Trygg på nett - Medietilsynet

Hvordan holde dine barn trygge på nettet 

Støttet av:

A. Slik bruker du denne trygg bruk-pakken 

B. Veiledning for foreldre og foresatte: 

1. Sikkerhet gir trygghet 

2. Kommunikasjon 

3. Nettmobbing 

4. Underholdning og nedlasting 

C. Forslag til aktiviteter 




4. Underholdning og nedlasting 

D. Ord og uttrykk 

E. Nyttige adresser 

INNHOLD 

p. 4 

p. 5 

p. 6 

p. 10 

p. 15 

p. 17 

p. 21 

p. 21 

p. 24 

p. 26 

p. 27 

p. 29 

p. 39

4 

A. Slik bruker du dette settet 

Kjære foreldre og foresatte 

Hvis du planlegger for ett år, plant ris 

Hvis du planlegger for ti år, plant et tre 

Hvis du planlegger for resten av livet, gi barnet ditt en utdanning 

Kinesisk ordtak 

Det du holder i hånden er et verktøysett for elektronisk sikkerhet beregnet på familier med 

barn mellom 6 og 10 år. Det er et pedagogisk opplegg laget i overbevisningen om at ny 

teknologi ikke bør skille generasjoner, men forene dem. Det er utarbeidet ved hjelp av ekspertise 

fra Insafe, det europeiske nettverket av nasjonale kontaktsentre som arbeider med å 

øke bevisstheten rundt sikkerhetsproblemer på Internett. Oversettelsen og tilretteleggelsen 

til norsk er gjort av Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt, støttet av den interdepartementale 

gruppen for trygg bruk av Internett. 

Det kan være farlig å leke på lekeplassen eller krysse gaten hvis man ikke er forsiktig, og 

på samme måte kan bruk av Internett og mobilteknologi også medføre farer for den som er 

uforsiktig. Heldigvis fi nnes det verktøy som gir Internettbrukere kunnskap om fordeler og 

farer ved å surfe på nettet.

Bruk dette nye verktøysettet til å lære barna dine å bruke Internett på en trygg og effektiv 

måte. Materiellet gir mer enn femti sikkerhetstips og øvelser slik at du kan lære barna 

elektronisk sikkerhet (e-sikkerhet) på en morsom, engasjerende og ikke-truende måte. 

Materiellet består av: 

• To trygg bruk-hefter: en underholdningsdel for hele familien og en foreldreveiledning 

• Gode tips for hele familien 

• Et familiesertifi kat 

• Klistremerker med smilefjes 

• 12 situasjonskort som kan klippes ut. 

Både familie- og foreldreheftene er fargekodet for å markere de fi re viktige e-sikkerhetstemaene: 

sikkerhet, kommunikasjon, nettmobbing, og underholdning og nedlasting 

Foreldreheftet fungerer også som referanse til underholdningsdelen. Det inneholder bakgrunnsinformasjon, 

merknader om aktivitetene og forslag til løsninger på øvelsene og situasjonskortene. 

Det er meningen at familieheftet skal brukes av foreldre og barn sammen. Temaene illustreres 

ved fortellingen om to ungdommer, Sander og Sara, deres foreldre og PC-geniet Tonje. 

Hvert kapittel inneholder opplæringsaktiviteter, inkludert nettøvelser, spørrekonkurranser, 

gylne regler og nyttige lenker. 

Les fortellingen høyt sammen med barna, og jobb med de foreslåtte aktivitetene sammen. 

På slutten av hvert kapittel kan dere bruke de aktuelle situasjonskortene for å få i gang en 

diskusjon med barna slik at forståelsen av innholdet blir enda klarere. 

Gi barna en belønning når de har klart å jobbe seg frem til slutten av verktøysettet ved å 

bli enige om noen gylne regler, og få alle til å undertegne familiebeviset. Til slutt kan barna 

dekorere heftene med smiley-klistremerkene. 

Det er viktig for oss å få tilbakemeldinger fra dere. Ikke nøl med å ta kontakt med Medietilsynets 

Trygg bruk-prosjekt hvis du har spørsmål eller kommentarer. Vi ønsker deg og 

familien mye moro når dere nå skal få styr på Internett. 

God og trygg surfi ng. 

5

B. Veiledning for foreldre og foresatte 


PC I HJEMMET 

En hjemme-PC eller Mac kan være en kjempefi n lærings- og underholdningsarena for hele 

familien. Ved å plassere PC-en i familiens mest brukte rom, og ved å sette opp helt klare regler 

for hvordan og hvor lenge man kan sitte foran skjermen, kan man sørge for at de unge familiemedlemmene 

er trygge. 

Husk at barna dine også kan få tilgang til Internett hos venner, på Internettkafeer o.l. Derfor er 

det viktig at dere sammen setter opp trygge og sikre etiske retningslinjer som de kan bruke når 

som helst, hvor som helst. 

SIKRING AV PC-EN 

Sikkerhet oppnås gjennom en grunnleggende forståelse av mulige trusler og kunnskap om 

6 Sikkerhet gir trygghet

enkle hjelpemidler. Slike hjelpemidler omfatter nyttige teknologiverktøy og sunn fornuft fra 

brukerens side. Og som med alt annet utvikles sunn fornuft med alder og øvelse. 

Slike ting som du og barna dine sannsynligvis gjør på hjemmePCen, som f. eks. å bruke 

minnebrikker eller CD-ROM, åpne vedlegg og laste ned fi ler kan medføre risiko. Slike risikoer 

dreier seg stort sett om ondsinnede dataprogrammer, såkalt malware, som er laget for 

å skade maskinen din, stjele persondata, eller gi deg uønsket reklame. 

Barn møter forskjellige typer ondsinnede programmer: virus, ormer, trojanske hester og 

spionvare - programvare som legges inn uten eierens viten og vilje - og lærer seg til å 

kjenne igjen symptomene på at en PC er smittet. De lærer hvordan de skal forhindre smitte 

ved alltid å gå inn på Internett via en PC som er beskyttet med oppdaterte antivirus- og 

antispionvare-programmer. De blir også rådet til å være forsiktige når de åpner e-postvedlegg 

fra ukjente avsendere, laster ned programmer fra Internett og bruker minnepinner 

eller CD-ROM. 

BEKJEMP SPAM 

80 prosent av all e-post som sirkulerer på Internett er spam, (uønsket e-post) som lett kan 

påvirke barna dine. Ved å legge ut en e-postadresse på nettet, f. eks. i forbindelse med 

en nyhetsgruppe, et chattested, et offentlig forum, et sosialt nettverkssted eller et nettskjema, 

kan man generere spam. Spesiell programvare kan samle inn e-postadresser fra 

nettet og sette dem sammen til adresselister som deretter brukes til å distribuere spam i 

store mengder. Selskapene som driver med slike aktiviteter er ofte lokalisert på steder der 

det ikke fi nnes noen lovgivning som hindrer uønsket e-post! 

Spam-poster er som oftest relatert til pornografi , legemidler, tvilsomme fi nanstransaksjoner 

osv. Dessuten kan spam også være kilden til ondsinnede programmer. I de fl este tilfeller 

blir spam-poster distribuert i uredelig hensikt. Nedenfor fi nner du noen tips som hjelper 

deg til å beskytte familien: 

• Bruk spamfi lter. E-postleverandørene tilbyr ofte valgfri antispam som man kan aktivere 

i e-postprogrammet. Ta kontakt med din e-postleverandør for mer informasjon. Sjekk 

din søppelpost- eller spam mappe for å passe på at det ikke havner noen uskyldige 

e-poster der. Teknologien er ikke idiotsikker. 

• Lær barna at de ikke skal åpne e-post fra ukjente avsendere. Spam inneholder nesten 

alltid fristende tilbud og spennende vedlegg. Vis barn hvordan de blokkerer en e-postavsender, 

eller be dem slette mistenkelige e-poster. 

SURFING PÅ NETTET 

Selv svært små barn kan ha nytte av å surfe på Internett for å fi nne morsomme og lærerike nettsteder. 

Internett har imidlertid alle typer innhold som ikke alltid passer alle aldersgrupper. 

Sikkerhet gir trygghet 

7

Søkemotorer er fl otte når det gjelder å fi nne innhold på Internett. Men fordi søkingen avhenger 

av et utvalg nøkkelord, blir det også lett å fi nne uønsket innhold. Et tilsynelatende uskyldig 

nøkkelord kan komme opp med en ikke like uskyldig nettside som inneholder det aktuelle nøkkelordet. 

Nedenfor fi nner du noen tips som kan bidra til at barn surfer tryggere på Internett: 

• Opprett en egen brukerkonto for barnet ved hjelp av et operativsystem (f. eks. Windows, 

Linux, Mac OS) der du kan aktivere foreldrekontroll. På engelsk heter dette PA- 

RENTAL CONTROL, og står i noen tilfeller bare på engelsk, avhengig av om du har PC 

eller Mac med Windows, Mac eller Linux operativsystem. 

• Undersøk foreldrekontrollfunksjonene på din nettleser (for eksempel Internet Explorer, 

Firefox eller andre) og søkemotor. Sørg for å kjenne de valgmulighetene som tilbys 

for familieinnstillingene i disse verktøyene. 

• Foreslå barnevennlige søkemotorer for de unge Internettbrukerne du har ansvaret for. 

Eksempel på norsk er http://www.kvasir.no/jr, eller de engelske sidene http://kids.yahoo.com 

og http://www.askforkids.com. 

• De nettadressene som barna bruker mest kan lagres i Favoritter (et valg i nettleseren). 

På den måten kan de bruke sine favorittnettsteder igjen og igjen uten å gå veien om 

søkemotoren. 

I tillegg til å aktivisere foreldrekontrollfunksjonen i nettleseren og søkemotoren, kan du 

også bruke et ekstra fi lter, dvs. programvare som skal beskytte mindreårige fra upassende 

innhold på nettet. Be om råd fra forhandleren, eller sjekk på Internett for å fi nne prøveprogrammer. 

Husk at ikke noe kan erstatte veiledning fra foreldre eller foresatte. Tekniske 

hjelpemidler er ikke idiotsikre, og kan noen ganger skape en falsk trygghetsfølelse hvis de 

ikke brukes sammen med din egen sunne fornuft. 

