PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

V E R D E N S K U L T U R M I N N E T B R Y G G E N I B E R G E N
PROSJEKT BRYGGEN
Rapport fra istandsetting av bygning 4e,
nordre Svensgården - pilotprosjekt 2002-2005
Einar Mørk, Stiftelsen Bryggen
Bygning 4e. Oppmåling. Fasade mot passasjen. Atle Urheim, Arne Stavdal. Bergen 1947

Prosjekt Bryggen-rapport mai 2008

Hordaland fylkeskommune
Trykkeriet
Postboks 7900
5020 Bergen
Prosjekt Bryggen-rapport mai 2008

Forord
Det er en stor glede å få skrive forordet til denne rapporten fra Bryggen, som er den aller
første i sitt slag i istandsettingsprogrammet Prosjekt Bryggen, PB. PB ble etablert i 2000 som
et statlig finansiert istandsettingsprogram for verdensarvstedet Bryggen, med årlige tilskudd
utbetalt fra Riksantikvaren. Målsettingen er å sette i stand alle de 38 bygningene på Bryggen
som ikke allerede var restaurert før etableringen av prosjektet. Alle bygningene på verdensarvstedet
er i privat eie. Den største eieren er Stiftelsen Bryggen, SB, som eier 35 av i alt 61
bygninger (www.stiftelsenbryggen.no). De øvrige 8 eierne er organisert i Bryggen Private
Gårdeierforening, BPG, etablert som forening i 2000. Det kan leses mer om forvaltningen av
verdensarvstedet på Hordaland fylkeskommunes nettside www.hordaland.no/prosjektbryggen,
hvor også denne rapporten skal legges ut.
Bygning 4e i Svensgården er den hittil første bygningen som er ferdig istandsatt i Prosjekt
Bryggen, og den ble definert som et pilotprosjekt. Et generelt prinsipp kalt prosessuell
restaurering ble nedfelt for istandsettingsprosjekter i PB-regi. Prinsippet innebærer utstrakt
bruk av tradisjonelle håndverksteknikker og med materialkvaliteter som likner mest mulig på
de originale på Bryggen. Det er primært materialteknisk og håndverksmessig kunnskap man
ønsker å utvikle. Dette er en type kunnskap som ofte kalles håndbåren kunnskap, men som
samtidig forutsetter refleksjon og at man setter ord på det man observerer og de tolkninger
man gjør, og ikke minst argumenterer for de løsningene man faktisk velger. Det er alltid
muligheter for mange tolkninger, og tilsvarende mange løsninger, og man kan argumentere
godt eller dårlig for en løsning, men sjelden eller aldri påberope seg den hele og fulle sannhet.
Man etterstreber størst mulig likhet i materialkvalitet og verktøyspor mellom nyerstattede
bygningsdeler og originale deler. Derfor innebærer prosessen også en utvelgelse av trær på
rot, som så følges via oppgangssagen, hvis det er den slags sagskur man skal bruke, eller til
tørking og lagring, alternativt direkte inn til byggeplassen for skanting / telgjing i vått
trevirke. Ved å gjøre bruk av tradisjonelt verktøy og tradisjonelle håndverksteknikker håper
man på å gjenlære og å gjenutvikle kunnskap som er helt eller delvis glemt. Ofte har man bare
bygningen med dens funksjoner, skader og verktøyspor som sikker kilde.
I istandsettingsprosjekter som dette vil man i noen tilfeller måtte avveie mellom hensynet til
materialautentisitet på den ene siden, og andre former for autentisitet på den andre, som for
eksempel den som finnes i selve konstruksjonsmåten, og den som finnes i utførelsen. Man vil
ofte fjerne moderne reparasjoner hvis man anser at de er dårlig utført med uhensiktsmessig
eller uestetisk materialvalg. Likevel kan man alltid argumentere for at også disse elementene
er en del av bygningens historikk, og dermed viktige for en helhetlig forståelse og lesbarhet.
Man må også foreta valg av den fasen man ønsker å tilbakeføre bygningen til, og om hvor
grundige reparasjoner man vil foreta. Et gjennområttent laftehjørne medfører stor utskifting
av originalt materiale hvis den laftede konstruksjonen skal reetableres, men mindre hvis man
velger å forsterke hjørnet med strategisk plasserte avstivere eller strekkfisker; som gjerne går
under navnet opplengjere på Bryggen. Det er også lange tradisjoner på stedet for denne typen
av reparasjon. Slike avveininger kan være ekstra vanskelige hvis en bygning har alvorlige,
strukturelle skader, og samtidig har interiører o.a. som man ønsker å ta vare på. Det at mange
av bygningene på Bryggen er uisolerte bygninger av lafteplank uten dekor eller inventar med
spesiell bevaringsverdi, kan gjøre disse valgene noe enklere.
Det er Einar Mørk, sjefsarkitekten i Stiftelsen Bryggen, som har vært prosjektleder for
byggeprosjektet og forfatter for rapporten. Arkitekten har gjennom hele prosessen
i

samarbeidet tett med SBs tømrerstab og med teknisk tegner Elin Jensen, som i tillegg til å
måle opp og tegne, fotograferer og dokumenterer og holder styr på et stort arkivmateriale.
Rapporten legger vekt på dokumentasjon og på kunnskapsutvikling som er underveis, og er
deskriptiv i formen. Det er et uttrykt ønske fra forfatterens side at leseren skal ha mulighet til
å etterprøve påstander om funn og sammenhenger som måtte forekomme. Et anselig antall
vedlegg som gjengir alt fra tegninger og skisser, foto, tømrerhåndbøker, til oppmålinger og
regnskapsmessige erfaringstall, er derfor tatt med.
Selve hovedteksten er på ca 50 sider og antall vedlegg er 54. 13 av disse er i A4-format, og er
bundet inn sammen med rapporten. De øvrige, større formater er kopiert opp, brettet og lagt i
bunke, og følger med papirversjonen av rapporten. Alle vedlegg legges dessuten ut som pdffiler
sammen med rapporten på PBs nettside. I tillegg til vedleggene ligger et større appendix
ved rapporten (Appendix 1). Dette er en rapport på 63 sider fra et oppsummeringsseminar om
forsknings- og utviklingsarbeidene som ble gjennomført underveis i pilotprosjektet. Seminarrapporten
gjengir diskusjoner som har pågått og fortsatt pågår i Prosjekt Bryggen. Den
konkluderer på noe, men gir også mange nye spørsmål. Det er alle disse spørsmålene som
lover godt for fremtidig kunnskapsutvikling i Prosjekt Bryggen.
Bergen 8.mai 2008
Inger Marie Egenberg
Leder for Prosjekt Bryggen
ii

PROSJEKT BRYGGEN.
Pilotprosjekt – Istandsetting av bygning 4e,
nordre Svensgården.
Restaureringsrapport.
INNHOLD:
0. 00 INNLEDNING.…………………………………………………. s. 1.
1. 00 BYGNINGEN.
1. 01. Kort beskrivelse av bygningen……………………………….. s. 2.
1. 02. Beliggenhet, sit.plan……………………………………………s. 2.
1. 03. Eier……………………………………………………………….s. 4.
2. 00. ORGANISERING AV BYGGESAKEN.
2. 01. Prosjekt Bryggen………………………………………………. s. 4.
2. 02. Stiftelsen Bryggen……………………………………………...s. 4.
2. 03. Pilotprosjekter………………………………………………….. s. 5.
2. 03.01. FoU-gruppe………………………………………………...s. 5.
2. 03.02. Rapport fra FoU-arbeidet…………………………………s. 7.
2. 04. Avtaler…………………………………………………………... s. 7.
2. 05. Aktører i byggesaken, personell……………………………... s. 7.
2. 06. Prosedyre………………………………………………………. s. 8.
3. 00. DOKUMENTASJON, UNDERSØKELSER
OG SØKNADER.
3. 01. Dokumentasjon………………………………………………… s. 8.
3. 01.00 Retninger…………………………………………………... s. 8.
3. 01.00 Generelt……………………………………………………. s. 8.
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og uttegning av fasaden
mot passasjen, 1995……………………………………... s. 9.
3. 01.02. Manuell oppmåling M 1:50. ……………………………... s. 9.
3. 01.03. Manuell oppmåling M 1:20………………………………. s. 10.
3. 01.04. Sammenstilling av manuell og digital oppmåling av
fasaden mot passasjen. …………………………………. s. 10.
3. 01.05. Merking av bygningsdeler………………………………...s. 10.
3. 01.06. Systematisk fotografering…………………………………s. 11.
3. 01.07. Film…………………………………………………………. s. 11.
3. 01.08. Dagbok fra tømrerarbeidet………………………………. s. 11.
iii

3. 01.09. Arkitektens dagbok……………………………………….. s. 11.
3. 01.10 Materialutsnitt………………………………………………s. 12.
3. 01.11 Datomerking av nye bygningsdeler…………………….. s. 12.
3. 01.12. 3-D modell…………………………………………………..s. 13.
3. 02. Oppbevaring av dokumentasjonsmaterialet…………………s. 13.
3. 03. Forsknings- og utviklingsarbeidet……………………………. s. 14.
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m………………………………….. s. 15.
3. 04.01. Lov om kulturminner. Bygningen……………………….. s. 15.
3. 04.02. Lov om kulturminner. Grunnen………………………….. s. 15.
3. 04.03. Plan og bygningslov……………………………………….s. 15.
3. 04.04. Nabovarsel………………………………………………….s. 15.
4. 00 ISTANDSETTING.
4. 01. Mål og metode…………………………………………………. s. 15.
4. 01.01. Antikvarisk målsetting……………………………………..s. 15.
4. 01.02. Bygningsteknisk målsetning……………………………... s. 17.
4. 01.03. Valg av metode for istandsetting………………………... s. 18.
4. 01.04. HMS………………………………………………………... s. 19.
4. 02. Demontering av bygning……………………………………… s. 20.
4. 03. Arkeologisk utgravning av fundamentene…………………... s 22.
4. 04. Gjenreisning og reparasjon av tømmerkassen…………….. s. 23.
4. 04.01. Materialleveranser………………………………………... s. 23.
4. 04.02. Provisorisk overdekning, trapp til Pütterstuen…………. s. 23.
4. 04.03. Midlertidig brannsikring…………………………………... s. 24.
4. 04.04. Reparasjon av grunnmurer………………………………. s. 24.
4. 04.05.. Plattformgulv………………………………………………. s. 25.
4. 04.06. Materialer. Bearbeiding…………………………………... s. 25.
4. 04.07. Gjenreisning og reparasjon……………………………… s. 26.
4. 04.08. Opplengjere……………………………………………….. s. 30.
4. 04.09. Saltimpregnering av veggtømmer………………………. s. 32.
4. 05. Tilbakeføring av øvre omfar, loftsbjelker,
sperreramme og sperretak…………………………………… s. 33.
4. 06. Gulvbjelkelag…………………………………………………... s. 34.
4. 07. Gulv i 1 etasje………………………………………………….. s. 35.
4. 08. Glassfelt i gulv…………………………………………………. s. 36.
4. 09. Ark og sutak……………………………………………………. s. 36.
4. 10. Sutak og tekking……………………………………………….. s. 37.
4. 11. Loftsgulv………………………………………………………... s. 38.
4 12. Gavlvegger på loft……………………………………………... s. 39.
iv

4. 13. Dører……………………………………………………………. s. 39.
4. 14. Renner og nedløp……………………………………………... s. 39.
4. 15. Ny kledning på baksiden……………………………………… s. 40.
4. 16. Festemidler……………………………………………………...s. 40.
4. 16.01. Faser……………………………………………………….. s. 40.
4. 16.02. Treplugger…………………………………………………. s. 41.
4. 17. Brannsikring…………………………………………………… s. 42.
4. 18. Byggemøter……………………………………………………. s. 42.
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK.
5. 01. Verktøy…………………………………………………………. s. 43.
5. 02. Håndverksteknikker…………………………………………… s. 44.
6. 00 TILRETTELEGGING FOR NY BRUK.……………………… s. 44.
7.00 RESTARBEIDER.…………………………………………….. s. 45.
8. 00. FREMDRIFT.
8. 01. Fremdrift………………………………………………………... s. 46.
8. 02. Bemanning……………………………………………………... s. 46.
8. 03. Tidsbruk………………………………………………………… s. 46.
9. 00. BYGGEKOSTNADER.
9. 01. Timesatser……………………………………………………… s. 46.
9. 02. Samlete kostnader. Byggekostnader inkl. FoU-arbeider….. s. 47.
9. 03. Kostnader for FoU-arbeider………………………………….. s. 47.
9. 04. Byggekostnader ekskl. FoU-arbeider……………………….. s. 47.
9. 05. Byggekostnader pr. m2………………………………………..s. 47.
9. 06. Avvik fra kalkyle……………………………………………….. s. 48.
SUMMARY. s. 48.
VEDLEGGSLISTE. s. 50.
APPENDIX 1.
Bygning 4e.
Arbeidsrapport fra et oppsummeringsseminar om
forsknings- og utviklingsarbeidene.
v

0. 00. INNLEDNING.
I slutten av 1990-årene sto gårdeierne på Bryggen overfor store utfordringer:
- Nær 2/3 av den urestaurerte bebyggelsen, 38 av 61 fredete bygninger,
var i til dels svært dårlig forfatning.
- Eiernes egenfinansiering av istandsetting og vedlikehold ble svakere og
svakere.
- Vedlikehold og istandsetting skulle utføres med tradisjonell materialbruk og
håndverksteknikk. Dette medførte økte kostnader og behov for økt
kompetanse.
For å møte disse utfordringene utredet og fremmet Stiftelsen Bryggen i 1999 et
istandsettingsprosjekt for den urestaurerte bygningsmassen kalt Prosjekt Bryggen
(PB). Prosjektet ble vedtatt i Stortinget og de første bevilgningene kom på plass i
2000. I oppstartingsfasen ble det besluttet å gjennomføre 2 pilotprosjekter. For å
kunne realisere målsetningen om istandsetting av Bryggen med tradisjonell
materialbruk og håndverksteknikk var det nødvendig å innhente kunnskap om
den tradisjonelle byggeskikken. Videre var det nødvendig å øke kunnskap og
kompetanse hos hele fagstaben hos Stiftelsen Bryggen. Istandsetting av bygning
4e i Svensgården ( se sit.plan fig.3) er det 2’ndre pilotprosjektet i PB. Det 1’ste er
istandsettingen av bygning 5e, litt lenger oppe i Svensgården.
Istandsetting av bygninger på Bryggen er en krevende øvelse. Bebyggelsen har
ofte svært store skader i alle ledd. Den står på tømrede bolverksfundamenter som
igjen står på tykke kulturlag. Kulturlagene skal bevares, både som ”historiebok”
og som faktisk byggegrunn for den bestående bebyggelse. Mange bolverk er i
sterk forvitring og grunnen setter seg.
Gjennomføring av tverrfaglige forsknings- og utviklingsarbeider i
pilotprosjektene i forkant av istandsettingsarbeidene har vist seg å være et godt
grep. I pilotprosjektene er det utviklet mye nødvendig kunnskap om den
tradisjonelle byggeskikken. Dette gjelder så vel ”handlingsbåren” som teoretisk
kunnskap. Gjennom overvåking av miljøet er det skapt innsikt i sammenhenger
mellom ulike miljøparametre og endringer i bevaringstilstanden, som f.eks.
grunnvannsendringer og setninger. Miljøovervåkningen har også økt forståelsen
for sammenhengen mellom de ulike strata i bebyggelsen.
Det kan være mange gode grunner til at det bør skrives relativt utførlige
restaureringsrapporter fra istandsetting av Bryggen. Bryggen er et kulturminne
med svært høy status. Dette medfører et krav om at alle inngrep skal være
begrunnet og etterprøvbare. Det blir altså viktig å synliggjøre underlaget,
beslutningene og hva som er gjort. Dernest er det viktig å dokumentere
bygningene som vitenskapelig kildeverdi. Endelig er det viktig å dokumentere
pilotprosjektene godt fordi disse produserer kunnskap og erfaringer som kan være
interessante for fagmiljøet lokalt og nasjonalt. I hht. Verdensarvtraktaten skal
forvaltningen av verdensarvstedene være ”fyrtårn” i det nasjonale
kulturminnevernet.
Ressurstilgang og tidsrammer har gjort at rapporteringen fra FoU-arbeidene i
bygning 4e ikke er lagt på et nivå for en vitenskapelig dokumentasjon, men
snarere er gitt en form av arbeidsrapport. For istandsettings- og tilbakeføringsarbeidene
er rapporteringen ikke gjort for detaljert for ikke å miste
formidlingsverdi. Dette er i noen grad kompensert ved å henvise til vedlegg.
1

