portrett LLivssynsundervisning i grun n skolen har i mange år blitt heftig debattert, og Den Europeiske Men - neske ret t ig hets dom - skolen påla i 2006 den norske stat å revidere og «av-kristne» KRL-faget (kristendom, livssyn og etikk). En av de sentrale personene bak arvtageren, RLE-faget (religion, livssyn og etikk), er førstelektor ved Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanningen; Beate Børresen. Hun er magister i idéhistorie og har utgitt en lang rekke fagbøker og læreverk om filosofi med barn og skoleelever. Dessuten arrangerer 24 FRI TANKE 02-<strong>2010</strong> Beate Børresen Tekst: Marianne Lyné Melgård Foto: Marianne Lind Stein i skoen Idéhistoriker, førstelektor og forfatter Beate Børresen brenner for at barn skal lære å tenke filo - sofisk og kritisk. Og advarer mot å bli for lykkelig. FAKTA: Beate Børresen – Bor alene på Sandaker. Har tre døtre (31, 26 og 23 år) og en datterdatter (10 år) spredt rundt i Oslo. – Førstelektor ved Høgskolen i Oslo, arbeider med religions- og livssynsfag og filosofi i skolen – Magister i idéhistorie – Har utgitt seks fagbøker om filosofi med barn og unge, flere i samarbeid med den svenske pedagogen Bo Malmhester, samt læreverk i RLE for grunnskolen (blant annet) – Har samarbeidet med Utdanningsdirektoratet om prøveprosjekter om filosofi i grunnskolen. Samarbeider for tiden direkte med skoler og barnehager om filosofi og muntlige ferdigheter. hun seminarer, besitter sentrale styreverv, leder nasjonale prøveprosjekt i skolen og driver uutrettelig lobbyvirksomhet overfor myndighetene – alt for at unge skal filosofere mer i skoletiden. – I England har jeg møtt lærere som sier at filosofi gjør elevene snille, forteller Børresen. – Den filosofiske samtalen kunne vise at en elev i klassen, som andre i utgangspunktet ikke likte eller var redd for, hadde de samme <strong>tanke</strong>ne som dem selv, den samme tvilen og usikkerheten. Pedagogisk er det et poeng, at filosofi øker følelsen av fellesskap og forståelse, men filosofisk er det ikke det. Vi driver ikke med filosofi for å ha det koselig, altså! Jeg liker ikke kos. Og denne uttalelsen er helt i tråd med hvordan Beate Børresen omtales. Hun er kjent for sin kontante og fritttalende diskusjonsstil, for sin voldsomme arbeidskapasitet og vil av enkelte beskrives som direkte skummel. «Hun puser ikke med deg», ble det sagt av en bekjent, som presiserte at denne stilen henger sammen med formålet for filosofisk samtale – innvendinger og motstridende syn beriker dialogen. Og førstelektoren medgir at hun besitter en for høy toleranse for konflikt. Mer om dette senere. Ved intervjuets start, på hennes kontor ved HiO, bemerker undertegnede en heklet og småpsykedelisk fargerik kreasjon, som dekker tekannen hun skjenker fra. Og blir fortalt at dette er en britisk «tea cozer». – Den er jo litt stygg, da, mer enn koselig! Børresen gliser bredt. – Jeg merker at jeg liker ting som er litt stygge, ting som skaper uro. Filosofi lærer oss at det er mulig å leve med usikkerhet. Det er veldig skummelt med skråsikkerhet! Usik - ker het er et godt utgangspunkt for å bli mer sikker og gjør deg mer åpen – såfremt du ikke opplever det som altfor skremmende, da. Det er ikke bra bare å være omgitt av det vakre og gode. Når noe er stygt, tvinger det deg til å tenke over hva det er som er vakkert, hva som gjør noe stygt, og hvilke ubehageligheter det stygge inne - bærer. Man må tenke og finne ut om noe forandres, eller om man kan leve videre det det uperfekte eller «stygge». Børresen mener filosofi kan lære oss å leve med usikkerheten, mens det er vanlig å unngå ubehageligheter – og dermed viktige <strong>tanke</strong>rekker og problemstillinger. Hun påpeker at filosofi er en hjelp til å sortere <strong>tanke</strong>ne våre, og fremfor å bli overveldet, vil man lettere kunne systematisere <strong>tanke</strong>ne og finne frem til kjernen i problemer. Dermed vil en filosofisk tilnærming kunne øke følelsen av kontroll og mestring, mener Børresen. – Det er lett å leve sånn at vi unngår å forholde oss til viktige spørsmål, men arbeid med filosofi tvinger oss til å måtte tenke på viktige ting. Vi vil ofte unngå ubehageligheter, og da kan filosofien pense oss inn på sentrale <strong>tanke</strong>rekker og problemstillinger, samtidig som den kan vise oss mulige bra svar. – BARNA SELV SKAL FILOSOFERE På spørsmål om hvorfor hun er så glødende engasjert i filosofi for barn, korrigerer Børresen raskt: – Ikke for, med! Sier man «for» barn, er det som i Sofies verden, at de voksne forteller barna hvordan ting henger sammen. Og sånn skal det ikke være. Men de skal jo lære, og jeg har selv introdusert fortellinger om So - krates og Descartes til barn ned i åtteni års alder, men da er poenget først og fremst at barna skal ta stilling til deres <strong>tanke</strong>r, ikke lære seg det de tenkte. Det viktigste er at det heter med barn, for det er barna selv som skal filosofere. På spørsmål om de yngste, og mest sårbare, vil forvirres av filosofi på et for tidlig tidspunkt, forklarer Børresen at det er viktig med tilpassede arbeidsmåter. – Barndommen skal være en be - skyttet tid, både fysisk, følelsesmessig og intellektuelt. Barn skal gradvis få erfaringer og pålegges ansvar for sine liv. Vi bør føres inn i livets alvor gjennom ting som gir trygghet, som eventyr og «oppbyggelige» historier. Fortellinger kan gjerne være skumle, men man må være trygg på at de ender godt. Men samtidig har barn kunnskap og erfaringer om onde ting. Jeg ser jo på mine egne barn, de var så mye mer eksponert for verden, for informasjon av alle slag, så mye tidligere enn jeg selv var. Og da kan man ikke si «nei, det skal du ikke vite» – da kan filosofi hjelpe oss med å hånd - tere denne kunnskapen sammen. Videre bekrefter idéhistorikeren at man til tider kan sitte igjen med flere spørsmål enn svar, etter noen runder med filosofi, men at disse spørsmålene vil være nødvendige i en gradvis utvikling og modningsprosess. – Mange reagerer på filosofiske undersøkelser med et visst ubehag. Fordi det er ukjent, og fordi ting man
FRI TANKE 02-<strong>2010</strong> 25