Les meir om prisar i Åpent rom 2/2008. - Statsbygg

Modernistisk millom bakkar og berg 3
Den rene linjes poesi 8
Horisont 10
Sámediggi – parlamentet på vidda 11
Mosaikk 14
Godt samarbeid gir gode resultater 16
Statsbygg får prisar 18
Internasjonal anerkjennelse for urgammelt bygg 21
Slik gjør de det … i Sverige 24
ET MAGASIN FRA STATSBYGG 2/2008

INNHOLD
3
8
10
11
14
16
18
21
24
Modernistisk millom bakkar og berg
Ivar Aasen-tunet fekk nyleg den gjæve arkitekturprisen
A.C. Houens fonds diplom. Museumsbygningen er eit
overraskande innslag i det tradisjonsrike landskapet.
Den rene linjes poesi
Det nye Arkitekturmuseet er blitt et vakkert monument
over to av landets fremste arkitekter gjennom tidene,
Christian H. Grosch og Sverre Fehn.
Horisont
Prisene som byggene våre får forteller oss at vi gjør noe riktig
og at vi gjør rett i å satse på kvalitet, sier adm. dir. Øivind
Christoffersen.
Sámediggi – parlamentet på vidda
Sametingsbygningen stod ferdig i 2000, men allerede året
etter fikk den Statens byggeskikkpris.
Mosaikk
Godt samarbeid gir gode resultater
Statsbyggs mange priser kommer ikke av seg selv. Det satses
hardt på å få frem gode bygg. En av måtene er gjennom
arkitektkonkurranser.
Statsbygg får prisar
Statsbygg har teke imot rundt 25 prisar berre sidan 2000.
I Statsbygg er vi stolte av dei alle.
Internasjonal anerkjennelse for urgammelt bygg
Rehabiliteringen av Urbygningen førte til diplom og tredje
pris under Europa Nostra-prisen 2006.
Slik gjør de det … i Sverige
JUNI 2008
LEIAR
Opne hus
Statsbygg byggjer for folk. Det er behova menneska har, som er utgangspunktet
når vi i byar og andre stader utviklar område som eignar seg for
funksjonelt og estetisk tilpassa bygg. Bygningane skal fungere i samsvar
med behova og oppgåvene som skal løysast i dei, og dei skal vere opne og
tilgjengelege for alle. Bygningane våre gir òg eit bilete av samtidsarkitekturen
og er eit viktig bidrag til norsk byggjehistorie.
Fleire gir uttrykk for at vi løyser oppgåvene våre på ein framifrå måte.
Det viser seg mellom anna i dei mange prisane Statsbygg har teke imot
gjennom åra. Arkitektane bak bygga blir prislønte for idéane sine, og
Statsbygg får anerkjenning og ros for val av løysingar og gjennomføring.
Ein pris er òg med på å streke under at vi utfører viktige samfunnsoppgåver
og at eigedommane og bygningane våre har noko å seie som ein del
av omgivnadene til folk.
Ni av ti personar meiner at arkitektur og utsmykking i nærmiljøet er
viktig for trivselen. Det viser ei MMI­undersøking frå hausten 2007. Der
oppgir 80 prosent at det offentlege bør ha som oppgåve å stå for bygging
og drift av offentlege bygningar. Det er synspunkt Statsbygg merkar seg.
Vi er til stades på mange ulike område i samfunnet, og bygga våre gir
rom for svært varierte aktivitetar. I september nyttar vi høvet til å vise fram
dette for publikum. I eit samarbeid med Norske arkitekters landsforbund
(NAL) arrangerer vi Oslo Åpne Hus 13. og 14. september. Her vil mellom
andre Statsbygg opne fleire bygningar som til vanleg ikkje er tilgjengelege
for publikum. Også ei rekkje andre offentlege og private bygningar og
bustadhus vil vere opne for alle denne helga.
Vi ønskjer alle velkomne til opne hus! Programmet vil bli annonsert på
forskjellige måtar når det nærmar seg, mellom anna på www.statsbygg.no.
Hege Njaa Rygh
Ansvarleg redaktør
henr@statsbygg.no
P.S! Har du husket å abonnere på
Åpent rom? Det er gratis og gjerast
ved å sende en e-post til:
postmottak@statsbygg.no
Åpent rom nr. 2 – 2008. Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh Redaktør: Eva Kvandal
Bidragsytere denne utgaven: Morten Ryen/Fete typer, Pål Weiby, Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet juni 2008.
Design: Fete typer/www.fetetyper.no Svanemerket produksjon: Gamlebyen Grafiske as Papir: 200/135g Eurobulk Opplag: 7.000
Forsidefoto: Trond Isaksen, Ivar Aasen-tunet Vignettfoto: Mette Randem
Statsbygg: Byporten, Biskop Gunnerus' gt 6, postboks 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: 815 55 045 Telefaks: 22 95 40 01
www.statsbygg.no postmottak@statsbygg.no
Vil du ha nyheter fra Statsbygg via e-post?: www.statsbygg.no/aktuelt/Nyhetsabonnement/
åpent rom 2 – nr 2 2008

Modernistisk millom
bakkar og berg
I ei bratt åsside omtrent midtvegs
mellom Ørsta og Volda ligg ein
langstrekt bygning i glas, tre og
betong. Den prislønte museumsbygningen
i Aasen-tunet, teikna av
Sverre Fehn, er eit overraskande
innslag i det tradisjonsrike landskapet.
Tekst: Morten Ryen, www.fetetyper.no
Foto: Trond Isaksen
Les: www.aasentunet.no/
åpent rom 3 – nr 2 2008

åpent rom 4 – nr 2 2008
et kan seiast mykje vakkert om landskapet
D rundt tettstadene Ørsta og Volda. Bratte,
grøne fjellsider under snøkledde Sunnmørsalpar
gjer eit mektig inntrykk ein godvêrsdag.
Arkitekturen, derimot, er som dei fleste andre
stader i Noreg: ei salig blanding av bustadhus
og næringslokale, forskjellige i stil, farge og materiale,
nokre bensinstasjonar og verk stader, eit
par hotell, ei bilforretning. Her er ikkje noko
som vekkjer oppsikt.
Gammalt museum, nytt hus Ivar Aasentunet
fekk nyleg den gjæve arkitekturprisen A.C.
Houens fonds diplom. Bygningen står då òg i
skarp kontrast til både den arkitektoniske likesæla
og den mektige naturen. Eit stykke oppe i
åsen ovanfor flyplassen ligg huset langflatt for
seg sjølv, med ein fasade dominert av rekkjer
med vindauge i tre etasjar og med den store
betongveggen med signaturen til Ivar Aasen i
stål som avslutning.
Tomta er ikkje tilfeldig vald. Det var her Ivar
Aasen blei fødd og voks opp, og museum har det
vore her praktisk talt sidan han døydde. Allereie
to år etter at Aasen døydde i 1896, reiste Noregs
Ungdomslag ein bauta over mannen, og ei gammal
røykstove frå Volda blei flytta til tunet og brukt til
oppbevaring av den store samlinga av bøker og

