Oslo skirkets årsberetning 2013.pdf - Norges Skiforbund

7
Oslo Skikrets beretning 2012/2013
10. FORHOLDET TIL OSLO IDRETTSKRETS
Oslo skikrets har et tett og godt samarbeid med Oslo idrettskrets. Oslo idrettskrets er rådgiver
og sparringpartner for kretsen gjennom sesongen.
Vi har vært aktiv bidragsyter til idrettskretsens anleggsprioriteringer og fått med flere av våre
ønsker. Det gjenstår enda en del arbeid, men vi føler at idrettskretsen har fått stor forståelse
for våre behov for flere lokale skianlegg og våre prioriteringer.
Flere av våre prioriterte ønsker om lokale skianlegg var også med på idrettskretsens
prioriteringsliste ved budsjettprosessen i fjor høst. Dessverre ble det et meget magert resultat.
Det er få anlegg i idrettskretsens prioriteringer som fikk budsjettmidler. Heldigvis ble det
avsatt midler til planarbeidet med Rustads skianlegg på Skullerud Vi kommer til å følge opp
våre prioriteringer igjen i neste budsjettprosess til høsten.
11. ANLEGG
Utvikling av skianlegg og anleggssaker er langsiktige, og arbeidet har som man kan vente
vært preget av kontinuitet. Arbeidet får mer og mer idrettspolitisk og markapolitisk innhold.
Til dette arbeidet har Oslo Skikrets fått god støtte av Oslo idrettskrets som har førsteklasses
utrednings og analyse egenskaper.
- Treningsfirmaers (kommersielle aktører) bruk av treningsområder, som
langrennsklubbene har hatt tilhold i og benyttet, var et betydelig problem i fjor. Barn og unge
ble fortrengt. Oslo Skikrets tok derfor initiativ til en utredning om kommersielle aktørers bruk
av treningsområder og hvilke rettigheter og plikter som eksisterer i Marka for klubbene. Siden
det viste seg at dette etterhvert var et landsomfattende problem frontet NSF saken og betalte
en utredning ved dr.juris. Marianne Reusch. Skikretsen har benyttet og fått uvurderlig hjelp
av Bjørn Tingvolds (Heming) juridisk kompetanse.
Marianne Reusch har holdt foredrag om saken i flere skifora. Problemet har også blitt tatt opp
med noen treningsfirmaer direkte. Med så mye fokus på problemstillingen i skimiljøet har
treningsfirmaene forstått at de må tilpasse seg behovene til langrennsklubbene. Problemet er
følgelig redusert vinteren 2013.
Friluftsloven skiller ikke mellom utøvelse av kommersielle og ikke kommersielle aktiviteter,
så målsetningen på kort sikt har vært å finne gode løsninger.
- Samarbeidet med Bymiljøetaten har vært meget godt og Bymiljøetaten har vært meget
interesserte og imøtekommende med hensyn til prepping i langrennsanleggene.
Bymiljøetaten inviterte på høsten skikretsen og langrennsklubbene til møte om preparering i
langrennsanleggene. Det var et godt møte for begge parter og BYMs ønske om samtaler med
klubber og krets gir god grunn til å tro at samarbeidet fremover vil bli godt.
- Snøproduksjon, tilskudd fra kommunen: Skikretsen søkte kommunen og fikk bevilget kr