Et hefte som tar for seg byens historie. - Sarpsborg kommune

More documents

Recommendations

Info

8 På gården Store Dal (i Skjeberg) bodde den mektige og rike bonden Olav, forteller Snorre. Han hadde to barn, en sønn som het Håkon Fauk, og en datter som het Borghild. I året 1115 var Magnus Barfots sønner konger i Norge. Sigurd (Jorsalfar) holdt til nord i landet, mens Øistein var i Borg. Denne vinteren var Olav på Dal og hans barn lenge i Borg der de hadde hus. Borghild var en vakker kvinne og svært kunnskapsrik. Om Øistein forteller sagaen: ”Han var den vakreste mann av utseende, var av middels høyde, vis og forstandig, kunnskapsrik i alt, i lover, i fortellinger og i menneskers skjebne, målsnild, og ordsindig og duelig, meget glad og nedlatende, tekkelig og elsket av hele folket.” Olav og hans familie var mye sammen med kongen, og for igjen å sitere sagaen: ”Folk talte forskjellig om Øisteins og Borghilds vennskap.” Det var altså sladderen som gikk, ikke minst fordi Øistein var gift og ikke hadde noen sønn. Sommeren 1116 dro kong Øistein nordover, mens broren Sigurd beveget seg mot sør, til Konghelle (Kungälv), som han hadde grunnlagt tidligere. Da Borghild reiste hjem til Store Dal ut på våren ble ryktene om henne og kongen så sterke at hun fór til Borg, fastet, gikk jernbyrd og ”ble vel renset”. Ragnhild fra Store Dal I dag er Storedal et unikt kultursenter, med bl.a. Arnold Haukelands lydskulptur ”Ode til lyset”. Hun underkastet seg altså de verst tenkelige ubehageligheter for å fri seg fra onde rykter, til tross for at det hun angivelig skulle ha gjort egentlig ikke var noen skam i forhold til den tids kristne syn på ekteskapet. Men historien slutter ikke med dette. Borghilds jernbyrd gikk det rykter om. Ryktet nådde også kong Sigurd Jorsalfar nede i Konghelle. Bygdebokforfatteren Harald Bakke skrev i sin tid at Sigurd enten i et forvirret øyeblikk eller av trang til å fornærme sin bror ved å ta kjæresten fra ham, red han fra sitt tilhold ved Götaälvens munning til Sarpsborg på én dag. Snorre er imponert over bragden, da en slik tur ellers var to dagsreiser lang. Sigurd kom fram til Store Dal på natta. ”Der tok han Borghild til frille og han hadde henne med seg. Deres sønn var Magnus, han ble snart sendt bort til fostring nord til Hålogaland til Vidkun Jonsøn i Bjarkøy, og der fødtes han opp”, forteller Snorre. Magnus ble født på Store Dal i 1117. Mer fortelles det ikke om denne kvinneskjebnen, heller ikke om hennes far eller bror. Hennes sønn Magnus fikk en ublid skjebne. Han ble kronet bare 13 år gammel, men måtte som så mange både før og etter ham slåss for å beholde makten. I Bergen år 1135 ble han tatt til fange av Harald Gille. Han lot Magnus blinde, lemleste og kastrere, som sagaen beskriver det. Men han ga ikke helt opp for det, for han falt i slaget ved Holmen Grå fire år senere. Borghild har naturligvis fått en gate oppkalt etter seg.
9 Sarpsborg i middelalderen Om Olav, som etter sin død ble erklært hellig, er det skrevet mye - både sant og helt sikkert usant. Men denne personen satt i sin hovedstad og i samarbeid med sine biskoper og distriktets tingmenn utformet den nye, samfunnsdannende kristenretten. Rundt 1130 regner den normanniske historieskriveren Ordericus Vitalis med seks byer i Norge: Nidaros, Bergen, Oslo, Tønsberg, Konghelle - og Borg. Vår by lot imidlertid til å være i stagnasjon, først og fremst fordi Borg hadde utspilt sin rolle som befestning. Sarpsborg var det liten interesse for å erobre under borgerkrigene i 1100- og 1200-åra. Borg var imidlertid viktig som hovedsete for den senere helgenkongen, av flere grunner. Den var et kommunikasjonsmessig knutepunkt hvor havgående trafikk møtte elvefarten på landets største vassdrag, fossen ga beskyttelse og de frodige bygdene var gunstige for hirdens forsyning. Men da Knut den mektige lot holde ting i Sarpsborg sommeren 1028 og her ble hyllet som Norges konge, betegner det slutten på den rike perioden i byens historie som var knyttet til Olavs liv. Samtidig innvarsler dette Borgartinget, institusjonen som gjør det mulig å finne en sammenhengende tråd i byens middelalderhistorie. Et svært viktig minnesmerke er kong Øisteins Nikolaskirke fra 1115, som vi ser ruinene av på Borgarsyssel museums område. Sarpsborg fikk sitt første egentlige privilegiebrev av Christian I i 1460, og byen fikk da de samme rettighetene som Tønsberg og Oslo nøt godt av. Det var på den tida at handelsmennene fra Rostock sto så sterkt. De hadde hånd om innførsel av korn og øl, mens østlendingene kunne tilby kjøtt, smør og huder. Fra 1495 kjenner vi til at rådmann Erik Simonson hadde vært hos myndighetene i Amsterdam, noe som viser kontakt med Nederlendene som var ute etter norsk trelast. En av de viktigste yrkesgruppene i bysamfunnet var håndverkerne. Langt tilbake i historien nevnes murerne. Funn blant ruinene etter Nikolaskirken vitner om avansert håndverk. Sarpsborg skal ha vært et lokalt sentrum for kunsthåndverk. Ellers regner byloven fra 1276 møllerne blant avgiftspliktige næringsdrivende. En kvinne som har satt spor etter seg i historien, er Inga fra Varteig. 18 år gammel traff hun kong Håkon Sverresøn i Borg, og hun ble med barn. Kongen døde rett etter, og sønnen, som senere ble kjent som Håkon Håkonsson, ble født sommeren 1204. Inga måtte flykte fra baglerne, men hun og sønnen kom seg unna med birkebeinernes hjelp til Nidaros. I år 1218 gikk hun jernbyrd for å bevise barnets kongelige herkomst.
Page 1 and 2: Sarpsborgs historie
Page 3 and 4: 3 Ny tid, nye skikker Bronsealderen
Page 5 and 6: Der gudene bodde ... og bosetting l
Page 7: 7 ”Den navnkundige Sarp ...” La
Page 11 and 12: 11 Middelalderkirkene Det gamle nav
Page 13 and 14: 13 Borregaard og jordraset Borregaa
Page 15 and 16: 15 Restaurert vannhjul ved Soli Bru

Et hefte som tar for seg byens historie. - Sarpsborg kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?