gjenstandar Aasen lét etter seg. I 1946 blei eit nytt
museum i stein reist, hovudsakleg med midlar frå
Kyrkje­ og undervisningsdepartementet.
Æresoppdrag for Fehn Idéen om å lage eit
mykje større museum, ikkje berre for Ivar Aasen,
men for nynorsk språk og kultur, kom først frå
kulturhistorikaren Reidar Djupedal på 1960­talet.
Fart i sakene blei det likevel ikkje før Djupedal
i 1987 testamenterte den enorme boksamlinga
si på 34 600 band til museet. Samlinga måtte
plasserast i kvelvet i Sparebanken Volda Ørsta
medan styret og andre entusiastar arbeidde for å
få utvida museet. I 1995 vedtok Stortinget at det
skulle byggjast ein ny kulturinstitusjon i Ørsta,
og kort tid etter fekk arkitekt Sverre Fehn som
æresoppdrag å teikne nybygget.
– Sverre Fehn og kollegaene hans Ervin
Strandskogen og Henrik Hille var svært profesjonelle.
Arkitektteikningane dei leverte, er dei
beste eg nokon gong har sett, seier Rigmor Leirvik
i Statsbygg. Ho var prosjektleiar for Aasentunet,
og har berre gode minne frå prosessen.
– Arkitektane var lydhøyre, brukargruppa svært
entusiastisk og vi svært nøgde med å få prosjektet
i mål innafor tids­ og budsjettrammene. Så
dette trur eg var ei veldig positiv oppleving for
alle involverte, seier ho.
åpent rom 5 – nr 2 2008

Ottar Grepstad, direktør. Milan Ilic, kokk.
Magni Hjertenes Flyum,
administrasjonssjef.
Knut-Johann Jørgensen,
driftsleiar.
«Det er eit fantastisk bygg, prega av godt og solid handverk.»
Funksjonelt og ærleg Sverre Fehn er blitt
kalla ein poetisk modernist, og han har gjennom
heile karrieren sin vore oppteken av at bygg skal
vere funksjonelle og ærlege, med reine linjer og
former. Materiala, anten det er tre, stein eller
betong, skal framstå slik dei er. Slik er det òg
på Ivar Aasen­tunet. Heile bygningskroppen er
støypt i betong og avtrykka etter forskalingsborda
er synlege på alle veggene både innvendig og utvendig.
– For å få den effekten han ønskte, blei kvart
einaste forskalingsbord lakkert på førehand, forklarer
Ottar Grepstad, direktør ved Ivar Aasentunet.
– Fehn var nøye med detaljane. Det fekk
vi merke då den store veggen ut mot dalen skulle
støypast. Det måtte skje i éin samanhengande operasjon
over 72 timar for å unngå «pausemerke».
Men det gjekk, til stor lette for alle.
Kultur og næring Det første som møter deg
når du kjem opp til museet, er glasveggen i enden
av den store kvelvinga som går langs heile bygget.
åpent rom 6 – nr 2 2008
Knut-Johann Jørgensen, driftsleiar og føre dette byggmeister
Her ved inngangen er det resepsjon, butikk og
ein restaurant der ein kan få både kaffi, kaker og
velsmakande lunsjretter.
– Når folk kjem hit, vil vi at dei skal bli verande
ei stund. Då må vi servere mat, slik at dei
ikkje blir freista til å dra ned til Ørsta for å ete
lunsj, seier Milan Ilic.
Kokken, som er frå Serbia, har gått i lære hos
Arne Brimi og lèt seg inspirere av norske råvarer.
Men han diskar også opp med balkanske retter når
høvet byr seg. Få dagar før vi var på besøk, hadde
han servert toretters middag til kronprinsen og
65 inviterte gjester og hatt ansvaret for servering
av hundrevis av andre gjester same dagen.
– Kjøkkenet er altfor lite, men vi får det til på
eit vis, sukkar Ilic. – Eigentleg går smertegrensa
ved 15–20 menneske, men vi har hatt over 100 på
éin gong her. Då huset blei planlagt, var tanken
berre å by folk på kaffi og vaflar, men vi ønskjer
å tilby noko meir. Folk vil ha både kulturelle og
kulinariske opplevingar når dei kjem til ein stad
som dette.
– Vi ønskjer å vere ein stad folk bruker, og ein
stad folk kjem tilbake til, skyt Grepstad inn. –
Vi skal vere både ein nasjonal kulturaktør og ein
levande kulturinstitusjon i distriktet. Det er blitt
svært populært å feire konfirmasjon her. Det er
ei krevjande oppgåve for Milan.
Museet blir òg flittig brukt til seminar, konsertar
og andre kulturarrangement. Amfisalen
har svært god akustikk, alle tekniske fasilitetar
og plass til 150 personar.
Éin av tre i sitt slag Utstillingslokala er
lyse og luftige, med god høgd under taket og
store glasflater ut mot dalen.
– At vindauga lutar utover, er ikkje av estetiske
grunnar, men for å leie blikket til gjestene
ned mot landskapet der Ivar Aasen vandra, forklarer
Grepstad. – Her er ikkje noko tilfeldig.
Den funksjonalistiske tankegangen til Fehn
pregar kvar detalj. Museet er ikkje berre eit
museum for Ivar Aasen, men òg eit museum
for nynorsk språk.