Filtreringsprogrammer kan være så restriktive at de kan blokkere uskyldig innhold. De kan 

for eksempel stenge barn ute fra en historieartikkel om den annen verdenskrig fordi søket 

fører dem til et nettsted som beskriver vold. Dessuten kan alle fi ltre som slås på også slås 

av igjen av en smart ungdom som ofte er ekspert på å skjule sine spor. Dette vil du bare 

oppdage hvis du lærer å bruke PC-en og programvaren selv. 

Besøk nettstedet til SIP-Bench (se nyttige lenker), en undersøkelse som er støttet av EUkommisjonen, 

der 30 foreldrekontroll- og antispamverktøy ble testet for å måle hvor effektive 

de er i å beskytte barn mellom 6 og 16 år mot skadelig innhold i forskjellige internettprogrammer: 

lesing, sende e-post, fi loverføring, chatting og sende direktemeldinger. 

I tillegg til å unngå skadelig innhold, bør du også sørge for at barna dine ikke tror alt de 

ser eller leser på Internett. I familieoppgaveheftet foreslår vi at de alltid besøker minst tre 

nettsteder for å sammenligne innholdet når de leter etter informasjon på nettet. Vi anbefaler 

også at de systematisk nevner kilden når informasjon fra nettet brukes i en skoleoppgave. 

GODE REGLER FOR FORELDRE MED BARN SOM SURFER PÅ NETTET 

• Sørg for at PC-en er beskyttet med en brannmur, pluss antivirus- og antispionvareprogrammer. 

Hold sistnevnte oppdatert, og vær oppmerksom på alle advarsler som 


lir generert. Sjekk om internettleverandøren din (ISP) tilbyr antivirus- og spionvareverktøy 

som du kan bruke. 

• Bruk et spamfi lter på e-postprogrammet, og hold e-postadressen din så beskyttet 

som mulig ved ikke å legge den ut på nettet. Unngå e-post fra ukjente avsendere, og 

skann vedlegg før du åpner dem. 

• Bruk foreldrekontrollfunksjonene på PC-en med fornuft: operativsystemet, nettleseren, 

søkemotoren og e-postprogrammet. Opprett separate brukerkontoer for 

barna. Påse at personverninnstillingene er på høyeste nivå (gå inn på menyen “Alternativer” 

i nettleseren). 

• Vurder om bruk av ekstra fi ltreringsprogram er egnet å bruke. De begrenser en god 

del av sex- og voldssider på Internett men kan også hindre tilgangen til nyttige sider 

som barn og unge kan ha bruk for i skolesammenheng. 

• Kontakt din internettleverandør eller en ekspert hvis PC-en din begynner å ”oppføre” 

seg merkelig. Da kan den være smittet med virus. Internettleverandøren din bør 

også kunne skaffe veiledning for foreldre. 

• Send inn en rapport til KRIPOS, tips.kripos.no (se nyttige lenker), hvis du kommer 

over uønsket innhold på nettet. 

• Ta del i barnas surfi ng på Internett. Det er en utmerket måte å stimulere diskusjonen 

og øke tilliten på. Gjør det til en utfordring å lære sammen. 

• Husk at disse sikkerhetsreglene gjelder både for deg og barnet ditt. Oppfordre dem 

til å fortelle deg om alt de synes ser rart eller mistenkelig ut. 

NYTTIGE LENKER 

Det fi nnes en rekke nyttige nettsteder som barn kan bruke. Trygg bruk-prosjektet har nettsider 

med aktiviteter for barn. Kunnskap er nøkkelen til trygg surfi ng på nettet: kunnskap 

om risikoene, kunnskap om hvordan man beskytter seg og blir mer bevisst. Her fi nner du 

også veiledning, råd og tips for foreldre og lærere. 

http://www.tryggbruk.no 

Hvis du skulle komme over innhold som du tror kan være ulovlig mens du surfer på nettet, 

kan du sende inn et tips til KRIPOS: 

http://www.tips.kripos.no 

SIP-Bench-studien om foreldrekontroll- og antispamverktøy (på engelsk): 

http://www.sip-bench.org/index.html 


9

10 


DELER I PUSLESPILLET 

Husker du hvor viktig det var for deg å holde kontakten med vennene dine når du vokste 

opp? Internett sørger for massevis av steder der man kan møte venner, og tilbyr nye måter å 

uttrykke seg på og omgås på gjennom e-post, fi ldeling, blogging og sosiale nettverk (f. eks. 

MySpace, Facebook, Habbo Hotel). Dagens ungdommer bruker teknologi til å prøve ut nye 

ting, og omgås i et rom som de føler er privat og uten overvåking fra foreldrene. 

Kommunikasjonskapittelet gir foreldre og barn en innføring i konseptet personlig informasjon, 

personvern, positivt samspill på nettet, og å styre risikomomenter som for eksempel 

kontakt med fremmede. Personvern på nettet er nært knyttet til konseptet kontoer og profi 

ler. Det er en konto som gjør det mulig å komme inn på en nettbasert tjeneste. 

Både månedskort til bussen, kortet til treningsstudioet eller et medlemskort inneholder personlig 

informasjon om deg. Nettkontoer og nettjenester fungerer på samme måte. Du kan 

ikke benytte deg av dem uten at du oppgir noen personopplysninger som utgjør din “brukerprofi 

l”. Det viktige er at du kan velge både hvilken type informasjon du ønsker å gi om 

deg selv og hvem du ønsker å dele denne informasjonen med. 

Å verne om dine personlige opplysninger handler om å styre hva du ønsker at folk skal vite 

om deg, i stedet for å lyve om hvem du er. Unge mennesker kommuniserer entusiastisk med 

venner på nettet, og skaper sin egen nettpersonlighet. Men de er ikke alltid klar over hvilke 

konsekvenser det kan ha for dem å offentliggjøre informasjon om seg selv. 

LAGE EN PROFIL 

Det første skrittet i å beskytte personlig informasjon, er å lage en tryggere profi l ved å tenke grundig 

gjennom hvilke data som skal legges inn, og hvilke personverninnstillinger man skal bruke. 

Opprett fl ere e-postkontoer for forskjellige typer nettbruk. Ved bruk av nettbaserte tjenester 

som chat, lynmelding, blogging osv. Du kan for eksempel oppfordre barnet til å bruke en 

nøytral e-postadresse og et kallenavn/nickname. Da bruker ikke barnet som chatter en epostadresse 

som oppgir hans/hennes fulle navn. 

Hold alltid kontopassordene hemmelig. Sørg for at barnet forstår at de ikke bør dele sine 

personlige kontoer med venner som kan misbruke tilliten. På den annen side bør du kjenne 

barnas passord slik at du kan få tilgang til dem hvis de trenger hjelp. Det er viktig at du 

snakker med dine barn om dette, barn har også rett til et privatliv, samtidig som deres personvern 

kan bli satt i fare uten veiledning. 

Husk å skreddersy personverninnstillingene på profi len/kontoen din ved å velge at den er 

hemmelig og ikke offentlig. Dette gir deg muligheten til å kontrollere hvem som kan se 

den, og hvem du kan samhandle med. En privat profi l betyr at du kan styre din kontaktliste. 

Lær barna dine at de bare skal godta kontakt med mennesker de allerede kjenner fra andre 

sammenhenger. 

Kommunikasjon

Hvis barna dine bruker chatterom, bør du sjekke at: 

• Det er moderatorer til stede. Uten moderatorer er nettstedet fullstendig åpent 

og uten styring. 

• Det fi nnes verktøy som overser eller blokkerer uønskede chattere. 

• Det fi nnes en hjelp- eller rapporteringsfunksjon på nettstedet som de kan bruke 

ved eventuelle problemer. 

• Reglene for tjenestene satt opp klart og tydelig. 

BILDER OG WEBKAMERAER 

Barn bør lære at det å ta bilder av seg selv eller andre er en del av deres privatliv og ikke noe 

som bør deles med andre uten at de er klar over hvordan bildene kan benyttes. Det er lett å 

sende de med e-post eller legge de ut på Internett, men dette gjør det samtidig lett for andre å 

manipulere dem. I tillegg er det svært vanskelig å slette dem når de først er sendt ut via en PC 

eller mobiltelefon. De kan være på nettet i årevis. Webkameraer bør brukes med forsiktighet, 

og barn bør bli veiledet i bruk av webkameraer, som ofte er integrerte i bærbare PC-er. Chatteverktøy 

for webkameraer og registere/kataloger kan utgjøre en risiko. Du og barna dine 

bør bare sende personlige bilder til mennesker dere kjenner og stoler på. Bildene som du 

legger ut på Internett eller sender via e-post bør alltid være i lav eller middels kvalitet. Dette 

gjør det mye vanskeligere for andre å manipulere dem. Sørg alltid for tillatelse før du legger ut 

et bilde av en annen. Gi klare regler og forståelse for restriksjoner til bildebruk før barna dine 

blir aktive brukere av digitale kamera – og husk – de begynner tidlig, for bilder er gøy. 

KONTAKT MED FREMMEDE 

Mennesker man møter på nettet er ikke alltid de de utgir seg for. Lær barna dine å verne om 

privatlivet sitt på nettet på samme måte som de ellers ville gjøre. Du har regler for hvordan 

de skal oppføre seg overfor fremmede i det virkelige liv, så hvorfor skulle de ikke følge 

samme regler på Internett? 

Både barn og voksne kan knytte sterke forbindelser med venner på nettet, men barn er 

ofte svært tillitsfulle – en tillit som kan bli utnyttet av andre. Denne risikoen er naturligvis 

større i kontakt med mennesker de ikke kjenner godt, eller som foreldrene/foresatte ikke 

har møtt. De kan la seg friste til å møte disse nye vennene ansikt til ansikt uten å fortelle 

deg det. Barn er dessverre ofte ikke klar over faren ved slike møter, og kan anse det som en 

bagatell. Dette gjør dem til mulige ofre for “grooming” på nettet, dvs. bearbeiding av barn 

i den hensikt å begå overgrep mot dem senere. Undersøkelser viser at noen barn drar for å 

møte “nettvenner” alene og uten å fortelle det til foreldrene. Snakk med barna om dette slik 

at de ikke gjør dette uten å ta med seg en voksen ved første møte. 

