Installasjonstegning - Data Design System ASA

DDS-CAD 6.4 

Introduksjon Elektro 

Installasjon og skjema 

DATA DESIGN SYSTEM ASA Øksnevad Næringspark, 4353 Klepp st., fax 51788901, tel.: 51788900, e-post: dds@dds.no

08.11.2007 1 

DDS-CAD 6.4 Innhold 

Kapittel Innhold.......................................................................................Side 

KAPITTEL 1 - KONSEPTET....................................................3 

© DATA DESIGN SYSTEM ASA 

SKJERMEN...............................................................................................3 

BRUKE VERKTØYLINJER..........................................................................4 

VERKTØYLINJEN .....................................................................................7 

VERKTØYBOKS (HURTIGMENY)...............................................................8 

HURIGMENYER........................................................................................8 

3 VIKTIGE TASTER ...................................................................................8 

BRUK AV MUS .........................................................................................9 

POSISJONERING .....................................................................................10 

SNAPPUNKT...........................................................................................10 

POSISJONERING VIA DL (DYNAMISK LINJE)..........................................11 

HJELPEMENY VED POSISJONERING ........................................................11 

GRIPEPUNKT .........................................................................................12 

FESTEPUNKT .........................................................................................13 

HJELPEGEOMETRI..................................................................................13 

KAPITTEL 2 - UNDERSØKE TEGNINGEN..........................15 

VIS ALT .................................................................................................15 

VIS FORRIGE UTSNITT/FORMINSK BILDET ..............................................15 

ZOOM INN MARKERT OBJEKT.................................................................15 

MIDTERSTE MUSETAST HOLDES NEDE ...................................................15 

PERSPEKTIVISK OG ISOMETRISK VISNING ..............................................16 

BRUK PERSPEKTIVISK FREMSTILLING....................................................16 

KAPITTEL 3 - MERKE ELEMENT.........................................18 

ENDRE PARAMETRE FOR MERKET ELEMENT ..........................................19 

MERKE ELEMENT INNENFOR OG SOM BERØRES AV ET REKTANGEL .......19 

MERKE ALLE ELEMENT INNENFOR ET REKTANGEL ................................20 

AVMERKE MERKEDE ELEMENT..............................................................21 

KAPITTEL 4 - DWG-IMPORT................................................23 

SPLITTING AV UNDERLAGSFIL (DELTEGNINGER) ...................................26 

KAPITTEL 5 - IFC-IMPORT/EKSPORT................................30 

IMPORT..................................................................................................30 

EKSPORT ...............................................................................................32 

KAPITTEL 6 - ROMDATABASE...........................................35 

ETASJEHØYDE .......................................................................................36 

GOLV, TAK OG YTTERVEGGER...............................................................37 

ROM ......................................................................................................39 

SLETTE ROM..........................................................................................43 

ENDRE ROM...........................................................................................43 

DØRER OG VINDUER..............................................................................44 

ROMTEKST ............................................................................................46 

HIMLING ...............................................................................................47 

KAPITTEL 7 - TEGNINGSLISTE..........................................49 

TEGNINGSLISTE.....................................................................................49 

PROGRAMMODULENE............................................................................49 

NY TEGNING..........................................................................................50

08.11.2007 2 

DDS-CAD 6.4 Innhold 


INNDELING AV TEGNINGSNUMMER........................................................50 

TEGNINGSINFORMASJON .......................................................................52 

NYTT PROSJEKT.....................................................................................53 

USER OG SYS KNAPPENE.....................................................................55 

KAPITTEL 8 - GENERELL INFORMASJON........................56 

LAGRE TEGNING....................................................................................56 

FIL FORMATER ......................................................................................57 

KAPITTEL 9 - INSTALLASJONSTEGNING.........................59 

UTSTYR.................................................................................................59 

TEKST ...................................................................................................64 

REDIGERE..............................................................................................66 

LYS .......................................................................................................68 

SIKRINGSSKAP.......................................................................................72 

KABELBRO OG KANAL...........................................................................73 

LAG OG FARGE ......................................................................................85 

KABLER/KURSER...................................................................................87 

PEKER ...................................................................................................97 

MENGDELISTE.......................................................................................98 

UTSKRIFT ..............................................................................................99 

KAPITTEL 10 - SKJEMA/AUTOMASJON..........................102 

BLAD...................................................................................................102 

KURSLISTEN (MM) .............................................................................104 

MANUELL TEGNING I SKJEMA..............................................................118 

SKAPARRANGEMENT...........................................................................128 

REKKEKLEMMELIST ............................................................................133 

UTSKRIFT ............................................................................................139 

KAPITTEL 11 - REVISJONER............................................141 

KAPITTEL 12 - PRODUKTDATABASEN...........................144 

KAPITTEL 13 - ALFABETISK STIKKORDREGISTER......145

08.11.2007 3 

DDS-CAD 6.4 Konseptet 

Kapittel 1 - Konseptet 

Skjermen 

Vi forutsetter at tegneprogrammet er åpnet og klart for tegneoppdrag. Skjermen kan 

sammenlignes med et ark hvor linjal, blyant og papir skal nyttes. I skjermen kan du se et 

lite kryss som markerer sist inngittte punkt/posisjon. Når ny tegning startes, er det lille 

krysset plassert i origo i de tre-dimensjonale koordinatsystemet (X = 0, Y = 0, Z = 0). Hvis 

et gitter (”modulnett”) er aktivt, vises X- og Y-aksen tydelig markert gjennom origo i 

tegningen. 

Øverst i skjermen vises versjonsnummer (6.40), navnet på aktuell tegning samt mappen 

(katalogen) den lagres i. Neste linje er nedtrekksmenyen hvor en rekke undermenyer kan 

aktiveres. 

Valg i menyen foretas med å peke på ønsket valg og trykke venstre musetast. 

© DATA DESIGN SYSTEM ASA

08.11.2007 4 


Bruke verktøylinjer 

Øverst ligger hovedknapperaden, og flere av knappene kan også tilsvare 

menykommandoer. Du finner ut hva de forskjellige knappene gjør ved å la pekeren hvile 

på en knapp. Da vises en boks med foklarende tekst – skjermtips. 

Flytte vinduer 

Hvis du flytter et vindu til et annet sted på skjermen, kan det bli lettere å se mer enn ett 

vindu om gangen eller å se noe som vinduet skjuler. Hvis du vil flytte et vindu, drar du 

tittellinjen til et nytt sted. Pek i tittellinjen med pekeren og hold venstre musetast nede når 

du drar vinduet til nytt sted. 


Rullefelt 

Hvis et vindu ikke er stort nok til å vise alt 

innhold, vises et rullefelt på siden og /eller 

nederst i vinduet. Du kan dra rulleboksen eller 

klikke rullepilene.

08.11.2007 5 


Nytt vindu med samme innhold opprettes via Vindu-menyen. Nytt vindu med annet 

innhold dvs annen tegning, kan åpnes via Fil- eller Prosjektmenyen. Dette er i henhold til 

generell Windows-standard. 

Meldingslinjen 

Under verktøylinjen ligger meldingslinjen. Her kan kommandoer skrives inn direkte fra 

tastaturet. Det viser seg at flere ønsker å kunne gi ordre direkte fra tastaturet og ikke velge i 

meny og på verktøylinjen. Dette for å spare tid. 

Meldingsfeltet 

Feltet til høyre viser alle meldinger som kommer fra programmet. Det kan være meldinger 

til deg om hva som skal utføres og feilmeldinger fra programmet når ikke alt er som det bør 

være. 

Ordrefeltet 

I feltet til venstre inngis kommandoer og tilhørende parameterverdier. De enkelte 

parametrene skilles med mellomrom eller komma. Som desimalskilletegn i de enkelte 

parametrene nyttes desimalpunktum. Kommandoene eller ordrene utføres ved å trykke på 

knappen til høyre - eller fra tastaturet med [Enter]-tasten. 

Ordrene - kommandoene - som blir inngitt fra tastaturet blir midlertidig lagret i en liste i 

meldingsfeltet. Disse kan igjen aktiveres ved peke på ønsket kommando i listen, gjøre 

eventuelle endringer av parametrene og så trykke på knappen til venstre. 

Når en kommando aktiveres enten fra ordrelinjen, menyen eller via en knapp på 

verktøylinjen, vil det avhengig av type kommando være forskjellige reaksjoner. 

Felles for disse er at nøkkelord for inngitt kommando vises - samt knapper for: 

Utfør = [Linjeskift] eller [Lukk] evnt.[OK] i dialogboks 

Kanseller = [Esc] eller [Avbryt] i dialogboks 

Hjelp = [Hjelp] i dialogboks 

Dialogboks 

Kommando som inngis i ordrefeltet sammen med en eller flere parametre, blir utført med 

en gang det klikkes på Utfør-knappen. En rekke kommandoer, enten valgt på tastaturet eller 

gitt via meny og verktøylinjer aktiveres via dialogbokser som du må svare i. 

Parametrene inngis i dialogboksen, og det kvitteres med [OK]. Eksempel... 


08.11.2007 6 


Melding fra programmet 

En del kommandoer gir melding til brukeren om hva som forventes gjort i skjermen. Disse 

meldingene kommer fram i meldingsfeltet. Følg nøye meldingen og utfør som beskrevet - 

eller avbryt med [Esc], [Avbryt] eller [Stop]. 

Skjermdeling 

Området i skjermen som viser din DDS-CAD kan deles i flere vinduer. Det kan være 

vinduer som viser forskjellige presentasjoner av din modell. Foruten tegneområdet kan 

også skjermen deles i felt som nyttes til opplisting av diverse "innholdslister". Det kan være 

innholdet i kommandofilen (tegningen) - dvs kommandolisten som også aktiveres via 

kommando Quick Edit (QE), eksisterende tegninger som tilhører prosjektet, mm. 

Aktive modeller og presentasjoner. 

Åpnede vindu. 


Hva som skal vises i listefeltet 

velges i fanene som ligger i øvre 

del. I DDS-CAD Elektro kan 

følgende vises i listefeltet :

08.11.2007 7 


Angre/gjøre om – viser ordrene etter hvert som de blit utført og kommer inn i listen. 

Her kan en angre/gjøre om (dvs fjerne) ordrene som er inngitt. Listen tømmes hver gang en 

avslutter tegningen, og en kan begynne på nytt å bygge opp en ny ordreliste 

Innhold i kommandofil - Quick Edit - QE. 

Romliste 

Det som skal behandles i listefeltet markeres med venstre musetast. Klikk så på høyre 

musetast og tilhørende hurtigmeny blir aktivert. Velg så i denne. 

Listefeltet ligger vanligvis til venstre i skjermen. Bredden kan justeres ved å plassere 

markøren på linjen som skiller liste- og tegnefelt. Hold nede venstre musetast og dra i 

ønsket retning for å justere bredden. 

Feltet kan også flyttes i skjermen ved å plassere markør i øvre del av feltet og holde nede 

venstre musetast når en flytter dette. Slipp musetasten når det er kommet i rett posisjon. 

Listefeltet slås av og på via meny Vis → Vis vertikalt felt. 

Det er også mulig å velge et horisontalt listefelt, men det brukes ikke aktivt i dagens 

versjon. 

Verktøylinjen 

Denne brukes for å grovinnstille hvilke moduler (verktøysett) i programmet man ønsker å 

jobbe med. 


Tips 

Et metode å velge ut hvilke vinduer som 

skal vises, kan gjøres i listefeltet når 

fanen for Åpnede vinduer er aktiv. 

Marker hvilke vindu som skal vises 

horisontalt eller vertikalt, Dette gjøres på 

Windows-vis vhja [Shift]- eller [Ctrl]tasten. 

Høyreklikk og velg hvordan 

vinduene skal vises.

08.11.2007 8 


Disse knappene er statiske. Dvs det er alltid de samme knappene som viser uansett hvilket 

verktøysett man har valgt. De ulike verktøysettene (hvit bakgrunn) bestemmer 

verktøyboksens innhold. 

Verktøyboks (hurtigmeny) 

Denne aktiveres fra Vis → Vis hurtigmeny (evt. Med Ctrl U). Det er disse knappene man 

hovedsaklig bruker for å finne frem til de ulike komponenter man skal prosjektere med. 

Hurigmenyer 

Når en kommando er valgt finnes en rekke ulike valg for denne. (Har vi f.eks. hentet en 

bestemt komponent kan vi gjøre en rekke ting med denne; plassering, skalering, rotering, 

egenskaper,...). Disse valgmulighetene finner vi i de såkallte pop-up menyene som 

aktiveres ved å trykke på høyre museknapp. 

3 viktige taster 

[shift-tasten] tilgjengeliggjør alle punkter 


08.11.2007 9 


[ctrl-tasten] tilgjengeliggjør alle linjer 

[alt-tasten] frigjør all snap 

Bruk av mus 

I denne dokumentasjonen er det forutsatt at du har en treknappers mus og at du er 

høyrehendt. Hvis du er venstrehendt, kan du bytte om venstre og høyre knapp. Vi anbefaler 

mus med rulleknapp som midtre knapp – da denne knappen både kan rulles og trykkes på. 

Begge funksjonene nyttes i programmet. 

Under Kontrollpanel og Egenskaper for mus bør du sjekke at den midtre knappen har 

funksjonen ”Midtre knapp” aktiv. Dette vil ikke påvirke rullefunksjonen i andre 

programmer. 

DDS-CAD har, foruten å nytte musen som pekeenhet for å merke elementer i skjermen, 

tillagt andre nyttige funksjoner til de tre knappene. Dette effektiviserer bruken av 

mulighetene i programmet. 

Venstre tast = merke 

element, velge i meny 

eller inngi posisjon - se 

også kapittel 3 


Midterste tast = undersøke 

tegningen/zoom - se også kapittel 2 

Høyre tast = vise 

hurtigmeny/pop-upmeny

08.11.2007 10 


Posisjonering 

Posisjonering av punkter og objekter i skjermen inngis ved å peke og klikke venstre 

musetast. Men dette er avhengig av hvilken prosess en har igangsatt - mao dette er 

situasjonsavhengig. 

Bruk snappunkt [1] 

Snappunkt er en visning i skjermen hvor det er mulig å hekte seg på med nye festepunkt 

som da inngis via venstre musetast når en har igangsatt en tegneprosess. Programmet 

markerer i utgangspunktet kjente punkt – så som midtpunkt på en linje, endepunkt på en 

linje, skjæringspunkt mellom to linjer, ol – selv om disse ikke er inngitt tidligere i 

tegningen – som rød sirkel med et kryss i. 

Når en f.eks. er i gang med en dynamisk linje, vises denne ut i fra siste posisjon. Den 

bevegelige enden finnes i trådkorset/markøren. En dynamisk linje danner også grunnlaget 

for mange tegneprosesser - avhengig av aktuell applikasjon. Tegneprosessen blir i DDS- 

CAD understøttet og forenklet ved hjelp av forskjellige hjelpefunksjoner som bl.a. gjelder 

snappunkt – se hjelpemenyene. 

Når det ikke er ønskelig at en stadig blir hektet på andre punkt med snappunktet, men 

ønsker å posisjonere fritt eller kun via gitter i tegningen, kan Bruk snappunkt slås av 

permanent via knappen. 

Når Bruk snappunkt er aktiv og en ønsker midlertidig å posisjonere seg uten å bli hektet 

på andre punkt, kan [Alt]-tasten holdes inne og posisjoner inngis uten å bli hektet på andre 

punkt. 

Når Bruk snappunkt ikke er aktiv, inngis posisjoner uten å bli hektet på andre punkt. 

Men en kan midlertidig i tegneprossessen få fatt i snappunkt ved å holde [Shift]-tasten 

inne og inngi posisjoner som hektes på andre punkt. 

Bruk gitterpunkt [2] 

Gitter er et nett bestående av horisontale og vertikale linjer, hvis skjæringspunkt danner 

såkalte gitterpunkt. Når et gitter aktiveres, skjer en innskrenking av markørens bevegelighet 

i tegningen (se modus 2 i beskrivelsen av modus). Markør viser gitterpunktene som 

snappunkt. Hvis dette er forstyrrende i tegneprossessen, kan gitteret slås av. 

Bruk smart snappunt [3] 

Smart snappunkt er intelligente snappunkt som kan være tillagt i diverse funksjoner i den 

enkelte applikasjon. Brukes til å beregne automatisk festepunkt. 

Snappunkt 

Når en dynamisk linje er aktivert for å inngi posisjoner i skjermen eller et objekt er 

dynamisk i skjerm, er senter i trådkorset markert med et snappunkt – dvs en rød sirkel. Det 

er også tilgjengelig en pop-upmeny via høyre museklikk. Via valgene her, kan posisjon 

beregnes fra markørens plassering i skjermen eller fra sist gitte posisjon. Pop-upmenyen gir 

oss disse to valgene: 


08.11.2007 11 


Posisjonering via DL (Dynamisk Linje) 

Å generere dynamisk variabel linje for visuelt å markere ny posisjon i tegningen. 

Posisjonen festes i tegningen ved å klikke venstre musetast eller [Enter]. Denne metoden 

kan aktiveres separat hvis en ønsker å tegne linjer og posisjoner separat – eller metoden blir 

aktivert via annet menyvalg for å definere konturer,vegg, kabler, broer, kanaler, osv. 

Når kommandoen er aktivert, kan en rekke funksjoner aktiveres via pop-upmenyen. Disse 

er stort sett selvforklarende og viser i tillegg hurtigkommandoen til høyre. Tastaturets 

piltaster kan aktiveres for å spesifisere eksakt lengde i piltastenes retning. Tasten 

[Backspace] sletter sist gitte og går tilbake et nivå. 

Det er mulig å tegne i "orto" (låst vinkel) modus som aktiveres via pop-upmenyen. Når 

"orto" er aktiv, beveger den dynamiske linjen seg trinnvis i vinkel ved forflytning av 

trådkorset. Denne vinkelen kan halveres ved å inngi tasten for deletegn (/). Fordobling av 

vinkelen utføres tilsvarende med tasten for multiplikasjon (*). Utgangspunktet er 22,5 

grader. 

Det er mulig å zoome når dynamisk linje er aktiv. 

Via knappene Bruk snappunkt og Bruk gitterpunkt kan denne type punkter deaktiveres i 

skjermen slik at disse ikke forstyrrer når en skal posisjonere i skjermen. Dette kan også 

midlertidig kobles ut ved å holde [Alt]-tasten nede når en peker og posisjonerer i 

skjermen. Ved å slippe tasten igjen, er snappunkt og gitterpunkt aktive igjen. 

Når et objekt som JavaScript/symbol/figur skal plasseres, finnes hjelpefunksjonalitet 

tilgjengelig på pop-up-menyen. 

Hjelpemeny ved posisjonering 

Når en dynamisk linje/objekt er aktivert for å inngi posisjoner i skjermen, er også en 

hjelpemeny tilgjengelig ved å klikke på høyre musetast. Via valgene her, kan posisjon 

beregnes fra markørens plassering i skjermen, eller fra sist gitte posisjon. Snappunktet vises 

som en rød sirkel. 


08.11.2007 12 


Gripepunkt 

Objektet må merkes før gripepunktene blir synlige. 

Pek på det gripepunktet som en ønsker skal være festepunktet når objektet skal flyttes. Ved 

å klikke venstre musetast er objektet løsrevet fra tegningen, og en kan bruke muligheter via 

snappunkt mm for å feste objektet igjen. Objektet kan jo også slettes, kopieres, osv, men da 

skal en klikke høyre musetast først for å få fram pop-upmenyen som viser mulighetene. 