«Kristianiarommet» inneheld møblar, bøker og ein del andre gjenstandar Ivar Aasen hadde i husværet sitt i
Holbergsgate 23 i Kristiania.
– Vi er ganske unike, seier Grepstad vidare. –
Det finst berre to andre språkmuseum i verda
– eitt i São Paulo, vigd til portugisisk, og eitt i
Paarl i Sør­Afrika, vigd til afrikaans.
Utstillingslokalet er delt i to på langs. Langs
veggen med vindauge blir livet til Aasen og verket
hans presentert i fleire rom, delte av med
skråstilte betongvegger. Her finn ein mellom
anna «Kristianiarommet», som inneheld skrivebord,
bøker, møblar og ein del gjenstandar
han hadde i det vesle husværet sitt i Holbergs
gate 23 i Kristiania.
Langs den motsette veggen er utstillinga
vigd til språk og skrift meir generelt. Her kan
ein oppleve lyd og teikn frå mange av språka i
verda og setje seg inn i kva plass nynorsken har
i samfunnet i dag. I enden av utstillingsarealet
kan barn og vaksne ved hjelp av lyd og video i
ein språkleik finne ut kvar ulike dialektar høyrer
heime.
I tillegg til basisutstillinga er det plass for
temautstillingar, som det til no har vore 20 av.
Ein god stad å vere Museet har eit rikt
bibliotek med verk på nynorsk og i tillegg eit
magasin der svært mykje av det som har vore gitt
ut av aviser og tidsskrift på nynorsk, er samla.
Biblioteket går over to plan, og den nedste delen
leier inn til avdelinga der administrasjonen har
kontora sine. Alle kontora har store vindaugsflater
ut mot dalen. Alle møblane, både bokhyller
og skrivebord, er teikna av Sverre Fehn og
utførte i laminert furu.
– Vi prøver å ta vare på heilskapen her, og
gjer ingen endringar som kan vere i konflikt
med ønska til arkitekten, seier administrasjonssjef
Magni Hjertenes Flyum. Ho skal snart ut
og kjøpe raude terrakottapotter til plantene på
kontora. Det var slik Fehn ønskte det. – Bygningen
er fantastisk. Kvar einaste dag når eg går inn
gjennom døra her, rettar eg ryggen i stoltheit og
takksemd over å ha ein slik arbeidsplass. Det er
ein god stad å vere.
Fakta
Ivar Aasen-tunet
› Bygd av Statsbygg på oppdrag frå
Kulturdepartementet
› Bidrag frå Kulturdepartementet,
Møre og Romsdal fylkeskommune,
Ørsta kommune og Volda kommune
› Prosjektleiar Rigmor Leirvik, Statsbygg
› Arkitekt Sverre Fehn, MNAL
› Ferdigstilt i 2000
› Prosjektkostnad 43,8 millionar kroner
A.C. Houens Fond
› Diplom frå A.C. Houens Fond blir rekna
som det fremste heidersteiknet i Noreg
innan arkitektur og byggjeskikk.
› Diplomet blir delt ut av Kulturdepartementet
etter innstilling frå landsstyret i Norske
arkitekters landsforbund (NAL).
åpent rom 7 – nr 2 2008

Den rene linjes poesi
Det nye Arkitekturmuseet er blitt et vakkert monument over to av landets fremste arkitekter gjennom
tidene, Christian H. Grosch og Sverre Fehn. En syntese av klassisisme og klassisk modernisme.
Nasjonalmuseet ­ Arkitektur består av tre
bygninger oppført i forskjellige epoker. Via
hovedinngangen fra Kongensgate, kommer du
først inn i det opprinnelige Norges bank­bygget
tegnet av Grosch. Bygget stod ferdig i 1830 og
regnes som landets første monumentalbygg i
empirestil. Neste byggetrinn var et magasin
tegnet av Heinrich Bucher og oppført i 1911.
Innenfor den L som disse to bygningene danner,
er det blitt plass til Sverre Fehns nyoppførte
paviljong i glass og betong.
Både Grosch­bygningen og Buchers magasin
er fredet, og Riksantikvaren arbeider med et
fredningsvedtak for Fehns paviljong også. Det
er i så fall første gang Riksantikvaren freder et
helt nytt bygg.
Totalrenovert Den store vandrehallen i
Grosch­bygningen er preget av et tak med vakre
hvitmalte krysshvelv. Herfra er det adkomst til
utstillingslokalene, Ulltveit­Moe­paviljongen,
Buchersalen og hvelvet, samt en bokhandel og
«Kafé Grosch».
Museet har også en 2. etasje med auditorium,
møterom, bibliotek og arbeidsplasser for ansatte
og forskere. Magasinene i 2. og 3. etasje skal
gi plass for Nasjonalmuseets store samling av
arkitekturtegninger og fotografier.
Sverre Fehn har vært arkitekt for restaureringen
av både Grosch­bygningen og Buchermagasinet.
Begge bygninger var sterkt preget
av mange års forfall. Målet var å ta vare på de
kulturhistoriske verdier i de gamle bygningene
åpent rom 8 – nr 2 2008
og samtidig møte moderne krav til tekniske installasjoner
og funksjonalitet.
Restaureringsarbeidet er fremragende utført
og bærer preg av solid håndverk og førsteklasses
materialvalg. Sverre Fehns karakteristiske
signatur blir likevel først synlig når du kommer
inn i den nybygde paviljongen.
Den rene linje «Et museum er dansen om
«de døde ting», hvor objektet og dets forhold
til den menneskelige bevegelse er det vesentlige
– i motsetning til arkitektur hvor mennesket
spiller den primære rolle og objektet er sekundært”,
skrev Fehn i «The Poetry of the Straight
Line» (Helsinki 1992). Og denne filosofien er
lett gjenkjennelig i paviljongen.
Her er det ingenting som skal forstyrre den
besøkendes opplevelse av utstillingen. Paviljongen
er ganske enkelt et stort utstillingsrom med
eikegulv og glassvegger med liggende lameller
som hindrer lyset i å falle direkte inn. Betongtaket
bæres av fire store betongsøyler. Dørene
er av massiv eik. Bygget er enkelt og vakkert i
sin strenge funksjonalisme, men ikke prangende
på noen måte. Den rene linjes poesi, slik Fehn
vil ha det, og et godt rom å være i.
– Dette må da være noe av det vakreste jeg
har tegnet! utbrøt arkitekten selv da han besøkte
museet rett etter at det stod ferdig.
Spleiselag Finansiering av det nye museet
for arkitektur har vært et spleiselag mellom
staten og private interesser. Jens Ulltveit­Moe
Tekst: Morten Ryen, www.fetetyper.no/
Foto: Trond Isaksen
Les: www.nasjonalmuseet.no/
har med sitt bidrag på 37,7 millioner finansiert
Fehns paviljong, mens staten har bidratt med
130 millioner til rehabiliteringen av de to gamle
bygningene, tegnet av Grosch og Bucher.
Fehn-utstilling Det nye museet ble offisielt
åpnet for publikum 7. mars 2008, og
hva var vel mer passende enn å åpne med en
Fehn­utstilling? Utstillingen viser 36 av Fehns
viktigste arbeider under tittelen «Intuisjon –
refleksjon – konstruksjon», og varer fram til
3. august 2008.
Sverre Fehn
› Født i Kongsberg i 1924.
› Norges mest profilerte arkitekt i utlandet.
› Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra
1971 til han gikk av med pensjon i 1995.
› Fikk internasjonalt gjennombrudd med den
norske paviljongen til Verdensutstillingen i
Brüssel i 1958.
› I Norge kanskje best kjent for sine mange
museumsbygg: Hedmarksmuseet (1968-88)
på Domkirkeodden ved Hamar, Norsk Bremuseum
(1991) i Fjærland, Aukrustsenteret
(1996) i Alvdal og Ivar Aasen-senteret (2000)
i Ørsta.
› I 1997 ble han tildelt The Pritzker Architecture
Prize også kalt «arkitekturens Nobelpris».

