You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
21<br />
Lykken er et automatvåpen<br />
Kenneth Moe<br />
Geir Angell Øygarden<br />
Bagdad Indigo<br />
Pelikanen, 2011<br />
Jeg var aldri i stand til å<br />
fordømme Irak-krigen. For<br />
det første brøt den ut da jeg<br />
var en uvitende femten-,<br />
snart sekstenåring. For det<br />
andre er imperium sexy, og<br />
fredsbevegelsen en haug<br />
snusfornuftige, NATO-hatende<br />
strikkegensere. (Er den ikke?)<br />
Den hvite manns byrde,<br />
selv om den er fortrengt av<br />
skyldfølelse og politisk korrekthet,<br />
lever i oss ennå: «By<br />
our efforts, we have lit a fire<br />
as well – a fire in the minds<br />
of men. It warms those who<br />
feel its power, it burns those<br />
who fight its progress, and<br />
one day this untamed fire of<br />
Filologen 01/12 – <strong>Grenser</strong><br />
Kenneth Moe – Lykken er et automatvåpen<br />
freedom will reach the darkest<br />
corners of our world», for å si<br />
det med George W. Bush sine<br />
egne ord.<br />
I Bagdad Indigo tar Geir<br />
Angell Øygarden (selverklært<br />
«sosiolog uten grenser») for<br />
seg Irak-krigen som en indre<br />
opplevelse, på samme måte<br />
som han gjorde med pugilismen<br />
i Den brukne neses<br />
estetikk. Nok en gang nærmer<br />
han seg det «egentlige» livet,<br />
livet slik det leves når døden<br />
står der med ljåen like over<br />
skuldrene dine. Han melder<br />
seg til tjeneste for fredsbadboy<br />
Ken O'Keefes «Human<br />
Shields»-initiativ. Målet er å