Gripepunkt vises i skjermen som en tett liten blå sirkel. 

Hvert objekt kan ha flere gripepunkt, og punktet nyttes til 

å flytte et eller flere objekt samtidig.

08.11.2007 13 


Festepunkt 

Hjelpegeometri 

Underveis i tegneprosessen kan det være nyttig å hente frem hjelpelinjer mm for å finne 

fram til riktig konstruksjon og posisjonering. Disse vises i tegningen i grønt og midlertidige 

hjelpelinjer vises i orange. Hjelpelinjer, -sirkler og –punkter kan forbli i tegningen eller de 

kan slettes med et tastetrykk – valg i menyen. Disse hjelpeobjektene kan slettes en og en 

eller i en engang via meny og knapperad. Hjelpeobjekter kan ikke redigeres/endres/flyttes. 

Da legges inn nye. 

Hjelpegeometri kan aktiveres via egen knapp i verktøyboksen. Et klikk på høyre 

museknappen gir oss deretter følgende valg: 

Via denne menyen kan en tegne hjelpelinjer og sirkler. Linjene blir uendelig lange og er 

tegnet i grønt. 

Når hjelpegeometri er aktivert og en peker i skjermen, vil en se at når pekeren føres over 

linjer, vil disse bli markert med orange farge slik at en kan ha kontroll på hvilken linje som 

er aktiv. Det samme gjelder for sirkler og buer. Ved å peke på linje/sirkel slik at den er 

orange og så klikke høyre musetast, vil som vanlig pop-upmenyen være tilgjengelig. 

Avbryt og avslutt hjelpegeometri = [Esc] 


Når et objekt skal settes inn i en tegning – enten første 

gang, som kopi eller ved flytting, og er dynamisk festet til 

trådkorset, kan festepunktet i objektet flyttes. Dette gjøres 

ved å bruke [Tab] – tabulatortasten. 

En ser da at objektet plasseres forskjellig i forhold til 

nullpunktet i trådkorset for hver gang en trykker på 

tabulatortasten. De mulige festepunktene i et objekt er 

objektets origo, de fire ytterpunktene i objektet samt 

senter i objektet.

08.11.2007 14 


All hjelpegeometri kan slettes samtidig via knappen Slett hjelpegeometri. 


08.11.2007 15 

DDS-CAD 6.4 Undersøke tegningen 

Kapittel 2 - Undersøke tegningen 

Innholdet i tegningen kan til enhver tid forstørres, forminskes, flyttes og roteres i skjermen. 

Tegningen kan framstilles 2 og/eller 3 dimensjonal. Dette er avhengig hvilke type tegning 

og hvilken applikasjon. Felles er det likevel at innholdet i tegningen ikke blir berørt, men 

kun framstillingen i skjermen som endres. Det som framstår i skjermen er presentasjonen 

av tegningen eller modellen. 

Forstørre/forminske skjermbildet kan også bli omtalt som zoom. 

Flytte innholdet på skjermen, men beholde samme størrelse kan omtales som å panorere. 

De enkelte valg kan velges via meny og verktøyknapper, men for å effektivisere dette, er 

alle funksjonene også tilegnet midterste musetast. Dette gør det også mulig å manipulere 

med skjermbildet når en kommando er aktiv og forventer svar fra bruker enten via en 

dialogboks eller ved å marker en posisjon. 

Vis alt 

Ved å dobbeltklikke på midterste tast vil innholdet i skjermen bli gjennopfrisket - slik at 

hele tegningen fyller skjermen best mulig. 

Vis forrige utsnitt/forminsk bildet 

Ved å trykke ned og slippe midterste musetast en gang vil resultatet være et resultat av 

hvilken zoom-operasjon som er gjort forut. Utføres dette etter alt viser i skjermen (Vis alt = 

dobbeltklikk), vil innholdet i skjermen forminskes med en faktor på 2. Dette vil også gjenta 

seg for hver gang du klikker en gang og slipper tasten, til bildet blir så lite at innholdet i 

skjermen igjen fyller hele skjermen. 

Zoom inn markert objekt 

Når et objekt er merket av i skjermen (stiplet blått), kan dette zoomes inn automatisk - slik 

at dette objektet fyller skjermen best mulig. Denne muligheten velges ved å markere 

objektet og bruke hurtigtast: 

[Shift]+[Z] 

Midterste musetast holdes nede 


Ved å trykke ned og holde midterste musetast vil følgende symbol bli erstattet 

med pekeren i skjermen. 

To valgmuligheter 

Symbolet viser til to valgmuligheter som skilles ved å flytte markøren oppover 

eller nedover i skjermen. 

Flytte/panorere 

Fortsatt hold musetast nede når markøren flyttes oppover. ”Hånden” er festet i 

tegningen og en kan flytte både nedover, sidelangs og oppover - også utover det 

synlige skjermområdet så lenge en holder midterste musetast nede. Slipp 

musetasten når ønsket posisjon er funnet. 

Forstørre/zoom 

Fortsatt hold musetast nede når markøren flyttes nedover. Markøren blir byttet ut 

med peker og et dynamisk rektangel som brukes til å ringe inn den delen av 

tegningen som skal forstørres. Den innringede delen av tegningen blir forstørret 

til å tilpasse hele skjermen når musetasten slippes.

08.11.2007 16 


Perspektivisk og isometrisk visning 

Visning av tegningens 3 dimensjonale innhold aktiveres ved valg i henhold til den aktive 

DDS-CAD. Når tegningen er isometrisk, kan de ovenfornevnte mulighetene benyttes. 

Tegningen kan roteres ytterligere i skjermen ved å klikke med venstre musetast på pilene 

som tilhører rullefeltene. 

Bruk perspektivisk fremstilling 

Bruk perspektivisk fremstilling av innholdet i skjermen – vanligvis brukt på 3D- og 

rommodellen. Vær oppmerksom på at en kan også lage utsnitt av tegningen – f.eks. av et 

rom. Dette kan også vises og behandles perspektivisk. Programmet roterer bildet og tar 

utgangspunkt i standard plassering av øye- og siktepunkt. 

De generelle zoom-mulighetene som brukes via midterste musetast, kan ikke nyttes ved 

perspektivisk visning. 

For å gå nærmere eller bort fra modellen rulles det på midterste musetast den ene eller 

andre veien for å gå bort eller i fra modellen. 


Ved å rulle på musens midthjul, vil 

bildet i skjermen forstørres eller 

forminskss alt etter hvilken vei du 

dreier hjulet. Vær obs på at 

utgangspunktet for skjermbildet er hvor 

pilen/markøren er plassert i skjermen 

når du starter å dreie hjulet. 

Ved å klikke på venstre musetast i øverste 

pilknapp, vil innholdet i skjermen flyttes 

forsiktig og roteres positivt om X-aksen. 

Ved å klikke på venstre musetast i nederste 

pilknapp, vil innholdet i skjermen flyttes 

forsiktig og roteres negativt om X-aksen. 

Ved å klikke på venstre musetast i høyre pilknapp, vil innholdet 

i skjermen flyttes forsiktig og roteres negativt om Z-aksen. 

Ved å klikke på venstre musetast i venstre pilknapp, vil 

innholdet i skjermen flyttes forsiktig og roteres positivt om Zaksen.

08.11.2007 17 


Dobbelklikk på midterste musetast for å fylle ut skjermbildet i standard perspektiv 

projeksjon. Bildet kan som sagt flyttes ved å flytte knappene på rullefeltene nederst og til 

høyre i skjermen. 

Hvis du holder nede midterste musetast og kommer det fram et symbol som består av to 

ellipser. Hold midterste musetast nede og roter bildet ved å flytte musen. 


08.11.2007 18 

DDS-CAD 6.4 Merke element 

Kapittel 3 - Merke element 

Innholdet i tegningen kan til enhver tid endres - dvs eksisterende elementer kan slettes, 

endres eller flyttes. Noen objekter er ikke tillatt å endre ved 3D-fremstilling. Det som skal 

endres merkes ved hjelp av venstre musetast. 

Når et eller flere element er merket, vil aktuell hurtigmeny være tilgjengelig på høyre 

musetast. 

Merke et element 

Et element merkes ved å peke og klikke en gang på venstre musetast. 

Merke flere element 

Flere element kan merkes ved å holde nede ”Ctrl”-tasten samtidig som det klikkes på 

venstre musetast. 

Merkede elementer bli markert med stiplet linje. 


08.11.2007 19 


Endre parametre for merket element 

Når du dobbeltklikker på et element, vil elementet dvs dialogboksen vises i skjermen. Det 

kan være i selve kommandoens dialogboks eller i enkelte tilfeller blir kommandoen merket 

i kommandolisten og vist via redigeringskommandoen QE (Quick Edit). 

Eksempelet viser dialogboks for merket element i tegningen. 

Merke element innenfor og som berøres av et rektangel 

Flere element kan merkes samtidig når du bruker et dynamisk rektangel for å ringe inn og 

berøre de element som skal endres. Pek først øverste venstre hjørne av et tenkt rektangel og 

venstreklikk - hold nede musetasten. Et rektangel i stiplet strek vises. Dra rektangelet 

nedover til høyre og slipp musetasten når ønskede element er innenfor eller er berørt av 

rektangelet. 


08.11.2007 20 


Merke alle element innenfor et rektangel 

Flere element kan merkes samtidig når du bruker et dynamisk rektangel for å ringe inn de 

ønskede elementene. Pek først nederste venstre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk 

- hold nede musetasten. Et rektangel i heltrukket strek vises. Dra rektangelet oppover til 

høyre og slipp musetasten når de ønskede element er kommet innenfor rektangelet. 


08.11.2007 21 


Avmerke merkede element 

Når en ved hjelp av dynamisk rektangel eller ved å peke og klikke på flere enkeltelement 

for å merke, er det også mulig å avmerke noen av disse etterpå på en enkel måte. 

Pek først øverste høyre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk. Et rektangel i stiplet 

strek vises. Dra rektangelet nedover til venstre og klikk nok en gang på venstre musetast når 

de ønskede element er berørt av rektangelet. Elementene som blir berørt blir så avmerket og 

vil ikke berøres av kommende endring. 

Pek først nederste høyre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk. Et rektangel i 

heltrukket strek vises. Dra rektangelet oppover til venstre og klikk nok en gang på venstre 


08.11.2007 22 


musetast når de ønskede element er innenfor rektangelet. Elementene som er innenfor blir 

så avmerket og vil ikke berøres av kommende endring. 

Merkede element vil også bli avmerket ved neste gjennoppfrisking av skjermen ved RP 

(RePaint) eller ved å peke på en ledig plass i tegningen og klikke venstre musetast. 

Marker det som er innenfor 

og/eller berøres 

Marker først øverste venstre hjørne av 

et tenkt rektangel og trykk ned venstre 

musetast. Dra rektangelet nedover mot 

høyre, ring inn og slipp musetasten. 

Marker det som er innenfor 

Marker først nederste venstre hjørne 

av et tenkt rektangel og trykk ned 


Dra rektangelet oppover 

mot høyre, ring 

inn og slipp 

musetasten. 

↑ ↑ 

Rektangelet vises i skjermen i rødt Rektangelet vises i skjermen i grønt 


Ta bort markerte element 

innenfor og/eller berørt 

Marker først øverste høyre hjørne av 


musetast. Dra rektangelet nedover mot 

venstre, ring inn og slipp musetasten. 

Ta bort markerte element 

innenfor 

Marker først nederste høyre hjørne av 


musetast. 

Dra rektangelet 

oppover mot 

høyre, ring inn 

og slipp musetasten.

08.11.2007 23 

DDS-CAD 6.4 DWG-import 

Kapittel 4 - DWG-import 

Lagre først mottatt dwg-fil på disken. Vi anbefaler at den lagres i katalogen til gjeldene 

prosjekt. 

Åpne deretter den tegningen i prosjektet som du skal importere mottatt dwg fil i. Velg 

(Sett inn fil) fra verktøylinjen. Velg ønsket fil i dialogen som åpnes. 

Trykk [Åpne] og velg så [OK] i Sett inn fil dialogen. 


08.11.2007 24 


Valgt dwg fil konverteres til cfi-fil med samme navn og plasseres i tegningen. 

Før du starter med å tegne installasjon er det viktig å sjekke at skalering er riktig. Zoom inn 

på et kjent mål i tegningen, f.eks. en dør som vanligvis er ca 1 meter lang. 

Velg (Mål mellom to punkt) i verktøylinjen. Pek og klikk med venstre musetast i hver 

ende av døren. 


08.11.2007 25 


Den målte avstanden vises i meter i ovenstående dialog. 

Her viser lengden 0.91 m. Tegningen er dermed riktig skalert og tegning av 

installasjonsmateriell kan starte. 

Hvis ikke skaleringen er riktig dobbeltklikker du på en strek i den importerte filen. I 

dialogboksen som åpnes velger du fanen Plassering/Skalering: 


08.11.2007 26 


Endre verdien i feltet Skalering slik at målt verdi stemmer med virkeligheten. Bekreft 

dialogen med [OK] , velg (Gjennoppfrisk skjerm) i verktøylinjen og zoom opp 

tegningen igjen. Mål en gang til samme plass som sist. Er målet riktig kan du starte tegning, 

hvis ikke må du gjenta endring av skalering til det stemmer. 

Splitting av underlagsfil (deltegninger) 

Veldig ofte består et arkitektunderlag av flere enheter som er tegnet sammen. Ønsker man å 

splitte og importere disse enkeltvis kan man gjøre dette ved bruk av deltegninger. 

Eksempelvis kan vi ha 5 leiligheter som arkitekten har tegnet slik: 

Det første man gjør er å definere de enkelte områdene (leilighetene) fra følgende meny: 


08.11.2007 27 


Pek og klikk øverste venstre punkt for leilighet nr. 1: 

Pek deretter og klikk nedre høyre punkt for leiligheten: 

Pek deretter og klikk origo for leiligheten (bruk nedre venstre hjørne): 

Gjenta prosedyren for de 4 siste leilighetene også! 

NB! Det kan defineres MAKS 10 ulike områder pr. tegning! Når siste leilighet er ferdig 

definert avsluttes kommandoen som vanlig med ESC. 

Når samtlige leiligheter er definert må de respektive CFI-filer genereres. Velg ønsket 

nummer serie; her er 901-> valgt. 


08.11.2007 28 


Det lages da 5 CFI-filer, en for hver leilighet! 

Disse kan nå importeres enkeltvis til ønsket tegningsnr. Vær strukturert og dokumenter 

tegningslista nøyaktig slik at det blir lett å oppdatere deltegningene senere. 

Importer CFI-filene på de respektive tegningene på vanlig måte: 

Når det kommer NY oppdatert arkitektfil lagres denne over eksisterende fil (Viktig at disse 

da har samme navn). Generer deretter deltegningene dine på nytt og alle tegninger er 

automatisk oppdatert. 


08.11.2007 29 


Du SKAL IKKE definere områdene på nytt. De husker programmet! 


08.11.2007 30 

DDS-CAD 6.4 IFC-import/eksport 

Kapittel 5 - IFC-import/eksport 

Import 


Anbefaler at det først opprettes ett nytt prosjekt. Deretter lagres mottatt IFC-fil under dette 

prosjektet. 

Åpne deretter en installasjonstegning. Velg Importer Ifc... fra menyen Sett inn/Importer fil 

Velg ønsket fil i dialogen som åpnes. 

Trykk [Åpne] og filen leses før importen starter. Består IFC-filen av flere etasjer vil de 

automatisk bli foreslått lagt på ulike tegningsnr.

08.11.2007 31 



Nede til høyre i dialogen som åpnes(vist under) viser foreslått etasjemapping. Høyeklikk på 

DDS-etasjenummer for å endre hvilken etasje i DDS IFC-etasjen skal importeres til: 

Hvis du ønsker å se objekter i IFC-filen som ikke er definerte IFC-objekter (”uintelligente 

objekter”) krysser du av for Vis objekter som ikke er behandlet av noen 

profesjoner(ikke importerte objekter). (Anbefales). Er det arkitektunderlag som skal 

importeres anbefales innstillingene vist i dialogen ovenfor. 

Trykk [Importer] for å starte importen. 

Det vil ikke vise hvilke tegningsnr. som er aktivert under IFC-importen i tegningslista, men 

alle tegningene som det ble importert til vil være åpne i DDS-CAD og kan velges fra 

menyen Vindu.

08.11.2007 32 



Alle tegningene må lagres for at importert IFC-skal beholdes for de respektive etasjene. 

Eksport 

For å eksportere tegninger til IFC velges følgende fra Fil-menyen: 

Følgende dialog vil da vises:

08.11.2007 33 



Her er det viktig å sortere etasjene i riktig rekkefølge. Man kan bytte om rekkefølgen på 

disse ved bruk av knappene [Opp} og [Ned] i dialogen over. Etasjer som ikke ønskes 

eksportert kan slettes ved å markere i listen og trykke [Slett]. De fjernes da kun fra listen 

for denne eksport, tegningen slettes ikke og vil vise igjen i listen neste gang dialogen åpnes. 

Trykk [OK] for å starte eksport. Velg mappe og gi IFC-filen ønsket navn i dialogen som 

åpnes og trykk [Lagre].

08.11.2007 34 



Deretter vil følgende dialog vises: 

Her er det spesielt viktig å være obs på om man skal eksportere plantegningen eller ikke. 

Det vil si om bygget skal være med, eller om det kun er den tekniske delen du selv har 

prosjektert som skal eksporteres. I tillegg må versjonsnummer velges nederst slik at 

mottaker kan lese filene. 

Trykk [Eksport] for å starte eksport av IFC-filen.

08.11.2007 35 

DDS-CAD 6.4 Romdatabase 

Kapittel 6 - Romdatabase 


Romdatabasen benyttes til flere forskjellige funksjoner: 

• lage plantegning 

• innsetting av himling 

• lage 3D-tegning av innlest 2D plantegning 

• mengdeprogrammet kan sortere mengdelister for komponenter etter rom 

Se avsnittet om Rom hvis du kun skal definere et eller flere rom for lysberegning eller 

himling. 

Når vi skal tegne bygg endrer vi til verktøysettet for rom 

eller åpner Plantegning/Bygg fra tegningslisten 

Kun tegningsnummer fra 0 til 99 brukes til bygg og rom definering. 

OBS! Det som tegnes med romdatabasen i et tegningsnummer i Plantegning/bygg vil 

automatisk overføres til Elektro (og omvendt) - tegning med samme nummer. Dvs at 

tegnes et bygg i tegnings nr. 8 i plantegning vil dette bygget automatisk bli overført til 

tegning 8 i Elektro når denne åpnes. 

Det er ikke nødvendig å velge Plantegning/Bygg fra tegningslisten for å tegne bygg. 

Akkurat samme funksjoner vil være tilgjengelig om en velger verktøysett for Rom inne i 

elektro. 

Det er kun nødvendig å tegne bygg i Plantegning/Bygg i de tilfeller du vil ha bygget på en 

helt egen tegning som du vil bruke om igjen flere plasser når deu tegner installasjon.

08.11.2007 36 



Dette er bygget vi skal tegne: 

Etasjehøyde 

asEtasjehøyde 

For å sette høyde på bygget velger vi først (Romoversikt) fra verktøylinjen. I feltet 

Standard etasjehøyde gir vi ønsket høyde. Denne verdien blir bruket for å sette vegghøyde 

når vi definerer bygg. Ønsker vi etterkant å endre rådekke for bygget og påstøp for de 

enkelte rom vil vegghøyde og romhøyde ble endret tilsvarende. Denne verdien blir også 

brukt til å sette etasjehøyde ved sammenstilling av flere etasjer. Endring av denne verdien 

etter at bygget er tegnet vil ikke påvirke det som allerede er tegnet. Endre vegghøyde eller 

romhøyde for i etterkant å endre høyder. 