1
2
3 4
1. Paviljongen er en frittliggende bygning av glass og
betong omgitt av en mur ut mot gaten.
2. På sørsiden av Gosch-bygningen er det laget en
steinbelagt plass der kaffeen har uteservering om
sommeren.
3. Inngangspartiet er forsøkt gjenskapt etter
Groschs tegninger.
4. Paviljongen har et system av bevegelige
veggelementer og festepunkter i taket for å gi maksimal
fleksibilitet ved utstillinger.
åpent rom 9 – nr 2 2008

HORISONT
Hva er god arkitektur? På dette spørsmålet finnes
det neppe noe svar som arkitekter, byggherrer
og publikum kan enes om, og synet på
hva som er god arkitektur forandrer seg også
over tid. Et bygg kan forarge og irritere noen,
men overraske og begeistre andre. Da Rådhuset
i Oslo ble bygget, var det mange som reagerte
med sinne. I dag vil langt de fleste antakelig
være enige i at Rådhuset er et av hovedstadens
praktbygg.
Vi i Statsbygg ønsker ikke å være smaksdommere.
Vi har ikke noe bestemt arkitektursyn vi
forfekter eller ønsker å tvinge på andre. Verken
vi eller andre ønsker en «uniformering» av statlige
bygg. Det skal være rom for mangfold og
variasjon.
Like fullt mener vi det finnes kriterier som
«Når vi bygger, la oss da forestille oss at vi bygger for evigheten.»
John Ruskin (1819–1900), engelsk kunstkritiker og forfatter
God arkitektur fortjener priser
Tekst: Adm.dir. Øivind Christoffersen
Foto: Trond Isaksen og Christian Hatt
åpent rom 10 – nr 2 2008
skiller god og dårlig arkitektur: Et godt tegnet
bygg er funksjonelt, slik at det tilfredsstiller brukernes
behov. Det er et godt sted for mennesker
å bo og arbeide. Det har høy kvalitet på materialer
og teknikk, og er tilpasset omgivelsene det
står i. Et godt bygg forteller også om den tid det
er bygget i, og gjenspeiler sin tids arkitektoniske
trender og idealer.
I de senere år har vi opplevd at mange av de
bygg vi har vært byggherre for har fått høythengende
arkitekturpriser. Prisene er naturligvis
svært viktige for arkitektene, som fortjener all
den ære og berømmelse som følger med. Men
de er også viktige for oss. Prisene forteller oss
at vi gjør noe riktig, at vi gjør rett i å satse på
kvalitet, ikke bare i materialvalg og teknisk utførelse,
men også i kravene til estetikk og funksjonalitet
– og i å ha gode prosesser ved valg av
arkitekter.
Offentlige bygninger har ikke alltid vært noe
smykke for sine omgivelser. I noen tiår etter
siste verdenskrig ble det lagt mer vekt på effektivitet,
byggekostnader og byggetid enn på
estetiske kvaliteter og tilpasning til eksisterende
miljø. De siste 15–20 år har staten imidlertid
lagt økende vekt på estetiske og andre arkitektoniske
kvaliteter i sine bygg. Både i Kulturmeldingen
fra 1993 og Plan­ og bygningsloven
fra 1995 ble betydningen av estetiske verdier i
statens byggevirksomhet understreket. Det er de
ambisjonene som kom til uttrykk der vi forsøker
å virkeliggjøre gjennom våre prosjekter.
Som statlig byggherre og forvalter av statlig
eiendom skal vi gå foran som et eksempel for
andre. Vi skal oppmuntre fagmiljøene til høyere
kvalitet og gi rom for god arkitektur. Vi har også
et spesielt ansvar fordi våre bygg ofte er store,
sentrale, med viktige symbolfunksjoner og de
kan være dominerende i et lite lokalsamfunn.
Dårlig og likegyldig arkitektur er forsøpling
av det offentlige rom. Hvis ikke vi bryr oss, hvorfor
skal da andre bry seg?

Tekst: Morten Ryen, fetetyper.no
Foto: Trond Isaksen
Les: www.samediggi.no/
SÁMEDIGGI
Parlamentet på vidda
Når sametinget først skulle få sin egen parlamentsbygning, måtte det gjøres
skikkelig. Resultatet ble en prisbelønt moderne bruksbygning som også er
blitt et kraftfullt symbol for samisk kultur og levesett.
åpent rom 11 – nr 2 2008

Per Edvard Klemetsen,
tidligere direktør for Sametinget.
«Byggingen av dette huset har stor symbolsk betydning for det samiske folk.»
u ser den med en gang du kjører inn i Kara­
D sjok. Den buede, tre­etasjes hovedbygningen
med liggende paneler av grånende sibirsk
lerk og den karakteristiske toppen av en kjempelavvo
som stikker opp i bakgrunnen.
Sametingsbygningen stod ferdig i 2000, men
allerede året etter fikk den Statens byggeskikkpris.
Senere har det vanket flere arkitektpriser
og hederlig omtale i innenlandske og utenlandske
arkitekturtidsskrifter.
– Om sommeren har vi flere tusen besøkende.
Det stopper stadig vekk turistbusser her med folk
som vil inn og se, sier tidligere direktør for Sametinget,
Per Edvard Klemetsen.
Politisk medvind Sametinget ble opprettet
i 1989, mer eller mindre som en direkte følge av
striden om Alta­utbyggingen. Konflikten satte for
alvor urfolks rettigheter på dagsordenen i Norge,
åpent rom 12 – nr 2 2008
og i 1984 foreslo Samerettsutvalget at det ble opprettet
et eget samisk folkevalgt organ som skulle
styrke samenes politiske stilling og bidra til en
rettferdig behandling av det samiske folket.
Til å begynne med holdt Sametinget til i leide
kommunale lokaler i Karasjok, men de viste seg
snart å være for små og lite hensiktsmessige.
– I 1993 fikk jeg ansvaret for å lede en arbeidsgruppe
som skulle arbeide med planer for
et nybygg, sier Per Edvard Klemetsen.
– Tilfeldigvis var daværende statsminister
Gro Harlem Brundtland til stede da Sametinget
i februar 1995 behandlet forslaget om et nytt
sametingsbygg. Det hjalp kanskje litt på i den
videre prosessen?
I hvert fall fikk Statsbygg allerede i juni 1995
i oppdrag å starte arbeidet med å realisere en
sametingsbygning i Karasjok. I desember ble det
utlyst en åpen arkitektkonkurranse som vakte
Per Edvard Klemetsen, tidligere direktør for Sametinget.
stor interesse. I alt ble det levert inn 48 utkast
til konkurransen.
Vinneren av konkurransen ble arkitektene
Stein Halvorsen og Christian Sundby. Byggingen
ble påbegynt i 1998, og bygningen stod ferdig
sommeren 2000.
Barsk bygning Utvendig er sametingsbygningen
kledd i sibirsk lerk, et treverk som er godt
egnet til det barske klimaet på Finnmarksvidda.
Treverket har en gyllen farge som gradvis får en
sølvgrå patina. Åtte år etter at byggningen var
ferdig har de mest værutsatte veggene fått den
karakteristiske gråfargen, mens det fremdeles er
mye igjen av den gyldne fargen på mer beskyttede
flater. Uansett glir bygningen godt inn i et
naturlandskap preget av lyng og mose.
Sametingsbygningen er formet som en halvsirkel,
der kontorer og møterom ligger ut mot