1. 00. BYGNINGEN.
1. 01. Kort beskrivelse av bygningen.
Dette er en av Bryggens minste bygninger. Den er oppført som en tømret
lagerbygning i 1 etasje med loft (uten svalgang mot passasjen), fig.1. 1 etasje
består av en laftet tømmerkasse på ca 5 x 6 meter, b x l, med en vegghøyde på ca
3,3 m. Tømmerkassen er oppført i den tradisjonell byggeteknikk for Bryggen.
Lafteplanken er laskhugget (klamphugget) og skanthugget til ca 3” tykkelse på
tradisjonelt vis. Bygningen står på en grunn gråsteinsmur på underliggende
kulturlag.
Fig.1. Bygning 4e. Billedmontasje av fotos fra fasaden mot passasjen før istandsetting.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 2003.
Bygningen var i svært dårlig forfatning. Store deler av tømmerkassen var sterkt
råteskadet. Deler av nordveggen var erstattet med betong. På gulvet var det lagt ut
et tykt lag med betong. Taket var før istandsetting erstattet med en provisorisk
overdekning, uten loft.
Ytterveggene sto uten utvendig kledning. Taket var tekket med bølgeblikk.
For en nærmere beskrivelse av byggeskikk, - historie og teknisk status se pkt. 02. i
rapport fra Oppsummeringsseminar for FoU-arbeider, appendix 1.
1. 02. Beliggenhet.
Bygningen ligger ca midt i bygningsrekken i nordre Svensgården, fig 3.
Svensgårdens passasje, som er overbygget i store deler, åpnes her opp til et lite
gløtt av himmel.
2

Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgården, Bryggen.. Fasade mot passasjen etter istandsetting.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Mørk, 2006.
Fig. 3. Situasjonsplan over Bryggen. Bygning 4e i nordre Svensgården avmerket med et kryss.
3

1. 03. Eier.
Eier av bygningen er Vats A/S.
2. 00. ORGANISERING AV BYGGESAKEN.
2. 01. Prosjekt Bryggen.
Bygningen er istandsatt i regi av Prosjekt Bryggen i tidsrommet 2002 – 2005.
Prosjekt Bryggen (PB) er et istandsettingsprogram for verdenskulturminnet
Bryggen, som ble startet opp i 2000.
Bryggen har store skader fra mangeårig forfall, fra perioden ca 1850 – 1962, da de
fleste regnet med at området ville bli sanert. Også eksplosjonen på Bergen havn i
1944 og brannene i 1955 og –58 har satt sine spor i bebyggelsen.
Målsettingen for Prosjekt Bryggen er å ruste opp bebyggelsen til et nivå som er i
samsvar med områdets høye status, slik at skjøtselen kan fortsette med vanlig
vedlikehold.
Prosjektet ble startet opp og drevet i en forprosjektfase av Stiftelsen Bryggen.
Prosjektet var fra 2000 ledet av Hordaland fylkeskommune (Hfk) ved sivilarkitekt
Per Morten Ekerhovd. Prosjektleder i dag er konservator Phd. Inger Marie
Egenberg som også er ansatt ved Hfk.
Kostnadsrammen for PB er totalt 260 mil (1999). Prosjektet tilføres i dag midler
hovedsakelig ved tilskudd over statsbudsjettet, med noe tilskudd fra Hordaland
fylkeskommune.
2. 02. Stiftelsen Bryggen.
Stiftelsen Bryggen (SB) er en privat stiftelse med formål å bevare
den gjenstående del av Bryggen. Etter en folkeaksjon for bevaring
av Bryggen i 1962, ble først Bryggens Venner stiftet.
Denne foreningen fikk raskt ca 1000 medlemmer. Bryggens
Venner dannet så SB til å stå for den praktiske gjennomføringen av
bevaringsarbeidet.
SB eier i dag 35 av de 61 fredete bygningene i området. SB drifter i dag deler av
området så som vedlikehold av sprinkleranlegg, renovasjon og renhold av
fellesarealer, flagging, snømåking, arkiver, off. toaletter, besøkssenter o.l. Alle
tiltak skal utføres i samråd med de antikvariske myndigheter. Inntektene fra utleie
går uavkortet til stiftelsens arbeide med å bevare og drifte bebyggelsen.
Stiftelsen har egen driftsavdeling, arkitektkontor og entreprenørdrift med
snekkerverksted, lastebil, lager etc. Til driften av disse aktivitetene har den pr. i
dag en stab av 1 direktør, 1 arkitekt, 1 regnskapsfører, 1 teknisk tegner, 7
håndverkere og 1 vaktmester.
SB utfører i dag utrednings- og planleggingsoppgaver, driftsoppgaver og
entreprenøroppgaver for PB, deriblandt istandsettingen av bygning 4e.
4

2. 03. Pilotprosjekter.
Riksantikvaren har lagt ned klare antikvarfaglige føringer for
istandsettingsprosjektene i PB: Istandsetting skal utføres med tradisjonell
håndverksteknikk og materialbruk.
I de første årene i prosjektet var det derfor nødvendig med et betydelig
forsknings- og utviklings-arbeide (FoU-arbeide) innen opprinnelig og eldre
håndverksteknikker på Bryggen.
De nedbrytende miljøfaktorene på Bryggen er ganske sterke. Spesielt er dette
tilfelle for de tømrede bolverksfundamentene. Allikevel finner vi en god del godt
bevart tømmer i bolverkene, som har ligget i jordkontakt. Her var det åpenbart
sider ved byggeskikken og/eller bruk av bygningene som har hatt en positiv effekt
på bevaringen.
Pga. det spesielle samspillet mellom bygninger og kulturlag på Bryggen var det
også en prioritert oppgave å få mer kunnskap om bevaringsforholdene i
kulturlagene under bygningene.
Det var naturlig å hente inn all denne kunnskapen gjennom de første
istandsettings-prosjektene, i såkalte pilotprosjekter. Istandsetting av bygning 4e og
5e er slike pilotprosjekter. (Det ble også drevet et betydelig opplæringsarbeide
gjennom istandsettingen av bygning 2c i søndre Bredsgården).
I tillegg drives det et betydelig arbeide innen miljøovervåking over hele området.
2. 03.01. FoU-gruppe.
Ved istandsetting av bygning 4e engasjerte PB et tverrfaglig team av spesialister –
en FoU-gruppe.
Fig.4. Bygning 4e. Fasade mot passasjen. Bygningsteknisk tilstand. Registrering av skader.
Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen og E.Mørk, 04.12.2002.
5

Oppgaven til de ulike spesialistene var å undersøke og gi faglige karakteristikker
av følgende fagområder :
Fundamentering med underliggende lag.
Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU:
Byggeskikk, bygningshistorie, bygningsteknisk tilstand.
Materialbruk og produksjonsteknikker.
Stiftelsen Bryggen:
Trevirke: egenskaper, kvalitet, saltinnhold.
Norsk Institutt for Skogforskning, NISK:
Råteskader, råtesopper og mikroklima.
Mycoteam A/S:
Grunnforhold, grunnvann, forurensning i grunnen.
Noteby A/S:
Bevaringsforhold for kulturlag i grunnen.
Nationalmuseet i København:
Det ble lagt vekt på å identifisere de nedbrytende- og de konserverende faktorer i
miljøet.
Hovedutfordringen til FoU-gruppen var å gi faglige råd som ville gjøre det mulig
å istandsette bygningen med tradisjonelle metoder slik at den ville forbli godt
bevart i nye 300 år.
NaCl-ekv. (%)
16,0
14,0
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
Saltkonsentrasjoner i Svensg. IV e
Bjelker Gulv C Gulv B Gulv A Laft, 1 m Sutak
Fig.5. Undersøkelser av saltkonsentrasjoner i materialene i bygning IVe, Svensgården Bryggen.
Bernt H.Øyen, Skogforsk. 2003. Appendix 1, pkt. 04.
6

2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet. Appendixs 1.
2. 04. Avtaler.
Mai 2003 ble det holdt et ”oppsummerings-seminar” for FoU-arbeidene hvor de
ulike spesialister presenterte sine resultater og faglige råd for istandsettingen.
Rapport fra seminaret: Pilotprosjekt – Istandsetting av bygning 4e, nordre
Svensgården.
Arbeidsrapport fra et oppsummerings-seminar om
forsknings. og utviklingsarbeidene.
Stiftelsen Bryggen 30.11.04.
For istandsetting av bygning 4e er det gjort avtaler:
- mellom PB og huseier Olav Thon, 27.02.2002, om istandsetting av
bygningen som pilotprosjekt i PB.
- mellom PB og SB, 06.03.2002, om utredning og utførelse av
istandsettingsarbeidene..
- mellom SB og konsulenter og entreprenører om levering av varer og
tjenester.
PB og SB takker huseier for velvillighet ved bruken av bygning 4e til
pilotprosjekt.
2. 05. Aktører i byggesaken, personell.
Hovedaktørene og deres representanter i byggesaken har vært:
Prosjekteier:
Prosjekt Bryggen.
Utredende konsulent og
utførende entreprenør:
Stiftelsen Bryggen.
Huseier:
Olav Thon.
Representant
P.M.Ekerhovd.
Representanter:
E.Mørk
Tom Gangstø.
Representant:
K.Hauge.
Prosjektleder.
Restaurerings-arkitekt.
Tømrerformann.
Eiendomsforvalter.
SB som utredende konsulent har engasjert og honorert FoU-spesialistene under
pkt. 2.03.01.
SB har som utførende entreprenør engasjert følgende underentreprenører:
Sprinklerarbeidet: Vestnorsk Sprinkler A/S.
Entreprenør til riving av
betong: Entreprenør Knut Paulsen A/S.
Rørlegger: Olav Ytrearne A/S.
SB har engasjert følgende konsulenter i HMS-arbeidet:
Analyse av jordprøver: Hardanger Miljøsenter A/S.
Evaluering av analyser av jordprøver og
veiledning. Yrkeshygienikker Bente Moen fra X-lab A/S.
7

Prøvetaking og rådgivning
vedr. asbestforurensning. Byggmester Markhus A/S.
SB’s egne folk i prosjektet har vært følgende:
Arkitekt Einar Mørk
Teknisk tegner Elin Jensen.
Arb.formannn Tom Gangsstø.
Tømrere Bjørn Systad
Rasmus Nygaard
Atle Østrem.
Snekker Atle Østrem.
Regnskap Gunn Wichstrøm.
PB har engasjert KTB Engeneering A/S til et prøveprosjekt i oppmåling av
fasaden mot passasjen ved fotogrammetrisk opptak.
Olav Thon ved Kjetil Hauge har engasjert og honorert Bue Aluminium A/S for
produksjon av glassparti i gulvet. Glassparti ble montert av SB.
2. 06. Prosedyre.
Istandsettingsarbeidet har fulgt følgende prosedyre:
1. Dokumentasjon og undersøkelser.
2. Planlegging og søknader.
3. Gjennomføring av byggearbeider.
4. Rapportering.
3. 00 DOKUMENTASJON, UNDERSØKELSER OG SØKNADER.
3. 01. Dokumentasjon.
3. 01.00 Himmelretninger.
3. 01.00 Faser.
I det meste av dokumentasjonsmaterialet og i de følgende beskrivelser er det for
enkelhets skyld brukt betegnelsen nord for retningen mot dråpefallet - mot
Enhjørningsgården, øst for retningen mot Pütterstuen – oppover passasjen, vest for
retningen mot 4d –nedover passasjen, syd for retningen på tvers av passasjen.
Dokumentasjonen er utført før, - under og –etter istandsetting:
Før: Oppmåling, foto, beskrivelser, analyser.
Under: Tømrer-dagbok. Foto, detaljoppmålinger.
Etter: Foto, restaureringsrapport.
Datomerking av nye bygningsdeler.
8

3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og uttegning. Vedlegg 01.
I 2000 ba KTB Engineering A/S om å få gjøre et prøveprosjekt med et
fotogrammetrisk opptak med uttegning av en oppmålingstegning av en bygning på
Bryggen. Vi valgte fasaden mot passasjen for bygning 4e som et prøveprosjekt.
KTB tok digitale foto-opptak med fastpunkter og koblet bildene sammen til en
3D-modell med et dataprogram kalt ”Foto-G”. En ingeniør ved KTB tegnet en
projeksjon av fasaden på et vertikalplan ved å tegne direkte på bildet på
dataskjermen. Rapport fra arbeidet er arkivert i Fellesarkivet på Bryggen.
Det ble senere utarbeidet en tegning som viser forskjellene mellom den digitale
oppmålingen av fasaden og den ”håndmålte” oppmålingen. Vedlegg 12.
Fig.6. Bygning 4e. Manuell oppmåling av fasade mot passasjen M 1:20, Stiftelsen Bryggen,
E.Jensen, 2002.
3. 01.02. Manuell oppmåling M 1:50. Vedlegg 02.
I 2001 ble bygningen målt opp av SB ved E.Jensen i M 1:50 med x, y og z-akser i
90 graders vinkel til hverandre, satt ut med hvit tråd.
Det ble målt opp plan av 1 etasje, tverrsnitt , langsnitt og fasade mot passasjen.
Oppmålingen ble utført med målebånd og opptegning på stedet.
9

3. 01.03. Manuell oppmåling M 1:20. Vedlegg 03-11.
Det viste seg nokså raskt at oppmålingen i M 1:50 ikke var tilfredsstillende for de
bruksformål en hadde for oppmåling av bygningen før istandsetting. I 2002 ble
derfor bygningen målt opp av SB ved E.Jensen i M 1:20. Også her ble satt ut
aksekors i x, y og z-aksen med hvit tråd. Oppmålingen ble utført med målebånd
og tommestokk og opptegnet på stedet. Det ble målt opp plan 1 etasje, tverrsnitt,
langsnitt, fasademot passasjen og oppriss av alle innvendige vegger med detaljer
som omfar veggtømmer, opplengjere o.l, fig.6.
Koordinater fra GIS-systemet ble satt ut på nabobygninger av oppmålingsavdelingen
ved Bergen kommune, og er satt av på oppmålingstegningene.
3. 01.04. Sammenstilling av manuell oppmåling og uttegning av fotogrammetrisk opptak av
fasaden mot passasjen. Vedlegg 12.
Det ble laget en egen tegning som viser avvikene mellom den ”digitale” og den
manuelle oppmålingen. Avvikene var ikke store. Det var en del detaljer som ikke
var tegnet inn i den digitale tegningen. Under opptegning av den digitale
tegningen er det viktig at den som tolker fotografiene forstår det han ser.
Fig.7. Bygning 4e. Merking av bygningsdeler før demontering. Foto Stiftelsen Bryggen v.
E.Jensen, 11.12.2002.
3. 01.05. Merking av bygningsdeler.
Alle bygningsdeler, dvs. tømmerplank, listverk, opplengjere o.l, ble identifisert
med et eget nummer, se vedl. 03. Delene ble merket med en kryssfinerbit og
påtegnet nummer, se fig.7. Likeledes ble numrene notert på delene på
oppmålingstegningene. Dette var nødvendig for å sikre at mest mulig av
10

ygningen ble bevart og gjenbrukt ved den spesielle metoden for istandsetting:
demontering og istandsetting ved gjenreisning.
3. 01.06. Systematisk fotografering.
3. 01.07. Film.
Alle flater, innvendig og utvendig, ble systematisk fotografert med farvefilm før
demontering.
Alle bilder er katalogisert med standpunktkart der alle opptak identifiseres, se
kopi av fotojournal vedlegg 13.
Alle bilder er digitalisert og lagt inn på egne foto-CD. Se også pkt. 3.02. om
oppbvaring.
Bygningen er filmet med et digitalt videokamera, type SONY Digital Handycam –
på SONY Mini DV tape, før restaurering. Underveis er gjort korte filmopptak fra
alle hovedsekvenser i rivings/ demonterings- og restaureringsarbeidet.
3. 01.08. Dagbok fra tømrerarbeidet. Vedlegg 14.
SB’s tømrere har ført dagbok fra istandsettingsarbeidet. I praksis har det vært ført
dagbok en gang i uken. Retningslinjene for føringen har vært å føre inn type
arbeide og omfang av det som er gjort, inkl. valg av spesielle løsninger og funn
underveis. Føringen av tømrerdagbok fra bygning 5e og 4e er prøveprosjekter.
Fig.8. Bygning 4e. Rektifisert foto av innside av vegg C, sett mot dråpefall. Merk at de nedre deler
av veggen er erstattet av betong. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 2002.
3. 01.09. Arkitektens dagbok.
Intensjonen var at arkitekten skulle føre en håndskrevet dagbok fra planlegging og
gjennomføring av byggesaken. Dette ble i praksis ikke prioritert. Det foreligger en
del notater fra arkitektens hånd fra gjenreisning og istandsetting.
11