NETTIKETTE 

Nettikette handler om å oppføre seg ordentlig på Internett. Du skal behandle andre mennesker 

på nettet slik du ønsker å bli behandlet selv. Barn er kanskje ikke klar over at de 

utilsiktet kan komme til å fornærme noen på nettet. Dessverre fi nnes det mennesker som 

bruker Internett og/eller mobiltelefoner til å forulempe og sjikanere andre. Dette kalles 

nettmobbing, og så mange som 20 % av barn mellom 8 og 18 er berørt, både som ofre og 

utøvere. (se det aktuelle kapittelet for mer informasjon). 

Kommunikasjon 

11

12 

CHATTESPRÅK 

Ungdom bruker et helt unikt språk når de chatter på nettet, et språk fullt av uttrykksikoner 

(emoticons) og akronymer (forkortelser). Ta en titt på tabellen under for å gjøre deg kjent 

med noen av dem. 

En liste som viser noen chatte-forkortelser. For mer informasjon, se Nyttige lenker: 

121: one to one (én til én) JJ: just joking (bare spøker) 

AFK: away from keyboard 

(borte fra tasteturet) 

K: all right /ok 

A/S/L: age, sex, location (eller bare “ASL”) KFY/K4Y: kiss for you (kyss til deg) 

(alder, kjønn, sted) 

BBB: bye bye baby (ha det) KISS: keep it simple, stupid 

(gjør det enkelt, dummen) 

B4N: bye for now (ha det) KPC: keeping parents clueless 

(hold foreldrene i tåka) 

BBL: be back later (kommer tilbake senere) L8R: later (senere) 

BF: boyfriend or best friend 

(kjæreste eller bestevenn) 

IRL: in real life (i virkeligheten) 

BFF: best friends forever LMIRL: let’s meet in real life 

(bestevenner for evig) (la oss møtes i virkeligheten) 

C: see? (skjønner du?) LOL: laughing out loud, lots of love (jeg ler) 

Comp: computer LY4E: love you forever (elsker deg evig) 

CU: see you (vi sees) NE1: anyone (noen/alle) 

CUL: see you later (ser deg senere) NP: no problem/ noisy parents 

(ikke noe problem/bråkete foreldre) 

CYO: see you online (ser deg på nettet) OIC: oh, I see (skjønner) 

EGBOK: everything going to be ok 

(alt ordner seg) 

OLL: online love (nettkjærlighet) 

F2F: face to face ansikt til ansikt) PAL: parents are listening (foreldrene lytter) 

G2G or GTG: got to go (må gå) PAW: parents are watching 

(foreldrene er på vakt) 

: grin (glis) PIR: parent in room / people in room 

(foreldre i rommet/folk i rommet) 

GF: girlfriend (venninne/kjæreste) PLZ/PLS: please (vær så snill) 

Kommunikasjon

GFN: gone for now (borte for øyeblikket) POS: parent over shoulder 

(foreldre står over skuldra og ser) 

GL: good luck (lykke til) RL: real life (virkeligheten) 

GM: good morning /good match S^, S’UP: what’s up? 

(god morgen/god match) (hva skjer?) 

HAND: have a nice day (ha en god dag) TTYL: talk to you later 

(snakker med deg senere) 

^5: High 5 TY: thank you (takk) 

H2G: have to go (må stikke) WB: welcome back/ write back 

(velkommen tilbake/skriv tilbake) 

HDOP: help delete online predators WDYT: what do you think 

(hjelp til med å slette rovdyr på nettet) (hva tror/mener du) 

IDK: I don’t know (jeg vet ikke) WTGP: want to go private? 

(skal vi snakke privat?) 

ILU/ILY: I love you / I like you 

(jeg elsker deg/liker deg) 

WYCM: will you call me? (ringer du meg?) 

Du kan lage uttrykksikoner (emoticons) ved å kombinere kolon, semikolon og bokstaver, 

se eksemplene under: 

En smiley (med eller uten nese) :) evt : -) 

kolon, (tankestrek) parentes 

Trist ansikt (med eller uten nese) :( evt :-( 


Blinkende ansikt (med eller uten nese) ;) evt ;-) 


Overrasket ansikt (med eller uten nese) : o eller :-o 

kolon (tankestrek), liten o 

Stort smil (med eller uten nese) :-D evt : D 

kolon, (tankestrek), stor D 

Rekke tunge (med eller uten nese) : p evt :-p 

kolon, (tankestrek), liten p 

Kommunikasjon 

13

14 

14 

GODE REGLER 

• Ta deg tid til å fi nne ut hvordan barna bruker tiden sin på nettet, og få dem til å vise 

deg hvordan de kommuniserer med vennene sine. 

• Lær dem å verne om privatlivet sitt på nettet ved å: 

- lage sikre profi ler med innstillinger som beskytter personlige opplysninger 

- beskytte passordene sine 

- bare ha kontakt med, og svare, mennesker de også kjenner utenfor Internett 

- alltid be om foreldrenes godkjenning før de laster opp bilder av seg selv eller 

familien, huset, skolen osv. 

- bare dele ut personopplysninger som f. eks. telefonnummer, adresse, skole, idrettsforening 

osv. til folk de kjenner godt i det virkelige liv. 

• Med yngre barn er det lurt å ha PC-en i fellesrom for å være deltagende, og for å få lære 

gode regler om trygg bruk og tider. 

• Alle må sørge for å kjenne til: 

- hvordan man avviser kontakt eller blokkerer personer fra en kontaktliste 

- de sikkerhets- og rapporteringsfunksjoner som fi nnes på nettsidene dere bruker 

• Bygg opp tilliten ved å forsikre barna om at de kan snakke med dere om de feilene 

de gjør, slik at dere sammen kan fi nne løsninger. Alle kan lære av sine feil. 


Norske sider: 

Tryggbruk.no er en nettside laget av Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt som gir råd og 

veiledning rettet spesielt mot barn og ungdom, foreldre og lærere. Sidene inneholder nyttig 

informasjon som blir presentert på en lettfattelig, morsom og engasjerende måte, samtidig 

som de leverer viktige budskaper: 


Nettvett gir sikkerhetsråd for store og små: 

http://www.nettvett.no 

Datatilsynet gir mange og gode råd – og spesifi kk veiledning for personvern: 

http://www.datatilsynet.no 

Engelske sider: 

Se Eurobarometer 2007-rapporten om Safer Internet for Children: 

http://ec.europa.eu/information_society/activities/sip/eurobarometer 

Kommunikasjon


ET TILFELLE AV NETTMOBBING 

Kommunikasjon via Internett og mobiltelefon har mange positive sider. Men dessverre kan 

det også være sider som er mer negative. Barna dine kan motta eller sende meldinger med 

innhold som kan såre dem selv eller andre. Det viktig at du lærer barna dine akseptabel 

sosial atferd - selv våre egne barn er ikke engler. 

Nettmobbing er bruk av nye Internet og mobil til å mobbe, plage eller skremme en person 

eller gruppe. E-post, chatting, lynmeldinger, nettsider og meldinger via mobiltelefonen kan 

brukes til dette. I det virtuelle spillmiljøet kan andre angripe ditt barns avatar (fi guren som 

er ”deg” i spillet), eller ditt barn angripe andres, f. eks. ved å stjele virtuelle eiendeler, eller 

ved å oppfordre avataren til å oppføre seg på uønskede måter. 

Vanligvis rapporterer barn om problemer i forbindelse med avsløring av privat informasjon 

i offentlige rom, f. eks. utlegging av private fotografi er eller personopplysninger på et offentlig 

forum eller nettsted. I likhet med mobbing i skolen eller på lekeplassen, er mobbing 

heller ikke akseptabelt på nettet, og foreldre, lærere og barn bør være på vakt og klare til å 

reagere. I motsetning til tradisjonell mobbing, kan nettmobbing påvirke barna selv om de 

ikke lenger er i direkte kontakt med mobberne. Mobberne kan, for eksempel, sende trusselmeldinger 

via e-post og til mobiltelefoner når som helst - dag og natt. 

Foreldre kan bidra til å skape et miljø der mobbing ikke blir tolerert - lær barna at anonymiteten 

på nettet ikke betyr at de kan opptre uansvarlig. De må kjenne sine rettigheter og sitt 

ansvar, og hvordan de kan respektere andre menneskers rettigheter. 

Ha alltid en åpen dialog med barna dine, slik at du kan snakke med dem om eventuelle 

bekymringsfulle situasjoner. Husk at Internett og mobiltelefoner gir barn og voksne mange 

muligheter til positive og morsomme opplevelser og gir en utmerket mulighet til diskusjon 

og stoff til ettertanke. 

GODE REGLER 

• Motvirk negative erfaringer ved å passe på at barna vet hvordan de skal beskytte sitt 

privatliv, og at de respekterer andres. 

• Lær barna at de ikke skal svare på sjikanerende meldinger. 

Nettmobbing 

15 15

16 

• Hjelp barna til å forstå hvilke meldinger og hvilken atferd som kan såre andre, og 

hvordan man kan unngå dette. 

• Pass på at de vet hvordan de kan blokkere sendere fra sin kontaktliste. 

• Ta vare på støtende meldinger. Lagre dem eller skriv dem ut, du kan trenge dem 

som viktige bevis. 

• Finn ut hvilke strategier barnas skole har mot mobbere. Samarbeid med andre foreldre 

og lærere for å forhindre mobbing og nettmobbing. 

• Vær engasjert i barnas miljø, bli kjent med vennene deres, vennenes foreldre, lærerne 

og klassekamerater. 

• Oppfordre barna til å fortelle om eventuelle vanskelige opplevelser både på og 

utenfor nettet. Forsikre dem om at selv om de gjør noe dumt, så stiller du opp for dem 

og hjelper dem til å fi nne løsninger. 

• Forsikre deg om at barna forstår at de selv aldri har skyld i at andre sjikanerer dem. 