Høydebegreper i romdatabase: 

Veg Vegghøyde 

Brystnings/ 

Mnt. høyde 

Påstøp 

Rådekke 

Romhøyde

08.11.2007 37 



I tillegg kan tak legges over Etasjehøyde men taket vil ikke bli tatt hensyn til ved 

sammenstilling av flere etasjer. 

Golv, tak og yttervegger 

Start med ytterveggene, da bestemmes samtidig golv og tak. Dette forenkler videre arbeid, 

da vegger i rommene gjenkjenner og overtar verdier fra ytterveggene. Som fellesbegrep på 

golv/tak/yttervegger bruker vi Område. 

Funksjonen startes ved å velge (Definer område(golv/tak/yttervegger)) fra 

verktøylinjen. 

• Start nytt bygg i nullpunktet i tegningen. Før pekeren til det lille krysset nederst 

til venstre og sett startpunkt med venstre mustast. 

• Skal bygget tegnes over en importert underlagstegning markeres første hjørne 

med pekeren og venstre mustast. 

En dynamisk linje festes i punktet og i pekeren. Tegn ytterveggene i bygget som forklart i 

punktene under. 

• Ved rektangulære bygg er det nok å markere diagonalen til bygget med venstre 

mustast. Programmet snapper automatisk til punkt som ligger nært 

musepekeren. Fritt punkt settes også av med venstre mustast men da må det 

ikke ligge andre punkter i nærheten. (Zoom opp litt hvis det er vanskelig å få 

til). Avslutt med [Enter] for å fullføre ytteveggene. 

• Ved ikke rektangulære bygg markeres alle hjørnene som bestemmer 

ytterveggene i tegningen med venstre mustast. Defineringen avsluttes 

automatisk når startpunktet markeres andre gang, eller ved å trykke [Enter] . 

• Tegn frie vegglinjer med å føre pekeren til ønsket posisjon og sett knekkpunkt 

med venstre mustast. 

• Tegn vegger med gitte lengder ved å bruke piltaster på tastaturet. 

NB! Dersom et punkt markeres feil, kan det fjernes med [Backspace] uten at du avslutter 

tegning av området. 

Eksempel for å tegne vist bygg: 

Når startpunkt er satt trykk W på tastaturet eller klikk høyre mustast: 

for å velge veggtype.

08.11.2007 38 


Du skal hit 


Velg Yttervegg 20.0cm i listen og bekreft med [OK]. Ortho modus (linjen følger ikke 

trådkorset, men hopper i trinn over skjermen) kan forstyrre “snappfunksjonen” og kan slås 

av og på med funksjontast [F9]. 

Tegn mot urviseren. Første veggen skal være 15m lang. Trykk [→] på tastaturet. Gi inn 15 

(alle mål i meter) og bekreft med [OK] 

En 15 meter lang strek tegnes horisontalt på skjermen. Du kan gjerne zoome ut for å se hele 

streken. Så skal vi 7m vertikalt oppover på skjermen. 

Trykk [↑] og gi inn 7 som verdi. 

Trykk [←], skriv 4 og trykk [OK] 

Trykk [↓], skriv 2.5, trykk [OK] 

Programmet kan nå, se bildet over, selv tegne en horisontal vegg til venstre, sette 

knekkpunkt og så tegne vegg loddrett ned til startpunkt for å avslutte området med 

en hjelpefunksjon. Aktivere hurtigmenyen med høyre musetast. Velg 

hjørne)). 

Du er nå 

kommet hit 

(Lukk kontur met et rettvinklet 

Området blir lukket med 90 graders hjørne og tilkobling til startpunkt.

08.11.2007 39 


Rom 


Produktdatabasen åpnes for å velge golv- og taktype. Typene brukes kun ved 

beregning av varmebehov. Dialogvindu for Romdata vises og området tegnes opp 

med nummererte vegger. Veggtyper og tykkelse kan endres med å dobbeltklikke på 

dem i listen og så velge ny type. Bekreft med [OK] 

Rommene defineres etter at område (yttervegger, golv og tak) er definert. 

For å definere et eller flere rom for lysberegning eller himling i en dxf/dwg fil er det ikke 

nødvendig å bruke Plantegning/Bygg eller definere område. Når filen er på plass i ønsket 

installasjonstegning velger du (Verktøysett Rom). Rommene defineres som forklart 

under med bruk av venstreklikk i hvert hjørne. 

NB! Legg merke til at startpunktet ved romdefinering blir brukt som referansepunkt 

ved innsetting av himling og lysberegning. 

Rommene kan tegnes på samme måte som beskrevet i punktene for Område. 

Eksempel for å tegne rom i vist bygg: 

Innervegger skal være 10cm. Vi begynner med rom 1, oppe i venstre hjørne som innvendig 

skal være 2.5 x.2 m. Velg (Definer rom) fra verktøyboksen. 

1. Før pekeren til øvre venstre innerhjørnet av området og sett startpunkt med 


2. Trykk W på tastaturet for å velge 10.0 cm vegg fra produktdatabasen. 

3. Trykk [↓] gi lengde på 2. 

4. Trykk [→], gi lengde på 2.5.

08.11.2007 40 



5. Høyreklikk og velg Lukk kontur med et rettvinklet hjørne fra hurtigmenyen 

for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. 

6. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. 

Bekreft med [OK]. 

Rom 2 nedenfor skal være like stort. 

1. Start i nedre venstre hjørne av området med venstre mustast. 

2. Trykk [→], gi lengde på 2.5. 

3. For å koble oss vinkelrett inn på veggen i forrige rom pek og klikk med venstre 

mustast på punktet i veggen som danner 90 grd. til linjen. 

4. Høyreklikk og velg Lukk kontur med et rettvinklet hjørne fra hurtigmenyen for 

å avslutte rommet med 90 graders hjørne. 



Bygget skal nå se slik ut: 

Rom 3 nede til høyre i bygget skal være 1.9 x 2.6m. Programmet ber om startpunkt for nytt 

rom hvis funksjonen for å tegne rom ikke er avsluttet. 

1. Før pekeren ned i høyre innehjørne av området og sett startpunkt med [venstre 

mustast] 

2. Trykk W for å velge vegg på 10.0 cm 

3. Trykk [↑], gi lengde på 2.6. 

4. Trykk [←], gi lengde på 1.9. 




Bekreft med [OK].

08.11.2007 41 



Rom 4 kan vi definere med å bruke diagonalene. Det er i alle hjørner hjelpepunkter for start 

av ny vegg. 

Rom 4 har nå tre kjente hjørner. 

Vi skal bruke de diagonale 

hjørnene som vist. 

1. Sett pekeren på oversiden og mot det venstre hjørne av den horisontale veggen i 

det siste rommet som ble definert. Menytipset skal vise et punkt Justert for 

veggtykkelse som vil være forlengelsen av innveggen i rom tre som vist under. 

Hvis ikke dette punktet viser må smartsnapping aktiveres med knappen (Bruk smart 

snapping) i verktøyboksen. 

Trykk [venstre mustast] for å snappe til punktet. Linjen skal feste seg 10cm fra hjørnet, 

hvis ikke trykk [Backspace] på tastaturet og prøv på nytt. 

2. Før pekeren opp til høyre innerhjørnet av området. Trykk [venstre mustast]. 

Linjen skal feste seg i innerhjørnet, hvis ikke trykk [Backspace] på tastaturet og 

prøv på nytt. 

3. Trykk [Enter] for å avslutte rommet. 



Rom 5 definerer vi med å starte i hjørnet opp til venstre.

08.11.2007 42 



1. Sett startpunkt med [venstre mustast] 

2. Før pekeren vertikalt ned til punktet Justert for veggtykkelse viser: 

Dette for å få veggen korrekt i forhold til innsiden av yttervegg 9. Klikk[venstre 

mustast] for å snappe til punktet. 

3. For å koble oss vinkelrett inn på den vertikale veggen, dra musepekeren bort til 

denne og følgende valg skal fremkomme:

08.11.2007 43 



4. Klikk med [venstre mustast] for å koble til vinkelrett på linjen. 



Rom 6 er ikke definert enda. Det viser ved at det mangler tall på de innvendige veggene. 

Høyreklikk et vilkårlig sted i dette rommet eg velg Autogenerer rom fra hurtigmenyen. 

Programmet finner alle tilstøtende vegger og generer eget rom inne i det tomme ormådet. 

Dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. Trykk [Esc.] 

for å avslutte romdefinisjon. 

Slette rom 

Pek og klikk på en vegg, eller et veggnummer, i et rom som skal slettes. Hele romkonturen 

blir markert i tegningen. Rommet slettes med [Delete] på tastaturet eller med å høyeklikke 

og velge Slett objekt fra hurtigmenyen. 

Endre rom 

Skal et rom endres, velg (Romdata) fra verktøylinjen, pek og klikk i rom. Dialog som 

viser rommet åpnes.

08.11.2007 44 



Romnummer Viser romnummer for valgt rom. Nummeret kan endres med å 

skrive nytt nummer i feltet. Bruke pil-knappene for å bla til neste 

/forrige rom. 

Beskrivelse Romtype settes inn ved å velge i artikkeldatabasen. For å endre 

romtype, klikk [...]. Type rom velges fra artikkeldatabasen og 

inneholder verdier for temperatur og farger ved rendering. 

Beskrivelsen kan plasseres i tegningen med romtekst. 

Romhøyde Vegghøyde i rommet, kan endres.. 

Areal og volum Disse verdiene blir tatt fra tegningen og de innstilte høyder. 

Endringer her er ikke mulig. 

Dobbeltklikk på vegger, golv eller tak listen for å endre dem. 

Dører og vinduer 

Dører og vinduer settes inn etter at rommene er definert. Velg (Dør) eller (Vindu) fra 

verktøyboksen. Produktdatabasen åpnes og type (innerdør, ytterdør eller vindu) velges. 

Deretter vises følgende dialogboks:

08.11.2007 45 



Bredde/høyde Størrelse på vindu/dør. 

Mnt.høyde Monteringshøyde underkant vindu (kan endres til 

overkant vindu i (Innstillinger for rom...) 

Gi bredde v/innsetting Brukes for å sette bredde dynamisk ved plassering i 

veggen. [F8] brukes til å koble til eksisterende punkt i 

importert underlagstegning. 

Referansepunkt Velg om pekeren skal festes i venstre/midten eller høyre 

del av dør/vindu ved innsetting. 

Venstre/høyrehengslet Kun for dører. Velg slagretning for døren. Denne er kun 

aktiv når døren ikke har angitt slagretning i 

produktdatabasen. 

Vindu/dør finner selv veggene og riktig veggtykkelse. Fest dør/vindu fritt med å klikke 


• Skal dør/vindu settes inn en gitt avstand fra et kjent punkt, før pekeren med 

vinduet/døren inntil punktet og klikk høyre musetast. Velg deretter ønsket 

retning fra hurtigmenyen:

08.11.2007 46 



• For tilpasning til eksisterende punkt i importert underlagstegning klikk venstre 

musteast i hver ende som vindu/dør skal tilpasses. Husk å markere Gi bredde 

v/innsetting i dialogen for vindu/dør før denne plasseres. 

• Settes dør/vindu inn i en vegg som tilstøter et naborom, blir denne automatisk 

satt inn og tatt hensyn til også i dette rommet. 

Endre dør/vindu 

1. Dobbelklikk på dør eller vindu i tegningen. 

2. Utfør endringer. 

3. Bekreft dialogboksen med [OK]. 

4. Utfør RP. 

Flytt dør/vindu 

1. Marker ønsket dør/vindu ved å klikke på den i tegningen. 

2. Klikk på en av de sorte prikkene med [venstre mustast] og dra døren til ønsket 

posisjon. Klikk på nytt for å feste døren. 

3. Utfør RP. 

Slett dør/vindu 

1. Marker ønsket dør/vindu i tegningen. 

2. Høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller [Delete] på tastaturet. 

3. Utfør RP. 

Romtekst 

I alle definerte rom kan tekstinformasjon som romnummer, beskrivelse, størrelse, osv. 

settes inn i tegningen. Velg (Romtekst) eller (Tekst alle rom) fra verktøyboksen. 

Følgende dialogboks vises:

08.11.2007 47 



Velg type romtekst i feltet oppe til venstre. Bekreft med [OK] og romteksten følger 

pekeren. Før teksten inn i ønsket rom og korrekt tekst blir vist. Beveges pekeren til et annet 

rom blir teksten automatisk endret. Fest romtekst med [Venstre mustast]. Velges [Tekst 

alle rom] tekstes alle automatisk. 

Himling 

Ved innsetting av himling vil første punkt som ble satt ved definering av rommet bli 

referansepunkt for himlingen. 

Velg (Himling) fra verktøyboksen. Velg ønsket himlingstype fra produktdatabasen. 

Bekreft med [OK] og pek og klikk med venstre musetast i det rommet himlingen skal 

plasseres. 

Endre himling 

Dobbelklikk på himlingen som skal endres (du må treffe på en av strekene).

08.11.2007 48 



• Vinkel Vinkel i forhold til første definerte vegg i rommet. 

• Høyde Montasjehøyde i rommet. 

• Lengde/Bredde Platestørrelse. 

• Sentrert Himlingen plasseres sentrert i rommet. 

• Manuelt Plasser himling fritt i rommet 

• X-avst. Lås avstand fra referansepunkt til første hele himlingsplate i xretning 

• Y-avst. Lås avstand fra referansepunkt til første hele himlingsplate i yretning 

• Med trådkors Flytt himlingen med trådkorset i rommet, festes med [Venstre 

mustast]. 

• Lås X X retning låst, himlingen kan kun flyttes i Y-retning med 

pekeren 

• Lås Y Y retning låst, himlingen kan kun flyttes i X-retning med 

pekeren

Valgt prosjekt 

08.11.2007 49 

DDS-CAD 6.4 Tegningsliste 

Tegningsnummer for 

aktiv tegning, tre 

siffer. 

Fri tekst for valgt 

tegning,. 

Kapittel 7 - Tegningsliste 

Tegningsliste 


Når du starter opp DDS-CAD vil tegningslisten vises. Denne dialogboksen er 

grunnstammen i programmet vårt og gir deg mulighet til å lage nye prosjekter og tegninger. 

Programmodulene 

Åpner valgt tegning 

DDS-CAD er delt opp i moduler, dette vil si at avhengig av hvilke nummer en tegning har 

så vil programmet starte opp forskjellige menyer og tegnefunksjoner. 

Først skiller vi mellom Elektro og Plantegning, deretter har vi delt Elektro opp i to deler: 

Installasjon og Skjema. 

Plantegningsmodulen brukes kun når du har behov for å importere samme plantegning inn 

i flere elektromodeller. Menyene i plantegningsmodulen er også tilgjengelige i Elektro – 

Det anbefales derfor at du kun bruker Elektro. 

Installasjonsmodulen brukes til å tegne installasjonen. Du kan importere 

arkitekttegningen(underlagsfil) rett inn i denne. Arkitekttegningen vil da vise som en 

tegning og vil ikke ha noe intelligent informasjon (bortsett fra IFC). Installasjonen som du 

tegner vil imidlertid ha samme grad av intelligens og kunne generere mengdelister og 

automatiske skjemaer. 

Installasjon bruker tegningsnummer fra 0 -499 

Eksempel på tegning fra arkitekt rotert til 3D med inntegnet installasjon:

08.11.2007 50 


1 

2 


Her kan vi se at installasjonen er integrert med 3D plantegningen. 

Skjemamodulen brukes til å høste fra sentralene som vi lager. Disse sentralen kan lages 

enten i Installasjonsmodulen eller direkte i Skjemamodulen. 

I tillegg til dette kan vi tegne styrestrømstegninger mm. 

Skjema bruker tegningsnummer 500-999. I tillegg kan hver tegning ha inntil 1000 blad. 

Ny tegning 

Ny tegning lages ved å inngi et nytt tegningsnummer - max 3 siffer. Tegningsnummer blir 

koblet mot prosjektnavnet, og filen får navn i henhold til det. Eksempel ”Kurs6001” 

1. Her velger du modulen som du vil aktivere. 

2. Gi tegningsnummer – max tre siffer. (Her skal det kun brukes tall) 

3. Velg [Åpne] for å åpne tegningen 

4. Velg [Tilføy] for å skrive inn tegningsinformasjon (se avsnitt om 

Tegningsinfromasjon) og tilføye den i listen 

Inndeling av tegningsnummer 

Den normale ved inndeling av tegningsnummer er at vi deler opp etasjene slik at 

tegningsnummer 001 blir første etasje. 002 andre osv. 

For å vise deler av tegningen slår vi av lag, f.eks. Føringsveier og kabelstiger. Dette gir oss 

mulighet til å hente ut tegninger av de delene av anlegget vi ønsker. 

Store tegninger 

I prosjekter med store bygg kan tegning av de forskjellige typer installasjon deles inn på 

flere tegningsnummer. Dette for å bevare oversikten på tegningen. Bruk f.eks. inndeling 

som dette: 

3 

4

08.11.2007 51 



Installasjonstegning 

Tegningsnummer type installasjon 

001 kabelbroer og kanaler 1. etasje 

002 kabelbroer og kanaler 2. etasje 

osv 

101 sterkstrøm 1 etasje 

102 sterkstrøm 2 etasje 

osv 

201 svakstrøm 1. etasje 

202 svakstrøm 2. Etasje 

osv. 

Skjemategning 

500 hovedsentral sterkstrøm 1. etasje 

501 undersentral 1 sterkstrøm 1. etasje 

502 undersentral 2 sterkstrøm 1. Etasje 

osv. 

520 hovedsentral sterkstrøm 2. etasje 



osv. 

600 hovedsentral svakstrøm 1. etasje 

601 undersentral 1 svakstrøm 1. etasje 

602 undersentral 2 svakstrøm 1. Etasje 

osv. 

620 hovedsentral svakstrøm 1. etasje 



osv. 

Ved utskrift av skjemategninger ordner programmet med egne filnummer for hvert blad. 

Disse kan skrives direkte ut. 

Små og mellomstore tegninger 

Ved mindre tegninger kan all installasjon tegnes på samme tegningsnummer. Ved utskrift 

vises kun de lag som ønskes. 

Tegningsnummer type installasjon 

001 installasjon 1 etasje 

002 installasjon 2. etasje 

osv 

Det finnes et eget menyvalg for plottsammenstilling der ønsket tegning monteres sammen 

med riktig arkstørrelse og tittelfelt. Målestokken velges også her. Se eget kapittel om 

utskrift for nærmere beskrivelse. 

Skjemategninger deles inn likt som for store tegninger.

08.11.2007 52 


1 

2 

3 

Tegningsinformasjon 


Ved opprettelse av ny tegning i tegningslisten kan informasjon om denne skrives inn ved å 

trykke [Tilføy]. Tekst kan også tilføyes/endres på eksisterende tegninger. Marker den 

aktuelle tegningen i tegningslisten og trykk [Endre]. 