Over: Utsmykkingen består blant annet av Kristin Ytrebergs samiske ordtak i
tinntråd. Under:Hovedbygningen svinger seg i en bue rundt den lavvo-formede
plenumssalen.
fasaden. Innenfor halvsirkelen er det gjort plass
til bibliotek og kantine, begge med utsikt mot det
som er hjertet i bygningen, sametingssalen, som
utvendig har form som en samisk lavvo.
Biblioteket Også innvendig er det lagt vekt
på naturlige, røffe materialer, med overveiende
bruk av ubehandlet furu på vegger og tak og eikeparkett
på gulvet.
Det første som møter deg når du kommer inn
døren, er et stort åpent rom med resepsjonsdisk
og en åpen peis. En trapp leder ned til biblioteket
og kantinen, en annen opp til et galleri med
kontorer og møterom.
En lang gang, som gradvis utvider seg til en
vandrehall for de samiske folkevalgte, leder inn
mot sametingssalen. Veggene her er prydet med
samiske visdomsord, en kunstnerisk utsmykning i
tinntråd utført av kunstneren Kristin Ytreberg.
Fra vandrehallen leder en overbygget bro over
til sametingssalen. På veggen her henger malerier
av kunstneren Astri Aasen. Det er portretter av
noen av deltakerne på samenes første landsmøte
i Trondheim 6. februar 1917. Bildene har stor
symbolsk verdi, ettersom dette første landsmøtet
regnes som forløperen til dagens sameting. 6.
februar er samenes nasjonaldag.
Husets hjerte Sametingssalen er atskilt fra
resten av bygningskroppen, og er uten vinduer,
bortsett fra et takvindu som slipper lys inn. De
folkevalgte tar plass ved små bord i et amfi under
lavvoens skrånende tak. Veggen bak talerstolen
er dominert av en enorm betongsskive med et
abstrakt bilde utført i blått og bladgull. «Spor»
– Luottat – har kunstneren Hilde Schanke Pedersen
kalt bildet, som gir klare assosiasjoner
til de sirkulære arkeologiske spor den samiske
Over: Belysningen inne i biblioteket består av små glødelamper som svever i
rommet som stjerner i natten. Under: Plenumssalen preges av Hilde Schanke
Pedersens store bilde i emalje og bladgull på betong.
kulturen har etterlatt seg på hustufter, gravsteder
og boplasser.
– Byggingen av dette huset har stor symbolsk
betydning for det samiske folk, sier Per Edvard
Klemetsen.
– Det er en anerkjennelse av vår selvstendige
rettslige og politiske posisjon i det norske samfunnet
og samtidig realiseringen av en drøm som
ble født for svært lenge siden.
Fakta:
› Bygget av Statsbygg på oppdrag fra
Kommunal- og regionaldepartementet
› Prosjektleder Per Alseen, Statsbygg
› Ferdigstilt i 2000
› Arkitekter Christian Sundby og
Stein Halvorsen
› Prosjektkostnad 128 millioner kroner
åpent rom 13 – nr 2 2008

MOSAIKK
Halden fengsel mures inn
Statsbygg bygger Norges mest moderne fengsel på Torpum i Halden
kommune. Nå er byggeplassen i ferd med å mures inne. En fjerdedel av
muren rundt Halden fengsel er allerede ferdigstøpt. Når den står ferdig
vil den være vel 1,3 kilometer lang. Den vil være seks meter høy, og ha
en omvendt dråpeform på toppen som skal gjøre det umulig å hekte fast
rømningsutstyr. Muren blir støpt på stedet og vil følge landskapet på
området. Når den står ferdig vil det kun være én inngang inn til fengselet
og det blir gjennom en kontrollert sluse.
Det går mye betong med til en slik mur. Når muren står ferdig i mai
neste år vil det ha gått med 3500 kubikkmeter ferdigbetong. Det tilsvarer
volumet i 1400 femtimeters svømmebasseng eller syv millioner
halvlitere, om man vil.
Operahuset fikk byggeskikkprisen 2008
Operahuset, tegnet av Snøhetta og oppført av Statsbygg, gikk av med
seieren da Statens byggeskikkpris ble delt ut for 2008. Det var totalt
nesten 70 kandidater med i konkurransen, der 12 spesielle bygg var
plukket ut for nærmere vurdering. Prisen ble offentliggjort 5. juni i Oslo
Konserthus, og det var kommunalminister Meltveit Kleppa som delte
ut prisen til operahusets arkitekt Snøhetta. En egen plakettseremoni vil
bli arrangert etter sommerferien.
Statens byggeskikkpris er en hederspris som deles ut årlig til byggverk
og bygde omgivelser som gjennom utførelse, materialbruk, utforming
og samspill med sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den
allmenne byggeskikk. I år ble det lagt spesielt vekt på gode prosjekter
innenfor temaene barnehager, fritidsboliger og stedsutvikling.
åpent rom 14 – nr 2 2008
Foto: Halden Arbeiderblad
Foto: Mirjana Rødningen
Foto: Trond Isaksen
Sentralparken på Fornebu
Til høsten åpner sentralparken på Fornebu. Parken ligger midt inne på det
tidligere flyplassområdet og har 110 dekar med bruksplen og omlag 20
dekar eng. Den skal være rekreasjonsområde og møteplass for beboerne og
besøkende på Fornebu. Parken er resultatet av en arkitektkonkurranse som
ble vunnet av Bjørbek & Lindheim AS Landskapsarkitekter. Det er Statsbygg
som har hatt ansvaret for å opparbeide landskapet på Fornebu.
Et av hovedelementene i parken er en 6500 kvadratmeter stor vanndam.
Dammen får tilførsel av regnvann fra veier og hustak i boligområdene omkring.
Vannet pumpes til et høydepunkt ved det gamle flyplasstårnet. Derfra
renner det i et vannløp gjennom hele parkområdet.
På Oslo Åpne Hus-dagene 13.–14. september blir det anledning til å få en
guidet tur på området.

