Internasjonale valgobservatører til Norge - Den norske ...

More documents

Recommendations

Info

10 Menneskerettighetsovergrep i Aserbajdsjan: Statoil må bruke sitt handlingsrom Tekst: Lillian Hjorth Aserbajdsjan er blitt viktig for både Statoil og flere andre utenlandske oljeselskaper. Statoil har (ifølge NRK. no) investert 13 milliarder kroner i landet. Mange mener imidlertid at oljen gjør at demokratiet har dårligere kår her enn i andre tidligere sovjetrepublikker og at olje selskapene ikke bruker den mulig heten de har til å kritisere regimet. Den nåværende aserbajdjanske presidenten Ilham Aliev (41) overtok makten etter faren sin i et valg for to år siden som ifølge internasjonale observatører ikke tilfredstilte internasjonale standarder. Myndighetene undertrykker opposisjonen, det er korrupsjon og det skjer grove brudd på menneskerettighetene. Menneskerettighetsmiljøet i landet ønsker ikke at de transnasjonale oljeselskapene skal trekke seg ut av Aserbajdsjan, men de er kritiske til at selskapene ikke benytter sin store inn flytelse til annet enn å sikre sin tilstedeværelse og egen profitt. – Statoil kan og bør ta opp menneskerettigheter med aserbajdsjanske myndigheter! Dette sier Helsingforskomiteens rådgiver Berit Lindeman i forbindelse med at NRK nylig intervjuet den aserbajdsjanske presidenten Ilham Aliev. Aliev hevdet overfor NRK at Norge ikke er i posisjon til å legge press på ham. - Press fra Norge? Hvorfor skulle jeg oppleve press fra Norge? Tror du Norge er i en posisjon til å presse meg? Ilham Alijev lo av NRKs spørsmål. Han lo hele veien gjennom korridoren i presidentpalasset, rapporterte journalisten. – Dette er en indikasjon på at Statoil ikke har utnyttet sitt handlingsrom godt nok, sier Lindeman. Hun mener at å definere menneskerettigheter ut av Statoils virke område er for opportunt. – Det aserbajdjanske regimet lytter i svært liten grad til OSSE og Europa rådet, men er mer villig til å høre på de multinasjonale selskapene. Statoil har etter mange års virke i landet god kontakt med myndighetene og bedre mulig heter til å påvirke enn norsk diplomati noengang har hatt. Denne Teppehandler i Baku. Fra Helsingforskomiteens faktareise, april 2005. Foto: Silja Nordahl Aserbajdsjan: Aserbajdsjanske skolejenter. Fra Helsingforskomiteensfaktareise, april 2005 Foto: Bjørn Engesland innflytelsen burde derfor brukes også til å påpeke menneskerettighetsbrudd. Selskapene kan påvirke regimet i positiv retning ved å våge offentlig å kritisere myndighetene ved konkrete tilfeller av overgrep. Statoil har vært helt taus, også når det har skjedd menneskerettstridige massearrestasjoner. Statoils informasjonssjef Kai Nilsen sier i et intervju med NRK at det ikke er bedriftens oppgave å påpeke menneskerettighetsbrudd, og at den gjør sitt ved å demonstrere menneskerettigheter i egen praksis. Han tror heller ikke det hadde hatt noen virkning om Statoil hadde diskutert menneskerettigheter med aser bajdsjanske myndigheter. – Det er vi ikke enig i, sier Lindeman. - Vi tror Statoil sammen med British Petroleum og andre internasjonale aktører har muligheter til å påvirke myndighetene. Selskapene må ikke bli garantister for og gi legitimitet til undertrykkende regimer. Innbyggere: 8,5 millioner Hovedstad: Baku Statsleder: Ilham Alijev Styrestett: Grunnloven proklamerer at landet er et demokrati, men i praksis har regimet mange likhetstrekk med et autoritært styresett. President valget i 2003 var ikke ’fritt og rett ferdig’ og det brøt ut gatekamper mellom sikkerhetsstyrker og demonstranter etter valget. Menneskerettighetsgrupper hevder regimet bruker tortur. Norges engasjement: Statoils mest omfattende engasjement utenfor norsk sokkel er i Aserbajdsjan. Selskapet deltar i utviklingen av Azeri-Chirag-Gunashli feltet og utforsker Shah Deniz, Alov, Araz og Shargfeltene. Statoil er også partner i oljeledningen Baku-Tiblisi-Ceyhan (BTC). Den norske ambassaden i Baku kom med sterk kritikk av presidentvalget og myndighetenes hardhendte behandling av opposisjonen i 2003. Flyktingehjelpen har involvert seg i flyktninge- og minoritetsproblematikken i landet. Aktualitet: Den nye presidenten, sønn av tid ligere president Heydar Alijev, har ikke greid å konsolidere makten på samme måte som faren og det er stor spenning rundt parlamentsvalget som skal holdes i november 2005. Helsingforskomiteen dro på faktareise til Aserbajdsjan i april for å kartlegge situasjonen i forkant av parlamentsvalget. Komiteen vil også sende en delegasjon valgobservatører i november.
