<br />
mens den noe mindre og ikke så<br />
energirike raudåte dominerer<br />
i områder med varmere, atlantiske<br />
vannmasser.<br />
Hvis alkekonge og andre sjøfugler<br />
må fly lenger bort fra hekkeplassene<br />
for å finne mat, vil det kunne<br />
få dramatiske konsekvenser for<br />
bestandene. Hekkesuksessen<br />
til sjøfuglene, altså om hekkingen<br />
gir levedyktige unger, er avhengig av<br />
at tidspunktet for hekking og tilgang<br />
på mat faller sammen i tid.<br />
Uansett må vi regne med at<br />
klimaendringene fører til forandring<br />
i balansen mellom artene, og jo<br />
fortere klimaet endrer seg, jo større<br />
kan konsekvensene bli. Den hvite<br />
engelen, ismåka, er derfor ikke<br />
den eneste arten i Polhavet som vil<br />
lide under mindre havis. Hele det<br />
arktiske økosystemet påvirkes!<br />
Noen polarlomvier driver rundt på et lite isflak som pingviner.<br />
Den vakre polarsvømmesnipa trives i de mange smeltedammene på tundraen. Varmere<br />
klima vil føre til at permafrosten smelter, slik at det blir enda flere små dammer.<br />
Alkekongene hekker i millioner i Arktis<br />
og er helt avhengige av krepsdyr i<br />
havet. Varmere vann kan føre til at de<br />
mest populære byttedyrene erstattes<br />
med mindre attraktive næringskilder.<br />
Storkobba trives på isflak inne i fjordene.<br />
Det er en ishavhengig selart.<br />
Isalger<br />
Grunnlaget for<br />
Arktis artsmangfold<br />
I Barentshavet finnes det flere arter<br />
alger som vokser på, i eller under havisen.<br />
Disse algene vokser som tråder<br />
eller matter, og på flerårsis kan disse<br />
algetrådene bli et par meter lange<br />
og danne tykke matter. Alder<br />
og tykkelse på isen har stor betydning<br />
for artsmangfoldet og produksjonen,<br />
og det er store variasjoner både fra<br />
år til år og fra område til område.<br />
Isalgene utgjør i dag ca. 20 prosent av<br />
den totale primærpro duksjonen i den<br />
nordlige delen av Barentshavet. Uten<br />
is forsvinner isalgene.Dyreplankton<br />
spiser planteplankton og isalger,<br />
og er selv mat for pelagiske fiskearter<br />
og for yngel og ungfisk av de fleste<br />
andre fisk eartene, samt for maneter,<br />
enkelte sjøfugl og andre grupper<br />
i økosystemet. De er således bindeleddet<br />
mellom primærproduksjonen<br />
og de høyere nivåene i nærings kjeden<br />
og er derfor en sentral gruppe<br />
i Barentshavet. Hvis sammensetningen<br />
av disse endres på grunn av varmere<br />
klima, vil det få konsekvenser for hele<br />
økosystemet.<br />
Ishavsåta og feitåte dominerer i kalde<br />
arktiske vannmasser, og når klimaet<br />
i et område varmes opp, kan de bli<br />
erstattet av rauåta. Arktiske arter som<br />
er avhengige av fettrik næring, kan da<br />
bli erstattet av sørligere arter som kan<br />
leve av den mindre energi rike rauåta.<br />
Til sist kan dette føre til at det marine<br />
økosystemet skifter fundamentalt<br />
karakter. Sammensetningen av disse<br />
planktonartene overvåkes på Svalbard<br />
i Kongsfjorden på Vest-Spitsbergen<br />
og Rijpfjorden på Nordaustlandet.<br />
Kilde: Øseth, E. 2010: Klimaendringer<br />
i norsk Arktis. Konsekvenser for livet i nord.<br />
Norsk Polarinstitutt Rapportserie 136.<br />
18 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 19
Change language