1. Teksten i de tre øverste linjene viser i tittelfeltet for gjeldende tegning. 

2. Målestokk for tegning ved utskrift viser i tittelfelt. NB! Påvirker ikke skala til 

tegningen 

3. Eget tegningsnummer viser i tittelfelt for tegningen. 

4. Dato viser i tittelfelt for tegningen. 

5. Signatur viser i tittelfelt for tegningen. 

Tegningsinformasjon kan også endres når tegningen er aktiv. Fra undermenyen Prosjekt- og 

tegningsinfo i menyen Fil velges Tegningsinformasjon. 

4 

5

08.11.2007 53 


1 

2 

Nytt prosjekt 


Opprett nytt prosjekt i tegningslisten slik: 

1. Sett pekeren i feltet Prosjekt og skriv navnet på det nye prosjektet. 

Bruk A – Z, 0 – 9, maks 8 karakterer. Ikke bruk Æ,Ø,Å eller mellomrom. 

2. Trykk [Opprett] som blir aktiv. 

I tegningslisten vises forslag til tegninger som kan brukes. Etter hvert som nye tegninger 

blir opprettet, vil disse bli tilføyd i listen. 

Prosjektinformasjon 

Dialogboksen for informasjon om prosjektet åpnes med knappen [Info] i tegningslisten. 

• De 4 øverste linjer blir automatisk vist i tittelfeltet 

• De nederste 4 linjene viser kun i Blad-/Tegnings- og Revisjonsliste i 

skjemategning. 


Viktig! 

Når du oppretter et nytt prosjekt fra tegningslisten vil det lages en katalog med samme 

navnet som prosjektet.

08.11.2007 54 



Oppretter du nytt prosjekt med å lukke tegningslisten og velge Nytt prosjekt fra menyen 

Prosjekt må du selv opprette katalogen som prosjektet skal lagres i. 

Det anbefales å IKKE bruke andre tegn enn A – Z og 0 –9 på prosjektnavnet. Æ Ø Å 

anbefales IKKE brukt i prosjekt navnet. 

Eksisterende prosjekt 

Åpne eksisterende prosjekt ved å åpne nedtrekksmeny i feltet Prosjekt i tegningslisten og 

velg ønsket prosjekt fra listen.

08.11.2007 55 


Viser liste over 

alle BIN-filer i 

systemkatalogen 

SYS\BIN 

Viser de 

tegningene som er 

koblet til 

prosjektet. 

Egne kommentarer 

USER og SYS knappene. 


Tegningsfiler som ligger på katalogene USER eller SYS kan åpnes fra tegningslisten ved 

først å velge [Fullstendig]. 

Tegningsfiler (tittelfelt, logo og egendefinerte symboler osv.) bør lagres til brukerens egen 

katalog \USER og kan fra den åpnes og endres. 

For mer informasjon om tegningslisten velg knappen [Hjelp] i dialogboksen. 

…………………………………………………………………………… . . 

……………………………………………………………………………… 

……………………………………………………………………………… 

……………………………………………………………………………… 

Viser liste over alle 

BIN-filer i brukerkatalogen 

\BRUKER. 

Viser listen over alle 

BIN-filer lagret på 

valgt katalog.

08.11.2007 56 

DDS-CAD 6.4 Generell informasjon 

Kapittel 8 - Generell informasjon 

Lagre tegning 


Filbehandling virker på samme måte som i andre Windows program. 

Tegningen blir lagret ved: 

• (Lagre) 

• På tastaturet trykkes [Ctrl] + [S] 

• I Fil-menyen velges Lukk eller Lagre alt eller Avslutt 

Følg meldingene i skjermen 

Lagre alt 

Ved å velge Lagre alt fra Fil-menyen vil alle åpne filer bli lagret. Programmet vil ikke 

vente på bekreftelse fra bruker, men utføre lagringen uten noen synlig bekreftelse. 

Sikkerhetslagring 

Hvert 5. minutt legges det ut en sikkerhetskopi av alle åpne filer. Dette blir lagret på en 

egen mappe med navn etter fag du arbeider i og navn på PC`n din, f.eks ELPHB. Mappen 

ligger under aktiv prosjektmappe. Ved strømbrudd, evt. programstopp har du da en 

sikkerhetskopi av prosjektets modeller i mappen. Dette vil du få melding om ved oppstart 

etter ukontrollert avbrudd av programmet. Mappen slettes automatisk ved normal 

avlsutning av programmet. 

Du kan også selv spesifisere intervallet for automatisk lagring. Velg Innstillinger for 

sikkehetslagring fra undermenyen Prosjektlagring/gjennoppretting i menyen Fil. 

Lagre midlertidig kopi 

Med menyvalget Lagre midlertidig kopi fra undermenyen Prosjektlagring/gjennoppretting 

i menyen Fil kan tegningen lagres midlertidig for så å hentes frem igjen senere med 

Gjenskap midlertidig lagret fra samme meny. Funksjonen kan benyttes for å se hvordan 

en endring eller et tillegg i tegningen vil påvirke tegningen for så på en enkel måte å 

komme tilbake til tegningen slik den var før endringen ble utført.

08.11.2007 57 



Angre / Gjør om 

Angre (Ctrl + Z) funksjonen gjør det mulig å gå tilbake om du har utført en handling som 

du ikke er fornøyd med. Du har mulighet til å velge fra en liste med de siste hendelsene. 

Det er viktig å vite at angre funksjonen fungerer pr symbol. Det vil si at flere symbol satt 

inn fortløpende vil alle bli slettet om du angrer plasseringen. Om det skulle vise seg at jeg 

allikevel ønsker å beholde symbolene kan jeg velge Gjør Om (Ctrl + Y). 

Fil formater 

Programmet bestemmer automatisk filbetegnelsen til tegningene/filene for et prosjekt. Disse 

betegnelsene baserer seg på den aktuelle prosjektbeskrivelse og sidenummer i 

prosjektmenyen. 

Filnavnet følger følgende oppsett 

pppp 6 nnn . EXT 

pppp = Prosjektnavn (max. 4 tegn), Mellomrom skrives med _ . 

6 = DDS-Applikasjonsbetegnelse (6 = elektro / 1= plantegning) 

nnn = Tegningsnummer 

Som etternavn (EXT) nyttes generelt følgende: 

*.BIN = Kommandofil - tegningen 

*.SBD = Sentralfil, all informasjon fra kurslisten (MM) 

*.CFI = For utskrift, deltegninger og underlagsfil 

*.BOQ = Mengdefil 

*.OBQ = Gammel mengdefil (Brukes ved sammenligning av mengdefil.) 

Kommandofil xxxx.BIN 

Kommandoer som er nødvendige for konstruksjon av tegningen blir skrevet inn - og lagret - 

i en kommando-fil. Den består av en kommandorekke eller sekvens, som blir lagret i 

datamaskinens hukommelse med tegningens navn og etternavnet BIN for binær fil. 

Kommandofilen kan også betegnes som kildetekst for en tegning. Andre filer blir generert 

fra denne. 

Kommunikasjonsfil xxxx.CFI

08.11.2007 58 



Kommunikasjonsfilen - CFI - er en spesiell form for vektorfil, hvor tekst og skravur ikke 

blir vektorisert, men forblir som tegningskommandoer. 

Denne filtypen brukes i forbindelse med konvertering til/fra DXF/DWG – format.

08.11.2007 59 

DDS-CAD 6.4 Installasjonstegning 

Kapittel 9 - Installasjonstegning 


Underlagstegning 

Åpne ønsket tegningsnummer (0 – 499) i DDS-CAD. 

• For å lese inn underlagsfil se kapittel 4 i introduksjonsheftet 

• For å tegne bygget selv se kapittel 6 i introduksjonsheftet. 

Utstyr 

Utstyr i DDS-CAD hentes fra produktdatabasen og plasseres i tegningen med [venstre 

mustast] eller med hjelpefunksjoner fra hurtigmenyen (høyre mustast). 

Utstyr kan velges fra verktøyboksen for valgt verktøysett eller fra menyen Sett inn. 

Innsetting av symboler avsluttes med [Esc]. 

Stikkontakter 

Velg (Stikkontakt) fra verktøyboksen i standard verktøysett. Fra produktdatabasen 

velges ønsket stikkontakt. 

Montasjetype og utførelse velges til venstre i dialogboksen. Her har vi valgt en innfelt 

dobbel stikk m/jord. Velg stikkontakt og plasser fortløpende i tegningen. For automatisk 

rotasjon til ønsket vegglinje må først (Bruk automatisk rotasjon) i verktøylinjen være 

akivert. Trykk og hold nede [Ctrl] på tastaturet mens du fører stikkontakten mot vegglinjen. 

Når denne blir rødmarkert i tegningen, som vist under, er symbolet rotert til denne og kan 

plasseres korrekt mot DEN med med å klikke venstre musetast.

08.11.2007 60 



For å endre lag, farge eller annet for den stikkontakt som skal plasseres kan du trykke [←] 

(Backspace) på tastaturet. Egenskapene viser for neste figur du skal sette inn og du kan 

endre de du ønsker. 

Se avsnitt om Endre figur på neste side om hva du kan endre. 

Avbryt innsetting med [Esc]. 

Montasjehøyde 

For å endre montasjehøyde for symbol ved innsetting trykk [Home] på tastaturet når 

symbolet er på trådkorset. Gi ny montasjehøyde i dialogen som åpnes. 

Brytere 

Velg (Bryter) fra verktøyboksen. Fra produktdatabasen velges ønsket bryter. Samme 

muligheter og funksjoner benyttes som for plassering av stikkontakter. 

Svakstrømsutstyr 

Svakstrømsutstyr velges fra verktøyboksen:

08.11.2007 61 



eller fra undermenyen Svakstrøm i menyen Sett inn. Disse er igjen delt opp i flere 

undergrupper for svakstrømsutstyr. Disse vil åpne egne grupper i produktdatabasen. 

Samme muligheter og funksjoner benyttes som for plassering av stikkontakter. 

Varme 

Det er fire knapper for varme i verktøyboksen og i menyen Sett inn/Varme: 

• = Panelovn 

• = Varmekabel 

• = Eswa 

• =Termostat 

Velg ønsket varmeelement og plasser som vanlige symboler. 

Endre figur 

Dobbelklikk på figuren, f.eks. en stikkontakt, som skal endres i tegningen. 

Klikk på knappen for 

å velge ny 

komponent. 

NB! Det er kun mulig å endre innen samme komponentgruppe, dvs. at en bryter kun kan 

byttes til en annen bryter og ikke til en stikkontakt. 

I dialogen kan man endre bl.a. følgende ved å velge de forskjellige faner øverst i 

dialogboksen:

08.11.2007 62 



• farge og lag 

• plassering (X,Y,Z koordinat) og skalering av symbolet 

Lås symbol slik at 

det ikke kan slettes 

eller flyttes.

08.11.2007 63 



• symboltekst (montasjehøyde, tilkoblet kurs, kabel med mer) 

Når det gjelder symbolteksting så er det mulig å hente ut en mengde verdier her. Se eget 

avsnitt lenger bak og hjelp i programmet. NB! Det må være haket av for Vis symboltekst 

for at denne skal vise. 

• tilkoblet kurs og kabel

08.11.2007 64 


Tekst parameter 

- Teksthøyde 

- Linjeavstand 

- Font type 


Kabel- og kursinfo kan vises i tegningen sammen med symbolet ved hjelp av Symboltekst. 

• Symbolnummerering 

Symbolene kan også nummereres fortløpende etter plassering ved å bruke 

Symbolnummerering fra menyen Merking. 

Tekst 

Teksten skrives inn 

her. 

Tekst settes inn i tegningen med å velge (Tekst) fra verktøylinjen. 

Tekst plasseres og redigeres på samme måte som andre symboler.

08.11.2007 65 


Ferdige oppsett for 

symbolteksting. 

Man kan lage egne 

oppsett ved å kopiere 

et eksisterende og 

deretter redigere 

dette. 


Symbolteksting 

Symbolene kan tekstes enkeltvis eller flere om gangen. 

Tekst enkle symbol 

Dobbeltklikk på det symbolet du ønsker å tekste og velg fanen Symboltekst. 

Velg oppsett fra listen og marker for Vis symboltekst. Det er også mulig å lage egne 

oppsett som viser den type tekst du selv vil. Se håndboken eller [Hjelp] for dialogboksen. 

Bekreft med [OK] og teksten viser i tegningen sammen med symbolet og kan senere flyttes 

og redigeres på vanlig måte. 

Tekst flere like symbol 

Marker først symboltypen (f.eks. en stikkontakt) i tegningen og velg så knappen 

(Symboltekst) i verktøylinjen. Dialogboksen for symboltekstingen viser. 

Velg oppsett fra listen. Det er også mulig å lage egne oppsett som viser den type tekst du 

selv vil. Se håndboken eller [Hjelp] for dialogboksen. 

Bekreft med [OK] og valgt tekst følger pekeren i skjermen. Før pekeren mot det symbolet 

du ønsker å tekste som da blir markert. Plasser symbolteksten med [Mellomtromstasten

08.11.2007 66 



eller venstre mustast] og fortsett så videre på samme måte til neste stikkontakt som du 

ønsker å tekste med samme symboltekst. 

Redigere 

Slett linje/figur/tekst 

Marker det som skal slettes i tegningen ved å peke på det og klikke med venstre mustast. 

Slett med [Delete] fra tastaturet eller høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen. 

Flytt symbol/tekst 

Marker det som skal flyttes i tegningen ved å peke på det og klikke med venstre mustast. 

Klikk med venstre mustast på den sorte prikken 

og dra objektet til ønsket posisjon. Lim inn objektet på standard måte. 

Flytting av flere symboler 

Marker symbolene som skal flyttes ved hjelp av merking av område eller ved å holde nede 

[Ctrl] tasten og klikke på de utvalgte symboler. Du kan også bruke en kombinasjon av 

disse kommandoer. Marker da område først og deretter bruke [Ctrl] for å få med de 

symbolene som ikke ble merket med område. Flytt så på samme måte som forklart over 

(samme hvilken sort prikk du bruker). Viser ellers til kapittel om musbruk tidligere i 

introduksjonsheftet. 

Sentrere symbol 

For å sentrere en ovn under et vindu kan det snappes til midtpunktet for linjen i vinduet, 

som vist under: 

(Bruk snappunkt) må være aktivert i verktøyboksen. Plasser det med å klikke venstre 

musetast. Husk å rotere symbolet først.

08.11.2007 67 



Skal det plasseres sentrert mellom to punkter om ikke er gir et slikt snappunkt kan egen 

hjelpefunksjon benyttes. Når symbolet er dynamisk på pekeren roter det først som forklart 

tidligere. Før så pekeren til det ene punktet, høyreklikk og velg: 

Før så pekeren til andre enden av vinduet og klikk [venstre musetast]. Symbolet blir satt 

inn i tegningen sentrert mellom de to punktene som det ble klikket på. Funksjonen kan 

benyttes til alle typer symboler. 

Roter symbol 

Symbol som er dynamiske på pekeren kan roteres mot klokken med venstre musetast 

samtidig som [Ctrl+Shift] holdes inne og med klokken med høyre musetast samtidig som 

[Ctrl+Shift] holdes inne. Rotasjonsvinkel kan endres med å høyeklikke og velge fra 

hurtigmeny: 

Eller trykke A på tastaturet. 

Nullstill rotasjonsvinkel med å trykke N på tastaturet eller velge fra hurtigmenyen: 

For å rotere symbol til en ukjent vinkel langs en linje, før pekeren med dynamisk symbol til 

linjen og trykk på [Ctrl]. Symbolet roteres nå automatisk til samme vinkel som linjen har: 

Vær obs på at (Bruk automatisk rotasjon) i verktøyboksen må være akivert. Bruk 

standard innsettingsfunksjoner for å lime inn symbolet. Funksjonen kan benyttes til alle 

typer symboler.

08.11.2007 68 


Lys 


I verktøyboksen har vi følgende valg i standard verktøysett: 

Lysrørarmatur 

Lysskinne 

Glødelampe 

Plasser symboler symmetrisk 

Lysberegning 

Kobling til Dialux 

Fra menyen Sett inn kan undermenyen Belysning velges. I denne undermenyen er det flere 

valg for lysutstyr. Disse vil åpne egne grupper i produktdatabasen. Selv om en av disse 

gruppene er valgt kan det til venstre i databasen byttes til en annen gruppe. 

Symmetrisk plassering av lys 

Velg (Plasser symboler symmetrisk) fra verktøyboksen. Dialogboks for valg av type 

symbol åpnes. Velg type objekt du vil plassere i nedtrekksmenyen, i dette tilfellet 

Lysrøramatur. Velg type armatur fra produktdatabasen med knappen [...]. 

• Skal symbolene plasseres i et område som ikke er definert med DDS 

romdatabase velges knappen [Gi to punkt]. Pek og klikk to diagonale 

punkter med venstre musetast som avgrenser rommet symbolene skal 

plasseres i.

08.11.2007 69 



• Er området allerede definert med DDS romdatabase velger du knappen 

[Velg et rom] og klikker så en gang i rommet. 

Dialogboksen åpnes igjen for å gi antall og avstand mellom armaturene. 

I dette tilfellet er det valgt å bruke 4 armaturer, 2 rekker horisontalt (X-retning) og 2 rekker 

i vertikalt(Y-retning). Avstand mellom armaturene viser i feltet til høyre. Legg merke til 

beregningsmåten oppe til venstre i dette tilfellet er satt til ”Antall beregner avstand”. 

Avstand er dermed låst og bestemmes av antall armaturer. 

Velg beregningsmåte, antall og eventuelt avstand og bekreft med [OK]. Symbolene 

plasseres så automatisk i valgt område. 

Se håndboken og hjelp for dialogen for nærmere beskrivelse. 

Lysberegning 

Knappen (Lysberegning) i verktøyboksen vil åpne veiviseren for lysberegning. På 

samme måte som for symmetrisk plassering av lys vil denne kreve at du velger nytt område 

med to diagonnale klikk eller et eksisterende rom. Marker ønsket valg og trykk [Neste] for 

å markere rommet i tegningen. 

Dialogen åpnes så på nytt for å gi rombeskrivelse, arbeidshøyde, ønsket lux og 

refleksjonsfaktor. Se hjelp for dialogen for nærmere beskrivelse.

08.11.2007 70 



Velg [Neste] når ønskede verdier er lagt inn. 

Marker denne for lysrørarmaturer 

Marker denne for glødelamper 

Trykk [...] for å velge type armatur. Deretter velger du rotasjon og montering. Trykk 

[Neste] når alle valg er gjort. Dialogboks som viser den ferdige beregningen åpnes på 

skjermen.

08.11.2007 71 



Trykk [Plasser lys] for å få armaturene plassert ut i tegningen. Om du ønsker mer hjelp så 

viser vi til hjelpeknappen i veiviseren eller håndboken som du kan velge fra menyen Hjelp. 

Etter at lysene er tegnet ut, kan du ved å dobbeltklikke på et av de få frem følgende 

dialogboks: 

Klikk [Skriv ut] for å velge en av følgende automatiske rapporter:

08.11.2007 72 



Rapportene skrives ut i rapportgeneratoren Crystal Report. 

Velg fanen Type objekter i dialogen og trykk på [Splitt objekter] for å kunne splitte dem 

og behandle dem enkeltvis: 

Da kan enkelte armaturer slettes eller flytte om ønskelig. 

Sikringsskap

08.11.2007 73 



Velg (Sentral og kurser) i verktøyboksen eller fra Sett inn - menyen. Bruk knappen 

[Ny sentral] for å opprette en ny. Feltet Sentral får automatisk et intern navn for sentralen. 

Gi sentralen eget navn i feltet Sentralnavn. 