Norske sider: 

Datatilsynet har nettsider med informasjon om nettopp personvern, personvern- og åndsverksloven, 

og problemstillinger som knytter disse opp til internettbruk. 

http://www.datatilsynet.no 

Engelske sider: 

Nettsiden The Digizen (digital citizen, engelsk nettsted) inneholder masse informasjon om 

hvordan man kan styre personlige opplysninger og bli nettsmarte. Det er et eget område 

for nettmobbing som inneholder informasjon og råd om hvordan man gjenkjenner og takler 

nettmobbing. Det er også en hardtslående fi lm som kan bruker overfor barn og unge: 

http://www.digizen.org 

Nettmobbing

4. Underholdning 

og nedlasting 

DET ER IKKE GULL ALT SOM GLIMRER PÅ INTERNETT 

Internett er et virtuelt rom for mange typer aktiviteter, også kommersielle. Hvis du ikke lar 

barna få alt de ser reklame for på TV eller i butikken, bør du også lære dem til ikke å ønske 

seg eller tro på alt som er annonsert på nettet heller, f. eks. musikk eller spill, ringetoner, eller 

annet tilbehør og nettbaserte tjenester. 

Tiden du bruker sammen med barna på Internett gir deg muligheten til å forklare at produkter 

som f. eks. ringetoner, bakgrunnsbilder, mp3-fi ler, avatarer osv. sjelden er gratis. Når du 

fi nner slike annonser, vis dem det som står med liten skrift slik at de ikke tar alt på nettet for 

god fi sk. 

Hvis du abonnerer på en tjeneste (gratis eller ikke), må du fylle ut et nettskjema med aktuelle 

personopplysninger. Fyll bare ut disse skjemaene hvis du vet hvordan personopplysningene 

dine vil bli brukt, og fraråd barna å bruke slike skjemaer med mindre dere kan fylle dem ut 

sammen. 

Pop-up-vinduer brukes ofte til å selge ting på Internett. De er ikke alltid så galt — det avhenger 

av om de kommer fra et pålitelig nettsted eller ikke. Generelt kan vi si at hvis du har tillit 

til nettstedet, kan du stole på pop-up-vinduet. Noen pop-up-vinduer blir imidlertid brukt til 

markedsføring av produkter som er upålitelige eller leder deg til nettbaserte spørreskjemaer 

som samler inn personopplysninger. Lær barna dine til å lukke upålitelige pop-up-vinduer ved 

å klikke på det røde krysset i øvre høyre hjørne. 

online-spill 

Online-spill skiller seg fra andre elektroniske spill fordi de krever en nettverkstilkopling 

til Internett. Barn kan spille spill fra CD og DVD og fra nettsteder, spillkonsoller (bl.a. 

Playstation, Xbox 360 og Nintendo), mobiltelefoner og andre bærbare innretninger (bl.a. 

Nintendo DS og PSP). 

Underholdning og nedlasting 

17

18 

Spill på nettet spenner fra enkle, velkjente spill som Pacman og Tetris til spill som inneholder 

en virtuelle, eller skapt online-verden, der mange brukere spiller sammen på nettet, og 

skaper eget innhold og historier. Mange slike fl erbruker-spill (multiplayer-game) består av 

virtuelle samfunn av spillere. Dette kan utsette barn for risiko forbundet med at de møter 

folk på Internett som de ikke kjenner (se kapittelet om Kommunikasjon). 

Spill utgjør en naturlig del av mange barns hverdag og kan stimulere til utvikling av tekniske 

og sosiale ferdigheter innenfor spillets rammer. Mange elektroniske spill er attraktive og 

interaktive, og brukes til utdanningsformål. 

Men ikke alle elektroniske spill er av god kvalitet. Du må avgjøre hvilke typer spill som 

passer for dine barn - og ved å sette regler kan du sikre at den tiden barna bruker på nettspill 

ikke går ut over andre aktiviteter. 

Det fi nnes et europeisk aldersvurderingssystem for interaktive spill, PEGI online, 

der spill blir klassifi sert etter alder og innhold. Systemet støttes av mange 

fabrikanter, inkludert PlayStation, Xbox og Nintendo, samt av 

utgivere og utviklere av interaktive spill over hele Europa. 

Se etter disse spesifi kasjonene på baksiden av spilleskene du 

kjøper til barna, men husk at ikke alle 12-åringer er like. 

GODE REGLER 

• Du bør oppmuntre barna til å bruke nettsteder med lovlig innhold, og forklar dem 

at alt ikke er som det ser ut på nettet. 

• Forklar dem risikoene ved å laste ned ting fra nettet uten varsomhet. 

• Sørg for at PCen din er beskyttet, og alltid har et oppdatert antivirusprogram. 

• Lær barna at de bør lagre nedlastede fi ler på harddisken og skanne dem før de 

åpner dem 

• Les alltid personvernerklæringen og brukeravtalene før du installerer noe. Sjekk (på 

Internett) om den programvaren du ønsker å laste ned er til å stole på 

• Steng tvilsomme pop-up-vinduer ved å klikke på det røde krysset i øvre høyre 

hjørne. Klikk aldri inne i dem. 

Underholdning og nedlasting

BARN OG SPILL 

• Sett opp regler for hvor og hvor lenge barnet kan spille. 

• La barn også spille i dagligrommet hvor du kan ta del i spillet, og holde et øye med 

dem. 

• Vær bevisst barns spillevaner. Hvis du holder et øye med dem på lekeplassen, hvorfor 

ikke gjøre det også på virtuelle lekeplasser? 

• Diskuter innholdet i spillet med dem. Hva ligner virkeligheten og hva gjør det ikke, 

og hva er det de liker? 

• Før du kjøper et spill til barnet, må du forsikre deg om at innholdet passer til barnets 

alder (f. eks. det europeiske PEGI-systemet eller et annet vurderingssystem for 

alder). 

Når ungene dine spiller på nettet med mange brukere: 

• Velg nettsteder med klare regler og moderatorer. 

• Advar dem mot å oppgi personopplysninger til andre spillere. 

• Advar dem mot personlige møter med andre spillere med mindre du kan følge 

dem. 

• Oppfordre barna dine til å rapportere mobbing, truende eller stygg språkbruk, 

ubehagelig innhold eller invitasjoner til å møtes utenfor spillet. 

• Hvis noe i spillet begynner å plage barnet, bestem at barnet skal avslutte spillet eller 

skifte brukerprofi l og lage nytt kallenavn/nickname. 


Norske sider: 

Her fi nner du mer informasjon om nettspill og PEGI aldersbedømmingssystem: 

http://www.pegionline.eu/no/index 

For informasjon og aldersbedømming på andre spill (offl ine spill), gå hit: 

http://www.pegi.info/no/index 


19

20 Underholdning og nedlasting

C. Løsninger på de foreslåtte aktivitetene 


KOMMENTARER TIL AKTIVITETENE 

Kombiner bildene med ordene: PC-kassen, musematte, skjerm, høyttalere, webkamera, 

skriver, USB-pinne (eller minnepinne), mus, CD-ROM. 

En oppvarmingsøvelse for å gjøre barnet kjent med de forskjellige delene av PC-en og PCtilbehør. 

Dette kan du bygge videre på som du selv synes passer. 

Be foreldrene dine sende deg en e-post med vedlegg, eller send en til deg selv. Øv på 

følgende: høyreklikk på vedlegget og lagre det på PC-ens skrivebord. Gå til skrivebordet, 

høyreklikk på dokumentet og klikk på skann. Når du vet at dokumentet er sikkert, kan du 

åpne det. Husk: høyreklikk og LAGRE - SKANN - ÅPNE. 

Send en e-post til barnets e-postadresse eller til din egen adresse, og legg ved en fi l. Få 

barnet til å følge instruksjonene i øvelsen og lagre dokumentet ved å høyreklikke på det 

uten å åpne det. Etter å ha lagret fi len på skrivebordet eller i en fi lmappe som f. eks. Mine 

dokumenter, vis barnet hvordan man høyreklikker en gang til på dokumentet for å skanne 

det før man åpner det. Dette for å oppmuntre til trygge vaner. 


21

Følg Tonjes råd og lær hvordan du skal beskrive din e-postadresse hvis du virkelig trenger å oppgi 

den på et nettsted. Dette er for å unngå at e-posten din blir plukket opp automatisk og brukt av 

spammere (søppel-post). Eksempel: cybersmart.nilsen@mymail.com = cybersmart dot nilsen at 

mymail dot com. 

For å øve deg kan du beskrive de e-postadressene som fi nnes i familien: din egen e-post, familiens 

e-post, mors e-post og fars e-post. 

Hvis du vil unngå at e-postadressen din automatisk blir plukket opp av programvare som 

distribuerer spam, kan du beskrive den i stedet for å skrive den fullt ut. La barnet øve på 

denne teknikken. Husk imidlertid at barnet ikke bør legge ut sin e-postadresse på Internett, 

men hvis de allikevel gjør det, bør de bruke en som ikke avslører navnet deres (se kapittelet 

Kommunikasjon). 

For å hjelpe Sara til å forstå før Tonje fortsetter, se på aktivitetene i fi rkanten og tegn en sirkel 

rundt de tingene du bare kan gjøre hvis du er tilkoplet Internett. 

Hvis barna er svært unge er de kanskje ikke helt klar over hvilke aktiviteter som krever nettverktilkopling 

og hvilke som ikke gjør det. Å skrive en tekst krever ikke en tilkoplet PC, men 

det gjør chatting. Du kan lytte til musikk på PC-en ved å bruke en CD eller en musikkfi l som 

er lagret på PC-en, men du kan også lytte til musikk direkte på nettet. Barna skal bare merke 

av de aktivitetene som krever nettverkstilkopling. 

Skriv http://kvasir.no/jr i nettleseren sammen med foreldrene dine. Finn informasjon om 

Tyrannosaurus Rex, og forsøk å fi nne ut når denne dinosauren levde på jorden. Prøv også 

å fi nne et bra bilde av en Tyrannosaurus. Ikke glem å kryssjekke på tre forskjellige nettsteder. 

Lær barna dine gode søkevaner ved å minne dem om at de ikke må stole på alt de ser på 

nettet. Minn dem på at de bør søke og sammenligne informasjon fra minst tre nettsteder, og 

alltid oppgi kildene når de skriver en skoleoppgave. 

Skriv http://kvasir.no/jr i nettleseren sammen med foreldrene dine. Søk deretter etter et 

emne, for eksempel Tyrannosaurus Rex, og lagre de tre mest interessante nettstedene ved å 

klikke på Favoritt-menyen på toppen av skjermbildet og legge dem inn som Favoritter. Du 

kan også lage din egen mappe. 