Pris for kobber i arkitektur
Vinneren av prisen for beste bruk av kobber i arkitekturen i 2007 ble i år
tildelt Det jødiske senteret i Munchen. Universitetssenteret på Svalbard,
bygget av Statsbygg og tegnet av Jarmund/Vignæs AS, fikk høy utmerkelse.
Ekstreme klimatiske forhold har tydelig påvirket utformingen av
bygget. Geometrien av bygget samsvarer med fjellene rundt, men er også
tilpasset vind- og snøforholdene. Juryen sier blant annet: – Med et så
kompleks teknisk program satt i utfordrende omgivelser, kunne man tro
at arkitektonisk design kom i annen rekke. Men det er en flott bygning,
særlig tilpasset fjellene og det arktiske snødekkede landskapet. Les mer
om prisen på cda.org.uk/arch.
Besøk Skådalen senter for døve
Skådalen har ikke mottatt noen pris, men det har arkitekten, Sverre
Fehn. Under arrangementet Oslo Åpne Hus 13.–14. september i år kan
man med egne øyne se denne flotte bygningen. Arkitektens oppgave
besto i å tilgodese de små elevenes behov for rom under månedslange
opphold hjemmefra, og samtidig ta grunnleggende hensyn til
hvordan et barn best kan leve og lære uten å høre. Internatet er delt
opp i flere enheter med hvert sitt samlende kjøkken- og oppholdsrom,
i fin samklang med terrenget. Materialene er betong, tre og tegl. Som
nyoppført fikk bygningen massiv kritikk i pressen: Det var for påkostet
for brukergruppen. Men ettertiden har vist at Fehn hadde rett når han
gjorde seg sine tanker om hva døve barn trenger. Jo, «(...) en arkitektur
som kompenserer for tapet av lyd».
Foto: Nils Petter Dahle
Foto: Jaro Hollan
Foto: Teigens fotoatlier
Oslo Åpne Hus 13.–14. september
Det er tredje gang Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) arrangerer Oslo Åpne
Hus, men første gang Statsbygg er med som samarbeidspartner. Nærmere
hundre bygninger av alle slag, kirker, privatboliger, kontorer og offentlige bygg,
skal åpnes for publikum. Statsbygg stiller med flere av sine flotteste bygninger,
blant annet Oslo bispegård (bildet), Villa Stenersen, Høyesteretts hus og
Musikkhøgskolen. På Villa Grande kan du blant annet komme inn i bunkeren
og rommene fra Quisling-perioden som vanligvis er lukket for publikum. Også
parker og uteområder står på programmet. I den nye sentralparken på Fornebu
vil Statsbyggs prosjektleder fortelle om hva som er gjort på området.
Hold av 13.–14. september, og legg opp helgeturen som en byvandring fra
bygning til bygning.
åpent rom 15 – nr 2 2008

VISSTE DU DET
Godt samarbeid
Om det skal benyttes konkurranse eller ikke,
og hvilken konkurranseform som eventuelt
skal velges, blir avgjort fra prosjekt til prosjekt.
Men for alle byggeprosjektene ligger kravet om
funksjonelle bygg som skal ha en god form og
gode tekniske og innovative løsninger. De skal
også være kostnadseffektive.
Kvalitet Som offentlig byggherre skal vi bygge
hus med kvalitet. Dette vil også lønne seg på lang
sikt, både økonomisk, men også i den forstand at
det gir dem som benytter byggene gode arbeidsforhold
og glede av å bruke dem.
I Kulturmeldingen fra 1991 står det at «Statens
byggevirksomhet har en særlig betydning ved at
den danner forbilde for annen byggevirksomhet,
og samtidig formidler et inntrykk av virksomhetens
egenart og selvbilde» og videre at «det må i
årene fremover satses på en høy kvalitet i statens
arkitektur…».
Et nært og godt samarbeid mellom Statsbygg
som byggherre og arkitekten er svært viktig for å
få kvalitet på byggene våre. Statsbygg ønsker en
byggeprosess med god kommunikasjon, åpenhet,
tydelighet og gjensidig tillit, der alle faglige
rådgivere samarbeider om et felles mål.
åpent rom 16 – nr 2 2008
Åpen eller begrenset konkurranse?
Statsbyggs oppgaver har endret seg gjennom
årene, men en av hovedoppgavene har ligget fast:
Statsbygg reiser viktige nasjonale signalbygg.
Det har ofte vært disse signalbyggene som
har vært underlagt arkitektkonkurranser. Det er
nettopp for å få frem gode alternativer for denne
typen bygg. Her kan det brukes enten åpne eller
begrensede arkitektkonkurranser. Ved konkurranser
er det alltid en jury.
Åpne konkurranser er krevende, men gir også
et stort utvalg å velge mellom. Åpen konkurranse
betyr at konkurransen er åpen for alle, men at
de leverer anonyme bidrag. Ingen vet hvem vinneren
er før konvolutten er åpnet. Arkitektkonkurransen
for et nytt operahus er et eksempel på
en åpen konkurranse. Her kom det inn ca 250
konkurransebilag fra hele verden.
Begrensede konkurranser kan gjennomføres på
ulike måter. En måte er at det etter forutgående
prekvalifisering velges et knippe arkitekter som
gis i oppdrag å komme med forslag til løsning. Da
blir i tilfelle alle deltagerne honorert for det.
Statsbygg har også gjennomført konkurranser
der fem eller seks arkitektfirmaer blir direkte
valgt ut til å levere forslag, og får betalt for dette.
Tekst: Mette Nordhus
Ill: lille frøen, Snøhetta, Barlindhaug Consulting
Les: www.statsbygg.no/
gir gode resultater
Statsbyggs prosjekter får mange priser, og det er vi stolte av. Men prisene
kommer ikke av seg selv. Det satses hardt på å få frem gode bygg. En av
måtene Statsbygg kan få til dette på er gjennom arkitektkonkurranser.
Deltagerne har ofte vært et lokalt firma, et ungt
uetablert arkitektfirma, en til to utenlandske
firmaer og et par veletablerte firmaer. Også her
leveres arbeidene anonymt.
Anbudskonkurranse Enda en måte å innhente
arkitekt på er rett og slett ved anbudskonkurranse
på linje med de øvrige rådgiverne. Da
er det de vanlige kriteriene som blant annet pris,
kvalitet, leveringsdyktighet og kapasitet som er
utvelgelseskriterier. I noen tilfeller kan det også
bes om enkle løsningsforslag. I prinsippet blir
arkitekten valgt uten at man vet hvordan resultatet
blir.
Samarbeidet mellom arkitekt og byggherre
kan ha ulike former, men vil alltid søke å oppnå
målet om et funksjonelt, estetisk tilpasset bygg
med god nok kvalitet innenfor de kostnader og
rammer som er satt for bygget.