Gi montasjehøyde for skapet, UK = underkant, OK = overkant. Trykk [...] for å velge type 

fra produktdatabasen. Velg type og bekreft med OK. DDS-CAD fyller ut resten av feltene 

med de rette verdiene. 

For å endre f.eks. dybde, marker for Dybde, skriv inn nytt mål i meter. 

Sentralen plasseres i tegningen ved å velge knappen [Tegn] og så plassere den som et 

vanlig symbol i ønsket posisjon. 

Se eget avsnitt lenger bak for kurser i sentralen. 

Kabelbro og kanal 

Verktøysett 

For å tegne kabelkanal velger vi først (Verktøysett Kabelbro-kanal-rør) i 

verktøylinjen. For senere å returnere til standard verktøysett senere velges (Standard 

verktøysett) i verktøylinjen. 

Kabelkanal 

Disse knappene i verktøyboksen er for tegning av kanal: 

(Start kanal) Starter ny kanal på valgt måte 

(Fortsett kanal) Fortsetter kanal fra der den ble avsluttet i etasjen 

over eller under. 

Velg (Start kanal) fra verktøyboksen for å starte med ny kanal. 

Klikk deretter med [venstre mustast] der du ønsker å starte kanalen. Følgende dialogboks 

åpnes:

08.11.2007 74 


Velg hva du vil 

starte fra 

Velg her om det skal 

være liggende kanal 


Bredde, dybde og 

starthøyde.. 

Velg type kanal 

Velg skravur 

Velg hvor kanalen skal startes oppe til venstre. Type kanal og skravur velges med knappene 

[...] i feltene for dette. 

Referanse side brukes til å velge side av kanalen som skal legges inntil de punkter du gir 

ved tegning. Skal høyre side av kanalen legges inntil punktene velger du Høyre i 

dialogboksen for referanse side. 

Referanse kan også endres mens en tegner ved å høyreklikke og velge i hurtigmenyen:

08.11.2007 75 



Det er kun mulig å endre referanse etter et bend. 

Trykk [OK] for å tegne valgt kanal. 

Bend (knekkpunkt) med fri vinkel settes med å klikke venstre musetast i ønsket posisjon 

eller høyreklikk i ønsket posisjon og velg Bend fra hurtigmenyen for å gi vinkel. 

Trykk [Esc] for å avslutte kanalen i siste punkt. [Enter] på tastaturet vil avslutte kanalen i 

siste punkt og du kan gi nytt startpunkt direkte for ny kanal av samme type. 

Høyreklikk og velg Avslutt kanal fra hurtigmenyen for en dialogboks som gir deg 

forskjellige måter å avslutte kanalen på. 

Vertikal kanal 

For å tegne en vertikal kanal setter du et knekkpunkt med venstre musetast i ønsket 

posisjon mens du tegner. Trykk [Home] på tastaturet for å tegne oppover og [End] for å 

tegne nedover. En dialogboks åpnes hvor du gir antall meter den vertikale kanalen skal 

være.

08.11.2007 76 



Relativ høyde høydeendring i meter 

Absolutt høyde høyden kabelbroen skal tegnes til 

Minimum/Maksimum høyde viser høyden du nå tegner i. Absolutt høyde må være 

høyere (når du skal opp) eller lavere (når du skal ned). 

Når ny høyde er gitt trykker du [OK] og kanalen blir tegnet til den nye høyden med 90° 

bend. Du må nå fortsette rett frem i samme retning som kanalen ble tegnet inn til det 

vertikale strekket et lite stykke før du kan sette inn en bend/knekkpunkt. 

For å gi vinkel på det vertikale bend må det høyreklikkes i ønsket posisjon og velges Bend 

fra hurtigmenyen. Velg Opp eller Ned i feltet Retning og gi ønsket vinkel. 

Bekreft dialogen og ny dialog, som vist over Bend-dialogen ovenfor, åpnes for å gi 

høydeendring. 

Hvis du vet hvilken høyde du skal til og posisjonen, men ikke vinkel, kan du høyreklikke i 

den posisjon du skal til og velge Flytt i positiv Z-retning eller Flytt i negativ Z-retning fra 

undermenyen Flytt relativ fra snappunkt. Dialogen som ber deg gi høydeendring, vist over, 

åpnes. 

Disse valg er kun aktive om du ikke har vinkel i X- eller Y-planet, dvs fortsetter i samme 

retning som der siste punkt ble gitt.

08.11.2007 77 



Starte vertikalt 

Skal kabelkanal starte vertikalt må du låse tegneretning i startdialogen ved å velge fanen 

Retning og posisjon. 

I dialogen over er tegneretning låst til 90° horisontalt og 90° vertikalt. Kanalen vil da kunne 

tegnes opp langs vegg nummer 3 i rommet under. 

Vertikal kanal 

Låser du tegneretning til 180° horisontalt vil den kunne tegnes opp langs vegg nummer 4. 

Kabelbro 

Disse knappene i verktøylinjen er for tegning av kabelbro: 

(Start kabelbro) Starter ny kabelbro på valgt måte 

(Fortsett kabelbro) Fortsetter kabelbro fra forrige eller neste etasje 

(Overgang) Plasser overgang fritt i tegningen, ikke i eksisterende 

kabelbro. Kabelbro kan ssenere tegnes ut fra begge 

utganger.

08.11.2007 78 


Velg type stag. 

Velg hva du 

vil starte fra. 


(T-stykke/kryss) Plasser T-stykke eller kryss fritt i tegningen, ikke i 

eksisterende kabelbro. Kabelbro kan senere tegnes ut 

fra alle utganger. 

I tillegg vil hurtigmenyen ha en mengde knapper tilgjengelig for innsetting av diverse utstyr 

underveis ved tegning av kabelbroen. 

Velg (Start kabelbrol) fra verktøyboksen for å starte med ny kabelbro. 

Det anbefales at smart snapping i verktøyboksen aktiveres, noe som forenkler den videre 

tegningen 

Klikk deretter med [venstre mustast] der du ønsker å starte kabelbroen. Følgende 

dialogboks åpnes. 

Velg referanseside 

Bredde, høyde og 

starthøyde.. 

Velg type bro. 

Velg hvordan kabelbroen skal startes oppe til venstre. Type kabelbro velges med knappen 

[...] i feltet for dette. Gi inn ønskede verdier før du velger [OK] for å tegne videre. 

Bend (knekkpunkt) settes også med venstre musetast etter at startpunkt er satt. Høyreklikk 

og velg utstyr (Bend/T-stykke/Kryss/Overgang) fra hurtigmenyen som skal plasseres i 

siste punkt i tegningen underveis.

08.11.2007 79 



Det er også mulig å sette inn T-stykke/Kryss og overgang i etterkant ved å velge fra 

menyen Sett inn/Kabelbro, kanal og rør. Når smart snapping er aktivert kan ny kabelbro 

tegnes direkte ut fra eksisterende ved å starte kabelbro og klikke på den eksisterende. Tstykke 

settes inn automatisk. 

Trykk [Esc] for å avslutte broen i siste punkt. Høyreklikk i ønsket punkt og velg Avslutt 

kabelbro fra hurtigmenyen for en dialogboks som gir deg forskjellige måter å avslutte 

kabelbroen på.

08.11.2007 80 



[Enter] på tastaturet vil avslutte kabelbroen i siste punkt og du kan gi startpunkt direkte for 

ny kabelbro av samme type. 

Vertikal kabelbro 

For å tegne en vertikal kabelbro setter du et knekkpunkt i ønsket posisjon med venstre 

musetast mens du tegner. Trykk [Home] på tastaturet for å tegne oppover og [End] for å 

tegne nedover. En dialogboks åpnes hvor du gir antall meter den vertikale broen skal være. 

Relativ høyde høydeendring i meter 

Absolutt høyde høyden kabelbroen skal tegnes til 

Minimum/Maksimum høyde viser høyden du nå tegner i. Absolutt høyde må være 

høyere (når du skal opp) eller lavere (når du skal ned). 

Når ny høyde er gitt trykker du [OK] og kabelbroen blir tegnet til den nye høyden med 90° 

bend. Du må nå fortsette rett frem i samme retning som kabelbroen ble tegnet inn til den 

vertikale broen et lite stykke før du kan sette inn en bend/knekkpunkt. 

Høyreklikk i ønsket posisjon og velg Bend fra hurtigmenyen for selv å gi vinkel på det 

vertikal bend. Velg Opp eller Ned i feltet Retning og gi ønsket vinkel. 

Bekreft dialogen og ny dialog, som vist over Bend-dialogen ovenfor, åpnes for å gi høyde 

endring.

08.11.2007 81 



Hvis du vet hvilken høyde du skal til og posisjonen, men ikke vinkel, kan du høyreklikke i 

den posisjon du skal til og velge Flytt i positiv Z-retning eller Flytt i negativ Z-retning 

fra undermenyen Flytt relativ fra snappunkt. Dialogen som ber deg gi høydeendring, vist 

over, åpnes. 

Disse valg er kun aktive om du ikke har vinkel i X- eller Y-planet, dvs fortsetter i samme 

retning som der siste punkt ble gitt. 

Starte vertikalt 

Skal kabelbro starte vertikalt må du låse tegneretning i startdialogen ved å velge fanen 

Retning og posisjon. 

I dialogen over er tegneretning låst til 90° horisontalt og 90° vertikalt. Broen vil da kunne 

tegnes opp langs vegg nummer 3 i rommet under.

08.11.2007 82 



Vertikal 

kabelbro 

Låser du tegneretning til 180° horisontalt vil den kunne tegnes opp langs vegg nummer 4. 

T-stykke/Kryss/Overgang 

Disse komponentene kan settes inn mens du tegner kabelbro eller i etterkant. For å sette 

dem mens du tegner kabelbroen setter du først et knekkpunkt på vanlig måte der du ønsker 

at komponenten skal plasseres. Høyreklikk for å velge komponent fra hurtigmenyen: 

For å plassere overgang velger du Overgang etter at du har satt knekkpunktet. Dialogboks 

for valg av dimensjoner og lengde på overgangen åpnes.

08.11.2007 83 



Velg dimensjon på utgang i markert felt og eventuell lengde på overgangen. Det er mulig å 

velge type overgang fra produktdatabasen med knappen ]…] nest nederst. Bekreft dialogen 

med [OK] og fortsett så tegning av kabelbro med den nye dimensjonen. 

Velg T-stykke/kryss i eksisterende kabelbro eller Overgang i eksisterende kabelbro i 

menyen Sett inn/Kabelbro, kanal og rør for å sette inn disse i kabelbro etter at den er tegnet. 

Deretter må du peke og klikke i kabelbroen der hvor komponenten skal plasseres. For Tstykke/Kryss 

åpnes denne dialog:

08.11.2007 84 



Velg om det skal være T-stykke eller kryss til høyre for illustrasjonen. 

Retning på utgang velges øverst og type velges fra produktdatabasen med knappen […]. 

For senere å fortsette kabelbro ut fra en åpen ende i T-stykke/Kryss pek i åpningen og den 

blir merket: 

Klikk i ønsket startpunkt og programmt finner selv alle nødvendige data om kabelbroen 

som skal tegnes. 

Referanse side brukes til å velge side av kabelbroen som skal legges inntil de punkter du 

gir ved tegning (Tilsvarende som for kabelkanal). Trykk [OK] for å tegne valgt bro.

08.11.2007 85 



Koble seg til eksisterende bro 

Det er mulig å koble seg til en eksisterende bro mens man tegner. Vær obs på at smart snap 

i verktøyboksen må være akitvert for dette. 

Ønsker man å koble seg på den vertikale broen til venstre beveger man seg litt nærmere til 

den blir merket automatisk: 

Klikk [venstre mustast] for å koble til i ønsket posisjon. Er det høydeforskjell mellom de 

to kabelbroene vil en dialogboks med valg av type tilkobling åpnes. 

Man gis her ulike valg; bl.a. om man ønsker å bruke T-stykke eller ikke ved 

sammenkoblingen. 

Lag og farge 

Farge og lag på installasjonsmateriell (brytere/stikkontakter/lys/kabler/kabelbroer osv.) kan 

endres ved å dobbeltklikke på dem og velge fanen Farge og lag som forklart i avsnittet 

Endre figur. 

Skal en vanlig strek eller sirkel tegnes på egen farge eller lag må dette settes før disse 

plasseres i tegningen. Velg da Sett aktivt lag og farge fra menyen Format. Følgende dialog 

vises:

08.11.2007 86 



• Endre lag Marker denne for å sette lag for alt som ikke er 

koblet til lag som standard. (streker, rektangler 

osv.) 

• Overstyr standard lag Alt (også installasjonsmateriell) overstyres til valgt 

lag. 

Velg fra listen hvilket lag det som etterpå skal tegnes skal settes til. Husk å fjerne markering 

for Overstyr standard lag når overstyring av farge er ferdig. 

• Endre farge Marker denne for å sette farge for alt som ikke er 

koblet til farge som standard. (streker, rektangler 

osv.) 

• Overstyr standard farge Alt (også installasjonsmateriell) overstyres til valgt 

farge. 

Velg fra listen hvilket farge det som etterpå skal tegnes skal settes til. Husk å fjerne 

markering for Overstyr standard farge når overstyring av farge er ferdig. 

NB! Dette påvirker kun det som tegnes etter denne instillingen. 

Vis lag 

All installasjon tegnes på egne lag. For å skjule noen lag i tegningen velges (Vis lag) 

fra verktøylinjen.

08.11.2007 87 



Et eller flere lag i listen markeres ved å peke og klikke eller bruke Ctrl- og Shifttast. Ved å 

høyreklikke i en kolonne vises en hurtigmeny med valg som gjelder for den kolonnen 

markøren er plassert i. 

På 

Ved å klikke på de enkelte symbolene i listen, vil valgene slå seg av eller på – alt etter 

utgangspunktet. 

Frys 

Denne kolonnen fryser lag. Laget er da helt undertrykt i programmet og blir ikke med i 

opptegningen i noen av presentasjonene av modellen. 

Lås 

Denne kolonnen nyttes til å låse/låse opp lag i tegningen. Låste lag kan ikke editeres – dvs 

disse kan ikke markeres/selekteres. Egenskap kan da ikke redigeres, objekter på laget kan 

heller ikke flyttes via selektering, men de er likevel synlige i tegningen. 

Skriv ut 

Denne kolonnen kontrollerer om laget skal være med på utskrift eller ei. Hvis du slår av 

plotting for et lag, er det fortsatt synlig i tegningen, men blir ikke med på utskriften. Å slå 

av lag for plotting vedrører kun de synlige lag i tegningen. Hvis et lag slås på for plotting, 

men for øyeblikket er frosset eller er slått av i tegningen, vil ikke dette laget bli skrevet ut. 

Kabler/kurser 

For tegning av kabel og stamme er følgende knapper tilgjengelige i verktøyboksen:

08.11.2007 88 



(Stamme (TS)) Velg og tegn stamme. 

(Fortsett med fritt valgt kabel) Fortsett å tegne den kabel du velger i 

tegningen. 

(Tekst kursgrupper) Tekst en eller flere symboler som 

kursgruppe. 

(Peker for stamme/kabel/rør) Sett inn peker med informasjon om kurs, 

kabel, sentral eller fri tekst i tegningen. 

Stamme 

Stamme brukes som et samlebegrep for flere kabler. Kabler kan senere kobles til hvor som 

helst på stammen. 

NB! Stamme og kabel må ha samme forlegningsmåte for at mengdeberegning 

for kabel skal bli korrekt. Det vil si at når stamme tegnes på 

forlegning/underlag ”På bro” så må kablene som skal kobles til denne 

stammen også ha denne forlegningsmåte. 

Velg (Stamme) fra verktøylinjen. I dialogen som åpnes velges ønsket underlag. 

Pek på sentral som da blir markert i tegningen og klikk [venstre musetast] for å starte 

stammen fra denne. Bruk deretter funksjonene under til å tegne stamme:

08.11.2007 89 


Hvordan - når 

det ikke stemmer? 


Funksjon Musetast Funksjonstast 

Knekkpunkt venstre 

Tegn opp/ned [Home]/ [End] 

Start stamme fra annen stamme [F2] 

Koble til ny sentral [F3] 

Endre forlegningsmåte [F8] 

Slett siste punkt [Backspace] 

Ortho modus av/på [F9] 

Avslutt i siste punkt [Esc] 

Høyreklikk og velg ønsket fiunksjon fra hutigmenyen: 

Se også meldingsfeltet øverst i skjermen for tips om kommandoer ved tegning av stammen. 

Dersom programmet gir feilmeldingen -Feil! Stamme ikke funnet. Avbryt med 

[Esc]. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) i verktøylinjen. Velg stamme på nytt. 

Inntak 

Dobbeltklikk på sentralen som er plassert i tegningen og velg fanen Kursliste eller velg 

(Kursliste) fra verktøyboksen for å legge inn inntak og andre kurser i denne. 

Hvis du har flere sentraler i tegningen må du forsikre deg om at det er riktig sentral du har 

åpnet og eventuelt endre ved å velge fanen Definer sentral. 

1. Velg [Ny kurs] for å legge til inntak i kurslisten.

08.11.2007 90 



2. Oppe til høyre i dialogen som åpnes velger du kursgruppen 

Inntak/Generator/Stiger/Landtilkobling. Velg type inntakskurs fra listen 

nedenfor. (Se avsnitt om Kabler/kurser lenger bak for nærmere beskrivelse av 

Ny kurs-vinduet) 

3. Legg merke til hvilke faser de forskjellige kursene foreslår. 

4. I feltet Ib 1 gir du antall ampere du ønsker for vern og kabel . 

5. Trykk [Tilføy]. Har du allerede andre kurser i kurslisten som inntaket skal inn 

ovenfor må du først markere denne kursen i kurslisten før du trykker [Ny kurs] 

og så bruke knappen [Sett inn]. 

6. Velg vern fra produktdatabasen og bekreft med [OK]

08.11.2007 91 



7. Alt etter type inntakskurs foreslår programmet utstyr tilpasset denne. Velg fra 

produktdatabasen og bekreft med [OK]. 

8. Trykker du [Avbryt] på noen av forslagene vil programmet avslutte innsetting av 

kursen og du må starte på nytt. Komponentene kan senere slettes eller endres i 

kurslisten. 

9. Skriv tekst som skal følge kursen ved utskrift i skjema. 

10. Gi spenning i dialogboks for Inntak og stigeledning. 

Bekreft dialogboksen med [OK]. 

Bruker du programmet til å beregne inntaket bør du tegne inntakskabelen i tegningen til 

slutt. Du kan da først beregne den til å være dimensjonert til belastningen i sentralen. 

Se mer om inntak i håndboken i menyen Hjelp. 

Kurser i kurslisten 

Nye kurser settes inn i kurslistenog tegnes derfra ut i tegningen. Ved å planlegge kursene 

allerede før de tegnes ut i installasjonen vil også skjemategningene i etterkant være nærmest 

ferdige. 

Bruk knappen [Ny kurs] slik som ved innsetting av inntak.

08.11.2007 92 



Kursnummer oppe til venstre velges automatisk som første ledige, men kan endres hvis 

ønsket. Alt utstyr som listes i kursene i dette vinduet er utstyr som plasseres i skapet. 

Velg kursgruppe i feltet oppe til høyre. Type kurs velges så i det store feltet midt i dialogen. 

Husk antall faser og belastning Ib 1. 

• Skal kursen tilføyes som nederste kurs, trykk [Tilføy]. 