3. 01.10. Materialutsnitt.
Der hvor det var nødvendig å fornye bygningsdeler, er det tatt materialutsnitt som
er merket med delenes identitetsnummer. Dvs. der bygningsdeler som listverk,
bjelker, lafteplank o.l. ble kassert og erstattet av en kopi, f.eks. pga. råteskade, er
det tatt materialutsnitt av de eldre/originale delene se fig.9.
Fig.9. Bygning 4e. Eksempler på utsnitt av materialer som blir fjernet eller fornyet. Øverst utsnitt
av gulvbord fra gulv B m. treplugg for innfesting. Under er vist bolter for innfesting av
opplengjere. Til venstre håndsmidd bolt m. mothaker., trolig fra gjenreisningen etter brannen i
1702. Til høyre gjenget bolt m. firkantet hode og firkantet mutter, ca 1900. I midten gjenget bolt
med sekskantet hode og sekskantet mutter.
3. 01.11. Datomerking av nye bygningsdele
Bruken av tradisjonell håndverksteknikk og
materialbruk vil i et meget langsiktig
perspektiv kunne skape vanskeligheter med å
lese hva som ble fornyet og hva som fortsatt
er originalt etter våre reparasjoner i
tidsrommet 2002 – 2005. For å løse denne
problemstillingen er derfor alle
bygningsdeler som ble fornyet – eller
montert nye – i regi av PB, datomerket. Dette
ble gjort ved å stanse årstallet for montering
Fig.10. Stempling av fornyede bygnings- av bygningsdelen inn i overflaten.
deler med årstall. Fra bygning 5e.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Mørk
2005.
12

3. 01.12. 3-D modell.
Som et prøveprosjekt fikk Blom A/S et lite oppdrag i å skanne den ferdige
bygningen, og levere en digital 3-D modell til PB. Forutsetningen var at 3-D
modellen skulle kunne gi gode ”As build”-tegninger. Prøveprosjektet mislyktes.
Det viste seg vanskelig og få gode nok tegninger ut av ”punktskyene” fra
skanning.
3. 02. Oppbevaring av dokumentasjonsmaterialet.
Alle originaler for – fotografier, filmer, tegninger vil bli lagret i:
- Lokalhistorisk Arkiv Bergen (LAB)
under
- Bryggen, Svensgården, bygning 4e.
Alle digitale saksdokumenter, som brev, møtereferater, rapporter o.l. vil bli lagret
på en CD på samme sted. Det samme gjelder et sett av alle fotos, som er scannet
og lagret digitalt på Foto-CD.
Kopier av tegninger, fotos, filmer og sakspapirer er lagret i
- Fellesarkivet på Bryggen c/o Stiftelsen Bryggen.
Materialutsnitt er lagret i egne arkivbokser i Fellesarkivet på Bryggen.
Fig.11. Bygning 4e. Fra FoU-arbeidene. Datering av bygningsdeler i fasaden mot passasjen.
Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen og E.Mørk 04.12.2002.
13

3. 03. Forsknings- og utviklingsarbeidet. Appendix 1.
Fordi istandsettingen av bygning 4e var et pilotprosjekt, ble det gjennomført
forsknings- og utviklingsarbeider (FoU-arbeider) innen en rekke tema, som en del
av utredningen av byggesaken:
- Arkeologiske utgravninger av fundamenter og
underliggende lag v. NIKU.
- Byggeskikk, -historie og bygningsteknisk status. v. Stiftelsen Bryggen
- Materialbruk og produksjonsteknikker. v. Stiftelsen Bryggen.
- Kvalitet ved trevirke og saltinnhold. v. Skogforsk.
- Mikroklima, råteskader og råtesopper. v. Mycoteam A/S.
- Fundamenter og grunnforhold. v. Multiconsult A/S.
- Bevaringsforhold for kulturlag i grunnen. v. Nationalmuseet
i København.
Konsulentene ga faglige karakteristikker av tilstanden for bygningen innenfor sitt
fagområde. Hovedutfordringen var å gi faglige råd for en varig istandsetting, med
tradisjonelle metoder.
Resultatene ble lagt frem og drøftet i et såkalt oppsummeringsseminar i mai 2003.
Rapporten fra FoU-arbeidene og oppsummeringsseminaret er gjengitt i appendix
1. Registrering av skader, se fig.12, er gjengitt i vedlegg 15-20. Datering av deler
av bygningen er gjengitt i vedlegg 21-28.
Fig.12. Bygning 4e. Registrering av skader i bakvegg mot dråpefallet, januar 2003. Stiftelsen
Bryggen v. E.Jensen og E.Mørk.
14

3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m.
3. 04. 01. Lov om kulturminner. Bygningen.
Bygningen ble vedtaksfredet i 1927. For tiltak som går ut over vanlig vedlikehold,
må det derfor søkes om dispensasjon i fht. Kml. § 15 a.
Søknad ble sendt Hordaland fylkeskommune ved Fylkeskonservatoren 27.01.02.
Dispensasjon ble gitt i brev av 03.03.03, vedlegg 30.
3. 04.02. Lov om kulturminner. Grunnen.
Grunnen under ”Middelalderbyen Bergen” – inkl. Bryggen – er automatisk fredet
etter Kulturminneloven. Ved inngrep i grunnen må det søkes om dispensasjon til
Riksantikvaren, distrikt Vest.
Søknad til Riksantikvaren ble sendt 23.01.03.
Dispensasjon ble gitt i brev av 27.02.03, vedlegg 31.
3. 04.03. Plan og bygningsloven.
En anså ikke at det planlagte istandsettingsarbeidet var søknadspliktig etter
gjeldende Plan og bygningslov fordi det i hovedsak var en reparasjon.
I ettertid vil en kanskje kunne vurdert det slik at tilbakeføringen av arken vil kreve
slik søknad i hht. lovens bokstav.
3. 04.04. Nabovarsel.
Det ble ikke sendt nabovarsel etter Plan og bygningslovens bestemmelser. Det ble
imidlertid sendt et fyllestgjørende nabovarsel og orientering til eier av
Enhjørningsgården, Gunnar Børs. Olav Thon Gruppen som er leietaker i
Enhjørningsgården står bak Vats A/S som eier av nedre del av Svensgården og
dermed av nabobygningene til 4e.
SB var som eier av Pütterstuen, godt orientert om planene som utredende
konsulent og entreprenør.
4. 00 ISTANDSETTING.
4. 01. Mål og metode.
4. 01.01. Antikvarisk målsetting.
Det var en uttalt antikvarisk målsetting, ved diskusjoner av prosjektet med PB og
eier og ved planlegging og prosjektering, at reparasjonen tok sikte på en
tilbakeføring av bygningen til en status før eksplosjonen i 1944.
Mye tyder på at bygningen kan ha stått rel. intakt, dvs. slik oppmålingstegningene
fra 1947 viser, frem til eksplosjonen. Se også appendix 1, pkt. 02
Den høyst provisoriske takkonstruksjonen, se fig.13, ble derfor ikke vurdert som
bevaringsverdig, ei heller påstøpen på gulvet i betong og deler av bakveggen i
betong mot dråpefallet.
15

Fig.13. Bygning 4e. Foto av provisorisk takkonstruksjon under demontering av tekking med
bølgeblikk plater. Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 18.12.2008.
De bygningsarkeologiske undersøkelsene viste klart at bygning 4e, i likhet med de
fleste bygninger på Bryggen er en sum av endringer.
Etter mitt syn har vi en forpliktelse til å ta vare på mest mulig av det overleverte
materialet fra ulike faser i bygningenes historie ved reparasjoner av
verdenskulturminnet Bryggen:
Det er originalmaterialene som er de
optimale ”kulturbærere”. Kopier vil
alltid ha svakheter i fht. originaler.
Likevel er det slik at vi som regel ikke
tar vare på rent forfall eller dårlige
provisoriske løsninger.
Målsetningen om å bevare mest mulig
av materialet er forsøkt gjennomført for
reparasjonen av bygning 4e, selv om
det kan være vanskelig å få øye på.
Fig.14. Bygning 4e. Råteskadet nyere opplengjer på
fasaden mot dråpefall. Innstøpt i betong i nedre del.
Mrk. firkantet mutter på gjengestål. Foto Stiftelsen
Bryggen v. E.Jensen, 04.12.2002.
Riksantikvaren la tidlig klare
antikvarfaglige føringer for PB: Alle
reparasjoner og vedlikehold skal
utføres med tradisjonell materialbruk
og håndverksteknikk. Disse føringene
er fulgt, så langt det har vært praktisk
og økonomisk forsvarlig.
16

( F.eks. er all lafteplank levert sagskåret med ca 1 cm overmål til skanting, dvs
”planhugging” med bile (bred øks). En tradisjonell produksjon av lafteplank ved
klamphugging, dvs. grov tilhugging, ville erfaringsmessig tatt lang tid, kostet
uforholdsmessig mye og kunne påført tømrerne unødige muskel- og
skjelettplager. Se også pkt. 4.04.06 og s. 26.)
Der det har vært nødvendig å fornye bygningsdeler pga. skade har en søkt å
kopiere delene nøyaktig så langt råd er mht. form, dimensjon, type material og
kvalitet, samt produksjon og håndverksmessig bearbeiding. Dette gjelder også evt.
impregnering med salt.
4. 01.02. Bygningsteknisk målsetning.
Målsettingen i PB er at bygningene skal settes i stand til et nivå der en kan
fortsette skjøtselen med vanlig vedlikehold.
På detaljnivå har det vært en bygningsteknisk målsetning at bygningen skal kunne
tåle ”normale” klima- og vektpåkjenninger, slik den var bygget. Dvs. at f.eks.
tømmerkassen skal tåle trykkrefter, som oppstår ved normal bruk av loftet og fra
vekten av takkonstruksjonen og fra strekkrefter som oppstår ved trykkbelastninger
og skjevsetninger i grunnmuren.
Denne målsetningen ble fraveket ved gjenoppbygging av gulvet. Pga. at massene
under bjelkene var sterkt forurenset – og at en gjerne ville vise frem restene av en
mulig steinkjeller som et tidligere bygningskikt under massene, valgte vi å
gjenoppbygge gulvbjelkene på ”puter” av stein. Dette er også en byggemåte som
har tradisjon i området. Den gir imidlertid ikke mulighet til å lagre skikkelig tunge
varer på gulvet, slik som forholdet trolig var opprinnelig. Men den gir trolig en
bedre lufting av bjelkelaget, noe som er viktig i hht. de mikro-klimatiske og
biologiske undersøkelsene til Mycoteam under FoU-arbeidene, se app.1, pkt. 05.
Fig.15. Bygning 4e. Arkeologisk utgravning av fundamenter. Gulvbjelker ligger på
fyllmasser innenfor en tørrmurt, enkel ringmur i gråstein.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 14.03.03.
(Den opprinnelige gulvkonstruksjonen var utført med bjelker som lå løst i reifer i et lag med
fyllmasse. Bæringen av gulvet var altså separat fra grunnmur og tømmerkasse. At
17

gulvkonstruksjonen var bygget med et grovt 3” tykt lag plank, gulv C, på bjelker med et 2” lag
gulvplank oppå, forsterker en hypotese om at bygningen var oppført for lagring av spesielt tunge
varer, f.eks. tønner eller korn. En slik gulvkonstruksjon er trolig valgt fordi den gir en meget god
vektfordeling på grunnen, fordi en vil lagre spesielt tunge varer – og den belaster ikke bygningen ).
Tekkingen har trolig fulgt den tradisjonelle oppbyggingen på Bryggen: Suet
bordtak av grove bord med rekter og lekter og uglasserte teglpanner. Den
tradisjonelle tekkingen ble fraveket ved at det på sutaket ble lagt et skikt med 4
mm oljeherdete sutaksplater med overlegg. Det ekstra tetteskiktet ble lagt inn
fordi eier ytret ønske om en ny bruk av loftet.
4. 01.03. Valg av metode for istandsetting.
Fig.16. Bygning 4e. Råteskade i nov mot
nordøst med tidligere provisoriske reparasjoner.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 04.12. 2002.
18
Frem til 2002 var nær alle bygninger på
Bryggen restaurert ”in situ”, dvs. de var
restaurert slik som de sto – uten
demontering. Unntaket var de bygninger
som ble demontert og gjenreist på annet
sted for å realisere Bryggestredet.
Å restaurere bygning 4e in situ hadde
nok også latt seg gjøre, selv om det ville
medført en del utfordringer. Vi valgte
likevel å istandsette bygningen ved først
å demontere og dernest reparere bit for
bit ved gjenreisning.
Det var flere grunner til valg av en slik
metode: De bygningstekniske
undersøkelser under FoU-arbeidene viste
at bygningen var i en elendig forfatning:
- Fundamentene var dårlige.
- Tømmerkassen hadde store skader i vegger og i hjørner.
- Store deler av veggene måtte fornyes.
- Takkonstruksjonen var erstattet av en provisorisk konstruksjon med en
provisorisk tekking.
Med en slik tilstand ville det faktisk være arbeidsbesparende og istandsette
bygningen ved først å demontere den, i fht. å istandsette den slik den sto. Bl.a. vil
en slik metode gi en rasjonell tilkomst til fundamenter og grunn.
En gjenreisning og istandsetting av bygningen ledd for ledd ville dessutn gi oss en
unik pedagogisk og kunnskapsmessig gevinst. Ved at istandsettingen fulgte den
naturlige byggeprosessen fikk vi innsikt og opptrening i den opprinnelige
byggeprosessen.
Valg av metode er gjort ytterligere rede for i notat, vedlegg 32.

4. 01.04. HMS.
Det ble utarbeidet en egen HMS-plan for byggearbeidene, vedlegg 33.
HMS-arbeidet tok særlig utgangspunkt i 3 problemområder:
01. Asbest.
Etter eksplosjonen i 1944 var nær alle takene på Bryggen reparert med
asbestholdige plater. Disse var tidligere fjernet på bygning 4e og erstattet med
bølgeblikk.
Det ble tatt prøver av sedimentert støv på bindbjelker for analyse av asbest.
Resultatet var negativt, dvs. uten spor av asbestfiber. Det lå likevel biter av
asbestholdig materiale igjen i konstruksjonene. Hele bygningen ble derfor
forskriftsmessig sanert for asbest før demontering.
Fig.17. Bygning 4e. HMS-tiltak. Støvsuging
av lafteplank etter demontering.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 10.02.2003.
03. Forurensning.
02. Støv.
Erfaringsmessig samler det seg opp mye
støv i bygningene på Bryggen.
Det meste av det sedimenterte støvet ble
fjernet under rengjøring for asbeststøv.
Under demontering av sperr og
veggtømmer kom det frem mere støv. Alle
deler som skulle lagres ble systematisk og
nøye støvsuget før transport til
Christinegård.
Der det var behov for det ble det under
rivningen dusjet med vann tilsatt litt Zalo
for å dempe støvet. Det ble brukt
støvmasker etter behov.
Som en del av en fast rutine ble det tidlig – før rivning av gulver – tatt prøver av
grunnen ( gjennom prøvehull) for analyse av tungmetaller m.m. i grunnen. Etter
rivning av flere lag gulv ble det tatt ytterligere prøver av grunnen for slike
analyser. Alle prøver ble analysert for innhold av tungmetaller.
Alle analyser viste høye verdier av bl.a. Arsen, Bly, Sink, Kvikksølv og PAHstoffer,
ifht. SFT’s normverdier. Det var spesielt viktig å avklare vernetiltak ved
de arkeologiske utgravningene av fundamentene.
Det var opprettet kontakt med yrkeshygienikker fra bedriftshelsetjenesten – HMSgruppen
og senere X-lab A/S – som evaluerte analyseresultatene og ga råd for
vernetiltak. SB hadde tidligere vært gjennom samme problematikk ved
utgravningene i grunnen under bygning 5e, lenger oppe i passasjen.
19