Å lagre og organisere interessante nettsteder i Favoritt-mappen (et valg i nettleserens verktøylinje) 

er en god måte å redusere små barns behov for slå opp informasjon på Internett. 

FIKK DU DET RIKTIG? 

1: (beskyttet) 2: (virus), (ukjente), (laste ned), (infi sert), (minnepinne), (ubeskyttet) 3: (rart) 4: 

(kjenner), (vedlegg), (pop-ups), (spam) 5: (1), (spam) 6: (første), (tre), (sammenlign), (alle), 

(publisere) 7: (antivirus), (anti-spionvare) 8: (snakk), (foreldrene) 9: (fortell) 


FORSLAG TIL LØSNINGER PÅ SITUASJONSKORTENE 

SITUASJON 1. Surf aldri på Internett hvis PC-en din ikke er beskyttet av et oppdatert 

antivirus- og antispionvareprogram. Det blir som å ha en grense uten grensevakt. PCen 

kan bli smittet av skadelige programmer som f. eks. virus, trojanske hester, ormer 

eller spionvare. 

SITUASJON 2. Hold øynene åpne for e-poster som kommer fra mennesker du ikke 

kjenner og som har vedlegg, eller e-poster som lover gull og grønne skoger - det er 

sannsynligvis spam! Spam kan smitte PCen med skadelige programmer som f. eks. 

virus, trojanske hester, ormer eller spionvare. De må ikke åpne slike e-poster. I stedet 

kan du blokkere avsenderen ved å høyreklikke på e-posten og velge å blokkere 

avsenderen (obs! fremgangsmåten er avhengig av e-postprogram), eller ganske enkelt 

slette e-posten. 

SITUASJON 3. Når du søker etter informasjon på Internett, må du ikke umiddelbart 

stole på den første og beste siden du fi nner. Sjekk minst tre forskjellige nettsteder og 

sammenlign den informasjonen du fi nner. Husk: alle med internettilgang kan lage 

og legge ut informasjon på nettet. Når du skriver en stil eller oppgave, må du alltid 

nevne kilden til den informasjonen og de bildene du har brukt. Det ville en ordentlig 

forsker gjøre. 


23

24 



Merk av hvor privat du synes følgende er: ditt telefonnummer, hårfargen din, navnet ditt, 

landet du bor i, skolen du går på, adressen din, navnet på kjæledyret ditt, yrket til foreldrene 

dine, din e-postadresse, bildene dine, alderen din. 

Har barna dine den samme oppfatning av personvern som deg? De tre fargene representerer 

veldig privat (rød), ganske privat (oransje) og ikke så privat (grønn) informasjon. 

Hjelp Sara med å lage et ordentlig godt passord ved å følge tipsene fra Tonje. 

Gode passord bør inneholde en tilfeldig samling av ulike tegn (tall, bokstaver og tegn), og 

bør alltid holdes hemmelig. 

Følg Saras eksempel og opprett en sikker profi l. Lag deretter et eksempel på en usikker 

profi l. 

La barna lage en sikker profi l og deretter en mindre sikker som avslører privat informasjon. 

Minn barna på at å opprette en sikker profi l ikke beskytter dem hvis de ikke fortsetter å 

holde informasjonen hemmelig når de kommuniserer på nettet. 

Se på dette bildet og skriv ned det du vet om denne personen: 

Hvilke personlige opplysninger kan du trekke ut av et bilde? Barn er sjelden klar over hvor 

sterkt bilder virker. 

Følg Saras tanke og tenk på tre råd som “Sander Rødhettegenser” kunne få av Tonje når det 

gjaldt å beskytte seg mot “Internett-ulver”.: 

Sjekk om barna er klar over at kontakt med fremmede på nettet kan medføre fare. 

Hvordan ønsker du at folk skal behandle deg på nettet? (1….. 2….. 3…..) 

Sørg for at barna forstår at de bør behandle andre som de selv ønsker å bli behandlet ... 

KNEKK KODEN: Finn ut hva noen av de mest populære chatte-forkortelsene betyr ved å 

knytte dem til betydningen av dem. 

Du kan forbedre forståelsen av akronymene ved å slå opp i kapittelet om Kommunisering 

Kommunikasjon

- Nettikette, chattespråk. 

Bruk tastekombinasjoner for å symbolisere disse emotikonene: En smiley (smilefjes) - trist 

fjes - blinkende ansikt - overrasket ansikt - stort smil - rekke tunge. 

Se kapittelet Kommunisering/nettikette, chattespråk for mer informasjon. 


1: (profi l) 2: (privatliv), (ansvarlig) 3: (fremmede) (fortell) 4: (Nettikette) (behandlet) 5: (emotikon/uttrykksikon) 

6: (passord), (tegn) 7: (hemmelig) 8: (aldri) 9: (kjenner) 


SITUASJON 4. Når du bruker Internett, kan profi len din eller den informasjonen du 

legger ut om deg selv nå ti, hundre, tusenvis eller millioner av mennesker. Det er 

derfor det er så viktig å være forsiktig når du velger den informasjonen du gir bort om 

deg selv. Gi bare personlige opplysninger til folk du kjenner godt og stoler på også 

utenfor Internett. 

SITUASJON 5. Eirik har antakelig gitt ut passordet til e-postkontoen sin til en venn 

som senere bestemte seg for å hevne seg for ett eller annet ved å sende ut ekle eposter 

i hans navn. Hold alltid passordet for deg selv med mindre du ikke har noe 

imot at andre leser dine e-poster, eller later som de er deg og sier ting du aldri ville 

ha sagt! 

SITUASJON 6. Det er ikke noen særlig god idé å møte en fremmed. Men hvis du 

virkelig tror du kan stole på en nettvenn som ønsker å møte deg, bør du fortelle det til 

foreldrene dine og sørge for at en av dem følger deg. Ingen virkelig venn med ærlige 

hensikter vil ha noe i mot det. Det vil bare være et problem for folk som har noe å 

skjule. 

Kommunikasjon 

25

26 



Tegn et bilde av den invitasjonen Sander fi kk fra lærerne sine. Vis den logoen og det 

slagordet mot mobbing som skolen bruker i sin anti-mobbeuke. 

La barna være kreative og tegne i den tomme ruten. 

Følg Sander’ eksempel og oppgi fem grunner til at du skulle gi noen “rødt kort” 

Diskuter med barna hvilken type oppførsel de fi nner uakseptabel. 


1: (urettferdig), (ødelegger) 2: (snakke) 3: (god) 4: (Nettmobbing) 5: (blokkerer) 6: (kjenner) 

7: (svare) 


SITUASJON 7. Dette er absolutt ikke en akseptabel måte å bruke mobiltelefonen din 

på. Ikke send rundt meldinger, bilder eller annet materiale som kan være sårende. Du 

skal alltid behandle andre som du selv ønsker å bli behandlet. I en slik situasjon må 

du alltid snakke med foreldrene dine eller en annen voksen som du stoler på. 

SITUASJON 8. Sander bør si til vennen sin at mobberens dårlige oppførsel ikke er 

hans skyld. Han bør ikke svare på meldinger fra mobberen, men beholde dem som 

bevis og vise dem til foreldre eller lærere. Sander bør også snakke med foreldrene 

sine om dette, slik at de kan støtte ham i å hjelpe vennen sin. 

SITUASJON 9. Nettikette handler om å behandle andre på nettet som du selv ønsker 

å bli behandlet. Vi er sikker på at du har lært nok nå til å hjelpe Sara med denne oppgaven. 

Nettmobbing

4. Underholdning 

og nedlasting 


Åpne din favoritt-søkemotor. Skriv inn “gratis ringetoner” eller “gratis spill” og se hva du får. 

Sjekk fl ere nettsteder. Oppdager du noen feller? 

Øv deg ved å søke med de oppgitte nøkkelordene, og sjekk de nettsidene du fi nner med 

markedsføringsfeller. Se hvordan informasjonen i liten skrift er utelatt i reklameslagordene. 

Hva er ditt favorittdataspill? Sjekk om foreldrene dine kjenner det og kan beskrive det. 

Forklar det først hvis de ikke har peiling, og la dem deretter lage en liten beskrivelse. Fikk 

de det riktig? Hvor mange poeng gir du dem på en skala fra én til ti? …/10. Foreldre fyller 

ut en oppsummering av barnets favorittspill, barnet tegner en tegning av det. 

Er du sikker på at du vet hvilke typer spill barna spiller på nettet, og vet du hva som er favoritten 

deres? La dem få teste kunnskapen din! 


1: (gratis) 2: (skjemaer) 3: (fella) 4: (krysset) 5: (overse) 6: (privatlivet) 7: (spørre) 8: (last 

ned) 


SITUASJON 10. Spørreskjemaer på nettet kan være en meget god måte å gi tilbakemeldinger 

fra brukere på. Men hvis det samles inn informasjon om brukere, bør 

hensikten fremgå tydelig. Råd barna dine til ikke å fylle ut skjemaer på nettet med 

mindre de forstår sammenhengen. Selv da bør de være meget forsiktige med å gi ut 

personopplysninger (se kapittelet Kommunikasjon). 


27

28 

SITUASJON 11. Det fi nnes gratistjenester på Internett, men ringetoner, skrivebordsbakgrunner, 

mp3-fi ler, avatarer og liknende er sjelden gratis. Hvis Sander ser nøyere 

etter på nettstedet, vil han antakelig oppdage noe med meget liten skrift som forteller 

om den egentlige kostnaden for tjenesten. Ringetoner, spørreleker, spill osv. er 

utmerkede metoder for å lure folk til å abonnere på såkalte “gratis” tjenester som i 

virkeligheten koster penger. 

SITUASJON 12. Sander bør huske å skjule identiteten sin når han spiller på nettet 

med mennesker han ikke kjenner i det virkelige liv. Han bør ikke oppgi informasjon 

om hvor han bor, skolen han går på, etternavnet osv. Han bør også informere foreldrene 

sine om spillet han spiller, og han bør aldri laste ned noe spill fra Internett før 

han har spurt dem, siden dette vil kunne skade hjemme-PC-en. 

