Grenser

49
Kaos
Ivar Moberg
Alts eneste kategori, «alt er,»
står naken og uten motsetning
– ingenting eksisterer
ikke. Universet må være ubegrenset,
dersom det hadde
grenser ville det ha grenset
mot noe annet. Analogt finnes
kanskje språkets grenser
innenfor språket selv; hva
skulle det ellers ha grenset
mot – det uutsigelige?
Språket er ikke en ting,
ikke et redskap, det er et
levende felleskap. Solipsisten
kan ikke utvikle et språk, og
uten noe tilsvarende Rosettasteinen
vil vi antageligvis
ikke kunne tyde linear A.
Det tinglige ved et språk er
meningsløst uten en eller
annen sosial livsform som avstøper
sine erfaringer i tegn.
Signifikatene lever, animert
av flere milliarder stemmer,
i en slags endeløs diskursiv
evolusjon. Men uten dette
kollektive bevissthetsfeltet
kan ikke signifikatene finnes,
Filologen 01/12 – Grenser
Hele universet skiller Kåre og Kari,
selv når de går hånd i hånd.
Ivar Moberg – Kaos
med mindre vi tenker oss en
mening som eksisterer uavhengig
av organismen som
betrakter den – et eller annet
transcendentalt signifikat som
for alltid og over alt betyr det
samme. Imidlertid tror jeg de
fleste nå har erkjent at Gud er
død og hva det innebærer.
Men hvorfor uttrykke seg
dersom uttrykket i ytterste
konsekvens kun refererer
til seg selv og det som
frembragte det? For, la oss
være ærlige, skriften er bare
en tom form som avhenger
av subjektets erfaringer.
Jeg sitter ikke her og ytrer
dype besvergelser, sløyer
fjærkre eller danser rundt et
bål stappfull av peyote. Jeg
kan altså ikke (på magisk vis)
laste opp stykker av en eller
annen objektivt eksisterende
virkelighet som leseren deretter
kan laste ned.
Å si at «Kåre står én meter
til venstre for Kari» betyr