1 2
3
1. Arkitektkontoret lille frøen AS vant den begren-
sede arkitektkonkurransen for det nye sentralbyg-
get på Høyskolen i Sogndal med prosjektet Missing
Link i 2005.
2. Barlindhaug Consult AS vant den åpne anbuds-
konkurransen om Arktisk frøhvelv på Svalbard i
2005. Hvelvet ble tatt i bruk i vinter.
3. Snøhettas 1.1 Promille gikk av med seieren i en
begrenset arkitektkonkurranse om å tegne Kunst-
høgskolen i Bergen i 2004.
åpent rom 17 – nr 2 2008

Statsbygg får prisar
Tekst: Eva Kvandal
Foto: Isaksen, Havran og Müller
Les: www.statsbygg.no/Arkitektur/Prisar/
åpent rom 18 – nr 2 2008

Det finst ein pris for alt. For arkitektur, design og
byggjeteknikkar finst det eit utal. Nokre av dei er
meir prestisjefylte enn andre.
Statsbygg har teke imot rundt 25 prisar berre sidan
2000. Nokre av dei er mindre kjende, som Lysprisen,
Murverksprisen og Betongtavlen. Andre er meir
kjende, og heng høgt i bransjen. I Statsbygg er vi stolte
av dei alle.
– Å ta imot ein pris er ei stor ære. Og trass i at Statsbygg,
som ein av dei største byggherrane i landet, tek
imot mange prisar, blir eg alltid både audmjuk og stolt
over å ta imot eit slikt heiders teikn, seier administrerande
direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg.
– Det gjeld så vel små som store prisar, for eg veit
at bak kvart bygg ligg det mykje arbeid, og bak kvar
pris står det ein fagleg dyktig jury og mange kriterium
som Statsbygg strevar etter å fylle. Dersom eg
likevel skal velje meg ut to prislønte bygg frå mi tid
som leiar i Statsbygg, vil eg velje Ivar Aasen­tunet
og Domus Academica. Dei representerer to typar
bygg – nybygg og rehabilitering – og dei viser at
Statsbygg tek samfunnsansvar når det gjeld både
satsing på arkitektur og vern av kulturarven, held
Øivind Christoffersen fram.
Dei gjævaste prisane I det internasjonale
arkitektmiljøet er det Pritzker Architecture
Prize som er den gjævaste prisen. Prisen går
til arkitekten sjølv, og blir delt ut årleg til ein
arkitekt som gjennom arbeidet sitt har vist
«evne, visjon og engasjement til å skape varige
og utmerkede bidrag til menneskeheten
og de bygde omgivelser gjennom kunstarten
arkitektur». I Noreg er det berre éin arkitekt
som har fått denne prisen, og det er
Sverre Fehn. Han har teikna fire bygg for
Statsbygg. Det er den nordiske paviljongen
i Venezia (1958), Skådalen offentlige
skole for døve (1976), Ivar Aasen­tunet
(2000) og det nyopna Arkitekturmuseet
(2008).
Her i Noreg er det nok A.C. Houens
fonds diplom som er mest ettertrakta
blant arkitektane sjølve. Diplomet blir
delt ut av Kulturdepartementet etter
innstilling frå landsstyret i Norske arkitekters
landsforbund (NAL). Denne
prisen går til sjølve bygget, og heile
fem av bygningane til Statsbygg har
fått prisen i nyare tid.
Anton Christian Houen blei fødd
i Arendal i 1823, og slo seg opp som
handelsmann i Newcastle. Han
oppretta eit fond for å fremme
«en bedre og renere arkitektur
i Norge», der «fremragende,
selvstendige og arkitektonisk
gjennomførte arbeider» skulle
påskjønnast. Første gongen
åpent rom 19 – nr 2 2008

Universitetsbygget på Dragvoll i Trondheim teikna av arkitekt Henning Larsen fekk
A.C. Houens fonds diplom i 1983.
«Å ta imot ein pris er ei stor ære.»
Øivind Christoffersen, administrerande direktør i Statsbygg.
prisen blei delt ut, var i 1904. Den gongen var det
Regjeringsbygningen, bygningen der Finansdepartementet
no held til, som tok prisen.
Diplomlønte bygg I løpet av dei siste 25
åra har fem Statsbygg­bygningar teke imot A.C.
Houens fonds diplom. Siste gongen var i april
i år, då Ivar Aasen­tunet, som Sverre Fehn har
teikna, fekk prisen (sjå eigen artikkel). Universitetssenteret
på Dragvoll i Trondheim (arkitekt
Henning Larsen) kunne ta imot diplomet i 1983,
og Medisinsk senter i Trondheim (arkitekt Per
Knudsen) fekk det i 1994.
I 2000 fekk Justervesenet på Kjeller diplomet.
Bygget er teikna av arkitekt Kristin Jarmund og
åpent rom 20 – nr 2 2008
blei ferdigstilt i 1997. For å ta vare på heilskapen
i miljøet rundt er bygningen plassert slik at han
ser ut som om han er hogd inn i det skrånande
landskapet. Den mest sensitive delen av laboratoriet
er lagd til den lågaste delen av bygget for
å sikre maksimal stabilitet. Bygget for Justervesenet
består eigentleg av to parallelle bygningar,
bundne saman av eit atrium, noko som bidreg til
å få meir dagslys inn i kontora. Kristin Jarmund
har tidlegare uttalt at Justervesenet på Kjeller er
det nest beste prosjektet ho har vore med på. Det
er ikkje så verst når ein veit at det beste prosjektet
er dottera hennar.
I 2003 fekk Arkitekthøgskolen i Oslo A.C.
Houens fonds diplom. Det er arkitektkontoret
Justervesenet på Kjeller blei av arkitekt Kristin Jarmund reikna som hennes nest
beste prosjekt – nest etter dottera.
Jarmund og Vigsnæs som står bak rehabiliteringa
av lokala i Maridalsveien 29, som opphavleg
blei bygde i 1936–1938 som transformatorverkstad
for Oslo Lysverker. Det er lagt
stor vekt på å ta vare på det opphavlege, sidan
bygningen står på den gule lista til Byantikvaren.
Fasaden mot Maridalsveien og elva er bevart
nær opp til det opphavlege, medan nokre
større endringar er gjorde inne i gardsrommet.
Her er det mellom anna opna opp ved hjelp av
store glasfasadar for å auke gjennomstrøyminga
av lys i bygningen. I interiøret er galvanisert
stål, pussa betong og industriparkett med på å
knyte den moderne skolen til den opphavlege
industribakgrunnen.

Internasjonal anerkjennelse
til historisk bygning
Tekst: Pål Weiby
Foto: Trond Isaksen
Les: www.statsbygg.no/kulturminnevern
Domus Academica, også kalt Urbygningen ved Universitetet i Oslo, fikk
verdigheten tilbake, og Statsbygg fikk internasjonal anerkjennelse. Det var
resultatet etter tre års omfattende rehabilitering av en arkitektonisk perle.
åpent rom 21 – nr 2 2008

