Internasjonale valgobservatører til Norge - Den norske ...

More documents

Recommendations

Info

14 Enver Djuliman Foto: Bård Brincman Løvig 1) Undersøkelsen er gjennomført av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Omtalt i Aftenposten 26. september 2005. 2) Aftenposten 26. september 2005. 3) Også intervjuet i Aftenposten 26. september 2005 - Ingenting er mer effektivt rasisme enn at mennesker m Tekst: Lillian Hjorth En fersk undersøkelse 1 viser at ungdom er mer kritiske til innvandrere nå enn tidligere. Fire av ti ungdommer mener at innvandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart. Andelen er nesten doblet på seks år. Til sammenligning mener “bare” 26 prosent av de voksne det samme. - Ut fra denne undersøkelsen er det ikke tvil om at ungdom fremstår som mindre tolerante enn befolkningen som helhet, uttaler forsker Anders Todal Jensen til Aftenposten 2 . Hva som kan være årsaker til den økende fiendtligheten til innvandrere, er det delte oppfatninger om. Knud Knudsen, professor i sosiologi ved Universitetet i Stavanger, mener man må se dette i sammenheng med de siste års terrorhendelser i London, Madrid og USA, der innvandring har vært knyttet til terroraksjoner og terrortrusler 3 . Jeg har bedt Enver Djuliman, leder av undervisningsavdelingen i Helsingforskomiteen å kommentere undersøkelsen, også som et bakteppe for å presentere den ferdigstilte evalueringen av komiteens menneskerettighetsskoler for flyktningungdom og norsk ungdom. – Det kan virke som et paradoks at ungdom, som reiser mer og har større tilgang til opplysninger om verden rundt oss enn noensinne, er blitt mer skeptiske til innvandrere, sier han, og fortsetter. - Men uansett årsaker, er det sannsynlig at innvandrerne selv merker at fiendtligheten har økt. Det er mer regelen enn unntaket at de unge flyktningene på våre menneskerettighetsskoler har egne erfaringer av fremmedfiendtlighet og rasisme. Ett er sikkert: det er ikke lett å være ung innvandrer eller flyktning i Norge i dag. – Innvandrings- og integreringspolitikken er en av vår tids største utfordringer. Vi må handle proaktivt og forsøke å være i forkant og styre utviklingen, istedenfor at utviklingen styrer oss, sier Enver, - Men hvordan skal man gå frem for å bedre forståelsen mellom nordmenn på den ene siden og innvandrere og flyktninger på den andre, spør jeg. Finnes det noen mekanismer? – Mekanismene finnes. I tillegg til den nedslående skepsisen til innvandrere, viser nemlig den samme undersøkelsen indirekte hva som fungerer! Et funn er at ungdom på landsbygda er mer innvandrerfiendtlig enn de unge urbane. Dette har selvfølgelig sammenheng med at kontakten mellom inn vandrere og nordmenn er mindre i bygd enn i by. Det stadfester også en av forskerne, sier Enver og siterer Knud Knudsen: - Det at Oslo-ungdommene er mest tolerante, viser at hverdagserfaring med vanlige innvandrere ikke skaper fremmedfrykt, tvert om. – En vellykket integrering bør ikke være en ensidig, men gjensidig prosess. Det er ikke bare innvandrerne som skal tilpasse seg det norske samfunnet. Også nordmenn må forstå, vise aksept og se på innvandrernes kultur som en del av den norske kulturen. Gode mekanismer for å bygge gode relasjoner må dermed være basert på en enkel men, viktig forutsetning, nemlig at nordmenn og innvandrere møtes, har kontakt og lærer hverandre å kjenne. – Er det en ting evalueringen av våre flyktningskoler viser, er det nettopp at ingenting er mer effektivt for å avskaffe fordommer og rasisme enn å la mennesker møte hverandre. Når de unge møtes, møter de virkeligheten slik den egentlig er, og ikke slik de får den presentert gjennom massemediene.
