KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94
KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94
KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>KUNST</strong> I <strong>SKOLENS</strong> <strong>VANDREUTSTILLING</strong> <strong>NR</strong> <strong>94</strong><br />
7 t e g n e r e<br />
kongens gate 2/0153 oslo<br />
tlf 23 35 89 30/fax 22 42 35 44<br />
e-post kis@kunstiskolen.no<br />
web www.kunstiskolen.no
7 TEGNERE<br />
Bildene i denne utstillingen er tegninger hvor forskjellige teknikker og uttrykksmåter<br />
er brukt. Vi ser arbeider med ulike måter å bruke blyanten på, fine vare streker og<br />
kraftige og bestemte streker. Utstillingen er ment å være en trening i å se slike<br />
ulikheter og gi elevene inspirasjon til selv å prøve blyanten.<br />
Til utstillingen følger oppgavekort som elevene kan arbeide mer med på egen hånd. I<br />
tillegg får læreren forslag til tverrfaglige aktiviteter. Utstillingen er i første rekke ment<br />
som en inspirasjon for ungdomstrinnet, men kan selvfølgelig også brukes på andre<br />
klassetrinn.<br />
INNHOLD<br />
Brit Paulsen<br />
Dronning Mauds Minne, Høgskolen<br />
Kunst i skolen 2001<br />
Bildene i utstillingen…………………………………………………………………………………side 2<br />
Kort om bildene og kunstnerne………………………………………………………………...side 2<br />
Om bruk av blyanter og penn……………………………………………………………………side 4<br />
Forslag til hvordan utstillingen kan brukes....................................................side 5<br />
Vedlegg ”Om å formidle billedkunst” av Arne Marius Samuelsen….................side 6
BILDENE I UTSTILLINGEN<br />
Bilde 1: Fra min dagbok, tegnet i 1977 av Vegard Werner<br />
Bilde 2: Vinranker, tegnet i 1978 av Sissel Vagard<br />
Bilde 3: Klassiske fragment, tegnet i 1967 av Inge Rotevatn<br />
Bilde 4: Angsten, tegnet i 1979 av Kjell Nymoen<br />
Bilde 5: Sissel sover, tegnet i 1977 av Oddbjørg Aarseth<br />
Bilde 6: Lin, tegnet i 1983 av Lise Stigen<br />
Bilde 7: Friskt og vissent, tegnet i 1978 av Barbara Vogler<br />
KORT OM BILDENE OG <strong>KUNST</strong>NERNE<br />
Bilde 1: “Fra min dagbok”, 1977 av Vegard Werner, født i Oslo i 1951.<br />
Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, og har hatt en rekke<br />
separatutstillinger og kollektivutstillinger.<br />
I dette bildet har kunstneren tegnet med spiss blyant, hårfint og detaljert. Men hva?<br />
Er det noe som likner en bygning sett nedenfra? Noe ubestemmelig plantelignende<br />
gror oppover og ut av denne “bygningen”, forstyrrer og sprenger den rettlinjede<br />
formen. Dette gjør tegningen litt nifs og drømmeaktig. Slike drømmesyner i en klar<br />
og detaljert form kaller vi gjerne surrealisme.<br />
Bilde 2: “Vinranker”, 1978 av Sissel Vagard, født i Oslo i 1<strong>94</strong>6.<br />
Utdannet ved Stans Håndverk- Og Kunstindustriskole i 1 år og Statens Kunstakademi<br />
i 4 år. “Vinranker” er et grundig naturstudium, Sissel Vagard har sittet ute, og studert<br />
sitt motiv nøye. I Norge vokser ingen vinranker, så mange norske kunstnere har reist<br />
langt for å se og lage bilder av oliventrær, pinjer og sypresser i Middelhavslandene.<br />
Disse vinrankene ser ut som en liten urskog. Det er bare å se og se for den som vil<br />
tegne dem. - se på retningen de tynne stammene tar, på hvilke som er foran og<br />
hvilke som er bak. I lys, i halvlys og i mørke. En hel liten verden av liv og frodighet<br />