• Velg [Sett inn] hvis kursen skal settes inn foran en annen kurs. Marker da 

kursen den skal inn foran i kurslisten før [Ny kurs] velges i MM. 

Produktdatabasen åpnes for utstyr til kursen. Bekreft eller endre utstyr og tekster. Hvis du 

trykker [Avbryt] på noe av utstyret som foreslås vil innsetting av kursen avbrytes og du må 

starte på nytt. Overflødig eller feil utstyr kan enkelt slettes eller endres i hovedstrømvinduet 

i etterkant. 

Velg og sett inn de kurser som ønskes. 

Kursgruppe 

Kurstype 

Kabel 

Kursene tegnes ut i installasjonstegningen fra kurslisten. Marker ønsket kurs i listen og 

trykk knappen [Tegn kabel].

08.11.2007 93 



Øverste viser navn på kabel, antall ledere, tverrsnitt og type kabel. Trykk knappen […] for å 

velge kabeltype fra produktdatabasen. 

Forlegningsmåte/ 

underlag 

Vær obs på at kabel som skal kobles til stamme må velges i samme 

forlegningsmåte/underlag som stammen for at mengdeberegning skal bli korrekt. Velg 

kabel og klikk [OK]. 

Kabel tegnes med funksjoner beskrevet i avsnitt under om Funksjoner ved tegning av 

kabel på neste side. 

Velg rørtype fra produktdatabasen med å trykke knappen […] i feltet Rør. 

I feltet Rekkeklemmer gis navn på rekkeklemmelist og nummer på første rekkeklemme 

kabelen skal tilkobles.

08.11.2007 94 



Tegne kabel 

Bekreft kabeldialogen med [OK] for å starte tegning av kabelen. Før pekeren i nærheten av 

det symbolet du skal starte kabelen fra som da blir markert i tegningen (gjelder DDSinstallasjonssymbol 

som inneholder tilkoblingspunkt(EP) for kabel). 

Tilkobling til dette symbolet skjer da med å klikke venstre musetast. Kabelen kan så tegnes 

videre til neste symbol. Bruk funksjonene listet under for videre tegning av kabelen. Vær 

obs på at endring av kabeltype eller antall ledere kun er mulig når siste punkt er tilkoblet 

symbol. 

Funksjoner ved tegning av kabel 

Kabler tegnes stort sett på samme måte som kabelbroer og kanaler. Generelt gjelder: 

Funksjon Musetast Funksjonstast 

Start ny kabel fra symbol venstre 

Start fra stamme [F2] 

Koble kabel til utstyr venstre 

Nytt startpunkt fra symbol [F5] 

Knekkpunkt venstre [F2] 

Slett siste punkt [Backspace] 

Tegn kabel opp/ned, relativ [Page up]/[Page down] 

Tegn kabel opp/ned, absolutt [Home]/[End] 

Tegn kabel i gitt lengde Piltaster] 

Endre forlegningsmåte [F8] 

Ortho modus av/på [F9] 

Zoom midtre 

Avslutt kabel i siste punkt [Esc] 

I tillegg kan disse funksjonene brukes på tastaturet mens kabel tegnes og siste punkt er 

tilkoblet i symbol: 

Endre antall ledere [+] og [–] 

Endre kabeltype IS (på tastaturet) eller 

(Endre kabelegenskaper) i 

hurtigmenyen 

Start alltid kabler som skal mellom symboler i ulik høyde, f.eks vegg og tak, fra det øverste 

symbolet. Før deretter den dynamiske linjen til veggen rett over symbolet den skal kobles 

til, og koble så til symbolet med [venstre musetast]. Linjen setter automatisk knekkpunkt i 

riktig høyde i taket før den finner høyden til symbolet i veggen og kobler seg til. 

I statuslinjen nederst på skjermen gis fra venstre følgende informasjon: 

(Kurs+kabelnr) (Antall meter kabel som er lagt +antall m kabel som kan legges med denne 

kabeldimensjon) (Type kabel) (type installasjon)

08.11.2007 95 



(Sentralnavn) ( X-Y-Z posisjon) (Lagnr. + navn) 

I meldingsfeltet øverst viser forklarende tekst. Her får du tips til hjelp ved tegning av 

kabelen. 

Automatisk komponentsøk 

Som standard er automatisk komponentsøk for kabel aktivert. Dette betyr at kabelen 

automatisk søker til nærmeste symbol når den kommer i nærheten av dette(gjelder symbol 

som inneholder tilkoblingspunkt(EP) for kabel). Når kabelen har funnet en komponent blir 

dette markert i tegningen og tilkobling kan gjøres med venstre musetast. 

Avstand fra komponenten før søket blir aktivert bestemmes av hvor nær du har zoomet. 

Nærmere zoom fører til at kabelen må føres nærmere komponenten før søket utføres. 

Automatisk komponentsøk aktiveres/deaktiveres med knappen (Bruk automatisk 

komponentsøk) i hurtigmenyen mens kabel tegnes. 

Er denne deaktivert kan kabel fortsatt kobles til komponenter med funksjonstast [F3]. 

Forlegningsmåte 

Endring av forlegningsmåte kan gjøres i et knekkpunkt med funksjonstast [F8] eller ved å 

velge (Oppdater forlegningsmåte) fra hurtigmenyen. 

Endring av forlegningsmåte kan indikeres i tegningen med sirkel eller linje. 

Velg Innstillinger for kabel fra menyen Kurs. En rekke innstillingsmuligheter vises i 

følgende dialog:

08.11.2007 96 



Marker Vis endring av forlegningsmåte med sirkel eller Vis endring av forlegningsmåte 

med strek. 

Velg (Gjennoppfrisk skjerm RP) i verktøylinjen før visningen oppdateres. 

Slette kabel 

Kabel og stamme slettes ved å markere denne, høyreklikke og velge Slett objekt fra 

hurtigmenyen eller [Delete] på tastaturet. Alt som er merket i tegningen blir slettet hvis 

dialogboks som åpnes bekreftes. 

NB! Legg merke til at selv om du kun merker et område av kabelen/stammen mellom to 

knekkpunkt vil programmet merke og slette hele den delen av denne kabelen/stammen som 

er mellom to tilkoblingspunkt. Det er ikke mulig å kun slette en del av kabelen/stammen 

mellom to knekkpunkt. 

Hvilke kabler som er tegnet ut ser man enkelt ut i fra fargekoden i kurslista: 

Fargen skifter til heltrukket gul når kabelen har blitt tegnet ut. 

Har man problemer med å få slettet kursen fra kurslista selv etter at kursen er slettet fra 

installasjonstegnigen settes Kalkulert lengde = 0. Dobbelklikk på ønsket kabel i kurslisten 

og velg fanen Belastning og lengdekontroll.

08.11.2007 97 



OBS 

Vær obs på å slette kabelen fra ALLE tegninger den er tegninger den er tegnet ut i før den 

slettes fra kurslisten. 

Endre kabler 

• Endre kabeltype Dobbelklikk med venstre musetast på den kabelen som skal byttes. 

Velg [...] fra kabeldialogen og ny kabeltype fra produktdatabasen. 

Legg merke til at hele kabelen som er tegnet som en sekvens 

byttes. 

• Endre forlegning Velg (Oppdater forlegningsmåte) fra verktøyboksen og klikk 

på kabelen mens du tegner. Velg ny forlegningsmåte. Ønsker du å 

skifte forlegningsmåte i etterkant dobbelklikker du på kabelen og 

velger fanen Forlegningsmåte for kabel. 

• Endre kabelhøyde Vertikal føringshøyde endres med å velge Oppdater vertikal 

kabelhøyde fra Rediger menyen. Klikk deretter på kabelen og gi 

ny høyde 

Peker 

Velg (Gjennoppfrisk skjerm RP) etter endringen. 

Kurspeker med informasjon om kursene kan settes inn i tegningen. 

Velg (Peker for stamme/kabel/rør) fra verktøyboksen. 

Marker i dialogboksen hva pekeren skal vise og bekreft med [OK]. Gi et punkt med 

[venstre musetast] på kabelen der pekeren skal hekte seg på, dra streken ut og gi nytt punkt 

med [venstre musetast] der teksten skal stå. 

Endre peker 

Tekststørrelse bestemmes av første parameter i kommando T8. Denne må stå foran pekerkommando 

(CP) i kommandolisten QE. Se eget avsnitt i håndboken i menyen Hjelp for 

nærmere besrkivelse.

08.11.2007 98 


Mengdeliste 


Slett peker Marker peker i tegningen, høyreklikk og velg Slett objekt fra 

hurtigmenyen eller [Delete] på tastaturet. 

Flytt peker Marker peker i tegningen og trykk på den sorte prikken med 

venstre musetast og dra teksten til ønsket posisjon. 

Det er kun teksten som kan flyttes. Skal hele pekeren flyttes, slett 

den og sett inn ny i ønsket posisjon. 

Endre peker Dobbelklikk på pekeren, endre innstillinger. 

Når utstyr er plassert kan mengdeliste genereres med knappen (Eksporter mengdeliste) 

fra verktøylinjen. Bekreft eller endre navn på mengdefil og mengder blir beregnet og 

presentert i en egen dialogboks. 

Trykk knappen [Skriv txt-fil] for å skrive mengder til Notisblokk. Trykk knappen [Skriv 

ut] for å skrive dem til et av følgende rapportoppsett:

08.11.2007 99 



Rapporten skrives ut i en egen rapport-generator (Crystal Report) og legges ned som et 

minimert vindu nederst på skjermen. Se mer om mengdefiler i håndboken som du finner i 

menyen Hjelp. 

Utskrift 

Slå av de lag (se avsnitt om Lag) som ikke skal være med på utskriften. 

For utskrift rett fra tegningen har vi flere valg: 

Direkteutskrift 

For å skrive tegningen direkte ut slik den viser i skjermen velges (Skriv ut) i 

verktøylinjen eller Skriv ut... i menyen Fil. I dialogboksen som åpnes velger du skriver, 

arkstørrelse, penntykkelser osv. 

Dialogboksen kan skjules med et klikk med høyre musetast utenfor boksen. Den vises igjen 

på samme måte. Velg [Skriv ut] for utskrift når innstillinger er utført. 

Filutskrift: 

Med valget Skriv ut hva? i menyen Fil kan man skrive ut CFI-eller VEC-filer som er 

eksportert tidligere. 

Skriv ut valgt område 

For å skrive ut et valgt område i tegningen velger du Skriv ut område fra menyen Fil. 

Klikk med venstre musetast et punkt som markerer første hjørne av området. Flytt musen 

diagonalt til andre hjørne av området og klikk en gang til med venstre musetast. 

Plotteprogrammet startes med valgt område klart for utskrift. 

Plottsammenstilling – utskrift av tegning med ark og tittelfelt 

1) Velg Ny plottsammenstilling – hele tegningen fra menyen Fil. Gi navn for 

plottsammenstillingen i dialogen som åpnes. Navnet brukes for å velge denne igjen ved 

senere bruk.

08.11.2007 100 



2) Bekreft med [OK]. 

3) I dialogen som åpnes velges [...] for å velge arktype fra produktdatabasen. Bekreft blad 

med [OK] 

4) I dialogen som nå åpnes må målestokk for utskriften gis. Bekreft så med [OK]. 

5) Tegningen vil følge pekeren og plasseres i ønsket posisjon på arket. med [Venstre 

mustast]. 

Etter plassering kan du også endre målestokk ved å dobbeltklikke på tegningen og 

velge fanen Plassering/Skalering. 

6) Avslutt innsetting med [Esc]. 

7) Velg (Skriv ut tegning) fra verktøylinjen. 

8) Plotteskala er valgt i plottsammenstillingen. Velg Målestokk som gitt i aktuell 

tegning.

08.11.2007 101 



9) Velg skriver, arkstørrelse, penntykkelser osv. 

10) Velg [Skriv ut] for utskrift. 

11) Lukk plottsammenstillingen med krysset oppe til høyre eller velg (Tilbake til 

installasjonstegningen) fra verktøyboksen for å komme tilbake til tegningen igjen. 

Gjøres det deretter endringer i installasjonstegningen som skal skrives ut i ovenstående 

bruker man menyvalget Oppdater plottsammenstilling – hele tegninen fra menyen Fil. 

Klikk på [Utskrift] og velg [Aktiver]. 

Se håndboken som du finner i menyen Hjelp for mer informasjon om utskrift og 

plottsammenstilling.

08.11.2007 102 

DDS-CAD 6.4 Skjema/Automasjon 

Kapittel 10 - Skjema/automasjon 


Åpne tegningsnummer (500 – 999) i DDS-CAD. 

I Skjema/automasjon MÅ vi alltid velge sentral som skal være aktiv i tegningen. Vi 

anbefaler at det ikke benyttes mer enn en sentral for hvert tegningsnummer. Sentralen 

aktiveres når første blad settes inn i tegningen. 

Første blad kan være hvilken som helst type, i dette tilfellet starter vi med Enlinje 

hovedstrøm. 

Blad 

Enlinje hovedstrøm 

1. Velg (Velg bladtype) i verktøylinjen. 

2. Er dette første blad i tegningen må du velge sentral for å få sette inn blad. Bruk 

knappen [Ny sentral] oppe til høyre for å opprette ny sentral (se eget avsnitt om 

sentral i kapittel 3 om installasjonstegning). Eksisterende sentral velges i i 

nedtrekksmenyen øverst i feltet Sentral 

3. Velg fanen Blad tilhørende tegning øverst i dialogen for å sette inn blad. 

4. I listen til venstre klikker du plusstegnet foran bladgruppe Enlinje hovedstrøm for å 

vise tilgjengelige blad i gruppen. 

5. Dobbeltklikk på ønsket blad for å legge det til i listen til høyre som viser eksisterende 

blad i tegningen.

08.11.2007 103 



Flerlinje hovedstrøm 

Neste blad i tegningen kan være flerlinje hovedstrøm. 

1. Velg (Velg bladtype) i verktøylinjen hvis dialogen for innsetting av blad ikke er 

åpen. 

2. Klikk plusstegnet foran bladgruppe Flerlinje hovedstrøm i listen til venstre for å vise 

tilgjengelige blad i gruppen. 

3. Dobbeltklikk på bladtypen Flerlinje hovedstrøm for å legge det til nederst i listen av 

eksisterende blad, eller høyreklikk og velg Sett inn blad for sette det inn foran det 

bladet som er markert i listen til høyre. 

Kursfortegnelse 

Kursfortegnelsen skal settes inn foran Enlinje-bladet vi satte inn først. 

1. Velg (Velg bladtype) i verktøylinjen hvis dialogen for innsetting av ikke er åpen 

2. Marker bladet Enlinje-hovedstrøm i listen til høyre. 

3. Klikk plusstegnet foran bladgruppe Kursfortegnelse i listen til venstre for å vise 

tilgjengelige blad i gruppen. 

4. Høyreklikk på ønsket kursfortegnelse og velg Sett inn i menyen som åpnes. Bladet 

kommer inn foran enlinjebladet i listen til høyre. 

Styrestrøm

08.11.2007 104 



Kun motorkurser i kurslisten tegnes automatisk ut i styrestrøm. Blad velges på samme måte 

som andre typer. Styrestrøm m/streker kommer med fasestrek oppe og nede på skjemaet. 

Ved uttegning av kursene(se eget avsnitt om uttegning av kurser lenger bak) kommer kun 

nødvendige forriglinger og spoler for kontaktorer med. Resten må settes inn manuelt i 

etterkant, se eget avsnitt om Manuell tegning i skjmea. Programmet foreslår typer 

hjelpekontakter for de forskjellige komponenter ved uttegning. Disse er nødvendige for å 

oppnå korrekte forriglinger. Bekreft disse med [OK]. 

Vis blad 

Er det satt inn flere blad tegningen kan disse vises slik: 

For å vise neste blad i tegningen velg (Neste blad) i verktøyboksen. 

For å vise forrige blad i tegningen velg (Forrige blad) i verktøyboksen. 

For å vise andre blad, velg (Velg bladtype) i verktøylinjen. Dobbelklikk på ønsket 

blad i listen. 

Slett blad 

Velg (Velg bladtype) i verktøylinjen. Høyreklikk på blad som skal slettes i listen til 

høyre og velg Slett valgt(e) blad i menyen som åpnes. Bekreft for sletting. 

Vises meldingen ”Dette strømløp er blitt tegnet på et annet sted før” etter sletting av et 

blad: 

1. Åpne første blad av samme typen (f.eks. flerlinje eller enlinje). 

2. Åpne fortløpende alle blad bakover av samme type med (Neste blad) fra 

verktøyboksen slik at systemet får oppdatert seg. 

Kurslisten (MM) 

Velg (Kursliste) i verktøyboksen eller gi kommando MM på tastaturet for å åpne 

kurslisten. Den kan også åpnes ved å velge fanen Kursliste fra (Velg bladtype).

08.11.2007 105 


Knappenes funksjoner: 


[Ny kurs] Sette inn ny kurs i kurslisten. 

[Tegn kabel] Brukes ved tegning av kabler i installasjon 

[Endre] Endre navn eller nummerering på alle eller deler av kursene og 

komponentene i Kurslisten samtidig. 

Ved å høyreklikke i kurslista åpnes en meny med følgende valg: 

Klipp ut komponent Høyreklikk direkte på ønsket komponent for å klippe denne ut. 

Lim inn komponent Høyreklikk direkte på ønsket felt som du ønsker å lime inn 

komponenten i. 

Slett komponent Høyreklikk direkte på ønsket komponent for å slette denne. 

Endre komponent Høyreklikk direkte på ønsket komponent for å endre denne. 

Klipp ut kurs Klipper ut markert kurs slik at den kan limes inn igjen på en 

annen plass i kurslisten. 

Kopier kurs Kopierer markert kurs slik at kopien kan limes inn en annen 

plass i kurslisten 

Lim inn kurs Limer inn kurs som er kopiert eller klippet ut. Kursen settes inn 

foran markert kurs i kurslisten. Marker linje etter siste kurs om 

den skal settes inn nederst 

Slett kurs Sletter markert kurs. 

Dimensjoner komponenter Beregn kabel og utstyr på nytt etter endring av størrelse 

eller faser på kurs. 

Innstillinger Innstilling for visning i de forskjellige kolonner. 

Zoom inn valgt kabel Kun aktiv i installsjonstegning for å zoome inn på valgt kabel

08.11.2007 106 



Ny kurs Samme funksjon som knappen [Ny kurs]. 

Tegn kabel Brukes i installasjonsdelen av programmet for tegning av kabler. 

Øvelse 

Sett inn følgende kurser i kurslisten: 

Se eget avsnitt lenger bak om å endre og flytte enkle 

komponenter i kurslisten. 

1. Inntak m/vern (Effektbryter i gruppen Q) + kWh-måler, 3 faser N/PE 63A(beregnes 

om når kurser settes inn), 400V 

2. To stk. enfase 13A, C automat (gruppe F) lyskurser. 

3. En direktestart 3-fase motor automat D (gruppe F) 16A. 

4. Stjerne/trekant motor motorvernbryter (gruppe Q) 25A. Denne kursen bruker tre 

linjer i kurslisten, derfor åpnes tre tekstdialoger. 

5. Styrestrøm enfase automat, (gruppe F) 10A. 

6. Sett inn to enfase varmekurser 16 A automat (gruppe F) foran første motor. 

Slik skal kurslisten se ut etter at kursene er lagt inn. 

Tegn kurser fra kurslisten i skjema 

I et nytt tomt blad startes uttegning automatisk fra riktig posisjon. Ikke tegn eller sett noen 

punkt i bladet før uttegning av kurser fra kurslisten foretas. 