Underholdning og nedlasting

D. Ord og uttrykk 

Abonnere: frivillig registrering på en tjeneste eller nyhetsoppdatering der informasjon vil bli 

sendt direkte til din e-post innboks, eller blir belastet din mobil eller ditt kredittkort. 

Akronym: en forkortelse bestående av de første bokstavene i hvert ord i en setning eller et 

uttrykk. Akronymer brukes ofte av chattere for å få raskere kommunikasjon, f. eks. LoL, CU, 

Btw (se kapittelet Kommunisering). 

Antispionvare: et program som bekjemper spionvare. Programmet skanner alle innkommende 

data for spionvareprogrammer, og blokkerer deretter de truslene som fi nnes, eller 

gir en liste som man kan slette fra. 

Antivirus: et dataprogram som forsøker å identifi sere, isolere, blokkere og eliminere datavirus 

og annen ondsinnet programvare. Antivirusprogrammet skanner innledningsvis alle fi ler 

for å se etter kjent virus, og identifi serer deretter mistenkelig atferd fra dataprogrammene 

som kan tyde på smitte. 

Avatar: profi len til en bruker representert som et brukernavn pluss et bilde, ikon, eller en 

3D-fi gur i dataspill på nettet og i virtuelle verdener. 

Bakgrunn: et mønster, bilde eller annet grafi sk uttrykk som danner bakgrunn på dataskjermen. 

Blogg: kortversjon av weblogg. En nettside, som kan likne på en slags dagbok, der en 

enkeltperson eller en gruppe publiserer innhold, vanligvis daglig, og som består av tekst, 

bilder, audiovisuelle fi ler og lenker. 

Ord og uttrykk 

29

30 

Brannmur: er et slags fi lter som er satt opp på PC-en for å hindre at ukjente brukere (som 

hackere og crackere) får tilgang til PC-er tilkoplet Internett. 

Brukerprofi l: informasjon som beskriver en spesiell bruker av en programvare, et nettsted 

eller et annet teknisk verktøy. Vanlig informasjon er brukernavn, passord og andre opplysninger 

(f. eks. fødselsdato, interesser). 

CD-ROM/DVD-ROM: en forkortelse (akronym) for Compact Disc Read-Only Memory og 

Digital Versatile Disc. Det er en ikke-skrivbar plate med data som kan leses av en PC. Vanlige 

typer data på CD-ROM og DVD-ROM er spill, leksikon og alle slags programmer. 

Chat: direkte kommunikasjon over Internett med skriftlige beskjeder, lyd eller video via et 

chatte- eller lynmeldingsprogram (som MSN, Yahoo Messenger e.l.). 

Chatterom: et nettsted hvor man kommuniserer direkte med andre mennesker. Mennesker 

fra hele verden kan møtes i et chatterom og diskutere gjennom meldinger som de skriver 

ved hjelp av tastaturet. Hvis barna dine bruker chatterom, må du sikre at disse er spesielt 

beregnet på deres aldersgruppe med tilsyn og moderatorer. 

Cracker: en person som ulovlig bryter seg inn i datasystemer. 

Crack: ulovlig kopiering av dataprogrammer ved å knekke opphavsrettsbeskyttelsen. 

Datafi l: informasjon lagret i form av fi ler som kan inneholde f.eks. tekst, regneark, presentasjoner 

og programmer og som er lagret under et eget fi lnavn. Datafi ler kan ses som et 

moderne motstykke til papirdokumenter eller bøker som oppbevares i arkivene i et kontor 

eller bibliotek. 

Dataprogram: kalles vanligvis programvare. Programvare består av fi ler som setter PC-en 

i stand til å gjøre forskjellige oppgaver. Når du kjøper programvare kommer de ofte på en 

dataplate som en CD-ROM eller DVD-ROM (se defi nisjonen over). 

E-post: en tjeneste for elektronisk skrevet kommunikasjon som lar oss sende meldinger 

med alle slags datafi ler vedlagt - tekst, bilder, lyd, video og annet. 

E-postadresse: en elektronisk adresse som e-postmeldinger kan leveres til. E-postadresser 

består av to deler, atskilt av @-symbolet. 

Uttrykksikon (emoticons): et bilde, ikon, som brukes til å formidle følelser og stemninger, f. 

eks. smilefjes (smiley). Symbolet kan lages ved hjelp av vanlige bokstavtaster og skilletegn, 

eller ved å bruke ferdige tegn som man fi nner i chatteprogrammer, lynmeldingstjenester, 

mobiltelefoner osv. 

Favoritter: en skreddersydd mappe i nettleseren der du kan lagre interessante lenker/bokmerker. 

Bokmerkene kan organiseres i undermapper og/eller merkes med nøkkelord for 

enkel søking. 

Fildeling: utveksling av fi ler på nettet mellom PC-brukere. Betegnelsen dekker det å tilby 

fi ler til andre brukere (opplasting), og kopiering av tilgjengelig fi ler fra Internett til en PC 

Ord og uttrykk

(nedlasting). Filer deles vanligvis via P2P-nettverk (peer-to-peer), som betyr deling av fi ler 

mellom fl ere PC-er på Internett. 

Filoverføring: overføring av fi ler over et PC-nettverk. Fra brukerens ståsted kalles ofte 

fi loverføring opplasting eller nedlasting. 

Filter: et program som regulerer tilgang til informasjon eller spesielle internettjenester, advarer 

mot problematiske nettsteder, holder rede på brukerens navigering, blokkerer risikable 

nettsteder, og som til og med kan skru helt av en PC. Filtersystemer kan installeres på 

PC-er, spillkonsoller og mobiltelefoner med Internettilgang osv. 

Flaming: en fi endtlig og ofte fornærmende kommentar mellom internettbrukere. Det 

forekommer vanligvis i diskusjonsfora, Internet Relay Chat (IRC) og gjennom e-post. 

Foreldrekontroll (Parental Control): Innstillinger brukt til å skreddersy en nettleser, spillkonsoll 

eller mobiltelefon ved hjelp av funksjoner som innholdsfi ltrering, tidsbegrensning og 

aldersgrense på tillatte spill. 

Forum: en diskusjonsgruppe på nettet der deltakere med felles interesser åpent kan utveksle 

meldinger om forskjellige temaer. 

Freeware og shareware (gratisprogrammer og prøveprogrammer): vanligvis er programvare 

beskyttet av opphavsrettigheter og kan derfor ikke lastes ned lovlig og gratis. ”Freeware” 

betyr at den som eier opphavsretten til programvaren går med på at programvaren kan 

brukes gratis av alle. ”Shareware” betyr at eieren av opphavsretten går med på at programvaren 

kan brukes av alle i en prøveperiode. Etter den perioden må brukeren betale et beløp 

for å fortsette å bruke programmet eller tjenesten. 

Grooming: potensielle eller reelle overgriperes bruk av chatterom for å bearbeide barn ved 

å utgi seg for å være jevnaldrende. Pedofi le innleder samtaler med potensielle ofre for å få 

ut opplysninger om sted, interesser, hobbyer og seksuelle erfaringer. Gjerningspersonene 

bruker forskjellige midler for å tiltrekke seg barn og få i gang samtaler av seksuell art. 

Hacker: populærbetegnelse for en person som holder på med data-cracking (se “Cracker”). 

Brukes også i datamiljøer som betegnelse på en ordentlig dataentusiast. 

Hjelpelinje: en e-post- og noen ganger telefontjeneste som leveres i mange land av barnevernsorganisasjoner 

og medlemmer av det europeiske Insafe-nettverket. Via en hjelpelinje 

kan barn komme frem med betenkeligheter rundt ulovlig eller skadelig innhold, og ubehagelige 

eller skremmende erfaringer i forbindelse med bruk av Internett og mobiltelefoner. 

I Norge er Barneombudet den tilsvarende instans. 

Hjemmeside: er den nettsiden som automatisk lastes opp når en nettleser startes. Betegnelsen 

brukes også for å referere til forsiden eller hovedsiden til et nettsted (se defi nisjon). 

Hotline: en telefonstøttelinje eller nettbasert tjeneste der folk kan klage inn påstått ulovlig 

innhold og/eller bruk av Internett. Hotlines må ha effektive og kontrollerbare prosedyrer 

for håndtering av klager, og må ha støtte fra regjering, industrien, rettshåndhevelsesmyndigheter 

og Internettbrukere i de landene de opererer. I Norge er det politiet og KRIPOS 

som har denne rollen. Kontakt det lokale politi eller http://www.tips.kripos.no for mer informasjon. 


31

32 

Identitetstyveri: betyr å stjele personopplysninger (f. eks. navn, fødselsdato, kredittkortnummer), 

og bruke dem ulovlig. 

Internett: er et verdensomspennende nett av sammenkoplede datanettverk med offentlig 

tilgang, der overføring og utveksling av data fi nner sted. Det omfatter mindre hjemme-, akademiske-, 

bedrifts- og regjeringsnettverk med forskjellige tjenester som f. eks. informasjon, 

nett, fi loverføring osv. 

Internettilkopling: refererer til de måtene som brukerne kopler seg til Internett på. Vanlige 

metoder for Internettilgang er telefonoppkopling, T-linjer, Wi-Fi, satelitt- og mobiltelefoner. 

Informasjonskapsler (”Cookies”): en fi l som plasseres på din Internettleser av et nettsted. 

Hver gang du går inn på det samme nettstedet igjen, sendes kapselen tilbake til serveren 

der nettstedet er lagret. Kapselen rapporterer hvilke nettsteder du foretrekker, og brukes 

av netthandelsinnretninger. Avvisning av informasjonskapsler kan gjøre visse nettsteder 

ubrukelige. 

Katalog: en organiseringsenhet som PCen bruker for å organisere mapper og fi ler i en hierarkisk 

struktur, f. eks. Mine dokumenter, Mine bilder osv. 

Kontaktliste: en samling kontaktpersoner i lynmeldings- eller e-postprogrammer, spill på 

nettet, mobiltelefoner osv. Kontaktpersoner kan legges til, avvises eller slettes. 

Konto: en konto gjør det mulig for deg å få godkjennelse og tillatelse til å bruke nettjenester 

gjennom et brukernavn og passord. Det kan også opprettes egne brukerkontoer knyttet til 

ditt operativsystem for hvert familiemedlem som bruker en PC. 