for den som oppdager det.<br />
Bilde 3: “Klassiske fragment”, tegnet i 1967 av Inge Rotevatn, født på<br />
Volda i 1931.<br />
Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Har<br />
også vært elev i Frankrike.<br />
“Klassiske fragment” er pennetegninger. Den ene er tonet med brun vannfarge.<br />
Studium av arkitektur, sikkert fra en reise. Her har vi ingen natur, bare<br />
menneskegjorte ting. Se på de fine rette linjene, buene, og hvordan lyset faller på<br />
bygningene. Det er fasthet og rolig orden over disse tegningene.<br />
2
Bilde 4: “Angsten,” tegnet i 1979 av Kjell Nymoen, født på Ringebu i<br />
1938.<br />
Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi.<br />
I “Angsten” ser vi først at det er mennesker og liv og røre. Noen går inn og noen går<br />
ut av en sydlandsk kafé. Her er bueganger til trapper og hemmelighetsfulle rom. Men<br />
det er noe som skjer med mannen midt på bildet. Vi kan bare gjette, lure og bruke<br />
vår fantasi. Bildet er tegnet med penn, og malt med fortynnet svart og brun<br />
vannfarge.<br />
Bilde 5: “Sissel sover”, tegnet i 1977 av Oddbjørg Aarseth,<br />
født i Florø i 1<strong>94</strong>1.<br />
Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og ved Statens Kunstakademi.<br />
Det de fleste forbinder med tegning, er vel først og fremst blyanttegning. I dette<br />
bildet er stilen grov og røff, tegnet med en meget myk, bred blyant. Kunstneren har<br />
tegnet sin egen datter som sover. Raskt har hun fått ned de mørke partiene i<br />
ansiktet. Altså ikke først og fremst streker, men felter. Hun har bevisst unngått<br />
detaljer og utvendig penhet og søthet, som motivet ellers kunne friste til.<br />
Bilde 6: “Lin”, tegnet i 1983 av Lise Stigen, født i Oslo i 1938.<br />
Utdannet ved Århus Kunstakademi. Representert på Statens Høstutstilling fra 1965.<br />
“Lin” er en portrett-tegning, men forskjellig fra det andre portrettet i denne<br />
utstillingen. Her veksles det mellom rene konturer og variasjon i valør (dvs.<br />
gråtoner), som hun får frem ved å bruke blyanten veldig forsiktig, og ved ulik måte å<br />
skravere (dette kaller vi tekstur). Legg merke til hvor mye lyset betyr for tegningen.<br />
Det er lyset som er med på å skape formen.<br />
Bilde 7: “Friskt og vissent”, tegnet i 1978 av Barbara Vogler, født i<br />
Tyskland i 1937.<br />
Utdannet ved Akademiet i Stuttgart og ved Høyskolen for Bildende kunst i Vest-Berlin<br />
i 8 år. “Friskt og vissent” er et nøyaktig studium,. men kunstneren selv har arrangert<br />
motivet. Hun har lagt et friskt kålblad på en mørk firkant, og lagt et tørt, vissent<br />
kålblad oppå det. Forskjellen mellom det friske og det visne, mellom liv og død hvis vi<br />
skal si det høytidelig. Formen og fargen er totalt endret. Det døde bladet opptar ikke<br />
lenger næring og sollys. Det er jo det som gir spensten og grønnfargen. Men vakre<br />
er de begge, hver på sin måte. Særlig når de er sammen. Bildet er tegnet med<br />
fargeblyant, med uendelig mange streker og prikker som gir en rolig, men levende<br />
flate. Dekorativt, men også tankevekkende.<br />
3
FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES<br />
Kunstkassen står lukket i klasserommet når elevene kommer. Kassen åpnes i samlet<br />
klasse.<br />
Læreren tar fram de 7 oppgavekortene til de 7 bildene. Elevene finner bildene som<br />
