Et hefte som tar for seg byens historie. - Sarpsborg kommune

More documents

Recommendations

Info

Sarpsborg er bygd på gammel grunn, grunnen er granitt og den kom til for 800 millioner år siden. Steinarten hører hjemme i de ytre strøkene i Østfold, og det er bare i området ved Sarpsborg det finnes granitt av betydning nord for raet. I Sandesund har bre-isen satt vakre spor etter seg i berget. En kan formelig se hvordan vannet fosset fram. Havet lå fra først av nesten 190 meter høyere enn nå, derfor finnes det ingen spor etter den opprinnelige strandlinjen. Landet som isen og havet etterlot seg, består for det meste av berget, raet og leirsletter. Den sørvendte siden av raet er rikest på jord, noe som spilte stor rolle da de første menneskene kom for å bosette seg her. Ved Sarpsfossen møtes raet og Glomma, storleva og hovedmorenen fra istida. Det finnes bare ett sted av denne typen i Norge, og derfor er det bare én by som har en slik beliggenhet - nemlig Sarpsborg. De første menneskene som besøkte området, kom padlende i båt. Det skjedde for ca. 7000 år siden. Da var havnivået 50 meter høyere enn nå, og landskapet her så ut som ei treoddet øy, som på det meste var vel en kilometer lang. I sør var det mest berg og steile fjellskrenter, og i nord rullet sjøen inn over lave sandtanger. Berget er dagens Kulås og grusoddene er raryggen, som dominerte strandbildet. De første menneskene etterlot seg redskaper. Steinøksa på bildet er faktisk 7000 år gammel. Den ble funnet i det som i dag er byens sentrum. 2 For 12 000 år siden modellerte det fossende vannet dette vakre mønsteret i fjellveggen i Sandesund. Ca. 7000 år gammel steinøks funnet ved raet. 5000 år gammel øks funnet ved Nipa. Fra fangstmann til bonde Det er i det hele tatt gjort mange funn i Sarpsborg fra våre aller tidligste forfedre. De eldste er etter fangstmennene som etterlot seg enkle steinredskaper. Boplassene lå inne i kilene og vikene hvor det var le og kort vei til ferskvann. Fra disse er det gjort funn av pilespisser, kniver og bor gjort i flint. Flinten er funnet langs strendene, skubbet fram av isen. Sakte, men sikkert utviklet vår lokale verden seg. Landet steg og med det en mer permanent tilværelse - fangstmannen ble bonde og bofast. Undersøkelser av pollen forteller oss om åkerdrift her rundt 3500 f.Kr. Arkeologen Erling Johansen, som har skrevet mye om Sarpsborgs tidligste historie, sier at det er lett å svare på hvorfor de første bøndene foretrakk å slå seg ned i det som i dag er byens østre del, i Kulås- og Opsundområdet. Det er rett og slett fordi det lette, sandholdige jordsmonnet ved raet og leira nærmere Glomma snart kunne gi åkrer og beitemarker. De hadde enkelt sagt evnen til å tilpasse seg de naturgitte vilkårene. Sarpsborg representerer i dag et rikt jordbruksområde, og slik har det egentlig alltid vært. Visst er det gjort mange og historisk sett rike funn av ulike slags våpen, men det viktigste redskapet var nok likevel flintsigden. Det er funnet 4000 år gamle sigder. De ble nok også sett på som svært verdifulle redskaper. En bonde som døde, fikk med seg slike i graven. Det han brukte i levende live, skulle han også få bruk for i det hinsidige.
3 Ny tid, nye skikker Bronsealderen er en spennende periode i Sarpsborgs historie. Ikke fordi det er funnet mange bronsegjenstander her, for det er det slett ikke, men fordi det er en periode rik på minner om stor menneskelig aktivitet. En var nødt til å importere råvarene til bronsen, kobber og tinn. Det var altså sjelden vare, og nettopp det er nok årsaken til at det er gjort så få funn. Bronsen lot seg nemlig resirkulere. I dag havner alle slike funn automatisk på museum, men når en fant slike ting, f.eks. i vikingtid, ble utvilsomt disse umiddelbart støpt om, kanskje til ei moteriktig vakker spenne. Bronsealderen er begrepet for perioden som dekker tida fra 1500 til 500 f.Kr. Nå begynte folk å ta nye skikker i bruk, som å bygge varige gravminner. Det var verdige monumenter som noen fikk som ettermæle, utvilsomt storfolk. Bronsealderrøysene ble bygd svært godt synlige i terrenget. Røysene vi i dag ser inne i skogsterrenget, lå i sin tid høyt og fritt, enten med utsikt til sjøen eller til Glomma. Den gangen lå havet 10 meter høyere enn det gjør nå, og sjøen gikk helt inn til Sarpsfossen. Nå er de aller fleste gravrøysene blitt ødelagt av tidligere tiders skattejegere. Det ser vi av de dype søkkene på midten. Den døde ble lagt på bunnen i ei slags steinkiste, og deretter ble haugene bygd. Mange av de rundt 20 røysene som er funnet i Sarpsborg, er små, mens de største, som en kan se i Skjeberg, er rundt 30 meter brede og 3-4 meter høye. En av de vakreste er bygd på Gunnarstorp. Da røysa ble undersøkt i 1865, ble det funnet rester etter en ca 3000 år gammel bronsekniv i den. Villedet av navn som Tingstad, tror nok mange at store steiner satt i ring viser oss et gammelt tingsted - at de mektige høvdingene satt på hver sin stein og at de sammen fattet beslutninger om grensetvister eller dødsdommer. Slik er det ikke. Det vi ser er gravsteiner, som disse på bildet over, fra Opstad. Opstadfeltet er et av de største i sitt slag i landet, med rundt 150 gravanlegg, flere bautasteiner og fire steinsetninger. Her kan en også se spor etter oldtidsveier. Nå skal en ikke sette stor lit til sagn, men et slikt forteller at Olav den Hellige skal ha latt steinene reise en gang han reiste forbi. Han var nok noe sent ute i forhold til hva arkeologene mener. De daterer Opstadfeltet til århundrene før Kristi fødsel og opp mot vikingtid. Det finnes flere slike gravfelt i Sarpsborg. Feltet på Store Dal har vært i bruk samtidig som Opstadfeltet. Feltet ble gravd ut fra 1910 til 1914, og det ble funnet godt bevarte skåler av glass, bronsekjeler og vinøser som var romerske importvarer, og en rekke smykker i sølv og gull i tillegg til keramikkprodukter laget her i landet. I alt ble 115 hauger undersøkt. Også på Gunnarstorp er det steinsetninger, et stykke inn i skogen fra den store gravrøysa. Her er det bautasteiner som er over to meter høye. En tur langs Rokkeveien gir også muligheter til å oppleve våre forfedres gravskikker, både i form av runde steinsetninger og gravrøyser.
Page 1: Sarpsborgs historie
Page 5 and 6: Der gudene bodde ... og bosetting l
Page 7 and 8: 7 ”Den navnkundige Sarp ...” La
Page 9 and 10: 9 Sarpsborg i middelalderen Om Olav
Page 11 and 12: 11 Middelalderkirkene Det gamle nav
Page 13 and 14: 13 Borregaard og jordraset Borregaa
Page 15 and 16: 15 Restaurert vannhjul ved Soli Bru

Et hefte som tar for seg byens historie. - Sarpsborg kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?