Arsen: opp til 24 x normen*
Kobber opp til 1,6 x normen
Kvikksølv opp til 120 x normen
Sink opp til 3,2 x normen
Pyren opp til 24 x normen
Benzopyren opp til 15 x normen
Fluoranten opp til 22 x normen
* SFT’s norm.
Tabell. Resultater fra Eurofin’s analyser
av 3 stk. prøver fra grunnen under 4e:
Arsen opp til 20 x normen *
Bly opp til 43 x normen
Kadmium opp til 1,2 x normen
Krom opp til 3,2 x normen
Kvikksølv opp til 1,6 x normen
Nikkel lavere enn normen
Sink opp til 34 x normen
Fluoren opp til 1,8 x normen
Fluoranten opp til 260 x normen
Pyren opp til 170 x normen
Benzopyren opp til 17 x normen
* SFT’s norm.
Tabell. Resultater fra Eurofin’s analyser av
prøver fra gulvbordene i 4e.
Egen vaskebrakke var satt opp for utgravningen under 4e og 5e. Likeledes var
montert en egen vaskerenne for avskylling av bjelker og bord fra grunnen, pluss
avspyling av arbeidstøy og støvler.
Ved utgravningene ble pålagt bruk av støvler og lange hansker, samt en del
hygiene- og renholdstiltak for personellet.
4. 02. Demontering av bygning.
Fig.18. Bygning 4e. Demontering av tømmerkasse, vestre del. Foto Stiftelsen Bryggen
v. E.Jensen 21.01.2003.
Som nevnt tidligere under dokumentasjon, ble alle bygningsdeler gitt et eget
identitetsnummer, fig7 og 8. Dette var skrevet på små kryssfinerbiter og festet på
bygnigsdelene. Numrene er gjengitt på et sett oppmålingstegninger.
Før demontering av bygningen kunne starte ble en A-60 vegg, oppført med
stålstendere Glava og gipsplater, som var satt opp på innsiden av gavlen mot
Pütterstuen fjernet. Denne stammet fra den tiden
20

da Svensgården ble istandsatt og ominnredet ved Olav Thon på slutten av1980tallet.
Takverk og vegger ble demontert ved å løse delene fra hverandre. Stedvis var det
nødvendig å kappe spiker og bolter. Enkelte deler, f.eks. tømmerplankene i
novene, var så råtnet i stykker at de smuldret bort mellom fingrene. Hele
demonteringen ned til påstøpen på gulvet ble utført av SB’s tømrere.
Fig.19. Bygning 4e. Etter demontering av takverk og tømmerkasse. Sett mot bakvegg.
Merk gjenstående del av vegg i betong. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 05.02.2003.
Fig.20. Bygning 4e. Fjerning av armert påstøp på gulvene med truck.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 17.02.03.
21

De to lagene med påstøp ble fjernet av entreprenør Knut Paulsen A/S. Betongen
ble saget opp i kvadrater på ca 1x1 meter, løftet opp og kjørt opp til en container i
Bryggestredet med en gaffeltruck.
Etter skraping og kosting ble lagene med gulvbord rengjort, merket og
dokumentert, vedlegg 34,35,36. De delene som kunne tas opp hele ble spylt og
transportert til lagring.
4. 03. Arkeologisk utgravning av fundamentene.
Oppmålingstegninger av fundamenter, vedlegg 37-41.
Fundamentene ble gravet ut arkeologisk, etter de samme metoder som for
middelaldergravningene på branntomten fra 1955, under ledelse av NIKU ved
Rory Dunlop, se egen rapportering, vedlegg 42. Firhugne gulvbjelker lå i ”reifer”
i en fyllmasse av stein, sand og leire, inne mellom grunnmurene, se fig.15.
Selve gravearbeidet ble i stor grad utført av SB’s tømrere og teknisk tegner som
etterhvert har opparbeidet en god trening i slikt arbeide. R.Dunlop ledet arbeidet
og foretok spesielle avgravninger, som f.eks. i dråpefallet, og av en del prøvehull.
Teknisk tegner Elin Jensen sto for alt dokumentasjonsarbeide på stedet i form av
foto og oppmåling. R.Dunlop har utført all rapportering.
Fig.21. Bygning 4e. Undersøkelse og dokumentasjon av gulv B (2’ndre gulv ovenifra ).
Foto Johan Mattsonn, Mycoteam, 03.04.03.
Det ble gravet stratigrafisk, dvs. de ulike skikt ble rengravet uavhengig av interne
nivåforskjeller. Ved prøvehull fant en ut at det under fundamentene for 4e lå rester
av en bygning som kan være en steinkjeller fra senmiddelalderen.
22

Pga. den relativt høye konsentrasjonene av tungmetaller i grunnen ble det besluttet
at alle fundamenteringsmasser inne mellom gråsteinsmurene, oppå
”steinkjelleren”, skulle fjernes.
Rester av murer fra steinkjelleren og det brolagte gulv ble gravet helt rent.
Alle masser fra utgravningene ble behandlet som spesialavfall og lagt i egen
container. Dråpefallet ble utgravet og undersøkt spesielt med tanke på eldre/
opprinnelige dreneringssystemer, men uten positivt resultat.
Fig.22. Bygning 4e. Arkeologisk utgravning av fundament. Foto tatt ovenifra og mot nord.
Rød vegg er bakvegg i Enhjørningsgården. Enkel gråsteinsmur sees mot vest, nord og øst.
Inne, mellom murer, er gravet ned til det som kan være rester av en steinkjeller fra
senmiddelalderen. Et brolagt gulv rundt målestaven. Rester av en yttervegg i mur mot nord.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 13.05.03.
Som resultat av at fundamenteringsmassene inne under gulvet i 4eble fjernet, ble
nivået på grunnen senket en god del. Derved oppsto en fare for innflømming av
vann med påfølgende fuktskader. Vi besluttet derfor å senke nivået i dråpefallet
tilsvarende, slik at overflatevann vil dreneres naturlig nedover dråpefallet.
4. 04. Gjenreisning og reparasjon av tømmerkassen.
4. 04.01. Materialleveranser.
All veggplank, bjelker og sperr til reparasjonene ble levert av Hordatre A/S i
Hardanger ved Knut Nærnes. Alle bord til sutak og gulver m.m. ble levert av den
restaurerte oppgangsagen i Herand i Hardanger.
4. 04.02. Provisorisk overdekning, trapp til Pütterstuen.
Byggearbeidene ville trolig gå over flere år. Fordi dette er en liten bygning, var
det praktisk å bygge en overdekning i fht. nedbør.
Det ble bygget et tak med fall mot Enhjørningsgården av ”masonitt-dragere” på
limtredragere, som sto på stolper i dråpefallet og på stolper i passasjen fremfor.
23

Ny lafteplank.
Lokal leverandør Hordatre A/S.
Bestilling til rep. av tømmerkassen ved Ve:
Kvalitet:
Vinterhugget furu.
Årringsbredde maks 2 mm. - 3 mm. kan
forekomme.
70% utmalming, litt kvist - bein material.
Marg ca i senter av plank.
Dimensjon:
Rotende 8-11” (snitt på 10”)
Toppende 6-7”. Tykkelse 11 cm
Større bredder kan forekomme, 12-13”.
Mengde:
200 lm a ca 4 m.
200 lm a ca 5 m.
800 lm a ca 5,5-7,5 m.
Fig.23. Bygning 4e. Beskrivelse av kvalitet og dimensjoner for tømmer til reparasjon av
tømmerkassen. Som for bygning 5e.
Taket ble tekket med galvaniserte bølgeblikkplater, med innlegg av
gjennomskinlige plastplater for å gi dagslys. Alle nedløp fra nabobygninger i
Enhjørningsgården og nabobygninger mot vest i Svensgården ble koblet til en
provisorisk samleledning som gikk mellom 4d og e og frem til et avløpsledning i
Svensgårdens kisteveit.
Det var videre hensiktsmessig å demontere trappen opp til 2 etasjes svalgang i
bygning 5c, som fungerer som hovedinngang til Pütterstuen. Her ble montert en
midlertidig trapp.
4. 04.03. Midlertidig brannsikring.
Sprinkleranlegget i bygningen ble demontert. Det ble montert et midlertidig
sprinkleranlegg oppunder bjelkene i den provisoriske overdekningen. Anlegget
var koblet til det faste anlegget i Svensgården og hadde således direkte varsling til
brannvesenet. Det var hele tiden utplassert håndslukningsapparat i bygningen
4. 04.04. Reparasjon av grunnmurer.
Gråsteinsmurene under tømmerkassen var trolig ikke ”profesjonelt” utført.
Omkvedet blant håndverkerne var at ”den må være bygget av tømrere”! Den var
oppført som en enkelvanget mur på restene av steinkjelleren. Murene mot øst og
syd ble forsterket og bygget om. Muren under ”betongveggen” mot nord ble
bygget ny, se fig.24. Her var det hulter til bulter med rundstein og flatstein og
tegl. Muren mot vest ble forsøkt bevart intakt uten annen inngrep en enkelte
underpinninger og utskifting av knust stein.
24

Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for grunnmur og planlagt reparasjon.
Stiftelsen Bryggen v. E.Mørk, E.Jensen, 2003.
Alle reparasjoner ble utført i hht. oppmålingstegningene. Bygningen hadde opp
gjennom årene opparbeidet et betydelig fall, fra vest mot øst. Dette fallet ble
justert ved reparasjoner av murene slik at fallet fra vestgavl til østgavl ble redusert
til ca 5 cm. Det ble utarbeidet en egen spesifikasjon for murerarbeidet av
Multiconsult A/S mht. valg av stein for frostsikkerhet m.m. Ved reparasjonene ble
det lagt ut plater for å beskytte brolegningen. Alt arbeidet med reparasjon av
grunnmurene ble utført av SB’ håndverkere. Tilstanden for grunnmuren og
planlagt reparasjon er vist i figur 24 og i vedlegg 43.
4. 04.05.. Plattformgulv.
Ved oppstart av gjenreisning av tømmerkassen ble det bygget et provisorisk
gulv/plattform på innsiden av murene.
4. 04.06. Materialer. Bearbeiding.
Til veggplank ble det brukt småfallent tømmer av varierende kvalitet etter egne
undersøkelser og beskrivelser fra Skogforsk. Planken ble levert saget i tykkelse ca
10 cm og ble skanthugget på stedet til ca 8-7,5 cm tykkelse. Materialene hadde
vært lufttørket i overdekket lager i Materialbanken på Kokstad i ca 12 mnd.
En vil imidlertid finne litt varierende ”riving” i overflaten etter skanthuggingen
(sletthugging av sideflatene), se figur 25.
Dette har i hovedsak med fuktighetsinnholdet, eller graden av ”ferskhet”, i
tømmeret å gjøre. Jo ferskere virke, jo mindre utriving av fibrene. Vanligvis vil
det også være slik at jo ferskere virke, jo lettere går skanthuggingen.
Ved skanthugging av tørt virke vil en vanligvis få en god del utrivning av fibrene
etter øksehuggene.
25

Bygning 4e. Spor etter skanthugging av furuplank t-ca 10 cm til t-ca 7,5-8 cm.
Innfelt i vegg i tømmerkasse. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Mørk, 2004
Det er viktig å være oppmerksom på at den forenklede produksjonen av ny
lafteplank til reparasjon av tømmerkassen ved bygning 4e ikke etterlater de
karakteristiske og tradisjonelle sporene etter klamphuggingen (innhakk med 50-70
cm avstand på hver side av rundstokken til ca grovtykkelse av planken). Vi finner
allikevel noen nye plank, som er klamphugget i opptreningsøyemed, som har slike
spor.
4. 04.07. Gjenreisning og reparasjon.
Gjenreisningen av tømmerkassen ble startet opp ved at en la opp de delene av de
nederste omfarene som en hadde, og laget kopier. Alle syllstokker var i så dårlig
forfatning at de måtte fornyes i sin helhet.
Fig.26. Bygning 4e. Gjenreisning og reparasjon av tømmerkassen. De første omfar
legges ut. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 07.07.2003.
26

Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og reparasjon av tømmerkassen. Midlertidig
oppmontering av deler av tømmerkasse for tilpasning av fornyede deler. Foto Stiftelsen Bryggen
v. E.Jensen 14.10.2003.
Der en manglet originaldimensjoner, satte en opp bevarte overliggende plank i rett
høyde. Høydene på de manglende plankene ble beregnet i i fht. dette og
dokumentasjonsmaterialet før demontering. Underkant av sylstokker ble teljet av
slik at de var tilpasset profilen på gråsteinsmuren – som kopi av tidl. utførelse.
Dette ble gjort for å gi en god lastfordeling på grunnmuren.
Fig.28. Bygning 4e. Opplegg av original lafteplank i sydveggen. Mrk. ”ikke –tradisjonell”
innfelling av nytt trevirke i underkant av lafteplank. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 2003.
27

De dårligste partiene av veggplank ble sortert ut ved demontering. Ved
gjenreisning ble det gjort en finsortering. I alle novene, bortsett fra det nordvestre,
var det store råteskader. I de tre resterende var nær alle novhodene borte og det
var skader ”innover” i plankene.
Når man sammenligner våre egne registreringer av skadene, f.eks på oppriss av
veggene so i fig.12 – og den ferdigrestaurerte tømmerkassen, er det påfallende
hvor mye mer som er fornyet pga. skade, enn det som er registrert som dårlig. For
f.eks østveggen har dette bl.a. å gjøre med at en måtte skjøte inn ny lafteplank i
hver ende av alle veggstokkene fordi novene var fullstendig råtnet bort. Men det
ville nok vært slik at en hadde klart å bevare mer originalt materiale dersom
bygningen hadde vært restaurert in situ.
Mellom lafteplankene var det brukt dymlinger, dvs. ”styrepinner” i furu.
Dymlingene var ”luset” dvs. de var retningsstyrt av små flis eller kiler for å få
riktig lodd-retning i veggen.
I 4e har en, så langt det har vært håndverksmessig forsvarlig, søkt å bevare sunt
trevirke i midtstykkene av planken og skjøtet ut endene med nytt virke. Det er
nyttet tradisjonell skjøteteknikk for slik utskjøting, se fig 31.
Fig.29. Bygning 4e. Innskjøting av ny lafteplank i
øst- vegg i tømmerkassen. Tradisjonell skjøte-
teknikk med ”not og pinn”.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 2004.
28
Så vidt mye skjøting av omfarene vil
kunne svekke de statiske egenskapene
til veggen. For å gjenopprette
tømmerkassens evne til å oppta trykk
og strekkrefter er det enkelte steder
lagt inn bindhaker i stål på toppen av
planken, som blir skjult i gropen
under neste stokk, i ”grøypet”
Enda viktigere er det å ”sakse”
posisjonene av skjøtene over
hverandre slik at en kan sette inn nye
dymlinger gjennom hhv. en ny og en
gammel plank eller omvendt, se
fig31. På denne måten blir veggen
”sydd” sammen og kan få tilbake
noen av tømmerkassens statiske
egenskaper. Dette er enklere å få til
når en gjenreiser tømmmerkassen
omfar for omfar.

Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av ny lafteplank i
sydøstre hjørne i tømmerkassen.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Mørk, 2004.
29
De aller fleste vurderingene av
materialenes ”gjenbrukbarhet” er
gjort av håndverkerne, men i et
samarbeide med arkitekt. Bl.a ble
tømmeret til flere vegger lagt ut slik
at vi sammen gikk gjennom tilstanden
og gjorde valg mht. fornying eller
bevaring.
Fig.31. Prisippskisse for hvordan nytt og gammelt veggtømmer ”syes ”sammen med
dymlinger. Stiftelsen Bryggen, E.Mørk, 1995.