Terrorkamp viktigere enn menneskerettigheter? Intervju med generalsekretær Bjørn Engesland Tekst: Lillian Hjorth I Norge skjerpes overvåkningen, bevegelsesfriheten innskrenkes og statens kontrollregime er mer omfattende. Romavlytting er tillatt og det kan bli aktuelt med et register som viser hvor alle nordmenn som er i utlandet til enhver tid befinner seg. Har kampen mot terror ført til et tidsskille, der vi må finne oss i at menneskerettighetene blir innskrenket? Og er det egentlig så farlig at enkeltindividenes frihet blir litt mindre, tatt i betraktning terrortrusselen? Kort tid før de første terrorbombene gikk av i London 7. juli, ble 3000 nordmenn stilt følgende spørsmål: “Det hevdes at kampen mot terrorisme har svekket menneskerettighetene. Hva er etter din oppfatning viktigst: å verne om menneskerettighetene eller å bekjempe terrorismen?” 34 % svarte at bekjempelsen av terrorismen må gå foran menneskerettighetene 1 . Sannsynligvis har denne prosenten steget etter hendelsene i juli. Terroren er et mektig våpen fordi den, ved å spre frykt, rammer og angår oss alle. Det er nok flere enn jeg som i større grad enn tidligere kikker seg over skulderen i ulike sammenhenger. I London i etterkant at bombingen har det rast en diskusjon om hvilke virkemidler som bør settes i verk for å sikre samfunnet mot terroristene. I diskusjonen har flere fremtredende personer hevdet at “menneskerettighetsindustrien” setter kjepper i hjulene for å iverksette de tiltak som trengs, som for eksempel “å få sparket ut av landet alle islamske fundamentalister”. På motforestillinger om at en slik deportasjon kan medføre at de blir torturert eller henrettet svarte en tidligere sjef for Londonpolitiet 2 : “Så la dem bli det”. Det er interessant å gå nærmere inn på klingen av dette dilemmaet. Jeg har lyst til å utfordre Bjørn Engesland, Helsingforskomiteens generalsekretær, på terrorbekjempelse. Er det slik at menneskerettighetene ikke under noen omstendigheter skal røres ved, eller kan det være noe riktig i at denne “besattheten” av rettighetene faktisk kan være en trussel mot våre samfunns trygghet og sikkerhet? – Det er beklagelig at menneskerettighetene blir satt opp imot bekjempelsen av terroren, sier Bjørn, - at man behandler dem som to motstridende hensyn. Etter min oppfatning er dette et helt feil perspektiv! Vi har nettopp satt oss ned på en av de mange cafeene som omkranser Rådhusplassen i Oslo. Cafeen var mitt ønske. Jeg ønsket å få med meg Bjørn bort fra kontorets forstyrrelser med travle kolleger, telefoner og e-poster. Jeg tror det var lurt. Nå kan vi prate i ro og fred i hyggelige omgivelser. 1) Undersøkelsen er omtalt i Aftenposten 25. juli 2005 2) Lord Stevens, tidligere sjef for Londons Metropolitan Police, sitert i Aftenposten 15. august 2005 11
Page 1 and 2: mr MMENNESKERETTIGHETSMAGASINET E N
Page 3 and 4: Religionsfrihet til statsråder og
Page 5 and 6: Hva er valgobservasjon? av Stina To
Page 7 and 8: Tusen-og-én muligheter Tekst: Silj
Page 9: Burul Usmanalieva deltok i Tulipanr
Page 13 and 14: nasjonalt politiarbeid og etterretn
Page 15 and 16: mot fordommer og øter hverandre Me
Page 17 and 18: Mange flyktninger gir uttrykk for a
Page 19 and 20: - Vi må få folk ut i gatene! Alek
Page 21 and 22: politisk vilje og handlekraft. Riks
Page 23 and 24: ådet ved Den europeiske sosialkomi
Page 25 and 26: det som satte mest spor fra opphold
Page 27 and 28: Democracy means: Sticking to the ru

Internasjonale valgobservatører til Norge - Den norske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?