2012.12.28 "Slottsprakten" D2 - Dronninga landskap

SlottSprakten
16 | d2 | fredag 28. desember 2012
Så kan man gå på ski. Det har jeg gjort selv, en
gang. Vi traff på noen japanere, de trodde ikke sine
egne øyne, selv om de ikke visste at det var meg
Allédebatten
Et hovedpunkt i den nye perspektivplanen
for Slottsparken
er å erstatte alleene foran Slottet.
Beslutningen har vakt protester
hos blant andre biologer,
gartnere og trepleiere.
Disse anbefaler å hugge ett
og ett sykt tre til alleen er så glissen
at den må skiftes ut. De advarer
mot å skifte alle på en gang.
Slottsgartner Tor Smaaland
forsvarer beslutningen om
å erstatte alleene med at trærne
i alleen ikke først og fremst er
enkeltindivider, men en arkitektonisk
helhet som må behandles
som en enhet. Han får støtte av
Riksantikvaren.
Kongeparet og slottsgartneren
antyder nå at saken vil bero.
Slottsgartner Smaaland antyder
at det kan ta ti til tolv år før tiltaket
gjennomføres.
« FIRE årstider. Slottsparken
har en sjeldent stor samling av
gamle trær. 1000 trær av de 2000
som ble plantet for 170 år siden, står
fortsatt. I romantikken var man fascinert
av variasjoner i trærnes farger,
bladform og kroneform. Man
plantet naturlige arter, og tok vare
på mutasjoner som ga annerledes
utseende trær, som hengebjørk, kulelønn
og søyleeik. Disse ble dyrket
frem ved poding. I parken vokser
blant annet alm, ask, lind, bjørk,
eik, lønn, lerk, furu, kirsebær, kastanje,
valnøtt. Der er trær i hengeform,
som den kjente hengebjørken
i Dronningparken. Blodbøk og
sølvlønn gir fargekontrast til det
grønne. Trærne stelles av slottsgartneriets
arborist.
dronning sonja
høy, og kunstinteressen hos Dronningen er høy.
Dette er et lykketreff i historien.
DEBATT OM TRÆR. På ett punkt har perspektivplanen
skapt brudulje. De majestetiske trærne i alleene foran
Slottet er foreslått skiftet ut – alle sammen. Lesebrevene
har vært mange. For hva er Slottsparken uten de
store, gamle aleene? Eller som en osloborger skrev i et
debattinnlegg i Aftenposten Aften: «Hva slags ynkelige
urbane skapninger er vi egentlig blitt, når vi kutter ned
trær fordi vi ikke stoler på naturens konstruksjoner?»
Beslutningen har også sendt et gys langt inn biologenes,
trepleiernes og gartnernes rekker.
– Når et tre har et livspotensial på 200–400 år, hvorfor
ta det når det er 170? spør trepleier Andreas Løvold.
Han er en av flere som protesterer mot planen. Han
anbefaler å skifte ett og ett tre.
– Arboristene, ære være dem, og parkforvalterne ser
saken fra ulikt perspektiv. Arboristen vil betrakte ett
tre i sin tid. Parkforvalteren må betrakte helheten i
all tid. En allé må være enhetlig, sier Smaaland.
– Tar du bort 25 prosent av trærne i en allé, vil vinden
få større fart og true resten.
Smaaland får støtte av slottsansvarlig Ulf Holmene
hos Riksantikvaren:
– Faglig er vi på linje med slottsgartneren i denne
saken. Men de enkelte beslutninger er det Det kongelige
hoff som tar.
– Hva tenker Dronningen om debatten rundt alleene?
– Alle blir gamle. Og disse trærne blir gamle på en
gang. De er plantet samtidig i 1838. Så skjer det jo på
likt at de forfaller, og etterhvert faller ned. Det er det
samme problemet i hele Europa.
– Noe må gjøres, så får vi se når det skal gjøres, sier
Dronningen og antyder at ting kan ta tid.
Slottsgartneren sier at beslutningen om utskifting
ikke er endelig fattet, men at trærne bør skiftes ut i et
ti-tolv års persepktiv.
ENGLAND. – Er dammene tømt? spør dronning Sonja
og kaster et blikk ned i Slottsparken.
Kongespeilet som uken før var fylt av vann er nå
tom, og fontenen er borte.
– Det er nesten litt synd. Det hadde vært fint å gå på
skøyter der, smiler Dronningen, og går rund Slottets
sydvestre hjørne.
fredag 28. desember 2012 | d2 | 17