Fig.32. Bygning 4e. Nordvegg etter istandsetting. Midlertidig gulv. Foto Stiftelsen
Bryggen v. E.Jensen, 05.10.2004.
Spesielt i langveggene, mot nord og syd, måtte vi fornye mye av veggplanken. I
planken over døråpningen i sydveggen, er det felt inn et nytt stykke trevirke, på
langs av planken, figur 28 og figur 35. Dette er gjort på en ”ikke tradisjonell”
måte fordi det gjorde det mulig å bevare stokken i en vegg der mye original plank
allerede var fornyet.
Kort kan man si at vi har prøvet å ivareta hensynet til bevaring av mest mulig
originalmateriale, uten at det har forringet vesentlig de statiske funksjonene til
tømmerkassen.
4. 04.08. Opplengjere.
Såvidt en kunne registrere var det brukt opplengjere (vertikale stolper festet til
veggen for å stive av laftekonstruksjonen) fra 3 hovedperioder: Ved oppføring,
ved reparasjoner ca 1900 og ved reparasjoner etter eksplosjonen på Bergen havn
20 april 1944. Det var brukt ulike materialer og byggeteknikk for de forskjellige
reparasjonene. F.eks. de opprinnelige opplengjere er festet med smidde stålbolter.
Opplengjere fra ca 1900 er festet med gjengete bolter med firkantet hode og
firkantede muttere. Opplengjere fra etter eksplosjonen er montert med gjengete
bolter med sekskantet hode og sekskantede muttere, se figur 9
Det var intensjonen at alle opprinnelige opplengjere og opplengjere fra
reparasjonene fra ca 1900-1920 skulle tilbakemonteres eller kopieres med
tradisjonell materialbruk og produksjonsteknikk (se egen arbeidstegning vedlegg
44). Også smidde bolter er gjenbrukt eller kopiert så langt en har kunnet.
Under gjenreisning og istandsetting ble ikke drageren på toppen av utvendige
opplengjere på baksiden fra 1900-20 reetablert. Formålet med denne drageren var
trolig enten som en forsterkning av en original/eldre sperreramme - eller som en
ny, provisorisk sperreramme for en reparasjon av taket mot baksiden.
30

Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter istandsetting. Midlertidig gulv.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 05.10.2004.
De 3 ”parene” med utvendige og innvendige opplengjere på bakveggen var
oppsatt som en understøttelse, sammen med den provisoriske drageren på utsiden.
Disse var sterkt råteskadet i nedre del på innsiden og utsiden. En tilbakeføring av
disse uten en konstruktiv funksjon og sammenheng ville etter vårt skjønn virke
kulisseaktig og ble derfor ikke gjort.
Fig. 34. Bygning 4e. Østvegg før demontering og istandsetting.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 11.12.02.
31

Fig. 35. Bygning 4e. Sydvegg (mot passasjen) innvendig, under ferdigstilling.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen 05.10.04.
Fig.36. Bygning 4e. Sydvegg før istandsetting. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 11.12.02.
4. 04.09. Saltimpregnering av veggtømmer.
Undersøkelsene av trevirket i bygning 4e viste, som i bygning 5e, høye
konsentrasjoner av salt i yteveden i gulv, tømmerkasse og bjelker, appndix1, pkt.
05. Forsøk har vist at saltet øker trevirkets motstand mot råteangrep, Mycoteam,
Prosjekt Overflatevann 2000. Det ble ikke saltimpregnert veggplank til
tømmerkassen. De nedre nye omfarene bør følges opp spesielt i
overvåkingsprogrammet, mht. råteangrep.
32

Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innvendig, etter istandsetting.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 05.10.04.
4. 05. Tilbakeføring av øvre omfar, loftsbjelker, sperreramme og sperretak.
Det var ikke originale deler eller spor i bygningen som viste hvordan
tømmerkasse, loftsbjelkelag, sperreramme og sperr var utført i detalj.
Fig.38. Bygning 4e. Etter tilbakeføring av øvre omfar på tømmerkasse, loftsbjelkelag og
sperrerammer. Foto Stiftelsen Bryggen, v. E.Jensen, 2004.
33

Oppmålingstegningene i M 1:100 fra 1947 viser f. eks. antall sperr men ikke
dimensjoner og sammenføyninger. De viser en ark, men ikke konstruksjonsdetaljer.
Oppmålingstegningene og spor i bygningen indikerte at tømmerkassen nok hadde
vært en god del høyere før reparasjonen etter eksplosjonen i 1944. Valg av
løsninger for loftsbjelkelag, sperreramme og sperretak ble bygget på de
indikasjoner som var gitt i oppmålingstegningene fra 1947 og analogier fra den
bevarte bebyggelsen, bl.a fra bygningene 5e og Bi.
Dette er gjort rede for i et eget notat, datert 23.09.03, med arbeidstegninger,
vedlegg 45.
Alle deler låser hverandre med egen vekt, dette er logikken i det tømrede 1700talls
huset. Det er brukt treplugger for innfesting mellom loftsbjelker og øvre
omfar i langveggene. Bjelke-endene låses ved at et opphakk i bjelkene hviler i et
nedhakk i o.k. veggplank.
Fig.39. Bygning 4e. Tilbakeføring av
loftsbjelkelag, sperreramme og sperr.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen 2004.
4. 06. Gulvbjelkelag.
34
Også sperrerammen, over bjelkene, er
festet til loftsbjelke-endene med
treplugger. Sperrene hviler ved en
mothake i et hakk i rammen. Alle disse
utførelsene finner vi i de fleste tømrede
lagerbygningene på Bryggen.
Sperr ble hugget ut av rundstokk. Sperrene
er litt overdimensjonerte i fht. de vanligvis
slanke sperr vi finner i de små bygningene
på Bryggen. Her ble yteveden på toppflate
og sider teljet med øks. Yteveden på
undersiden ble beholdt, da denne veden
har bedre strekk-egenskaper enn
kjerneveden, som er sprøere. Dette trekket
ved sperr finner vi igjen overalt på
Bryggen.
Arbeidstegninger for tilbakeføring av
sperreramme, loftsbjelker, sperr og ark er
lagt ved i vedlegg 46-50.
Gulvbjelkene ble firhugget ut av saltimpregnert rundtømmer på stedet.
Saltinnhold i yteveden vil, etter behandling, normalt ligge på et gjennomsnitt
rundt 3-3,5% av tørrvekt trevirke. Formen på bjelkene er ca 7x7” i rotenden og
avsmalnende mot toppen. Bjelkene ligger med rotenden mot passasjen.
Da ”fundamenteringsmassen” som bjelkene opprinnelig lå i, var fjernet pga. høy
forurensning, ble gulvbjelkene lagt opp på steinputer over restene av steinkjelleren
og på flate stein på siden mot dråpefallet. Som tidligere ligger bjelkene separat fra
grunnmur og tømmerkasse.

Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av gulvbjelker, sett mot vestvegg. Før innlegging av
steinputer under bjelker. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 08.02.05.
4. 07. Gulv i 1 etasje.
Vi besluttet å gjennoppbygge de to nedre gulvlagene – gulv C og gulv B.
Gulv C var bygget som et grovt undergulv i halvkløyvinger som var skantet til ca
3” tykkelse. Dette er så grovt i overflaten at det neppe er ment som et gulv, men
trolig som et lastfordelende sjikt.
Fiog.41. Bygning 4e. Remontert og fornyet gulv C (1’ste gulv nedenifra) med gulv B over.
Det ble strødd godt med havsalt mellom lagene. Da deler av lag B senere ble demontert hadde
saltet tiltrukket seg en god del fuktighet. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Mørk, 08.12.05.
35

Planken var opprinnelig festet med treplugger til gulvbjelkene. Lignende type
konstruksjon ble bl.a. funnet i midtboden i 1 etasje i 5e. Gulv B hadde gulvbord
skåret på oppgangsag med håndhøvlet oppside, i varierende bredder med liten
avsmalning. Det var lagt i hele felt på tvers av gulv C og festet med 5/4”
treplugger til undergulvet. Undersiden av bordene var stedvis avskavet for
tilpasning til gulv C. Se for øvrig appendix1, pkt.03.
Begge gulvene ble tilbakeført som kopier i fht. materialbruk og
håndverksteknikker. Plank og gulvbord ble saltimpregnert i materialbanken på
Kokstad. Det ble lagt ned noen bevarte originale deler fra vestre del av gulvene
som var så gode at de kunne gjenbrukes. Det ble strødd godt med havsalt mellom
lagene som en ekstra forsikring mot angrep av råtesopper.
4. 08. Glassfelt i gulv.
Huseier ønsket å kunne vise det underliggende lag av restene av en steinkjeller til
evt. besøkende. Dette vil være spesielt viktig hvis huset blir brukt til formidling
eller salg. Det ble derfor laget en åpning i gulvene på ca 1x3 meter som viser det
brolagte gulvet og deler av tidligere veggmur. Det vil bli montert en skjult
belysning av grunnen, under gulvet. Over åpningen er montert en laminert, herdet
glassplate som tåler vekten av besøkende.
Fig.42. Bygning 4e. Nytt glassfelt i gulv i 1 etasje. Øverste gulv er gulv B. Deler av originalt
gulv B remontert. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Mørk, 2006.
Hele installasjonen av glassfeltet er bekostet av huseier. Det vil bli montert opp
plansjer som forklarer hva de besøkende ser under glassfeltet.
4. 09. Ark og sutak.
Oppmålingstegningen fra 1947 viser også en ark på takflaten mot passasjen. Men
tegningen mangler en del konstruksjonsdetaljer.
36

Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark ferdig reist. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 2003.
Også her var det nødvendig å oppsøke analogier i den øvrige bebyggelsen for å
finne detaljløsninger for denne enkle ark-typen, som på f.eks. bygning 6-7a og c i
Jacobsfjorden. Konstruksjonen i arken ble derfor supplert med firhugne stolper i
5x5” i hjørnene med en overligger i 4x5” for å bære midtsperret i arken. En annen
typisk løsning er opplagring av midtsperreparet i toppen på en stokk som var
festet inn i sperreparene på hver side med smidde bolter. Utvendig innkledning ble
detaljert med basis i de typiske paneldetaljer for Bryggen.
4. 10. Sutak og tekking.
For materialbruk og håndverksteknikk for sutaket ble brukt analogier fra bl.a
bygning 5e og 4d m. fl. Sutaket bygges av grove bord, ca 1” tykke og i varierende
bredder – vanligvis mellom ca 5” og 9”. Bordene legges suet, dvs. de legges ut
horisontalt på sperrene men slik at nedre kant av et bord ligger oppå øvre kant av
underliggende bord – som for utvendig liggende kledning. Normalt legges
bordene med ca 1” overlapp. Bordene er festet inn med spiker og treplugger. Det
er brukt 4” klippspiker og 20 mm tykke treplugger, ca 1 plugg pr. 3 spiker. Huller
for plugger er boret ut med naver. Sutaksbordene er skrådd i skjøten med neste
bord ved at bordenden er kilt inn vertikalt i en spesiell arbeidsbenk og skråhugget
med øks. Dette kaller vi på Bryggen å hugge ”en skaring”. Skaringen i et
sutaksbord bygger normalt ca 3” i lengderetningen. Bakgrunnen for skaringen var
at en kunne skjøte sutaksbord og kledningsbord mellom sperrene og opplengjerne.
Dette ga en god materialutnyttelse.
Som for øvrig på Bryggen ble det også her brukt såkalte ”Sognebord”, dvs. bord i
lengde av ca 240-250 cm, skåret på oppgangsag. Bordene var vanligvis kantet,
men var produsert med avsmalning etter tømmerstokken. I de originale og eldre
sutakene på Bryggen er det nyttet en sortering med mye yteved, dvs. ”kantbord”
eller ”sistebord” i stokken.
37

4. 11. Loftsgulv.
Regelen for 1700-talls tekking på Bryggen var trolig teglpanner på rekter og lekter
på sutaket. De Hollandske teglpannene gir en relativt åpen tekking som tidvis kan
medføre vann eller sne inn på sutaket. Sutaket sørger normalt for avrenning, men
ikke sjelden oppstår det små lekkasjer inn på loftene.
Fordi eieren kunne tenke seg en annen bruk av bygningen enn lagerformål, valgte
vi å legge inn et tredje tetteskikt i form av 4 mm oljeherdete sutaksplater.
Rekter og lekter ble montert av 1” bord i 4 og 5” bredder. Som pannestein ble
valgt LAFARGE BRAAS Dantegl, type rød, vingetakstein, håndstrøken, lengde
39 cm, som en kopi av den gamle pannesteinen på Bryggen, datablad vedlegg 51.
Fig.44. Bygning 4e. Ark utvendig etter tilbakeføring. Foto Stiftelsen Bryggen
v. E.Mørk, 2006.
Loftsgulvet ble produsert og lagt som kopi av originale lofts- og bodgulv på
Bryggen for øvrig. Utgangspunktet er etter tradisjonen også her de typiske
”Sognebord”, levert til byen fra bygdesagene i distriktet. Bordene til loftsgulvet i
4e ble levert av oppgangsagen i Herand i Hardanger. Bordene ble lagt i felt, som
er tradisjonen. De har sagskuren på undersiden og er håndhøvlet med ”skjøve” på
38

oppsiden. Dette er et lite håndholdt horisontal knivblad satt inn i et håndtak og er
trolig forløperen til høvelen. Skjøven lager karakteristiske små avlange groper i
overflaten når en trekker den over materialene. Det ble høvlet inn not og fjær i
bordene for hånden med egne spesialhøvler.
Bordene ble festet til loftsbjelkene med treplugger. Hullene ble boret ut med
naver. Pluggene ble økset til for hånden, slått i med øksen og til slutt kappet med
øksen.
Til loftsgulvet er det brukt utsorterte bord med høy andel av kjerneved og spesielt
tette årringer
4. 12. Gavlvegger på loft.
4. 13. Dører.
Oppmålingstegningen fra 1947 viser en bordvegg i loftsgavlen mot øst.
I hjørnet mot dråpefallet, sto det her igjen rester etter en eldre stående bordvegg i
den provisorisk reparerte konstruksjonen. Dette var ca 20 cm brede bord i 2,5 cm
tykkelse, håndhøvlet på innsiden og med not og fjær. Annet hvert bord hadde pinn
på begge sider og not på begge sider. Disse bordene ble reprodusert ved
oppsetting av bordvegger i gavlene mot øst og vest. I veggen mot vest ble det
montert en luke for ettersyn av sprinkler-rør i mellomrommet her.
Døråpningen i 1 etasje er utvidet mot vest, trolig rundt ca 1900. I åpningen står 2
dørblad, et stort til venstre og et mindre til høyre (sett fra utsiden). Det store
dørbladet er trolig det originale fra før utvidelsen av åpningen. Det mindre var
bygget av forefallende bord – en blanding av bord av høyst variabel kvalitet. Det
store dørbladet hadde store råteskader i underkant.
Vi fant ut at ved å legge på utvendige ”sparkebrett” (horisontale bord) nede på det
store dørbladet, ville vi kunne bevare mesteparten av bordene. Denne
reparasjonsmetoden er brukt på en god del dørblad til boder på Bryggen. Høyre
dørblad ble fornyet.
Hengslene ble brukt om igjen. Utvendig dørlister ble fornyet da det var noe skadet
og da de ikke passet presist til den gjenskapte åpningen. Utsnitt er lagret i
Fellesarkivet.
Dør til loft ble laget slik vi tydet oppmålingstegningen og etter analogier fra
Bryggen for øvrig. Stående håndhøvlete bord med bakenforliggende oker.
Bordene er spikret til okene fra utsiden, slik at spikrene er snudd og spikret tilbake
på baksiden. Som hengsler ble nyttet samme type som er på det nyere dørblad til
høyre nede i 1 etasje. Hengsletype er ikke vist på oppmålingstegningen fra 1947.
4. 14. Renner og nedløp.
Før demontering var det mot passasjen montert opp en beslått trerenne i nyere tid.
På baksiden manglet det renner, men her fant vi rester av rennekroker som trolig
var fra gamle sinkrenner. Det ble montert galvaniserte stålrenner med rennekroker
som kopi av eldre type sinkrenner. Nedløp ble spesiallaget av blikkenslager i sink
med de riktige detaljer og vinkler.
39

Nedløp fra nabobygningen 4d og 3d er ført i fellesrør i mellomrommet mellom 4d
og 4e frem til stamme ned til egen overvannsledning under plankedekket i
passasjen.
4. 15. Ny kledning på baksiden.
Tømrerne undersøkte de gamle og originale opplengjerene på utsiden for
spikermerker, evt. naglehull, etter kledning, men fant ingenting ! Dette er
merkelig. Vedlikeholdet av renner og nedløp mot dråpefallene var tradisjonelt
svakere enn mot passasjene. Det ville derfor være naturlig å beskytte
tømmerkassen med kledningsbord.
Vi fant at denne veggen ville være utsatt for skvett fra regn under spesielle forhold
og evt. lekkasjer fra takrenner i tilstøtende bygninger. Levetiden for
tømmerveggen vil bli betydelig forlenget ved at det ble satt opp en ytterhud i
kledning utenpå opplengjerne, slik at en får god lufting i mellom.
Fordi vi ikke hadde dokumentasjon for tidligere kledning ble det her montert
maskinhøvlet kledning i varierende bredder av alrik furu.
4. 16. Festemidler.
4. 16.01. Faser.
For bygning 4e er kartlagt minst 5 faser i kronologien over endringer:
01. - trolig 1702 gjenreisning etter bybrannen.
02. - ca 1900-20 reparasjoner.
03. - ca 1944-50 reparasjoner etter eksplosjonen i 1944.
04. - ca 1960-70 vedlikehold.
05. - ca 1990-2000 vedlikehold.
Spesielt de 3 første fasene har synbart typologiske forskjeller når det gjelder
festemidler, se punkt 3.01.10 og figur 9.
Fase 01.
I denne fasen er det åpenbart spart på metallet. Smidde bolter er bare brukt der det
ikke er godt nok med treplugger. Bjelkelag, rammer og sperr festes inn med
treplugger. De smidde boltene har utsmidd hode og en avsmalnende stamme med
mothaker, og er ca 20 til 25 cm lange. I 4e var de først og fremst brukt til
innfesting av originale opplengjere på tømmerveggen. Boltene blir slått inn
gjennom opplengjeren og gjennom tømmerplanken. Her blir enden av boltene
alltid snudd og slått tilbake, inn i planken. Sammen med mothakene gir dette en
stram og sterk forbindelse.
Sutaksbordene fra denne perioden på Bryggen er som oftest festet med treplugger
til oversiden av sperret, av og til supplert med smidd spiker. Listverk er festet med
smidd spiker.
Fase 02.
Der det er montert supplerende opplengjere til tømmerkassen er det som oftest
brukt gjennomgående bolter gjennom en utvendig og en innvendig
40

Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov utvendig før
istandsetting. Mrk. utvendig opplengjer med
gjengestål m. sekskantet hode. Fase 3.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen 26.11.02.
4. 16.02. Treplugger.
41
opplengjer, men med firkantede muttere.
og skiver. Datering av denne teknologien
til ca 1900 er aldri blitt verifisert og må
derfor nyttes med forbehold. Dette er
trolig forløperen til de ”moderne”
sekskantede muttere.
Karakteristisk for denne perioden er også
bruken av klippspiker. Bruken av
treplugger er gått helt ut.
Fase 03.
Under nødreparasjonene i fase 3 , trolig
etter ekplosjonen i 1944, monteres det
innvendige og utvendige opplengjere i
hjørnene med bolter med sekskantet
hode. Det nyttes moderne trådstift som
spiker.
Fig.46. Bygning 4e. Arkiverte plugger fra demontering av tømmerkasse og gulver.
Alle plugger i furu bortsett fra nr. 1, 4, 7 og 11, som er i eik. Identifisering av treslag utført av
Skogforsk. Foto Elin Thorsnes. september 2009.