Lenke: en referanse til et dokument som er tilgjengelig på nettet (nettside, tekstdokument, 

bilde osv.) Når du klikker på lenken kommer du til en ny side, eller til et helt annet nettsted. 

Tekstlenker er vanligvis blå og understreket, men de kan også ha en annen farge og ikke 

være understreket. Bilder kan også tjene som lenker til andre nettsider. 

Lynmeldinger (IM): en type umiddelbar og samtidig elektronisk kommunikasjon mellom to 

eller fl ere brukere (eksempelvis MSN eller Skype) IM lar deg kommunisere med en utvalgt 

liste kontaktpersoner. Når folk på din liste er på nettet, blir du øyeblikkelig varslet. 

Malware: forkortelse for “malicious software” (ondsinnet programvare) er programvare som 

er laget for å infi ltrere eller skade et datasystem uten eierens aktive godkjennelse. Det omfatter 

datavirus, ormer, trojanske hester, spionvare, uredelig reklame og annen ondsinnet 

og uønsket programvare. 

Manipulasjon: prosessen med å forandre et bilde, en fi l, et foto eller illustrasjon på en 

åpenbar eller mindre åpenbar måte. I våre dager fi nnes det utallige verktøy som kan brukes 

for å påvirke innholdet eller formen på data slik at resultatet blir annerledes enn virkeligheten. 

Mappe: en enhet i et fi lsystem som inneholder en gruppe fi ler og/eller andre kataloger. 

Mapper kan inneholde mange dokumenter og brukes til å organisere informasjon. 

Ord og uttrykk

Maskinvare: den fysiske delen av en PC, i motsetning til programvare som fungerer inne i 

maskinvaren. De kan være innvendig: hovedkretskort, harddisker og RAM - ofte referert til 

som komponenter, og utvendig: monitorer, tastatur, skrivere osv. - også kalt ytre enheter. 

“Massively Multiplayer Games”: spill med en rikholdig 3D-verden befolket med tusenvis 

av spillere som ikler seg rollene til fi ktive rollefi gurer og konkurrerer mot hverandre. 

Rollespillene dominerer denne kategorien der deltakerne sammen skaper eller følger fortellinger. 

Minne-/USB-pinne: datalagringsmedium som er integrert med en USB-kopling (universell 

seriebuss). En minnepinne er vanligvis liten, lett, avtakbar og overskrivbar. 

Mobil: en elektronisk telekommunikasjonsanordning, også kjent som mobiltelefon, gsm 

osv. Den har de samme grunnleggende egenskaper som en vanlig fastlinjetelefon. I dag har 

de fl este mobiler også kamera, og mange har også Internettilgang (en betalingstjeneste). 

Mobbing: sjikanering ved gjentatt såring, trusler, seksuelle bemerkninger, fysisk angrep og 

nedsettende tale som utføres av en eller fl ere mobbere. 

Mobbing på Internett: mobbing over elektroniske media, vanligvis via direktemeldinger og 

e-post. Det kan omfatte gjentatt skade, trusler, seksuelle bemerkninger og nedsettende tale. 

Nettmobbere kan offentliggjøre personlige kontaktopplysninger om ofrene, og til og med 

overta deres identitet og offentliggjøre materiell i deres navn i den hensikt å ærekrenke eller 

latterliggjøre dem. 

Mp3: er et audiospesifi kk kodingsformat. En mp3-fi l er rundt en tiendedel av størrelsen på 

den originale lydfi len, men lyden har nesten CD-kvalitet. På grunn av størrelsen og god 

pålitelighet, har mp3-fi lene blitt en populær lagringsmåte for musikkfi ler både på PCer og 

bærbare anordninger. 

Nedlasting: refererer til prosessen med å kopiere en fi l fra en nettjeneste til en PC. 

Nettet: en forkortelse for Internett. 

Nettikette: høfl ighetsregler for kommunikasjon på nettet.. 

Nettleser: et program for å se på nettsider. Internet Explorer, Firefox og Opera er noen av 

de vanligste nettleserne for Windows, mens Safari og Firefox er vanlige på Mac. De nyeste 

versjonene av disse nettleserne inneholder funksjoner for foreldrekontroll. 

Nettsted: Et sted på World Wide Web. Hvert nettsted har en hjemmeside som er det første 

dokumentet man ser når man går inn på nettstedet. Nettsteder har vanligvis lenker til andre 

fi ler og nettsteder. Nettsteder eies og styres av enkeltpersoner, selskaper og organisasjoner. 

Nickname/Kallenavn: er kallenavnet ditt på nettet. Det representerer brukeren av en nettjeneste 

og defi neres av brukeren selv. Det representerer brukere i adresselister, chatterom 

osv. Hvis et kallenavn velges med omhu, kan det beskytte identiteten din på nettet. 

Nyhetsgruppe: se defi nisjon på forum. 


33

34 

Online-spill: et spill som er laget av spillutviklere og spilles på en PC. Et online-spill defi - 

neres som et digitalt spill som trenger en aktiv nettverkstilkopling for å kunne spilles. Nettspill 

kan støtte samspill mellom mange spillere. 

Orm: en spesiell type virus som dupliserer seg selv og kan spre seg til mange PCer uten 

at eieren gjør noe. De kan skade nettverk, oppta enorme båndbredder, stenge ned en PC 

osv. 

Operativsystem: et program som kjører PCens basisfunksjoner, og gjør det mulig å kjøre 

andre programmer. Noe kjente eksempler er Windows, Linux og Mac OS. 

Opphavsrett (Copyright): en samling enerettigheter som regulerer bruk av en idé, arbeid 

eller informasjon. Opphavsrett tilkjennegis av symbolet “©”. 

Passord: en hemmelig kombinasjon av tegn som gir eieren av passordet tilgang til en fi l, en 

PC, en konto eller et program. Det er et sikkerhetstiltak mot uautoriserte brukere (se kapittelet 

om kommunisering). 

Personopplysninger: all informasjon som kan knyttes til en person. Hvis man må innhente, 

behandle og lagre personopplysninger, må hensikten angis utrykkelig. 

Pop-up-vindu: et vindu som plutselig dukker opp når man går inn på en nettside eller trykker 

på en spesiell funksjonstast. Pop-up-vinduer inneholder vanligvis en kommandomeny, 

og holder seg bare på skjermen til man har valgt en av kommandoene eller lukker vinduet 

ved å klikke på krysset i øvre høyre hjørne. 

Port/Utgang: er et grensesnitt på en PC som brukes til å kople maskinen til en annen innretning. 

Porter/utganger kan enten være innvendige eller utvendige. Innvendige porter/ 

utganger kopler til en disk eller et nettverk, mens utvendige kopler til en ytre enhet som f. 

eks. en skriver eller et tastatur. 

Personvern: adgangen en person eller gruppe har til å kontrollere informasjonsfl yten om 

seg selv, og dermed bare avsløre det de selv ønsker. Personvern forbindes noen ganger med 

anonymitet - ønsket om å fremstå ubemerket i offentligheten. 

Personverninnstilling: en samling kontospesifi kke personvernopplysninger som man kan 

redigere for å øke personvernet og hindre avsløring av personlige opplysninger, informasjonskapsler 

(“Cookies”) osv. 

Privat: opplysninger om en person eller en gruppe som ikke skal avsløres for offentligheten. 

Hvis en person ønsker å holde noe privat, er det vanligvis noe som anses å være spesielt 

ved dem eller følsomt på det personlige plan. 

Prosessor: sentralenheten eller Central Processing Unit (CPU) er den delen av en PC som 

behandler dataene, genererer kontrollsignaler og lagrer resultatene. Sammen med maskinens 

minne, danner den sentrale delen av en PC. 

Profi l: personlig brukerinformasjon i sosiale nettverk, direktemeldingssystemer, chatteapplikasjoner, 

nettspill osv. Profi ler kan være offentlige eller fortrolige, og skreddersys av 

brukeren selv for å representere dem i virtuelle rom. 

Ord og uttrykk

Programvare: se defi nisjon av dataprogram. 

P2P-nettverk: et “peer-to-peer”-nettverk (P2P) lar de som er tilkoplet utveksle fi ler ved opplasting 

og nedlasting (se defi nisjon). Det bare én av fl ere måter å dele fi ler på Internett på. 

Enkelte fi ldelingstjenester er ulovlige. 

Prøveprogramvare (trial sofware): programvare som du kan prøve før du kjøper. 

Prøveversjoner av programvare inneholder vanligvis all funksjonalitet som i den vanlige 

versjonen, men kan bare brukes i et begrenset tidsrom. 

Rapport: en funksjon som gjør det mulig for brukere av offentlige virtuelle rom å rapportere 

et problem (teknisk, uakseptabel brukeratferd, ulovlig innhold osv.) til moderatoren eller 

nettadministratoren. 

Registrering: abonnere på en nettjeneste: nyhetsbrev, diskusjonsfora, e-post, chatte-plattform 

osv. Normalt vil brukere ha muligheten til å melde seg ut når de måtte ønske. 

Ringetone: lyden på mobiltelefonen som varsler inngående samtale. Det fi nnes et stort 

utvalg skreddersydde toner og musikk som mobiltelefoneiere kan laste ned, ofte kjøpe, og 

bruke. 

Seksuelle overgrep mot barn: seksuelle overgrep mot barn har ulike juridiske defi nisjoner 

i forskjellige land. Minimumsdefi nisjonen av dette er et bilde som viser en mindreårig 

person som utøver, eller avbildes i en tydelig seksuell aktivitet. 

Skjema (nettskjema): et formatert dokument som inneholder åpne felter der man kan legg 

inn data. Det elektroniske skjemaet kan fylles ut med fritekst eller ved å velge alternativer 

fra forhåndsoppsatte lister (nedtrekksmenyer). Etter innlevering blir dataene sendt rett til en 

prosesseringsapplikasjon som legger informasjonen inn i en database. 

Skadelig innhold: bilder, tekst, dokumenter osv. med innhold som kan forårsake skade, f. 

eks. er bilder som viser vold er upassende og skadelige for barn og mindreårige. 

Søppel-/spammappe: en mappe der mistenkelige e-poster og fi ler blir lagt automatisk av 

maskinen din. Disse må skannes eller slettes for ikke å utsette maskinen din for risiko. 