Åpne det blad kursene skal tegnes ut i, vi starter med Enlinje hovedstrøm. Velg (Tegn 

kurser) fra verktøyboksen.

08.11.2007 107 



Første kurs som skal tegnes: Kursnummer/komponent i første kurs som skal tegnes, 

f.eks. F1. 

MM = start uttegning fra første kurs i kurslisten som 

ikke er tegnet ut fra før 

MMS = start uttegning fra første kurs i kurslisten 

Siste kurs som skal tegnes: Kursnummer/komponent i siste kurs som skal tegnes, 

f.eks. K13. 

* = tegn fortløpende alle kurser til bladet er fullt. 

Bekreft forslaget om uttegning av alle kurser eller gi de kurser som skal tegnes. I vårt 

tilfelle bruker vi MM på første linje og * på andre. 

Kursene tegnes ut i bladet. 

I de tilfeller det er flere kurser i kurslisten enn det er plass til på første blad må du sette inn 

flere blad av samme type og foreta uttegning på dette. Velg (Sett inn nytt blad likt 

dette) i verktøylinjen. Programmet setter da inn et blad til av den typen du står i bak det 

bakerste av samme type. 

Eksempel: 

Du har to enlinjeblad og et flerlinjeblad i tegningen. Du står i det første enlinje og velger 

(Sett inn nytt blad likt dette). Det settes da inn et nytt enlinjeblad bak det bakerste 

enlinjebladet, foran flerlinjebladet. 

Fortsett uttegning på samme måte. Programmet fortsetter fra siste kurs i forrige blad når du 

bruker Første kurs som skal tegnes = MM og Siste kurs som skal tegnes: = * i Tegn 

kurser dialogen.

08.11.2007 108 



Slett uttegning av kurser 

I alle blad unntatt styrestrøm og arrangement behandles kurser uttegnet med (Tegn 

kurser) som en enhet pr. blad. Enkle kurser kan derfor ikke slettes på bladet, de må slettes i 

kurslisten som forklart tidligere. 

Kurser tegnet med (Tegn kurser) kan slettes fra bladet slik: 

1. Pek og klikk med venstre musetast på en av kursene som skal slettes for å 

markere dem. Alle kurser som ble tegnet ut i en operasjon blir markert. 

2. Høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller [Delete] fra tastaturet. 

3. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) fra verktøylinjen. 

Endre uttegning av kurser 

I alle blad unntatt styrestrøm og arrangement behandles kurser uttegnet med (Tegn 

kurser) som en enhet pr. blad. Enkle kurser kan derfor ikke endres på bladet, de må endres i 

kurslisten som forklart tidligere. 

Du kan endre hvilke kurser som skal være uttegnet i bladet.: 

1. Dobbelklikk på en av kursene i området som skal endres 

2. Gi nytt navn på de kurser som skal tegnes 

Første kurs som skal tegnes = Kursnummer/komponent i første kurs som skal 

tegnes, f.eks. K1. 

Siste kurs som skal tegnes = Kursnummer/komponent i siste kurs som skal tegnes, 

f.eks. K4. 

Ikke endre til kurser som er tegnet på andre blad av samme type! 

3. Bekreft med [OK]. 

4. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) fra verktøylinjen 

Endre tekst i kurslisten 

Endre tekster på kursene ved å dobbeltklikke på teksten i kurslisten: 

1 INNTAK 

Velg [Ned] i Tekst-vinduet for å endre tekst på neste kurs. 

2 LYS OG STIKK I HALL 

3 LYS OG STIKK KONTOR 

4 VARMEKABEL I HALL 

5 VARMEOVN KONTOR 

6 MOTOR 1 - VANNPUMPE 

7 MOTOR 2 - VIFTE

08.11.2007 109 


Dobbeltklikk på 

vernet 

3 


7 MOTOR 2 D 

7 MOTOR 2 Y 

8 STYRESTRØM 

Bekreft kurslisten med [OK]. 

Endre komponent i kurslisten 

Endre fra automatsikring til motorvernbryter på kursen for direktestartet motor. 

1. Dobbelklikk på navnet til F-vernet i kursen for motoren som vist i bildet. 

2. Velg [Endre] i dialog for komponenten. 

3. Velg Q-Kontaktor/Last-/Effekt-/Motorvernbryter i feltet Komponent og Motorv.bryter 

i feltet Type i produktdatabasen. 

4. Produktdatabase foreslår motorvernbryter som passer for kursen i ampere. Klikk [Vis 

mer] og velg Motorvernbryter 10-16A. Bekreft med [OK]. 

5. Bekreft Komponent-vinduet med [OK].

08.11.2007 110 


4 


6. Bekreft kurslisten med [OK]. 

Flytte komponent i kurslisten 

Klikk med høyre musetast på en komponent for å flytte den til en annen plass i kursen eller 

til en annen kurs. Velg Klipp ut komponent fra menyen som åpnes. 

Klikk så igjen med høyre musetast i det feltet komponenten skal plassere i og velg Lim inn 

komponent fra samme meny. 

Endre komponent fra kurslisten i tegning 

Komponenter som er tegnet ut med (Tegn kurser) kan endres i tegningen. Vi skal 

bytte B10A automaten på styrestrømskursen med C10A Automat. 

1. Velg (Oppdater symbol) fra verktøyboksen eller Oppdater symbol fra menyen 

Rediger. 

2. Pek og klikk i tegningen på automatsikringen som skal byttes. 

3. Velg [Endre] i komponentvinduet som åpnes. 

4. Velg Automat i feltet Type i produktdatabasen. 

5. Velg Automatsikring C karakteristikk 6kA 2P/10A 

6. Bekreft produktdatabase og komponentvindu med [OK]. 

7. Avslutt med [Esc]. 

Endre kursnummer i kurslisten 

Programmet kan renummerere alle kurser forløpende i en operasjon 

1. Trykk på [Endre] i kurslisten. 

2. Marker for Kurser i dialogen som åpnes.

08.11.2007 111 


2 


3. Sjekk at Startnummer nedenfor knappen [Metode] står til 1 for å starte første kurs 

med nummer 1. 

4. Velg [Metode]. 

5. Marker for Fortløpende nummerering i dialogen som åpnes. 


7. Se at kursene i kurslisten er nummerert fortløpende 

Endre kursnummer på en enkel kurs med å dobbeltklikke i kursnummerfeltet i kurslisten. 

5 

3 

4

08.11.2007 112 


2 

5 


Gi nytt kursnummer i markert felt og bekreft med [OK]. Pass på å gi kursen et nummer 

som ikke er brukt før. 

Endre komponentnummer i kurslisten 

Alle komponentene i en (eller flere) komponentgruppe skal nummereres i henhold til 

kursnummer, f.eks. kontaktorer og F-vern. 

1) Trykk på [Endre] i kurslisten. 

2) Marker for Komponenter i dialogen som åpnes. 

3) Velg [...] til høyre for markeringen. 

4) Fra listen velges og F-Sikringer & Jordfeilbrytere og Q-Kontaktor/Last-/Effekt- 

/Motorvernbrytere. 

5) Alternativt kan q,f skrives direkte i feltet til høyre for Komponenter. 


9. Marker for Kursnummer i dialogen som åpnes. 

3 

4

08.11.2007 113 


9 


10. Bekreft begge dialoger med [OK]. 

11. Se at valgte komponenter er blitt renummerert i henhold til kursnummer. 

Dobbelklikk direkte på komponenten i kurslisten for å endre navn. Gi nytt navn, som ikke 

er brukt før, i feltet Navn. 


Sett inn ny kurs i kurslisten 

Vi skal sette inn en ny lyskurs foran de to eksisterende lyskursene. 

1. Marker første lyskurs i kurslisten.

08.11.2007 114 


4 

1 

2 


2. Velg [Ny kurs]. 

3. Velg type lyskurs fra Installasjon-gruppen. 

4. Trykk [Sett inn]. 

5. Velg utstyr som forklart tidligere. Trykk [Lukk] i Ny kurs-vinduet. 

6. Se at ny kurs er kommet inn foran den som ble markert. 

7. Bekreft kurslisten med [OK] for å lagre innhold. 

Nivå 2, hovedvern for flere kurser 

Dersom noen kurser skal grupperes under et eget hovedvern gjøres dette ved å sette inn en 

Nivå 2-kurs foran disse som kursene så kobles inn under. 

De to varmekursene skal kobles under felles jordfeilbryter. Først settes jordfeilbryteren i en 

egen kurs inn foran varmekursene. 

1. Marker første varmekurs i kurslisten. 

3

08.11.2007 115 


2 

1 

5 


2. Trykk [Ny kurs]. 

3. Velg Nivå 2/Samleskinne-vern som kursgruppe 

4. Velg kurs: Nivå 2 m/jordfeilbryter. Velg alle tre faser, N/PE, størrelsen i dette tilfellet 

skal være 25A. 

5. Trykk [Sett inn] og aksepter teksten. Trykk [Lukk] i Ny kurs-vinduet. Kursen er 

kommet foran første varmekurs. 

6. Dobbeltklikk i første kolonne på første varmekurs for å angi at denne kursen skal 

kobles under jordfeilbryteren. Alle kurser nedenfor kobles inn under jordfeilbryteren. 

3 

4

08.11.2007 116 


6 

7 


7. Dobbeltklikk i første kolonne på første motorkurs som ikke skal kobles inn under 

jordfeilbryteren. 

8. Lagre kurslisten med [OK]. 

Enlinjebladet vil da se slik ut:

08.11.2007 117 



Nivå 3, koblet til foranstående kurs 

Det kan skapes enda et undernivå(nivå 3) under nivå 2. Dobbeltklikk i andre kolonne på 

andre varmekurs i kurslisten som er koblet under jordfeilbryteren. 

Bekreft kurslisten med [OK]. 

Se at vernet på varmekursen i nivå 3 nå er tegnet utenfor fasestrekene til kursen.

08.11.2007 118 


Nivå 2 


Flytt, eller slett vernet i kurslisten slik som forklart i eget avsnitt tidligere i kursheftet. 

Kurser kan også kobles til foranstående utenom nivå 2. Dobbeltklikk i andre kolonne på 

kursen i kurslisten. Husk å flytte første komponent på kursen etterpå om denne tegnes 

utefor fasestrekene. 

Nivå 2/3 og kurs koblet til foranstående i enlinjskjema: 

Manuell tegning i skjema 

Tegn forbindelsesstreker i skjema 

Tegn forbindelsesstreker før utstyret plasseres i tegningen. Symbolene vil viske ut streken 

under når de plasseres rett over denne. 

Tegn streker slik: 

Kurs koblet til foranstående kurs 

Nivå 3 

1. Velg (Tegn dynamisk linje(rød)) fra verktøyboksen og sett startpunkt for streken 

med venstre musetast. 

2. Før pekeren til knekk/endepunkt og trykk venstre musetast. Høyreklikk og velg Inngi 

punkt fra hurtigmenyen, eller bruk funksjonstast [F2], for nytt startpunkt. 

Øvelse 

Tegn ut kursene i styrestrømsblad som forklart tidligere. Det er kun motorkurser som tegnes 

ut i styrestrøm. 

1. Velg (Tegn dynamisk linje (rød)) fra verktøyboksen.

08.11.2007 119 



2. Flytt pekeren 4 gitterpunkt til høyre for den linjen som ble avsluttet nedenfor siste 

kontaktor og sett startpunkt med venstre mustast. 

3. Sett endepunkt loddrett opp på den øvre vannrette streken med venstre musetast. 

Settes et punkt feil kan det slettes igjen med [←](Backspace) på tastaturet så lenge 

linjen er dynamisk med trådkorset. 

4. Flytt deretter pekeren 4 gitterpunkter til høyre og sett nytt startpunkt med å 

høyreklikke og velge Inngi punkt fra hurtigmenyen eller med funksjonstast [F2]. 

5. Sett endepunkt loddrett ned på den nedre vannrette streken med venstre musetast. 

3 

2 

5 

4 

2

08.11.2007 120 


2 


Avbryt med [Esc] når linjene er ferdig. 

Slette forbindelsesstreker i skjema. 

Egne tegnede streker på alle skjema og streker tegnet av programmet i styrestrøm kan 

slettes slik: 

1. Marker linje som skal slettes med pekeren og et klikk med venstre musetast. 

2. Høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller trykk [Delete] på tastaturet. 

Tegne utstyr i styrestrøm 

Øvelse: 

Vi skal sette inn startbrytere for begge motorkurser og lamper som skal lyse når motor er i 

drift. 

Plassere bryter 

1. Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen. 

2. I nedtrekksmenyen for Type velg S-Brytere/Vendere. 

3. Velg [Ny] 

4. I produktdatabasen velges Manøverbrytere i feltet Type. 

5. Velg MAN.KONTROLL no.

08.11.2007 121 


7 

4 

5 



7. I feltet for funksjon, velg Hovedfunksjon og trykk [Tegn]. 

8. Før symbolet over streken for den direktestartede motoren hvor den skal stå og plasser 

med [Venstre mustast]. 

9. Dialogboksen åpnes igjen. Trykk [Kopier] for å kopiere bryteren til ny lik av samme 

type. Kopien viser i dialogboksen. Denne har fått navn S2.

08.11.2007 122 


9 

1 


10. Hovedfunksjon er merket, trykk [Tegn] for å plassere symbolet i tegningen. 

11. Før symbolet over forbindelsesstreken for den stjerne/trekantstartede motoren hvor den 

skal stå og plasser med [Venstre mustast]. 

Plassere lamper 

1 Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen. Velg H-Ringeklokke/Lampe i 

nedtrekksmenyen Type. 

2 Velg [Ny]. 

3 Fra produktdatabasen velges SIGNALLAMPE HVIT 22mm. 

2

08.11.2007 123 



4 Bekreft med [OK]. 

5 I feltet for funksjon, velg Hovedfunksjon og trykk [Tegn]. 

6 Før symbolet over den første forbindelsesstreken som ble tegnet tidligere hvor den skal 

stå og plasser med [Venstre mustast]. 

7 Dialogboks åpnes igjen. Trykk [Kopier] for å kopiere lampen til en ny lik av samme 

type. Kopien viser i dialogboksen. Denne har fått navn H2. 

8 Marker og plasser lampen på samme måte som den første. 

9 Avslutt med [Lukk] 

Plassere hjelpekontaktene til kontaktorene 

1 Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen. 

2 I nedtrekksmenyen for Type velg Q-Kontaktor/Last-/Effekt-/Motorvernbryter

08.11.2007 124 


2 

4 


3 I nedtrekksmenyen for Navn velg den kontaktor som det skal settes inn hjelpekontakt 

for. I dette tilfellet Q6.2. 

4 I feltet for funksjon velg 1 = Normalt åpen. 

5 Trykk [Tegn] og før symbolet over forbindelsesstreken til den første lampen hvor den 

skal stå og plasser med [Venstre mustast]. 

6 Velg kontaktoren for drift til stjerne/trekant-motoren i dialogvinduet som viser i 

skjermen og plasser på samme måte over andre lampe. 

7 Avslutt med [Lukk]. 

Slette utstyr i styrestrøm 

Alt utstyr som tegnes i styrestrøm kan slettes enkeltvis. 

1. Pek og klikk med venstre musetast på ønsket symbol 

2. Høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller trykk [Delete] fra tastaturet 

3. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) fra verktøylinjen. 

Endre utstyr i styrestrøm 

Alt utstyr som tegnes i styrestrøm kan endres enkeltvis. 

1. Dobbelklikk på ønsket symbol. 

2. Velg [Endre] i Komponent-vinduet for å bytte til et annen produkt.

08.11.2007 125 



3. Velg nytt produkt fra databasen. Bekreft med [OK]. 

4. Bekreft Komponent-vinduet med [OK]. 

5. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) fra verktløylinjen. 

Tegne utstyr i flerlinje 

Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen. Velg type symbol som skal tegnes. I feltet 

Funksjon velges M = Flerlinje/Hovedfunksjon. 

Velg [Tegn] for å sette inn symbolet i tegningen 

Utstyr satt inn manuelt i flerlinjeskjema kan slettes og endres på samme måte som i 

styrestrøm, se over. 

Tegne utstyr i enlinje 

Velg (Tegn symbol) fra verktøylinjen. Velg type symbol som skal tegnes. I feltet 

Funksjon velges S = Enlinje. 

2

08.11.2007 126 



Velg [Tegn] for å sette inn symbolet i tegningen 

Utstyr satt inn manuelt i enlinjeskjema på denne måten kan slettes og endres på samme 

måte som i styrestrøm, se over. 

Innstillinger 

Noen innstillinger kan foretas for å endre måte kurser/symboler tegnes på. Velg 

(Innstillinger for automasjon) fra verktøylinjen.

08.11.2007 127 



Dialogboksen har innstillinger som påvirker måten komponenter, kabler og revisjoner 

tegnes i skjemaene. Disse innstillinger kan utføres i etterkant av uttegning av utstyret. Velg 

[Hjelp] for nærmere beskrivelse av funksjonene.

08.11.2007 128 


2 

Skaparrangement 


Skaparrangement tegnes litt annerledes enn andre blad. Vi bruker en egen modell og 

verktøysett for plassering av skap og komponentene hvor vi til slutt genererer deltegninger. 

Disse deltegningene (snitt, 3D, front osv.) plasseres så i eget blad som skrives ut. 

Modell for plassering av utstyr 

Start med å velge (Verktøysett Skaparrangement) fra verktøylinjen. Modellen, som 

består kun av X- og Y-akse og mållinjer, åpnes og brukes til å plassere skapet og utstyret 

som skal stå inne i, og i fronten av dette. Av denne modellen genereres senere deltegninger. 

Vær obs på at denne modellen må lagres separat når du lukker og lagrer tegningen. 

Plassere skapet 

Først plasseres skapet som utstyret skal plasseres i. 

1. Velg Velg sikringsskap fra menyen Sett inn. 

2. Er ikke type skap valgt, velg dette som forklart i avsnittet Sikringsskap i 

installasjonsdelen. Vær obs på størrelsen til skapet i markerte felt. Velg [Tegn] når 

type er valgt. 

3. Plasser symbolet i nullpunktet til mållinjen med [Venstre musetast].

08.11.2007 129 



4. Dialogboks for å gi innvendig montasjehøyde for utstyr åpnes. Gi høyde (i meter) fra 

bunn(ryggen) av skapet som utstyret skal monteres i. 

Montasjemateriell 

Velg type montasjemateriell fra menyen Sett inn/Montasjemateriell. Materiellet er tilpasset 

standardstørrelser eller skapbredden. Gi andre størrelser om dette ønskes. Velg type og fest 

med [Venstre musetast]. 

For å slette montasjemateriell marker utstyr, høyreklikk og velg Slett objekt fra 

hurtigmenyen eller trykk [Delete] på tastaturet.

08.11.2007 130 


2 

Utstyr inne i skapet 


Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen for å sette inn enkle produkt. 

1. Velg produkt som forklart i avsnittet om å sette inn utstyr i styrestrøm. 

2. I feltet for funksjon velg A = Skaparrangement. 

3. Trykk [Tegn] 

4. Fest symbolet med [Venstre musetast]. 

5. Fortsett med neste symbol eller avslutt med [Lukk]. 

Flere symboler fra samme symbolgruppe kan plasseres i en operasjon på samme måte som 

vi tegnet kurser i enlinje- og flerlinjeblad. 

1. Velg (Tegn kurser) fra verktøyboksen. 

Første kurs som skal tegnes: Første komponent som skal tegnes, f.eks. F1. 