Statsbygg gjennomførte rehabiliteringsarbeidet
av Urbygningen, også kalt Domus
Academica, fra 2002 til 2004. I dag framstår den
like praktfull som da den var ny i 1852, og med
mange nye, skjulte tekniske installasjoner.
Europa Nostra-pris Dette arbeidet gikk ikke
upåaktet hen, selv ikke utenfor landets grenser.
Statsbygg fikk diplom og tredje pris under Europa
Nostra­prisen 2006 i klassen for «Bevaring av historiske
bygninger». Selve prisen ble delt ut under
en høytidelig seremoni i Statshuset i Stockholm
en varm junikveld i 2007. Det svenske kongeparet
var til stede i salen, og det var rojalt også på
prispodiet da Statsbyggs toppsjef Øivind Christoffersen
mottok prisen fra prinsesse Madeleine av
Sverige og prins Henrik av Danmark.
– Det var et stolt øyeblikk for Statsbygg. Vi
er opptatt av å ta vare på kulturhistoriske eiendommer,
og det var derfor svært gledelig å få
denne internasjonale, gjeve kulturminneprisen,
forteller Øivind Christoffersen. – Sammen med
Universitetet i Oslo og Riksantikvaren gjorde vi
en grundig jobb med å få Urbygningen opp på et
nivå som denne perlen fortjener.
Juryen Hos Europa Nostras jury falt denne
grundigheten i god jord. I vurderingen av Statsbyggs
arbeid ved Urbygningen heter det at: «Prisen
tildeles for den komplekse restaureringen og
funksjonelle oppgraderingen av en av Nord­Europas
mest praktfulle, ny­klassisistiske bygninger.
Arbeidet har foregått med respekt for og i tråd
med arkitektene Grosch og Schinkels opprinnelige
ideer, design og tanker.»
Med vedlikehold av ulike karakter og kvalitet
opp gjennom årene, var Urbygningen til slutt
sterkt nedslitt, og det var liten tvil om at bygningen
trengte en oppussing. I tillegg var det setningsskader
og hussopp. Urbygningen framstod
som et heller grelt eksempel på fordums storhet
hvor behovet for restaurering og oppradering
var stort.
Gamle metoder – Det var en stor utfordring å
rehabilitere Urbygningen i tråd med 150 år gamle
håndverksmetoder, og samtidig ivareta kravene
til teknisk standard som kreves i et moderne undervisningsbygg,
sier Statsbyggs prosjektleder for
rehabiliteringen, Lasse Kwetzinsky.
– Det bygningstekniske var svært utfordrende.
Urbygningen er ikke festet til grunnfjell, men
den bokstavlig talt flyter i leire, fundamentert på
åpent rom 22 – nr 2 2008
flåter av malmfuru. Flåtene ble sjekket. De var
i god stand, men både fundamenter og bærende
konstruksjoner over flåtenivå gjennomgikk omfattende
utbedringer, sier Kwetzinsky.
Europa Nostra-prisen Europa Nostra­prisen
er EUs pris for kulturminnevern. Formålet med
den eksklusive prisen er blant annet å fremme
høy kvalitet i arbeidet med restaurering og istandsetting
av kulturminner, stimulere til utveksling
av kunnskap og ferdigheter innenfor feltet og
oppmuntre til videre innsats innen kulturminnevern.
Prisen ble første gang delt ut i 2002, og siden
har det vært seks prisutdelinger. Europa Nostraprisen
har flere kategorier, normalt fire–fem, og
disse kategoriene kan variere fra år til år. Innenfor
hver kategori er det tre ulike pristildelingsnivåer:
toppris, medalje og diplom.
I 2006 da Statsbygg fikk diplom i kategorien
«Bevaring av historiske bygninger» gikk førsteprisen
til Sarica­kirken i Cappadocia i Tyrkia. Andre
prisvinnere i denne kategorien var blant annet
Jomfrukirken i Timotesubani i Georgia, Stift
Klosterneuburg i Østerrike og Texaco­stasjonen
i Skovshoved i Danmark. Sistnevnte er for øvrig
tegnet av Arne Jacobsen i 1937.
Europa Nostra Europa Nostra er Europas
ledende organisasjon for bevaring av den europeiske
kulturarven – grunnlagt i 1963 av medlemmer
av Europarådet. For alle nasjonale aktører
fungerer Europa Nostra som et felles forum og
en tydelig stemme for kulturbevaring over landegrensene
i hele Europa. Europa Nostra fronter
eller støtter nasjonale og internasjonale kampanjer
som fokuserer på verdifulle kulturminner i
fare for ødeleggelser eller vanrøkt.
Fakta
› Som en av tre bygninger omkring Universitetsplassen
i Oslo, ble Urbygningen ført
opp i perioden 1841–1852.
› Det huser deler av det juridiske fakultet,
Universitetets gamle festsal som tidligere
ble brukt som Stortingssal, en prøverettssal,
forelesningssaler og Universitetets
gamle rektorkontor.
› Urbygningen regnes som ett av hovedverkene
til arkitekten Christian Heinrich
Grosch og ble fredet i 2001.
Bygningen har tatt navn etter det gamle astronomiske
uret, trygt forvart bak vinduene på rektors møterom.
Historien skal ha det til at Henrik Ibsen hver dag stop-
pet her for å stille sitt eget lommeur før han vandret
videre nedover til Grand café.
Detalj fra smijernssporten i Universitetsgata.

Ærvedighet preger Gamle festsal.
Statsbyggs rehabiliteringsarbeid med Domus Academica ble lagt merke til – selv utenfor
landets grenser. Det førte til diplom og tredje pris fra Europa Nostra–juryen.
Statsbygg ble tildelt EUs Europa Nostra-pris for rehabiliteringen av Urbygningen ved Universitetet i Oslo.
åpent rom 23 – nr 2 2008

SLIK GJØR DE DET… i SVERIGE
Sveriges svar på Statsbygg får også priser for sine bygg
Europa Nostras diplom til Statens fastighetsverk
Statens fastighetsverk, Statsbyggs søsterorganisasjon i Sverige, vant i 2005
med Bellmanshuset og Låga längan et diplom i kategorien bevaring av
arkitekturarv.
I det enkle trehuset, bygget i 1755 på Djurgården i Stockholm, bodde
Carl Michael Bellman og her skrev han en stor del av Fredmans Epistlar,
bestående av 82 sanger. Bellmanshuset eies av ordensselskapet Par
Bricole som ble stiftet i 1779 og teller ca. 5000 medlemmer. Målet er å
verne svensk kulturarv, særlig det som berører sang, teater, musikk og
talekunst.
Returadresse:
Statsbygg,
Postboks 8106 Dep
0032 Oslo
To priser til Statens fastighetsverk i Sverige
Bellmanshusets fasade. Husrekken i forgrunnen kalles
for Låga längan. Foto: Nina Broberg.
Veggmaleriene i Bellmannshuset fra 1700-tallet ble
oppdaget under restaureringen. Foto: Nina Broberg.
Världskulturmuseet.
Foto: Hélène Binet.
Årets bygg
Världskulturmuseet i Göteborg vant det prestisjefylte Kasper Salinprisen i
2004. Arkitekten var Brisac­Gonzalez Architechts. Prisen for «årets beste
bygning» ble delt med Södertörns høgskolebibliotek i Huddinge.
Deretter ble bygningen utpekt til Årets bygg, fikk anerkjennelse fra
Mies van der Rohe Award og vant «Award for Excellence in Design» som
deles ut av AIA (American Institute of Architects) i Storbritannia.
Statens fastighetsverk leier ut bygningen til Statens Museer för Världskultur.