mot fordommer og øter hverandre Menneskerettighetsskoler for flyktningungdom og norsk ungdom evaluert: – Opplegget til denne skolen er svært bra, den har lært meg mye. Keep up the good work :-) norsk jente, 17 år, En spesielt utsatt gruppe innvandrere til Norge er flyktningbarn og unge som har måttet reise fra sitt hjem, sin familie og venner for å starte et nytt liv i et fremmed land. For mange tar det lang tid før opphold blir innvilget og livssituasjonen stabil og forutsigbar. Særlig sårbare er de enslig mindreårige asylsøkerne. Disse ungdommenes vanskelige livssituasjon var bakgrunnen for at Helsingforskomiteen i 2002 etablerte prosjektet “Menneskerettighetsskoler for flyktningungdom og norsk ungdom”. Målet var først og fremst å gi de unge flyktningene kunnskap og holdninger som kan virke positivt inn i tilpasningsprosessen og tilværelsen i Norge, men også å gi de norske ungdommene muligheten til å møte og lære av innvandrerungdommen. Så langt har komiteen organisert ni ni-dagers menneskerettighetsskoler for mer enn 150 ungdommer. Nå er prosjektet evaluert og viser meget gode resultater. Menneskerettighetsskolen er et ni-dagers kurs i flerkulturell forståelse, menneskerettigheter og konflikthåndtering. Skolen foregår på et eget kurssted der rundt 20 ungdommer mellom 16 og 20 år både bor og lærer sammen. Rundt 2/3 av ungdommene er flyktningungdom, hvorav halvparten er enslig mindreårige asylsøkere (de fleste bor på asylmottak). Resten er norske. I tillegg til foredrag, brukes det deltakende pedagogikk med gruppearbeid, diskusjoner, øvelser og ”teater i undervisningen”. Prosjektet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Ungdommene får kunnskap Evalueringen viser at ungdommene får kunnskap og forståelse om menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. Mange, særlig flyktningungdommene, sier de ikke kan noe om temaene fra før. “Jeg lærte mye om toleranse og menneskerettigheter. Jeg visste ikke at man kunne ha så mange rettigheter. Jeg vet hva jeg har lov og hva jeg ikke har lov. Jeg føler meg som en person som kan delta i norsk samfunn” . Fatima, 17 “Vi lærte å samarbeide godt. Og at alle har krav og plikt på menneskerettighetene. Det var også viktig å lære om fredelig konflikthåndtering, og hvordan vi skal avskaffe våre fordommer” . Timor, 17 Det pedagogiske opplegget er en viktig faktor for kunnskapsoppnåelsen. Skolen legger opp til at deltakerne, både elever og lærere, selv praktiserer de verdier som formidles. Gjennom den åpne tilnærmingen og oppfordring til diskusjon og deltakelse legges det stor vekt på å vise respekt og lytte til hverandre. Bedre forståelse mellom flyktningungdom og norsk ungdom Et flertall av ungdommene mener at det er viktig at flyktningungdom og norsk ungdom er sammen på menneskerettighetsskolen. Hele 96% av de norske og 92% av flyktningungdom mener dette. På spørsmål om skolene kan bidra til å bedre “forståelsen” mellom flyktningungdom og norsk ungdom svarer 88% bekreftende. Nettopp det “flerkulturelle møtet” synes å være en viktig grunn til at ungdommene uttrykker såpass stor entusiasme og glede over menneskerettighetsskolen. “Vi har hatt det godt sammen, også når vi diskuterte sammen. Det var veldig bra også når vi snakket om kulturer og religioner” Felicia, 17 “Jeg lærte mye om utlendingenes kultur og “tenkemåte”, og synes dette hjelper meg når jeg skal snakke med dem” Petter, 18 Omstendighetene rundt skolens “flerkulturelle møte” har vært viktig for å bedre forståelsen mellom ungdommene. Metodikken har ført til en “fellesskapslæring”, der ungdommene gjen- 15
Page 1 and 2: mr MMENNESKERETTIGHETSMAGASINET E N
Page 3 and 4: Religionsfrihet til statsråder og
Page 5 and 6: Hva er valgobservasjon? av Stina To
Page 7 and 8: Tusen-og-én muligheter Tekst: Silj
Page 9 and 10: Burul Usmanalieva deltok i Tulipanr
Page 11 and 12: Terrorkamp viktigere enn menneskere
Page 13: nasjonalt politiarbeid og etterretn
Page 17 and 18: Mange flyktninger gir uttrykk for a
Page 19 and 20: - Vi må få folk ut i gatene! Alek
Page 21 and 22: politisk vilje og handlekraft. Riks
Page 23 and 24: ådet ved Den europeiske sosialkomi
Page 25 and 26: det som satte mest spor fra opphold
Page 27 and 28: Democracy means: Sticking to the ru

Internasjonale valgobservatører til Norge - Den norske ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?