det vises foto av på kortene. Bildene henges opp samlet, sammen med<br />
oppgavekortet.<br />
Klassen deles i 7 grupper som “får” hvert sitt bilde og det plastbelagte oppgavekortet<br />
som hører til.<br />
Gruppene studerer oppgavekortet, diskuterer spørsmålene og gjør oppgaver som står<br />
på det kortet som hører til deres gruppe. Det må være mulig å arbeide med bare en<br />
oppgave. Gruppene kan/bør også rotere, slik at alle elevene får arbeidet en stund<br />
med alle bildene. Hovedaktiviteten bør imidlertid konsentreres om ett av bildene, slik<br />
at en kan gå noe i dybden av innholdet i bildet, om ønskelig.<br />
Teksten på elevenes oppgavekort<br />
Se på “ditt bilde” - fortell hva du ser.<br />
La bildet inspirere til for eksempel:<br />
Prøv ulike måter å bruke blyanter, fargeblyanter og penn på.<br />
Lag så egne bilder som har samme tittel som "ditt" bilde.<br />
Heng gruppens egne bilder opp ved siden av utstillingsbildet og sammenlign: bruken<br />
av kullstift, graden av sort, grått og hvitt.<br />
Fortsett med variert bruk av blyanter og penn/tusj med motiv som: Portrett,<br />
naturstudier, gamle hus, sinnstemninger.<br />
Finn nye titler til bildene, lag ramme og heng opp ved siden av de andre.<br />
4
OM TEGNING, TEGNEREDSKAPER OG ULIKE TEGNETEKNIKKER<br />
Å tegne er å se<br />
Å tegne vil si å nedsette punkter eller streker på en flate.<br />
En strek kan være<br />
jevn/ujevn tykk/tynn hard /lett mørk/lys lang/kort<br />
Tegneredskaper kan være blyant penn stift kritt pensel<br />
Underlag å tegne på kan være papir kartong tre metall stein<br />
Å tegne er en naturlig måte å uttrykke seg på, og noe vi alle har gjort siden vi<br />
var ganske små. Vi tegner før vi kan skrive. Starten er gjerne symbolladet<br />
rabling, så følger hodefoting og store og små verdidimensjonerte figurer tegnet<br />
ut i fra barnets synsvinkel. Jeg er størst, mor er stor og storebror bitteliten.<br />
Etter hvert blir tegningen konkretisert og realistisk i uttrykket. En tegning er en<br />
billedlig måte å uttrykke både tanker, inntrykk og uttrykk fra våre omgivelser<br />
på.<br />
Vi skiller gjerne mellom frihåndstegning, saktegning og teknisk tegning:<br />
Frihåndstegning vil si tegninger laget fritt etter modell, skisser og studier eller<br />
utarbeidede tegninger, utført uten andre hjelpemidler enn vanlige<br />
tegneredskaper. I billedkunstlig sammenheng brukes vanligvis begrepet<br />
frihåndstegning.<br />
Saktegning vil si tegninger utført til et bestemt faglig formål, for eksempel en<br />
detaljert tegning av en gjenstand, en plante eller et dyr hvor tegningen skal<br />
illustrere/forklare noe på en så riktig måte som mulig. Dette kan være<br />
illustrasjoner til et oppslagsverk om fugler, eller tegning av verktøy i en<br />
lærebok.<br />
Teknisk tegning er utført med matematisk nøyaktighet, på datamaskin eller<br />
manuelt med bruk av linjal, passer og andre hjelpemidler. Tegningene brukes<br />
for eksempel til å lage nøyaktige arbeidstegninger av noe som skal settes ut i<br />
produksjon.<br />
Innen området tegnekunst brukes begreper som skisse, studie, forarbeid,<br />
illustrasjon eller autonom tegning:<br />
Skisse: Et foreløpig utkast, en forberedende studie, en spontan tegning.<br />
5
Studie: En øvelse eller et utkast. En studie er gjerne mer detaljert enn en<br />
skisse. En studie kan også være tegning av en detalj, en bestemt stilling,<br />