I bygning 4e er treplugger brukt som festemiddel i følgende bygningsdeler:
- Feste av gulv C til gulvbjelker.
- Feste av gulv B til gulv C.
- Feste av gulv A til gulv B.
- Dymlinger mellom lafteplanker i tømmerkassen.
Fordi loftsbjelkelaget, sperrerammen og sperr var revet, var det ikke spor etter
plugger her. I tømmerkassen fant vi derimot horisontale pluggehull over
hverandre, vertikalt både i øst og vest-veggen. Har det her stått utvendige
opplengjere festet opp til veggen med treplugger?
Etter at istandsettingsarbeidene på 4e var avsluttet, begynte istandsettingen av
bygning 4b og c (lenger ned i gården). Arkitekt for disse arbeidene er sivilarkitekt
MNAL Elin Thorsnes. Vi kom i diskusjon om type trevirke i pluggene i 4e. Hun
fikk låne våre arkiverte plugger fra 4e og fikk treslagene identifisert ved
Skogforsk sitt laboratorium i Fana. Av 15 pluggene var 4 i eik og 11 i furu, se
vedlegg 54.
Funnsted eller bruk av plugg ble ikke registrert ved vår arkivering. Det ser
allikevel ut som de fleste er gulvplugger, mens nr. 2 og 3 trolig har vært brukt som
dymlinger. Nr. 1 vet vi var en eikedymling.
4. 17. Brannsikring.
”Min konklusjon etter studier i Svensgården og i diverse Sandviksboder
mv. er at de brukte konsekvent eik i det vi vil kalle konstruktive
posisjoner: som dumlinger i laft, nagler til innfesting av bjelker i laft,
innfesting av sperr i toppsviller / raftestokker, innfesting av
hanebjelker, i møneskjøter sperr, innfesting av knær og opplengere
mv. = der vi i dag ville brukt kraftige bolter, franske skruer,
gjengestag mv., mens de brukte furu der vi i dag ville brukt
spikerpistol = til innfesting av sutaksbord, ytterkledning, gulvbord
mv.
Jeg har funnet noen få eksempler på einer eller brake som dumlinger i
andre bygg, men foreløpig kun en eneste i Svensgården”.
Sivilarkitekt MNAL Elin Thorsnes, 19.02.2008.
Sprinkleranlegget er lagt om etter gjeldende forskrifter med nye rørføringer og
hoder. Det er koblet opp til sløyfe 3 i anlegget for nordre Svensgården, med
direkte varsling til brannvesenet. Det ble montert galvaniserte rør.
I løpet av få år vil det bli installert brannalarm med direkte varsling til
brannvesenet. Dette er et prioritert tiltak blant eierne for den delen av bebyggelsen
som ikke har slik sikring.
4. 18. Byggemøter.
Det er avholdt 11 byggemøter og befaringer, med utførlig referater. Huseier og
forvaltningen er holdt løpende orientert om utviklingen av byggesaken.
Referatene er lagret digitalt på egne CD i Lokalhistorisk Arkiv Bergen. Referatene
er lagret skriftlig i saksmappen i Fellesarkivet på Bryggen. Se for øvrig pkt. 3.02.
42

5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK.
5. 01. Verktøy.
Fig.47. Bygning 4e. Tømrer Bjørn Systad skaver av ryggen på en ny lafteplank med en
bandekniv eller ”hyverkniv”. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 14.10.03.
Det ble brukt tradisjonelt tømmermannsverktøy ved istandsetting av bygningen:
Bile Skanting (sletthugging/laskhugging) og avhugging av
lafteplank., bjelker, sperr og halvkløyvinger til grovt
undergolv.
Hugging av skaring i bord til sutak.
Tømmermannsøks. Uthugging ved sammenfellinger i nov.
Uthugging og stikking av gropen (grøypet) på undersiden
av planken.
Tilhugging og avhugging av plugger.
Bandekniv
Tilforming av oversiden (hyven) og undersiden (grøypet)
(hyverkniv) på lafteplanken.
Grøypekniv. Tilhøvling av gropen på undersiden av lafteplanken
Med Merking av ny lafteplank for tilpasning til underligger.
Naver. Utborring av huller til dymlinger og plugger i tre.
Kniv (spiss på bile) Risping på planken hvor dymlingene er plassert.
Husklubbe Stor treklubbe til å slå sammen delene til tette
forbindelser og til skanting (avhugging av lasker).
Skjøve (skavl) Høvling av gulvbord og panelbord.
Spesialhøvler. Høvling av not og fjær i bord.
Verktøyet er kontinuerlig under videreutvikling og tilpasning etter tradisjoner i
distriktet og spor i bygningene på Bryggen. Bl.a. er det i regi av Prosjekt Bryggen
gjennomført 2 undersøkelser i Nordhordaland over biler.
43

5. 02. Håndverksteknikker.
Ved fornyinger har vi bestrebet oss på å
bruke de tradisjonelle produksjons- og
sammenføyningsteknikkene.
Gjenoppbyggingen av tømmerkassen ga
oss anledning til å studere den
opprinnelige byggeteknikken. I
tømmerkassen til 4e var det brukt
tømmer av meget varierende kvalitet.
Det var bl.a. brukt en god del tømmer
med vridninger og spenninger. For å
kunne bruke slikt tømmer til opplafting
av tømmerkassen var det ”gjelda”, dvs.
spenningen var tatt ut av lafteplanken, se
rapport fra oppsummerings-seminaret,
appendix 1, pkt. 03.
Fig.48. Bygning 4e. ”Gjelding ”av lafteplank..
Dvs.” krumnings-spennninger” er delvis fjernet
ved borring av et hull på tvers gjennom planken
på høykant og saging av et snitt på flasken til hullet.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 22.01.2003.
Vi fant at det var brukt 2 teknikker for å
gjelda planken:
Ved krumnings-spenninger var det
borret et hull med naver tvers gjennom
planken på høykant. Dernest var det
skåret et innsnitt med sagen fra flasken
og inn mot hullet.
Ved vridningsspenninger var det skåret
et skrått spor fra ryggen og mot midten
av planken. Dermed tar en noe av
vridningen ut av planken.
Fig.49. Bygning 4e. ”Gjelding” av lafteplank. Vi fant også kombinasjoner av disse to
Dvs. vridnings- og krumnings-spenning etter teknikkene, som vist i figur 49.
tørking er delvis fjernet ved inngrep i
stokken. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen
22.01.2003
6. 00 TILRETTELEGGING FOR NY BRUK.
Det ble fra vår side ikke gjort særlige tiltak for tilrettelegging for ny bruk.
Riksantikvaren ga tydelige signaler på at en ikke ville tillate f.eks.
tilleggsisolering av vegger og bjelkelag.
Huseier har etter tillatelse fra forvaltningsmyndighetene satt inn innvendig
glassdører bak varedøren i 1 etasje og på loftet og et vindu i åpningen for gluggen
i veggen mot dråpefallet.
44

SB. prosjekterte en enkel el.plan og innhentet pristilbud på denne. Eier vil selv stå
for gjennomføring av denne planen.
7. 00 RESTARBEIDER.
Bygningen ble foreløpig overlevert til PB 04.10.2005 med følgende arbeider til
rest:
Restarbeider. Merknader.
Snøfanger på bakre takflate. SB. Utført vinteren 2007.
Omlegging av plankedekke med Avventer omlegging av plankedekket foran
bolverk foran bygn. 4e. SB.
Maling av all utvendig panel, front
og bakside, SB.
bygn. 5e, ca 2008.
Avventet pga. farveundersøkelser av
nabobygning.
Utføres våren-08, pga værtilhøve.
Bygningen vis a vis nr. 5c ble fargeundersøkt utvendig nylig av NIKU. Huseier
vil velge samme farge utvendig på 4e, som er anbefalt på fasaden av 5c – lys grå.
Malingen av arken og panelet på baksiden er under utførelse. Utvendig
tømmerkasse og dører i 1 etasje skal stå umalt.
Resten av arbeidene vil bli utført så snart det er tilkomst.
8. 00. FREMDRIFT.
8. 01. Fremdrift.
Dokumentasjonsarbeidene startet opp medio 2002 og istandsettingsarbeidene var
ferdig i oktober 2005 – en periode på ca 3,5 år.
PROSJEKT BRYGGEN.
Istandsetting av bygning 4e, nordre Svensgården, Bryggen.
Fremdrift. Oppstart av tømrerarbeidet 1 jan-2003, overlevering 4 okt-2005.
2002 2003 2004 2005
Dokumentasjon.
Rigg.
Demontering, lagring.
Arkeologisk utgravning.
Gjenreisning og reparasjon
av tømmerkasse.
Bjelkelag og tak.
Div. innredning, gulver,
dører, kledning.
Tidsrammen var antatt til ca 2 år. Først og fremst pga. langt mer fornying av
tømmer i tømmerkassen, men også pga. sykdom, ble ferdigstilling forskjøvet. I
perioder måtte bygning 4e vike for viktige vedlikeholds- og sikringsoppgaver.
Dette skapte ingen store problemer. Fordi dette var et pilotprosjekt, var det et
uttalt mål at en under byggeprosessen skulle ta seg tid til å undersøke og diskutere
funn underveis, løsninger og utførelser. PB og SB takker huseier for fleksibilitet i
fht. tidspunkt for ferdigstilling.
45

8. 02. Bemanning.
8. 03. Tidsbruk.
Dokumentasjons- og utredningsarbeidet ble utført av sivilarkitekt Einar Mørk og
teknisk tegner Elin Jensen ved Stiftelsen Bryggen.
Demontering og istandsetting ved gjenreisning ble utført av tømrere Bjørn Systad,
Rasmus Nygaard og Atle Østrem ved Stiftelsen Bryggen. Arbeidet var ledet av
arbeidsformann Tom Gangstøe ved Stiftelsen Bryggen. I lange perioder har det
vært 2 mann på byggeplassen, i perioder har det vært 3 mann, i korte perioder har
det vært stopp.
Timebruken er spesifisert i vedlegg 53.
Brukt arbeidstid for gjennomføring av byggesaken, ekskl. FoU-arbeider, er som
følger:
Timebruk for gjennomføring av byggesaken, ekskl. FoU-arbeider.
Arkitekt Teknisk
tegner.
Tømrer.
Avtaler, organisering av byggesaken, dokumentasjon
og undersøkelser, inkl. dokumentasjon underveis.
325 330 0
Rigg og drift. 8 0 440
Demontering av bygning. 10 0 410
Arkeologiske utgravninger. 10 130 450
Gjereisning og istandsetting 227 0 5020
Restaureringsrapport, arkivering. 150 450 0
Sum timebruk. 730 910 6320
Årsverk:
Arkitekt:
Organisering, undersøkelser, arbeidstegninger,
møter, tilsyn og oppfølging, rapportering.
Teknisk tegner.
0,4 årsverk.
Arkeologi, oppmåling, foto, arkivering.
Tømrere
0,5 årsverk.
Midlertidig overdekning, demontering, arkeologiske,
gravninger gjenreisning og restaurering. 3,4 årsverk
9. 00. BYGGEKOSTNADER.
9. 01. Timesatser.
SB sin bistand er honorert etter medgått tid etter følgende timesatser, eks. mva.:
2002-2004 2005-2006.
Arkitekt 400 450
Teknisk tegner 285 340
Tømrer 285 340
46

Timesatsene inkluderer lønnsutgifter samt alle indirekte utgifter til SB’s
kontorhold, forsikringer, strøm, lager, bruk av maskiner og utstyr og lignende
vedr. arbeidene på bygning 4e.
Timesatsene ble justert i 2005 i hht. dokumenterte økninger i stiftelsens egne
utgifter.
Alle materialkostnader, leie av entreprenør og evt. utstyr er fakturert videre uten
påslag.
9. 02. Samlete kostnader. Byggekostnader inkl. FoU-arbeider.
Post. Beskrivelse. Kroner.
01. Bygningsmateriell 322 559
02. Innleid entreprenør/konsulent, inkl. FoU. 985 872
03. Levering av spesialavfall, avfall. 28 622
04. Diverse. 59 904
05. Brannsikring. 29 198
06. Tømrerarbeidet* 1 895 937
07. Dokumentasjon, undersøkelser, planlegging, tilsyn,
rapportering.
726 588
08. Sum 4 048 680
* Herunder deltagelse i de arkeologiske utgravningene av fundamentene med 450
timer a kr.400,-, til sammen kr.180.000,-.
9. 03. Kostnader for FoU-arbeider.
Post. Beskrivelse. Kroner.
01. Stiftelsen Bryggen
Inkl. organisering og rapportering. 156 230
02. NISK - Norsk Institutt for Skogforskning. 213 202
03. Multiconsult A/S 184 205
04. Mycoteam A/S 179 186
05. NIKU - Norsk Institutt for Kulturminneforskning*. 24 325
06. Nationalmuseet i Danmark. 22.100
07. Sum FoU. 779 248
* Samlet sum for NIKU’s ledelse av, deltagelse i og rapportering fra de
arkeologiske utgravningene av fundamentene under bygningen beløper seg til
kr. 97.299,-. Ca ¾ av dette beløpet hører inn under byggekostnadene. Ca ¼,
kr.24.325,-, er brukt til FoU-arbeidene.
9. 04. Byggekostnader ekskl. FoU-kostnader.
Samlete kostnader, inkl. FoU-arbeider, okt. 2005. kr. 4 048 680
FoU-arbeider. kr. 779 248
Byggekostnader ekskl. FoU-arbeider. kr. 3 269 432
9. 05. Byggekostnader pr. m 2 .
Bruttoareal, BTA, etter NS 3940 for bygning 4e er 50 m 2 .
Dette gir en byggekostnad pr. m 2 . ekskl. FoU-arbeider, på kr. 65 889
47