Spam-/søppelpost: uønskede, nesten like e-postmeldinger som sendes ut til folk med epostadresser. 

Siden Internett er offentlig, er det i realiteten lite man kan gjøre for å forhindre 

søppelpost, akkurat som det er umulig å forhindre spam. 

Søppelkasse: en katalog der slettede fi ler lagres midlertidig før brukerne sletter dem permanent. 

Du må regelmessig fjerne gamle og overfl ødige data fra søppelkassen for å frigjøre 

plass på harddisken, maskinens interne lagringsmedium. 

Sikkerhetsinnstillinger (profi l): en samling redigerbare sikkerhetsalternativer knyttet til din 

nettprofi l (se defi nisjon). Disse valgene henger vanligvis sammen med åpningen av bilder 

og fi ler, og identifi serer pålitelige informasjonskilder og godkjennelsesnivåer for “voksent” 

innhold. 


35

36 

Skanne: handlingen eller prosessen med å konvertere trykt materiale til digitale fi ler ved 

hjelp av en skanner. Denne konverteringen gjør det mulig å se materialet som elektroniske 

fi ler på PCen og distribuere dem på nettet. 

Skjermnavn: se defi nisjon på kallenavn. 

Søkemotor: et verktøy for å søke informasjon på nettsteder. De mest kjente er Google og 

MSN Search. Søkemotorer har avanserte brukerinnstillinger som kan inkludere nyttige sikkerhetsinnstillinger. 

Second Life: et kjent 3D nettsamfunn levert av et amerikansk selskap, Linden Labs. Brukere 

kan samhandle gjennom en avatar (se defi nisjon), skape hjem, shoppe i virtuelle butikker, 

og tjene virtuell valuta osv. Se www.secondlife.com . 

SIP-Bench: en studie i regi av EU-kommisjonen der 30 kontroll- og antispamverktøy ble 

testet for å måle hvor effektive de er når det gjelder å beskytte barn mot skadelig innhold 

på Internett. 

Sosiale nettverk: felleskap på nettet med medlemmer som deler interesser og aktiviteter, 

og som samhandler og omgås på nettet ved hjelp av passende programvare og tjenester (se 

sosiale nettverkssteder). 

Sosiale nettverkssteder: virtuelle plattformer for et felleskap av medlemmer som deler interesser 

og aktiviteter. Medlemmene må lage brukerprofi ler og kan dele verktøy for å laste 

opp tekster, bilder eller andre fi ler, sende meldinger på meldingstavler og delta i fora. 

Mange sosiale nettverkssteder er forbudt for barn under 13 år, og tilbyr sikkerhetsprofi linnstillinger. 

Spam - søppelpost: uønsket e-post, vanligvis av kommersiell art, som sendes som masseutsendelse. 

Å sende spam til andre mennesker er avgjort en av de mest alminnelige 

overtredelser på Internett. 

Spamfi lter: en applikasjon som hindrer at spammeldinger blir lagret i innboksen din. 

Spionvare: ondsinnet programvare som i hemmelighet er vedlagt fi ler som lastes ned fra 

Internett, og som installerer seg selv på PCen og overvåker aktiviteten. Det sender informasjon 

til en tredjepart, ofte selskaper som er interessert i å defi nere personlige profi ler for 

å sende reklame eller annen informasjon, eller til crackere som ønsker tilgang til fortrolige 

data. 

Søking/Surfi ng: å bruke en nettleser for å se på nettsider eller bare surfe på nettet. 

Trojanske hester/Trojanere: ondsinnet kode, ondsinnet program, som kan komme inn på 

PCen i ly av tilsynelatende harmløse operasjoner som f. eks. spill, eller til og med virussporingsprogrammer. 

Trojanere dupliserer ikke seg selv, men er vanligvis laget for å gå 

inn i følsomme data og ødelegge dem, og kan slette en harddisk eller stjele konfi densiell 

informasjon. 

URL (Uniform Resource Locator): adressen til et spesielt nettsted eller fi l på Internett. Det 

inneholder ikke spesialtegn eller mellomrom, og bruker omvendte skråstreker (slash) for å 

Ord og uttrykk

angi ulike kataloger. Første del av adressen angir hvilken protokoll man skal bruke, og den 

andre delen spesifi serer IP-adressen eller domenenavnet for plasseringen. 

Ulovlig innhold: innhold på nettet som er ulovlig i henhold til nasjonal lovgivning. De vanligste 

formene for slikt innhold er bilder av seksuelle overgrep mot barn, ulovlig aktivitet i 

chatterom (f. eks. grooming), nettsteder som inneholder hat og fremmedhat. 

Varsel: en liten fi rkant som kommer opp på skjermen og gir informasjon eller advarsel om 

en mulig ødeleggende operasjon, f. eks. ny e-post eller statusen på antivirusprogrammet 

ditt. 

Vedlegg: en datafi l som sendes sammen med en e-postmelding. Ormer og virus blir ofte 

distribuert som e-postvedlegg. E-poster fra ukjente avsendere med vedlegg bør betraktes 

som mistenkelige. 

Verktøylinje: en samling ikoner eller knapper som er en del av programvarens brukergrensesnitt. 

Verktøylinjer tjener som et konstant, enkelt grensesnitt for å utføre vanlige funksjoner. 

Virtuelle eiendeler: en samling gjenstander som hver spiller i et spill blir tildelt. Hver spiller 

har virtuell eiendomsrett over sine gjenstander via en dataterminal som viser gjenstandene. 

Virus: en type ondsinnet kode, ondsinnet program, som er laget for spre seg ved bruk. Spres 

vanligvis gjennom e-postvedlegg, men også via smittede eksterne minneverktøy (USB-pinner, 

CD-Rom). 

Voice over Internet Protocol (VoIP): en teknologi som gjør det mulig for brukere å snakke 

over Internett etter å ha lastet ned klientprogramvare. Samtalene kan være gratis for brukere 

som ringer hverandre via samme VoIP-klient (f. eks. Skype, Voicebuster). Vanligvis tilbyr 

også slik programvare chat- og fi ldelingstjenester. 

Web: forkortelse for World Wide Web – verdensveven. En samling av dokumenter på nettet 

som er formatert i HTML ((Hyper Text Markup Language)) og som inneholder lenker til 

andre dokumenter, grafi kk, lyd- og videofi ler. Webben er en del av hele Internett. 

Webkamera: et kamera som kan sende bilder og video via Internett og chatteprogrammer 

på PC-en. Mottakere av slike bilder og videoer kan ta opp disse bildene eller videoene og 

lagre dem på egen PC. 


37

38 

E. Nyttige adresser 

TRYGG BRUK 

Administreres av Medietilsynets trygg bruk-prosjekt og er den norske noden for trygg og 

bevisstgjørende bruk av digitale verktøy. Trygg bruk tilbyr informasjonsrådgiving og verktøy 

til foreldre og lærere for å fremme sikker og ansvarlig bruk av Internett. 


INSAFE 

Det europeiske paraply-nettverket for e-sikkerhet og bevisstgjøring, og tar sikte på å sette 

brukere i stand til å dra nytte av de positive sidene ved Internettbruk og samtidig unngå 

potensielle farer: 

http://www.saferinternet.org 

KRIPOS 

For å rapportere innhold som du har kommet over på Internett og som du har mistanke om 

at er ulovlig, kontakt KRIPOS’ tipstjeneste: 

http://www.tips.kripos.no 

PEGI 

Systemet med aldersmerking i The Pan-European Game Information (PEGI), ble opprettet 

for å gi foreldre i Europa informasjon som skulle gjøre det lettere å ta avgjørelser ved inn-

kjøp av dataspill. På disse nettsidene fi nner du informasjon om aldersmerking og innhold 

på så å si alle spill, og kan bedre sette deg inn i dine barns spillhverdag. 

http://www.pegi.info 

DU BESTEMMER 

Denne websiden handler om personvern. Det handler om hvordan opplysninger om deg 

kan bli brukt av andre, og hvordan du kan ta kontroll over disse opplysningene. Websiden 

er primært for ungdomsskole- og videregående elever, men er populær både blant voksne 

og mindre barn. 

http://www.dubestemmer.no 

BARNEOMBUDET 

Barneombudet er uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytral, opprettet gjennom en 

egen lov (Lov av 6. mars 1981 nr 5 om barneombud). Barneombudets hovedoppgave er 

å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen av 

barns oppvekstkår. 

http://www.barneombudet.no 

NETTVETT 

På Nettvett.no får du informasjon og hjelp om bl.a. surfi ng, e-post, brannmur, spam, virus, 

fi ldeling, chatting, e-handel, beskyttelse mot tap og ødeleggelse, uønsket innsyn i egen 

informasjon og beskyttelse mot angrep utenfra. Gir informasjon og råd til private brukere, 

små og mellomstore bedrifter om sikker bruk av Internett. Tjenesten leveres av Post- og 

teletilsynet. 

http://www.nettvett.no 

REDD BARNA 

Redd Barna kjemper for barns rettigheter - både i Norge og internasjonalt. Særlig er Redd 

Barna aktuelle i forhold til overgrep mot barn, eller forsøk på dette (grooming), i relasjon 

til Internett. 

http://www.reddbarna.no 

FORBRUKEROMBUDET 

Forbrukerombudets visjon er å jobbe for en enklere og tryggere forbrukerhverdag. Forbrukerombudet 

skal forebygge og stoppe ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter. 

http://www.forbrukerombudet.no 

BARNEVAKTEN 

Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. Deres visjon er å bidra til 

at barn bruker mediene på en trygg og bevisst måte. 

http://www.barnevakten.no 

39

Støttet av: 

Tittel: Familiens trygg bruk-pakke • Utarbeidet av Insafe, oversatt og tilrettelagt av Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt, 

med støtte fra den interdepartementale gruppen for trygg bruk av Internett, 2008. 

Prefi x: 9789078209 • Id 51950 • ISBN-NUMBER: ??????????????? • EAN: ????????????????? 

Opphavsrett: Dette arbeidet er lisensiert i henhold til Creative Commons-lisens Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse 3.0. 

For å se en kopi av denne lisensen, besøk: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/

Trygg på nett - Medietilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?