utprøving av teknikk og lignende.<br />
Forarbeid: Stadier der kunstneren arbeider med et motiv fra ide til ferdig<br />
kunstverk. Under utarbeiding av et motiv kan man på skissestadiet for<br />
eksempel arbeide med komposisjonen, vurdere format, høyde eller bredde,<br />
avstand eller nærhet, detaljstudier osv, før det endelige utkastet tar form.<br />
Illustrasjon: Et forklarende bilde. Tegning som visualiserer en tekst.<br />
Illustrasjonen kan være forklarende eller ha en dekorativ og utfyllende<br />
funksjon.<br />
Autonom tegning: Tegning som et ferdig kunstverk. Dette er tegninger med<br />
likeverdig status som andre uttrykksformer, f.eks. maleri, foto, grafikk eller<br />
skulptur.<br />
Valør: En farges lysverdi og lyshetsgrad, graden av lyshet eller mørkhet. Når vi<br />
bruker blyant som tegneredskap er valør blyantens muligheter til å avtegne<br />
flater i en skala gråtoner fra svart til hvitt.<br />
Skravere/skravur: Fremstilling av valører i en tegning ved hjelp av parallelle<br />
streker eller streker som krysser hverandre. Strekene kan være lange eller<br />
korte, jevne eller ujevne, men valørflaten skal ha samme overflateuttrykk.<br />
Lavering: En fargetone påført i tynne gjennomsiktige lag. I tegning bruker man<br />
gjerne pensel og blekk tynnet ut med vann.<br />
Kontur: Omriss eller grenselinje mellom en form og dens bakgrunn, mellom en<br />
form/figur og andre former/figurer.<br />
Kroki: Øvelsestegning eller raskt utført tegning etter modell. På kort tid prøver<br />
man å tegne ned modellens stilling, bevegelse og proporsjoner.<br />
Visuell: Inntrykk som oppfattes gjennom synssansen.<br />
Øvingsoppgaver<br />
I undervisningssammenheng kan vi i første omgang begrense oss til tegning på<br />
papir eller kartong.<br />
Utstyr:<br />
Tegneark, A3/A4 format<br />
Gråpapir<br />
3B Blyant<br />
Tusjpenn<br />
Kullstift<br />
Pensel<br />
Blekk<br />
6
BLYANTØVELSER<br />
1. Strekøvelser<br />
Bruk et ark til strekøvelser. Tegn streker på kryss og tvers av arket. Prøv ut så<br />
mange forskjellige streker som du får til. Jo flere, jo bedre. Noter for deg selv<br />
de forskjellige strekene du har laget.<br />
2. Skravurøvelser<br />
Tegn opp 12 ruter a ca 4x 4 cm på ett A4 ark. Fyll hver rute med forskjellige<br />
måter å skravere på.<br />
3. Valørøvelser<br />
Lag en valørskala fra mørkt til lyst med 6 trinn. Fargelegg med en jevn<br />
overflate slik at streken ikke syns.<br />
Lag en tilsvarende valørskala der du bruker skravurteknikk.<br />
Gjør tilsvarende øvelser med penn og kullstift.<br />
4. Komposisjon<br />
Lag en oppstilling med tre enkle geometriske former, for eksempel en eske, en<br />
flaske og en kuleform.<br />
- Lag først en konturtegning av komposisjonen.<br />
- Lag en ny tegning hvor hver flate skal ha forskjellig valør.<br />
- Lag en tredje tegning hvor du bruker skravurteknikk.<br />
5. Tegning med pensel<br />
Finn en kvist eller en potteplante med blader på. Tegn raske skisser av den med<br />
pensel.<br />
LITTERATUR<br />
Sidsel Helliesen: Tegnekunst Fra forarbeid til ferdig kunstverk. Labyrint Press 1993.<br />
Leif Østby: Norske tegnere. Tegnerforbundet 1987.<br />
Norsk kunstnerleksikon. Universitetsforlaget 1982<br />
Nicolaides: Den naturlige måten å tegne på. Gyldendal 1977<br />
Tom Teigen: Frihåndstegning. Gyldendal ad Notam 1992<br />
7