hvalposten 2-11v1

Vestfoldminne
Av Per Thoresen
Lege Johan Knap praktiserte som skipslege sesongen 1931- 32. Her er han intervjuet
av Per Thoresen høsten 1979 (ordrett nedtegnet etter oppbevart lydbånd).
Grunner til å dra ut
Man ble ikke akseptert i Sandefjord uten å ha vært på hvalfangst. For å bli
"stemmeberettiget" måtte man ut en sesong.
Fartøyet
"Southern Princess" (bildet) tilhørte en fartøygruppe som var bygget rundt første
verdenskrig for selskapet Eagle Oil Company. Det hadde vært beskjeftiget i bensinfart
og var helt miserabelt. Til samme gruppe hørte "Southern Empress", gamle
"C.A. Larsen", "Ole Wegger", “Thorshamrner". Disse ble innkjøpt sist i 20-årene av
Sandefjordsrederiene og ombygget. Forholdet var at skroget merkelig nok ikke var
så ille under vanns, altså der tankene var. Disse båtene var utstyrt med maindekk og
tyskendekk. Men toppen var umåtelig slett og rustet. Slik at maskinfolkene som lå
akterut på tyskendekket på siden av maskintoppen, i stor sjøgang med sprøyt eller
regn, måtte legge store pangass-paraplyer over lugarene for å holde vannet ute av
køyeområdet. Vi hadde en del lekkasjer på skroget som jo dumpet borti litt av hvert,
hvalbåtene. De var ikke så farlige for et skip med over et snes tanker (24) på hver
side. Sjøvannet kan jo bare gå inni en tank, bare skipets likevekt beholdes. Det var
ingen fare i å reise med den i den forstand.
Lugarforhold og innredning av mannskapenes oppholdsrom
Lugarene lå på tyskendekk under maindekk. Firenannslugarene hadde lysventil. Jeg
kan ikke huske at noen av dem var åpne. Muligens i tropene. Så var der i midten 4-
og 6-mannslugarer (muligens til og med 8-manns lugarer). Disse hadde ikke adgang
til lys og luft. Og målt med de krav vi har i dag, så var de aldeles forferdelig fattigslige.
Det var ikke noe vann eller muligheter for vask i lugarene. Det var et svært vas-
13