9. 06. Avvik fra kalkyle.
Kalkulerte byggekostnader i 1998. kr. 2 422 800
Prisstigning fra sept. 1998 til sept. 2005.
i hht. SSB – 26,3% for enebolig i tre. kr. 637 196
Kalkulerte byggekostnader justert for prisstigning ca. kr. 3 060 000
Byggekostnadene i 2005 for bygning 4e ble ca kr. 210 000 eller ca 7% høyere
enn det beløpet som var kalkulert i 1998. I fht. kalkylene ble det fornyet en god
del mer lafteplank i tømmerkassen enn beregnet. Dette var tidkrevende arbeide. I
tillegg gikk det nok noe mertid på at istandsettingen ble gjennomført som et
pilotprosjekt.
Stiftelsen Bryggen
arkitekt E.Mørk
09.11.2006.
Rev. 26.11.07.
Rev. 06.03.08.
SUMMARY.
The Bryggen Project.
The Bryggen Project started in 2000 as a repair/restoration programme for the suite of wooden
buildings that makes up the World Heritage Site of Bryggen. The project’s objective is to raise the
standard of the buildings to a level where their future upkeep will require no more than ordinary
maintenance.
Building no 4e in the Svensgården tenement.
Bryggen is the remaining part of an ancient warehouse quarter on the eastern shore of Vågen, the
central harbour of Bergen. Within the site there are 61 listed building, most of them reconstructed
in wood after the city fire in 1702.
Building no 4e is one of the site’s smallest buildings, consisting of a timber casing with a single
ground-floor room of 5 by 6 metres and a height of 3.3 metres (the longitudinal axis runs
perpendicular to the waterfront). The casing is built up of timber planks fitted on top of each other
and corner-jointed. The attic was replaced by a simple rafter structure with sheet-metal roofing.
The foundations are single, shallow, dry-stone walls laid on the ground.
Documentation and surveying.
The basic documentation was done by “hand-measurement” of the building at a scale of 1:20, with
the use of x, y and z grid lines laid out with white string. This was supplemented with systematic
photographic recording of all elements. All photos are catalogued with a map showing the position
of the camera and a written description of the motif.
The technical survey of the building comprised a written description of all the individual elements
and their state of repair. Damages to elements are noted on a set of the survey drawings, along
with an estimate of the age of each element. The summary for research and development purposes
at the back of this report also gives a detailed description of the chronology of the former
interventions and the technical condition of the building.
The state of repair.
The building was generally in a very poor state of repair before its restoration started. The attic and
roof had been replaced by a simple provisional structure with modern wooden elements supporting
a roofing of corrugated iron. The timber walls in the casing were tied together at the corners by
provisional uprights inside and outside, the pairs of uprights being fastened together with modern
48

screw bolts. Apart from in the north-western corner, most of the notches that originally held the
walls of the timber casing together in the traditional way had long since succumbed to fungal
attack. There was severe damage to a great deal of the wood, especially the softwood. As for the
building’s earlier wooden floor, it had been covered by a reinforced concrete slab 8-14 centimetres
thick. Some of the floorboards were found to have a water content of close to 100%! The rest was
badly damaged by fungus.
Neglected maintenance and the provisional repair after the explosion in 1944 had reduced the
original substance of the building heavily. The sheet-metal roofing and the sprinkler system had
probably helped save the stumps.
The method of repair.
How to repair such a wreck of a building – and still manage to keep its authenticity? After intense
discussions we decided that the best way to carry out a decent and solid repair of the building with
the use of traditional techniques was to dismantle it piece by piece, and then rebuild and restore the
elements one by one. One of the main advantages of the method was that it would enable us to
study the building techniques in detail throughout the process of reconstruction. The disadvantage
was the risk of loosing authenticity concerning the original fabric of the building.. As far as
Bryggen is concerned, this method of restoration has been used on only a handful of buildings that
had to be moved lock, stock and barrel to other parts of the historic area. Normally the buildings
are repaired in situ.
The restoration.
From the technical viewpoint, the repair had to enable the building to endure the normal loading
and wear resulting from use, from the local climate and from the settling of the ground – and with
a perspective of at least 100 years. This meant that the timber casing had to be restored to take the
compressions and stresses that it was originally built to withstand.
Normally it is standard procedure at Bryggen to retain as many as possible of the historical
changes to the original fabric. However, there is also general agreement on the principle that
genuine decay and simple, provisional replacements are not to be kept and repaired. At the same
time, it is important to keep as much as possible of the original and old materials (a copy always
has limits when it comes to visitor experience and the communication of cultural history).
The cultural aim of the repairs to building 4e was to restore the building to the state prior to the
damages caused by the explosion in 1944. There seemed to be hard evidence indicating that the
building had remained relatively intact until this stage, when the decay set in.
The repair work was to be carried out with traditional materials and craftsmanship.
After dismantling the building, the foundations were excavated and documented using the same
methods as applied to medieval archaeology. The floor’s foundation floor consisted of squaresectioned
wooden joists, laid out on a fill-layer of clay, sand and small stones deposited within the
perimeter of the dry-stone foundations. Under this fill we found a cobblestone floor and parts of
some stone walls, the latter probably originally belonging to a late medieval stone-cellar. (Stonecellars
in the Bryggen area are normally above-ground structures.) The fact that building 4e was
constructed on top of the remains of a medieval stone cellar illustrates the essence of the
development of the heritage area: the listed buildings stand on top of level upon level of older
settlements stretching back to the 11 th century.
Tests showed that the clay/sand fill-layer and the materials of the floors were heavily polluted with
heavy metals and PAHs, probably deriving from the storage of oils, paints and tar in the building
sometime in the past. It was also determined that the fill-layer, if left in place, would give off
noxious vapours reaching harmful levels – and we very much wanted to expose the stone-cellar
and the cobblestone floor. It was therefore decided to remove the fill-layer entirely – and to
subsequently install a plexiglas window in the floor to allow viewing.
The dry-stone walls were kept, partially strengthened, partially repaired and renewed. The timber
casing was reconstructed plank by plank. New woodwork was slotted in where the original
materials had rotted away. Because of the extensive damages at the corners, only planks in the
middle section of the eastern wall were retained. The ends of each wall plank had to be replaced
with new timber to re-establish the corner-jointing. All repairs to the existing planks and the
manufacture of new ones were carried out the traditional way. The round timbers were roughly
flattened on opposite sides with a broad axe by means of a technique locally called “laskhugging”.
Then the sides were scanted (the Norwegian term is skantet) – i.e., made more flat/smooth – with
the broad axe.
49

The loft beams and the rafter structure were reconstructed partly on the basis of records from 1947
and partly by copying original details found in some of the other Bryggen buildings.
The roofing was reconstructed with typical traditional rough boards and red pantiles. To give
access to the loft, the arch on the drawings from 1947 was reconstructed. The new joists for the
floorboards were laid out on stone “cushions” placed on the underlying cobblestone floor.
Roughly estimated, the original and old fabric of the building that has been retained after the repair
work amounts to approximately 20-30% of the total structure. This is not a particularly large
proportion when viewed in relation to the aim of keeping the building’s authenticity. On the other
hand one can argue that the authenticity of material, structure and craftsmanship in the building
has kept to a considerable level – and the repair has contributed a great deal to our knowledge of
and expertise in traditional craftsmanship and use of materials at Bryggen.
50

Prosjekt Bryggen.
Istandsetting av bygning 4e. Restaureringsrapport.
VEDLEGG. E.Mørk, 26.01.2007.
Rev. 06.03.2008.
Tegn.nr Beskrivelse. Vedlegg
nr.
Uttegning av fotogrammetrisk opptak av fasaden mot passasjen.
KTB Engineering A/S, v. Sigmund Dyrseth 18.02.2000
Vedl. 01.
IVe/16 Rentegnet oppmåling av plan, tverrsnitt BB mot vest, langsnitt AA mot
sør og mot nord. M 1:50, 2001.
IVe/17.
IVe/18,
IVe/19
IVe/20
IVe/21
IVe/22.
IVe/23.
IVe/24.
IVe/25.
Rentegnete oppmålingstegninger av bygning.
Plantegning.
Oppriss av innside vegg A, med datering og merking av bygningsdeler.
M 1:20, 2002.
Oppriss av innside vegg B, med datering og merking av bygningsdeler.
M 1:20, 2002.
Oppriss av innside vegg C, med datering og merking av bygningsdeler.
M 1:20, 2002.
Oppriss av innside av vegg D, med datering og merking av
bygningsdeler. M 1:20, 2002.
Fasade mot sør før fjerning av nyere panel i østre del. M 1:20, 2001
Fasade mot sør med datering og merking av bygningsdeler. M 1.20,
2003
Fasade mot nord med datering og merking av bygningsdeler. M 1:20,
2002.
Tverrsnitt sett mot vest. M 1:20, 2002.
Vedl. 02.
Vedl. 03.
Vedl. 04.
Vedl. 05.
Vedl. 06.
Vedl. 07.
Vedl. 08.
Vedl. 09.
Vedl. 10.
Vedl. 11.
Inn-
bundet.
51
Løst
vedlegg.
IVe/43. Avvik mellom vår tradisjonelle oppmåling og KTB’s ”fotooppmåling”. Vedl. 12. X
IVe/26
IVe/27
IVe/28
IVe/29
IVe/30
IVe/31
IVe/32
IVe/33
IVe/34
IVe/35
IVe/36
IVe/37
IVe/38
IVe/39
Fotojournal. Vedl. 13 X
Dagbok fra tømrerarbeidet. Vedl. 14. X
Registrering og visualisering av skadebildet
Oppriss av innside vegg A, med registrering av skader. 2002
Oppriss av innside vegg B, med registrering av skader. 2002
Oppriss av innside vegg C, med registrering av skader. 2002
Oppriss av innside vegg D, med registrering av skader. 2002
Fasade mot sør med registrering av skader.
Fasade mot nord med registrering av skader.
Registrering og visualisering av alder.
Oppriss av innside vegg A, med registrering av alder. 2002
Oppriss av innside vegg B, med registrering av alder. 2002
Oppriss av innside vegg C, med registrering av alder. 2002
Oppriss av innside vegg D, med registrering av alder. 2002
Fasade mot sør med registrering av alder. 2002.
Fasade mot nord med registrering av alder. 2002.
Plantegning med registrering av alder. 2002.
Snitt mot vest med registrering av alder. 2003.
Vedl. 15.
Vedl. 16.
Vedl. 17.
Vedl. 18.
Vedl. 19.
Vedl. 20.
Vedl. 21.
Vedl. 22
Vedl. 23.
Vedl. 24.
Vedl. 25.
Vedl. 26.
Vedl. 27.
Vedl. 28.
Dispensasjon fra Kulturminnelovens § 15a. Vedl. 30. X
Dispensasjon fra Kulturminnelovens § 8 Vedl. 31. X
Notat vedr. valg av metode for istandsetting. Vedl. 32 X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X

Tegn.nr Beskrivelse. Vedlegg Innnr.
bundet.
HMS-plan Vedl. 33. X
IVe/44
IVe/45
IVe/46
IVe/47
IVe/48
IVe/49
IVe/50
IVe/51
Rentegnede oppmålingstegninger av gulv.
Øverste gulvlag, lag A. Plantegning 1. M 1:20. 2003.
Midterste gulvlag, lag B. Plantegning 2. M 1:20. 2003.
Underste gulvlag, lag C. Plantegning 3. M 1:20. 2003.
Rentegnede oppmålingstegninger av fundamenter.
Plan gulvfundament etter fjerning av gulv. Plantegning 4. M 1:20. 2003.
Plan gulvfundament etter opprensking. Plantegning 5. M 1:20. 2003.
Brosteinslag. Plantegning 6. M 1:20. 2003.
Oppriss av grunnmur under vestvegg. Profiltegning 2. M 1:10. 2003.
Oppriss av vestre halvdel av grunnmur under nordvegg. Profiltegning 3.
M 1:10. 2003.
Vedl. 34.
Vedl. 35.
Vedl. 36.
Vedl. 37.
Vedl. 38.
Vedl. 39.
Vedl. 40.
Vedl. 41.
Rapport fra de arkeologiske gravningene. Vedl. 42. X
52
Løst
vedlegg.
IVe/40 Plan av grunnmur med registrering av tilstand. Vedl. 43. X
4e/55 Plan 1 etasje. Tilbakeføring av opplengjere. Vedl. 44. X
4e/64
4e/56
4e/57
4e/58
4e/59
Notat. Tilbakeføring av øvre omfar i tømmerkasse, loftsbjelkelag,
sperreramme og sperr.
Arbeidstegninger for tilbakeføring av sperreramme, bjelkelag, sperr og
ark:
Detalj sperreramme, M 1:5, 23.09.03, rev. 02.10.03.
Tverrsnitt, M 1:20, 25.09.03.
Plan av tømmerkasse med posisjon av loftsbjelker og sperr M 1:20,
25.09.03.
Plan loft m. ark., M 1:20, 08.10.03.
Oppriss, detaljer ved ark M 1:5, 1:20, 17.10.03.
Vedl. 45.
Vedl. 46.
Vedl. 47.
Vedl. 48.
Vedl. 49.
Vedl. 50.
Datablad for taktegl. Vedl. 51. X
Tegningsjournal. Vedl. 52. X
Spesifisert timebruk for SB’s arbeider ved bygning 4e. Vedl. 53. X
Foto og tabell for bestemmelse av trevirke i arkiverte plugger
fra bygning 4e. Sivilarkitekt E.Thorsnes 20.09.2007.
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Vedl. 54. X

APPENDIX 1.
PROSJEKT BRYGGEN.
Pilotprosjekt - Istandsetting av bygning IVe,
nordre Svensgården.
Arbeidsrapport fra et oppsummeringsseminar
om forskning- og utviklingsarbeidene.
Stiftelsen Bryggen 30.11.04.
Bygning IVe. Oppmåling. Fasade mot passasjen.
Atle Urheim, Arne Stavdal. Bergen 1947.

INNHOLD:
00. Innledning……………………………………………………….s. 3
Situasjonskart for Bryggen…………………………………….s. 4
01. De arkeologiske gravningene.
Gulver, fundamenter og underliggende lag………………….s. 5
Rory Dunlop. NIKU
02. Byggeskikk, bygningshistorie og
bygningsteknisk status………………………………………...s. 10
Einar Mørk. Stiftelsen Bryggen
03. Materialbruk og produksjonsteknikker……………………….s. 28
Tom Gangstøe. Stiftelsen Bryggen.
04. Trevirke, kvalitet og saltinnhold………………………………s. 31
Bernt Håvard Øyen. NISK.
05. Mikroklima, råteskader og råtesopper……………………….s. 35
Johann Mattsson. Mycoteam A/S
06. Grunnforhold og fundamenter………………………………...s. 41
Jann Atle Jensen. Noteby A/S.
07. Diskusjon………………………………………………………..s. 43
08. Summary………………………………………………………...s. 46
Appendix 1.
“Composition of soil and ground water below
Svensgården building IVe, Bryggen, Bergen”.
Conclusions and future work, s. 16……………………………s.49
Henning Matthiesen, Nationalmuseet,
Danmark, 2004.
Appendix 2.
Oppmåling av plan 1 etasje…………………………………….s.50
Oppmåling av gulv C (nederste gulv) 1 etasje.
E.Jensen, Stiftelsen Bryggen, 2003
Appendix 3.
Oppmåling av fasaden mot passasjen………………………...s.51
Oppmåling av plan 1 etasje.
Oppmåling av tverrsnitt.
Atle Urheim, Arne Stavdal, Bergen 1947
1

Appendix 4.
Oppmåling av fasaden mot passasjen…………………………s. 53
Oppmåling av plan 1 etasje.
Arkitekt J.Z.Kielland ca 1900.
2

00. Innledning.
Prosjekt Bryggen (PB)er et istandsettingsprogram for verdenskulturminnet Bryggen i
Bergen som startet opp i 1999. Istandsetting av bygning 4e er det andre av 2
pilotprosjekter i oppstartingsfasen av prosjektet. Stiftelsen Bryggen er engasjert av
PB til utredning og gjennomføring av istandsettingen av bygning 4e.
Det er lagt klare antikvarfaglige føringer fra Riksantikvaren for gjennomføringen av
PB: Restaureringsarbeidene skal utføres med tradisjonell håndverksteknikk og
materialbruk. Dette medfører store faglige utfordringer, spesielt ved bevaring og
istandsetting av de tømrede fundamentene på Bryggen. I pilotprosjektene tas det
derfor høyde for å hente inn en god del basiskunnskap som også skal kunne nyttes
ved gjennomføring av øvrige istandsettings-prosjekter i PB. Som for bygning 5e er
det også for bygning 4e engasjert et tverrfaglig forskerteam for utførelse av FoUarbeidene.
En valgte å demontere bygningen som en del av FoU-arbeidet. Begrunnelsene for
dette var todelt:
- Bygningen hadde svært omfattende skader i eldre og originale deler. En
istandsetting ved gjenoppbygging ville lette reparasjonsarbeidene betydelig.
- Ved en demontering fikk vi en unik mulighet til å studere de ulike
bygningsledd inngående og til å følge og lære av den naturlige
produksjonsprosessen ved gjenoppbygging.
Ulempene ved en slik fremgangsmåte er betydelig tap av autentisitet.
Vi valgte allikevel å prioritere den pedagogiske verdien av en slik prosess, for denne
bygningen.
Oppgaven til de ulike spesialistene i FoU-gruppen var å gi faglige karakteristikker av
følgende fagområder :
Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU:
Fundamentering med underliggende lag.
Stiftelsen Bryggen:
Byggeskikk, bygningshistorie, tilstand.
Materialbruk og produksjonsteknikker.
Norsk Institutt for Skogforskning, NISK:
Trevirke: egenskaper, kvalitet, saltinnhold.
Mycoteam A/S:
Noteby A/S:
Råteskader, råtesopper og mikroklima
ved rel. fuktighet og temperatur.
Grunnforhold, grunnvann, forurensning i grunnen.
Det skulle legges spesiell vekt på å identifisere de nedbrytende- og de konserverende
faktorer i miljøet.
Pga spesielle forhold måtte Henning Matthiesen ved Nationalmuseet i København
levere sin rapport om bevaringsforholdene for kulturlagene i grunnen, først senere, se
Appendix 1.
3