Siste kurs som skal tegnes: Siste komponent som skal tegnes, f.eks. F8. 

* = tegn fortløpende alle i samme gruppe til det 

er fullt på montasjeskinnen. 

2. Pek og klikk et startpunkt og et endepunkt på montasjeskinnen for å gi område 

komponentene skal tegnes ut i. 

3. Er det ikke plass til alle symboler i området (meldingsfeltet viser: Gi første punkt) kan 

nytt område defineres på neste skinne direkte på samme måte som i punkt 2 over for å 

tegne ut resten av komponentene. 

Utstyr i skapfront 

Velg først (Verktøysett Plassere i skapfront( dør)) i verktøylinjen.Velg deretter 

(Tegn symbol (montert i dør)) når brytere, lamper og annet utstyr som skal monteres i dør 

skal plasseres. Symbolene velges på samme måte og plasseres i skapet sammen med alle de 

andre symbolene. Når det til slutt genereres deltegninger vil utstyret som er plassert med 

denne funksjonen kun vise i deltegning for skapfront. 

3

08.11.2007 131 


Slett i arrangement 


Symboler satt inn med (Tegn kurser) henger sammen som en enhet og kan kun slettes 

ved å slette alle samtidig. Marker og slett på vanlig måte. 

Alle andre symboler markeres og slettes på vanlig måte. 

Målsetting 

Velg (Tegn målsetting m/hovedmål) eller (Tegn målsetting u/hovedmål) fra 

menyen Sett inn. Målsetting blir automatisk satt inn på skapet. Denne målsetting vil vise på 

deltegninger for skapfront og innside. 

Vær obs på at målsetter du ved å gi frie punkter selv i arrangement før 

deltegninger genereres, vil den målsetting også vise i alle deltegningene. 

Lage deltegninger i arrangement 

Etter at alt utstyret er plassert må deltegninger genereres med å velge (Lag deltegning) 

i verktøyboksen. Front/snitt, innside og 3D av skapet genereres og er klar til å settes inn i 

egne blad. 

Husk å lage nye deltegninger når arrangementsmodellen senere oppdateres for at bladet 

deltegningene er plassert i skal vise endringene. 

Arrangementblad 

Velg (Verktøysett Plassering av deltegninger) i verktøylinjen. Programmet returnerer 

til det blad som var aktivt da verktøysett for arrangement ble valgt. 

Blad for plassering av deltegninger velges og settes inn på samme måte som andre blad. I 

Blad tilhørende tegning-dialogen er feltet for bladgruppe Skaparrangement nest nederst. 

Klikk plusstegnet foran gruppen Skaparrangement i listen til venstre for å vise 

tilgjengelige blad. 

Det er 4 blad av denne typen hvor størrelse på arket og rotasjon er forskjellen. I disse blad 

plasseres deltegningene som er generert i det første arrangements-modellen. Dobbelklikk på 

ønsket bladtype, eller høyreklikk og velg Legg til blad for å legge til ønsket blad nederst i 

listen til høyre. 

Velg bladet i listen til høyre og bekreft dialogen med [OK] for å åpne det tomme bladet.

08.11.2007 132 



Nederst i verktøyboksen har man en rekke valg for hvilken visning(Snitt, front, innside, 3D) 

av skapet man ønsker å sette inn: 

De ulike deltegningene plasseres med [Venstre musetast] som vanlig. 

Alle deltegninger kan slettes fra tegningen på vanlig måte.

08.11.2007 133 


Rekkeklemmelist 

Rekkeklemmeblad 


Rekkeklemmeblad settes inn på samme måten som andre blad. Velg (Velg bladtype) i 

verktøyboksen og klikk plusstegnet foran bladgruppe Kabel-/Rekkeklemme i listen til 

venstre for å vise tilgjengelige blad i gruppen. Dobbeltklikk på bladtypen Kabel- 

/Rekkeklemmetabell for å legge det til nederst i listen av eksisterende blad, eller 

høyreklikk og velg Sett inn blad for sette det inn foran det bladet som er markert i listen til 

høyre. 

Kurser i styrestrømsvinduet 

Registrering av rekkeklemmekurser foregår i styrestrømsvinduet. Åpne dette med velge 

Styrestrømsvindu fra menyen Sett inn. 

I dialogen som åpnes kan de forskjellig komponenter(lamper, brytere osv.) som står ute i 

anlegget og kobles til rekkeklemmer i skapet. Disse kan etterpå tegnes ut på 

rekkeklemmebladet. 

1. Velg [Ny kabel]. 

2

08.11.2007 134 


2 

3 

4 

5 

2 

4 


2. Oppe til venstre velges første rekkeklemmenummer for gjeldende komponent og om 

den skal kobles til egen eller samme kabel som forrige komponent. 

3. Skal kabelen gå gjennom en boks etter rekkeklemmene i skapet før den kobles på 

komponenten velges det med å markere for Via boks oppe til høyre. Velg også der om 

det skal det gå ny, samme eller ingen kabel ut fra boksen. 

4. Valg av komponent har følgende alternativer: 

• Ny komponent = Velg komponentgruppe til høyre eller gi komponentnavn, 

trykk [Tilføy], velg type fra produktdatabasen. 

• Eksisterende komp. = Gi navn på en komponenet som er brukt tidligere i 

kurslisten eller satt inn manuelt i et skjema. 

• Fri komponent = Velger fri komponent som ikke er fra produktdatabase, gi 

navn og velg tilkoblingsklemmer i komponenten. 

• Bare rekkeklemmer = Gi antall tomme rekkeklemmer uten tilkobling. 

Funksjonen til resten av knappene i CM-vinduet er lik som for knappene i kurslisten. Velg 

[Hjelp] i dialogen for nærmere beskrivelse. 

Øvelse: 

Sett inn rekkeklemmer på de to startbryterne og lampene vi tegnet i styrestrøm. Bryterene 

skal starte fra rekkeklemmer X3:10 og benytte kabel 20. Lampene skal starte fra 

rekkeklemmer X4:5 og benytte kabel 21. 

Først skal vi sette inn bryterene. 

1. Åpne Styrestrømsvindu som forklart over og velg [Ny kabel]. 

2. Navn på rekkeklemmelist skal være X3:10 

3. Marker for Eksisterende komponent. 

4. Gi navn til første bryter, i dette tilfellet S1 

5. Trykk [Tilføy]. 

6. Marker for Samme kabel for å legge til neste bryter. 

3

08.11.2007 135 


8 

6 

7 


7. Gi navn for andre bryter (S2). 


Så skal vi sette inn lampene: 

9. Marker for Ny kabel. 

10. Navn på rekkeklemmelist skal være X4:5 

11. Gi navn for første lampe, H1 


13. Marker for Samme kabel. 

14. Gi navn for andre lampe, H2 


16. Trykk [Lukk]. 

Styrestrømsvinduet har nå disse kablene: 

Vi skal nå endre kabelnummer fra 2001 -> 20 og 2002 ->21 

17. Klikk [Endre] for å endre kabelnummer på begge kabler samtidig 

18. Marker for Kabler 

17

08.11.2007 136 


18 


19. Skriv 20 i feltet etter Startnummer for å gi nytt nummer på første kabel. 


21. Marker for Fortløpende nummerering. Bekreft begge vindu med [OK]. Se at kablene 

er blitt renummerert til nummer 20 og 21. 

22. Lukk styrestrømsvinduet med [OK]. 

Tegn rekkeklemmekurser i blad 

Rekkeklemmer fra styrestrømsvinduet (CM) og kurslisten (MM) må tegnes ut på to 

forskjellige blad. Tegn først ut rekkeklemmene fra kurslisten: 

1. Åpne nytt tomt rekkeklemmeblad som forklart tidligere i dette avsnittet. 


3. Gi navn på komponent(f.eks Q1) i første kurs i kurslisten i feltet Første kurs som skal 

tegnes og * i feltet Siste kurs som skal tegnes. 

20 

19

08.11.2007 137 




5. Sett inn enda et rekkeklemmeblad med (Sett inn blad likt forrige) fra 

verktøylinjen for å tegne fra kabler fra styrestrømsvinduet. 


7. Gi navn på komponent(f.eks.S1) kabel eller rekkeklemmme i første kurs i 

styrestrømsvinduet i feltet Første kurs som skal tegnes og * i feltet Siste kurs som 

skal tegnes. 

8. Bekreft med [OK].

08.11.2007 138 



Endring og sletting av uttegning av kurser i rekkeklemmeskjema er likt som i andre skjema, 

se avsnitt om Endre/slett uttegning av kurser som er beskrevet tidligere.

08.11.2007 139 


Utskrift 


Skriv ut et eller flere blad fra skjemategning: 

1. Åpne tegningen som det skal skrives ut fra. 

2. Velg (Skriv ut ...) fra verktøylinjen. 

3. Plottefiler lages, utskriftprogrammet starter. 

Det lages en fil for hvert blad i tegningen som listes opp i dialogen som åpnes. 

500 = tegningsnummer 

S0002 = bladnummer 

4. Klikk på den, eller de, blad som skal skrives ut. Forhåndsvisning i bakgrunnen vil være 

av det sist markerte blad i listen. 

5. Foreta innstillinger av plotter, ark, penner, osv i egne faner i dialogboksen. Se håndbok 

i menyen Hjelp for mer informasjon. 

Klikk med høyre musetast utenfor dialogboksen for å skjule denne Gjenta for å vise 

den igjen. Det er mulig å zoome som vanlig i forhåndsvisningen. 

6. Velg [Skriv ut markerte] for å starte utskrift. De forskjellige bladene blir automatisk 

tilpasset beste rotasjon. 

For å skrive ut et valgt område i tegningen velger du Skriv ut område... fra menyen Fil. 

Klikk med venstre musetast et punkt som markerer hjørne av område. Flytt musen diagonalt 

til andre hjørne av omådet og klikk en gang til med venstre musetast. Plotteprogrammet 

startes med valgt område klart for utskrift. 

Se i håndboken i menyen Hjelp for mer informasjon om utskrift.

08.11.2007 140 



Mengdeliste fra skjemategning 

Velg (Eksporter mengdeliste) fra menyen Fil/Eksport. Bekreft eller endre navn på 

mengdefil og mengder blir beregnet og presentert i en egen dialogboks. Trykk knappen 

[Skriv txt-fil] for å skrive dem til Notisblokk. 

Se mer om mengdefiler i håndboken i menyen Hjelp.

08.11.2007 141 

DDS-CAD 6.4 Revisjoner 

Kapittel 11 - Revisjoner 


De tre siste revisjoner vises automatisk i tittelfeltet. I tillegg er det mulig å ta ut 

revisjonslister som viser alle revisjoner, globale eller lokale. 

Lokal revisjon 

Lokale revisjoner kan kun benyttes i skjema. De kan legges inn for enkle eller spesifiserte 

blad for et tegningsnummer. 

Enkle blad 

1. Velg (Velg bladtype) fra verktøylinjen. 

2. Høyreklikk på ønsket blad i listen og velg Lokal revisjon på valgt(e) blad i menyen 

som åpnes. 

3. Velg revisjonsbokstav(er) og deretter [Legg til] i dialogen som åpnes. 

4. Gi beskrivende tekst. Dato og signatur i feltet Oppdatert vises sammen med 

revisjonen. Bekreft med [OK]. 

5. Foreta RP i tegningen. 

Flere blad 


2. Marker de blad som skal ha lokal revisjon ved å klikke på det første, så holder du nede 

[Shift]-eller [Ctrl]-tasten på tastaturet mens du klikker på de andre blad. 

3. Høyreklikk på ønsket blad i listen og velg Lokal revisjon på valgt(e) blad i menyen 

som åpnes. 

4 

2

08.11.2007 142 



4. Fortsett fra punkt 3 om Enkle blad 

Global revisjon 

Globale revisjoner vil i skjema vise i tittelfelt på alle blad i gjeldende tegningsnummer, i 

installasjon vil de vise i tittelfelt for gjeldende tegning. 

Installasjon 

1. Lagre og lukk tegning 

2. Marker ønsket tegning i Tegningsliste 

3. Velg [Revisjon]. 

4. Gi revisjonsnummer i dialogen som åpnes. 

5. Fortsett fra punkt 3 om Enkle blad 

Skjema 

1. Åpne aktuell tegning 


3. Høyreklikk i listen over innsatte blad og velg Global revisjon på alle blad i menyen 

som åpnes. 

4. Fortsett fra punkt 3 om Enkle blad/Lokale revisjoner 

Endre/slett revisjon 

2 

3

08.11.2007 143 



For installasjonstegning endres revisjoner fra Tegningslisten. Marker ønsket tegning 

i listen og velg [Revisjon]. Marker revisjon i listen som skal slettes og trykk [Endre] eller 

[Slett]. 

For automasjonstegning velges (Velg bladtype) fra verktøylinjen. Høyreklikk på det 

bladet som revisjon skal endres på og velg Lokal revisjon for valgt(e) blad for å 

endre/slette lokal revisjon eller Global revisjon for alle blad for å endre/slette global 

revisjon. Marker ønsket revisjon i listen og velg [Endre] eller [Slett]. Utfør og bekreft med 

[OK].

08.11.2007 144 

DDS-CAD 6.4 Produktdatabase 

Kapittel 12 - Produktdatabasen 


Bruk et eget prosjekt som alle egne produkter opprettes og vedlikeholdes i. 

Vedlikeholdet(endring og sletting) av egne produkter blir da mye enklere. 

Legge til nytt produkt 

1) Åpne produktdatabasen i ønsket komponentgruppe. 

2) Velg en produkt som er tilnærmet lik den nye som skal lages. 

3) Høyreklikk og velg Kopier i menyen som åpnes. Kopien er nå markert. 

4) På skjemaprodukter må du klikke knappen [Kopier]. Kopi av valgt produkt opprettes. 

Produkten legges nederst og vil ha tekst som starter med ”Kopi av...” 

5) Klikk [Endre], eventuelt må du høyreklikke i installasjon. 

6) Endre informasjon om produkt: 

Produktkode: Brukes i mengdefil og i Eldata, bør endres til unikt nummer. 

Beskrivelse: Beskrivende tekst for produkten, vises i mengdefil 

Symbolnummer: Tresifret symbolnummer fra bibliotek, se Symbolliste i 

menyen Hjelp. 

6. Nytt produkt legges nederst i produktdatabase og kan benyttes i aktivt prosjekt. 

Nye produkter til alle prosjekt 

Når nye produkter er lagt til i produktdatabasen er de i utgangspunktet kun tilgjengelige i 

aktivt prosjekt. For å gjøre dem tilgjengelige i alle prosjekt velg [Vedlikehold] i 

produktdatabasen. 

1. Velg Fra gjeldende prosjekt database 

2. Velg Alle produkter som er endret 

3. Velg Til gjeldende Bruker-database 

4. Bekreft med [OK] 

Alle produkter som er endret i aktivt prosjekt blir nå kopiert til BRUKER-database som 

automatisk er tilgjengelig i alle prosjekt. 

Se mer om Produktdatabasen og oppretting av egne symboler i håndboken.

08.11.2007 145 

DDS-CAD 6.4 Stikkordregister 

Kapittel 13 - Alfabetisk stikkordregister 


Arrangement, 128 

Blad, 102 

Brytere, 60 

DWG import, 23 

Dører og vinduer, 44 

A 

B 

D 

E 

Eksisterende prosjekt, 54 

Endre dør/vindu, 46 

Endre figur, 61 

Endre himling, 47 

Endre kabler, 97 

Endre komponent fra MM i tegning, 110 

Endre komponent i MM, 109 

Endre komponentnummer i kurslisten, 112 

Endre kursnummer i MM, 110 

Endre peker., 97 

Endre rom, 43 

Endre utstyr i styrestrøm, 124 

Endre uttegning av kurser, 108 

Endre/slett revisjon, 142 

Etasjehøyde, 36 

F 

Filbehandling, 56 

Filformater, 57 

Flerlinje hovedstrøm, 103 

Flytt dør/vindu, 46 

Flytt figur/tekst, 66 

Flytte komponent i MM, 110 

Front/snitt og 3D i arrangement, 131 

Første blad, 102 

G 

Generell informasjon, 56 

Global revisjon, 142 

Golv, tak og yttervegger, 37 

Himling, 47 

Hjelpgeometri, 13 

Hurtigmenyer, 8 

H 

IFC import, 30 

Inndeling av tegningsnummer, 50 

Innstillinger, 126 

Inntak, 89 

Installasjonstegning, 59 

I 

K 

Kabelbro og kanal, 73 

Kabelkanal, 73 

kabler/kurser, 87 

Kommandofil xxxx.BIN, 57 

Kommunikasjonsfil xxxx.CFI, 57 

Kursfortegnelse, 103 

Kurslisten MM, 104 

L 

Lag og farge, 85 

Lagre alt, 56 

Lagre midlertidig kopi, 56 

Lagre tegning, 56 

Lokal revisjon, 141 

Lys, 68 

Lysberegning, 69 

M 

Manuell tegning i skjema, 118 

Mengdeliste av installasjonstegning, 98 

Mengdeliste fra skjemategning, 140 

Merke element, 18 

Montasjehøyde, 60 

Montasjemateriell i arrangement, 129 

Målsetting i arrangement, 131 

N 

Nivå 2, hovedvern for flere kurser, 114 

Nivå 3, koblet til foranstående kurs, 117 

Ny tegning, 50 

nytt produkt, 144 

Nytt prosjekt, 53 

P 

Peker, 97 

Produktdatabase, 144 

Prosjektinformasjon, 53 

R 

Rekkeklemmeblad, 133 

Rekkeklemmekurser, 133 

Rekkeklemmelist, 133 

Revisjoner, 141 

Rom, 39 

Romtekst, 46 

S 

Sentrer symbol, 66 

Sett inn ny kurs i kurslisten, 113 

Sikringsskap, 72 

Skap i arrangement, 128 

Skjema/automasjon, 102 

Skjermen, 3 

Slett blad, 104 

Slett dør/vindu, 46 

Slett i arrangement, 131

08.11.2007 146 

DDS-CAD 6.4 Stikkordregister 


Slett linje/figur/tekst, 66 

Slett uttegning av kurser, 108 

Slette forbindelsesstreker i skjema., 120 

Slette kabel, 96 

Slette rom, 43 

Slette utstyr i styrestrøm, 124 

Små tegninger 


Stamme, 88 

Stikkontakter, 59 

Store tegninger 


Styrestrøm, 103 

Svakstrømsutstyr, 60 

Symbolteksting, 65 

Symmetrisk plassering av lys, 68 

T 

Tegn forbindelsesstreker i skjema, 118 

Tegn kurser i blad, 106 

Tegn rekkeklemmekurser, 136 

Tegne utstyr i enlinje, 125 

Tegne utstyr i flerlinje, 125 

Tegne utstyr i styrestrøm, 120 

Tegningsinformasjon, 52 

Tegningsliste, 49 

Tegningsnummer, 49 

Tekst, 64 

U 

ukjent vinkel, 67 

USER og SYS, 55 

Utskrift av installasjonstegning, 99 

Utskrift av skjemategning, 139 

Utstyr, 59 

Utstyr i skapfront, 130 

Utstyr inne i skapet, 130 

Varme, 61 

Velg blad, 102 

Verktøyboks, 8 

Verktøylinjer, 4 

Verktøysett, 32 

Vis blad, 104 

V 

Z 

Zoom inn markert objekt, 15

Installasjonstegning - Data Design System ASA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?