Hovedutfordringen til FoU-gruppen har vært å gi faglig råd som gjør det mulig å
istandsette bygningen med tradisjonelle metoder slik at den vil forbli godt bevart i
nye 300 år.
De ulike spesialistene la frem sine resultater i et ”oppsummeringsseminar” i mai
2003. Dette er et forum for både FoU-gruppen, forvaltningen, eierne og
håndverkerne, der dialog, høyt-tenkning og anbefaling av løsninger for gjenreisning,
istandsetting og evt. tilbakeføringer er sentrale stikkord.
Rapporten er et forsøk på å samle opp og tilgjengeliggjøre kunnskap som ble
presentert, inklusive diskusjoner, på oppsummeringsseminaret for FoU-arbeidet for
bygning 4e. Rammene for FoU-arbeidene var relativt knappe. Rapporteringen må
sees i lys av dette.
Stiftelsen Bryggen
14.10.04.
Einar Mørk
Situasjonsplan for Bryggen. Bygning 4e i nordre Svensgården avmerket.
4

01. De arkeologiske gravningene. Gulver, fundamenter og underliggende lag 1 .
Rory Dunlop. Norsk Institutt for Kulturminneforskning.
01. Mål og metode.
Fundamentene på Bryggen er svært ofte preget av råteskader. I tillegg kan det ligge
andre råtne materialer i fundamentene og ikke sjelden er det fylt inn boss og/eller
andre fyllmasser. Dette gjør at en i pilotprosjektene har valgt å grave frem
fundamentene med arkeologiske metoder, som for en middelaldergravning, for å få
en klar forståelse av struktur og stratigrafi.
02 Brolegning, steinkjeller.
På tomten er massene under huset gravet av ned til en brolegning som går i nesten
hele vest øst-retningen, ca 20 cm gjennomsnittlig under o.k. grunnmur. Mot nord
(dråpefallet) og øst er brolegningen avgrenset av rester av to steinmurer som danner
et hjørne, mot syd og vest går brolegningen bare så vidt ut under grunnmuren for
bygning IVe, men er kuttet av på utsiden. Det er god grunn til å anta at brolegningen
med tilhørende mur er rester av en steinkjeller. Steinene i brolegningen er for det
meste kuppelstein, knyttnevestore avrundede ”strand-/elvestein” med noen stykker
bruddstein også til stede. De er satt i et bærelag av sand, som NOTEBYs analyse
indikerer å være ballastsand, kanskje fra Holland. Vi har ingen spor så langt som gir
oss en sikker datering av når steinkjelleren ble bygget. Den kan gå tilbake til
senmiddelalderen.
Brolegningens overflate faller fra vest mot øst – helt motsatt det ”naturlige” fallet
ellers i Bryggen-området - og største høydeforskjell er 20 cm.
Bygning 4e. Enkelvanget tørrmurt grunnmur mot syd og vest, oppå brolegning.
Etter demontering av tømmerkasse.
Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 2003.
Ved senere gravearbeid i passasjen vil man forhåpentligvis kunne avdekke mer av
steinkjelleren mot sør. Det burde være mulig å spore i hvert fall murverk, men det er
temmelig sikkert at brolegningen er fjernet for lengst. (Plankedekket i passasjen er
1 For enkelhets skyld nyttes i dette referatet vest – om retningen mot Vågen, øst – om retningen mot Øvregaten,
nord – mot dråpefallet og syd – mot passasjen.
5

fundamentert på en fylling av pukk: svillene må kappes mot bygningen og pukken
fjernes for å få et klart bilde av fundamenter og grunnforhold).
Bygning 4e. Nordøstre hjørne av grunnmur. I bakkant den ombygde muren under den
støpte bakveggen mot dråpefallet. Foran rester etter en mur som kan stamme fra en steinkjeller
fra middelalderen. Mot øst originalgrunnmur.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen 2003.
03. Dråpefallsområdet.
På steinkjellerens tid gikk dråpefallet inn til dennes mur mot nord. Ved oppføring av
bygning 4e ble dråpefallets søndre kant forskjøvet mot nord med nesten 1 meter.
Grunnmuren mot nord for bygnings 4e’s tømmerkasse er trolig bygget om i
forbindelse med en ”reparasjon” av tømmerveggen over, ved at nedre del ble erstattet
med betong. Det er grunn til å anta at også massene under og rundt muren har blitt
omrotet på dette tidspunkt, i hvert fall delvis. (I grunnmuren fant man en ”nyere”
ildfast teglstein stemplet med ”NORSK CHAMOTTE”, og i dråpefallsmassene nord
for grunnmuren fant man helt moderne gjenstander, inkl. metalldelen av en lyspære).
Eksisterende nivå i dråpefallet er hevet ved tidligere oppfylling av bygningsavfall og
boss. Løst boss er fjernet. Det er hittil gravet et prøvehull i vestre ende, ned til u.k. av
de nederste steinene i tømmerkassens grunnmur; gjenstander av moderne dato var til
stede hele veien ned til hullets bunn. Gravningen fortsatte på et senere tidspunkt for å
senke overflaten i dråpefallet til et passende nivå for avrenning samt for å avdekke
eventuelle spor etter opprinnelige dreneringssystemer; det ble ikke funnet noen slike.
04. Fyllmasser, fundamentering under gulvbjelker.
Under bygningen, mellom grunnmurene, var fylt inn et lag med ”fyllmasse”- 10 – 15
cm tykt - som var en blanding av sand, leire og stein, med bruddstykker av tegl m.m.
Mot vest står grunnmuren på brolegningen. Mot syd, i østre del står grunnmuren på
tynnere lag av disse fyllmasser. Fyllmassene må være lagt ut før eller samtidig med
oppsetting av grunnmuren for tømmerkassen. For øvrig var denne massen fylt opp
inntil grunnmuren.
6

Bygning 4e. Gulvbjelker med ringmur, etter fjerning av gulver. Sett fra øst.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 2003.
05. Gulvbjelkene.
De av gulvbjelkene til den nåværende bygning 4e som lot seg måle var firhugne, ca
7x7” ved rotenden og avsmalnende mot toppen. De var lagt på tvers av bygningens
lengderetning. Visse steder kunne det se ut som det var ”reifet” (med foten?) i toppen
av fyllmassene for bjelkene, som slik ble liggende i grunne riller. Stedvis var det lagt
små stein under og på sidene av bjelkene slik at de stedvis lå direkte på fyllmassene
og stedvis lå på stein. Bjelkene lå konsekvent med rotenden mot passasjen.
Fra midtre til østre del var bjelker stort sett oppråtnet og sterkt sammentrykt. Det var
tydelig at det var denne delen av gulvkonstruksjonen som var mest skadet av råte. I
den vestre del var de to vestligste bjelkene rel. formbestandige. Her var det opptil 15
cm luftrom mellom o.k. fyllmasser og u.k. gulv C (det nederste gulvlaget).
06. Gulvene.
Nederst lå gulv C, direkte på gulvbjelkene. Dette er kraftige ”planker” t-3” b-6 til
12” av ”halvkløyvinger”. Rundstokken er saget (med oppgangssag) etter margen og
utsiden av de to halvdelene er hugget til. Gulv B består av gulvbord ca 2x8” skåret på
oppgangssag og lagt på tvers av gulv C, dvs. nord-syd. Det er ikke sikkert hvorvidt
gulv C har fungert som et selvstendig gulvdekke. Plankene har en ganske grov
overflate. Kanskje fungerte det som underlag for det egentlige gulvet, gulv B.? Over
gulv B lå lagt ut en avrettingsmasse som ligner på kalkmørtel, istrødd knust glass.
Hensikten med denne massen er ennå noe uklar: avstanden mellom o.k. gulv B og
u.k. gulv A var på mindre en 1 cm, slik at hvis massen skulle holde gnagere ute, må
det har vært myntet på mus, ikke rotter. Gulv A var lagt øst-vest av 1x8” bord skåret
på oppgangssag. De ulike lag gulvbord var festet til det underliggende skikt med
treplugger.
På gulv A var lagt ut et lag takpapp (D-papp?). Over dette var det støpt ut et
betonggulv ca 8-14 cm tykt, armert med et armeringsnett. Pappen var ført opp på
veggene rundt gulvet.
7

Bygning 4e. Plan av grunnmur og gulvbjelker etter demontering av gulver.
Tømmerkasse stiplet. Tegning Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 2003. Sydvegg er ned på tegningen.
Bygning 4e. Grunnmure under den støpte bakveggen til høyre i bildet. Rester av muren for
steinkjelleren til venstre i bildet. Helt til venstre sees brolegningen på gulvet i tidligere steinkjeller.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 10.04.2003.
8

07. Grunnmurene for tømmerkassen.
Grunnmurene for tømmerkassen er en enkelvanget tørrmur av gråstein. For det meste
er nyttet bruddstein som flate stein og heller. Murene bygger opptil ca 30 cm over
brolegningen og har en bredde på ca 20 – 30 cm gjennomsnittlig, bortsett fra muren
mot dråpefallet, som skiller seg kraftig ut fra murene på de tre andre sidene med
hensyn til byggemåten samt formen til steinene. Imidlertid kan det ikke utelukkes at
muren mot dråpefallet ble omrotet eller bygget om i forbindelse med erstatningen av
deler av lafteveggen med en støpt betongmur.
5 des. 2003
Ref. E.Mørk
Rev. 29.11.04.
9

02. Byggeskikk, bygningshistorie og bygningsteknisk status.
Einar Mørk, Stiftelsen Bryggen 2 .
01. Kort beskrivelse av bygning og byggeskikk.
Dette er en av Bryggens minste bygninger. Den er oppført som en tømret
lagerbygning i 1 etasje med loft (uten svalgang mot passasjen). 1 etasje består av
en laftet tømmerkasse på ca 5 x 6 meter, b x l, med en vegghøyde på ca 3,3 m. Det
er nyttet tradisjonell byggeteknikk, med ca 3" tykk lafteplank som er klamphugget
og skanthugget på tradisjonelt vis. Som ellers på Bryggen ligger kjernen i stokken
i senter av planken. Det er stor variasjon i bredder, fra ca 10 cm til ca 25 cm.
Lafteteknikken følger den tradisjonelle teknikken på Bryggen for øvrig. For
beskrivelse av håndverksteknikker, se pkt. 03. For beskrivelse av tømmer,
kvaliteter og salt, se pkt. 04. Langveggene er forsterket med opplengjere. Noen
opplengjere er fjernet og nye har kommet til.
Bygning 4e, Svensgården. Oppmåling. Tømmerkassens fasade mot passasjen.
E.Jensen. Stiftelsen Bryggen 2003.
Mot dråpefallet er skåret ut en liten luke med en innvendig lem. Veggen mot
passasjen har en døråpning, med de tradisjonelle beiteskier, som senere er blitt
utvidet mot vest.
2 For ytterligere informasjon vil det bli laget en egen rapport som oppsummerer alle restaureringsarbeidene ved
bygning IVe, fra Stiftelsen Bryggen.
10

Bygning 4e. Oppmåling av plan 1 etasje.
Stiftelsen Bryggen, E,Jensen, 2003.
Bygning 4e. Fasade mot passasjen.
Foto Bjørn R. Enge 1985.
Veggen mot passasjen har trolig ikke
vært panelt opprinnelig. Utsiden har
derimot vært smurt med et stoff, trolig
for å beskytte mot råte, som bygning
IVg. Kan dette være spillolje? Det er
spor etter originale opplengjere på
baksiden, likeledes på forsiden.
Takkonstruksjonen er utført som en
provisorisk reparasjon. Tidligere
loftsbjelkelag og takkonstruksjon var
revet ut. Det er satt opp 6 sperrepar i
5x5" boks med ny innvendig
sperreramme som ligger på toppen av
nye innvendige opplengjere, se side 17.
Tekking besto av rustne bølgeblikkplater.
Tømmerkassen sto på en enkel, grunn
gråsteinsmur, som igjen sto på deler av
et brolagt gulv i en tidligere steinkjeller.
11

Bygning 4e. Dråpefallet mellom Svensgården
og Enhjørningsgården. Baksiden av bygning 4e
til venstre i bildet.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 2003.
12
Gulvbjelkene var lagt ut på fyllmasser
innenfor grunnmuren. Det var 3 lag gulv
med en armert påstøp på toppen.
Så langt en hittil har registrert, er alle
trematerialer i bygningen av furu,
bortsett i fra en del plugger.
De nye delene utvendig på sydveggen
som opplengjer A3, trerennen og deler
av kistebordet er i trykkimpregnert gran,
likeledes den nye høvlede kledningen
over den store åpningen.
Dråpefall.
Enheten på Bryggen er gården - som
består av en felles passasje med en rekke
av bygninger etter hverandre på hver
side og som oftest med en schøtstue i
øvre del samt en have opp mot
Øvregaten. Gårdene ligger tett i tett ved
siden av hverandre utover Bryggen.
Det lille mellomrommet mellom gårdene, der hvor gårdene ligger inntil
hverandre, kalles dråpefallet. Det kan enten være trangt, fra ca 30 til 60 cm bredt,
og er da som oftest overbygget med en ”felles-sløys”, eller bredt, fra ca 60 til 150
cm og da som oftest åpent. Det har trolig vært dreneringssystemer i dråpefallene
for å håndtere regnvann fra taknedløp og regnvann på bakken - og kanskje også i
noen tilfelle vannsig i grunnen. I dag har vi rester av et åpent dråpefall på
Bryggen med en bevart dreneringsgrøft i dråpefallet – mellom nordre Bredsgården
og Bugården.
Dråpefallet bak 4e er åpent og ca 80 cm bredt.
Passasjer.
Passasjen er den felles gårdsplassen og transportveien i gården. Denne har etter
tradisjonen et dekke av treplank og strekker seg opp gjennom gården fra fasaden
mot Vågen og opp til ”kålhavene” i bakkant av bebyggelsen. Dekket er
tradisjonelt lagt ut på en separat åpen bolverkskonstruksjon som ligger på en
steinsetting (fylling?). Under bolverket, i hele passasjens lengde, går en hulveit,
med tørrmurte vanger og bunn av treplanker. I enkelte passasjer er hulveiten
overdekket av steinheller, som i Svensgården. Hulveitens funksjon var trolig som
hoved-drensledning for gården. Bl.a. ble trolig taknedløp fra takflater mot
passasjene tradisjonelt ledet i trekanaler ut i veitene. Likeledes kan vi finne
kanaler fra ”tre-sluk”, inne i bygningene, som er ledet ut i veitene, som i bygning
4e.
Dagens plankedekke i passasjen utenfor 4e er fundamentert på jernbanesviller
som ligger på en fylling av pukk.
Mellomrom.

Bygningene i en rekke, i en gård, er alltid oppført separat, dvs. med separat
fundament for hver bygning og med et mellomrom til nabobygningen.
Mellomrommet er vanligvis fra ca 20 til 50 cm brede. For 4e er mellomrommet
mot 4d ca 40 cm, mot 4f ca 25 cm.
02. Bygningshistorie. Datering av bygningsdeler 3 .
01. Mål og metode.
Målet er å få frem en beskrivelse av når og i hvilken sammenheng de ulike
endringene på bygningen har oppstått. En slik beskrivelse er av grunnleggende
betydning ved tiltak for istandsetting og evt. tilbakeføring. Metoden er
bygningsarkeologiske undersøkelser av bygningen, studier av kilder og analogier
og erfaringer fra andre bygninger på Bryggen. Arkivundersøkelser er enda ikke
fullført. Denne vil evt. kunne bibringe ny kunnskap.
02. Oppføring, etter brannen i 1702.
Foreløpig vil vi gå ut i fra at den bestående bygning ble oppført etter brannen i
1702. Det er ikke funnet spor som tyder på at tømmerkassen er utvidet eller
bygget på – eller at 4e er oppført som en erstatning av en tidligere bygning. Det er
imidlertid indikasjoner i de arkeologiske funn som kan tyde på at bygningen er
yngre. Den tradisjonelle byggeskikken for produksjon av en slik bygning har
trolig vært den samme til langt ut på 1800-tallet.
Bygning 4e. Bygningshistorie. Datering av bygningsdeler. Tømmerkassens fasade mot passasjen.
E.Jensen. E.Mørk. Stiftelsen Bryggen. 2003.
3 Det er en målsetning for dokumentasjonen av bygningen at alle deler av bygget skal gis et ID-nummer og at
hver bygningsdel skal dateres.
13

Likeledes er det spor i en del av tømmeret i østgavlen som kan tyde på at
tømmeret er gjenbrukt fra en annen bygning.
Bygningen ble trolig oppført slik den er vist på oppmålingstegningene fra 1900 og
1947: som en etasjes tømret bod med loft. Vi har ingen mulighet for å datere
arken på taket mot passasjen. Denne type arker på lave bygninger var- og er -
ikke uvanlig på Bryggen.
Loftet var ikke tilgjengelig fra nabobygninger i øst og vest. Uten en ark ville loftet
bare kunne utnyttes gjennom tilkomst via en luke fra rommet i 1 etasje.
Bygningen ble gjenreist etter brannen med et kraftig dimensjonert tregulv lagt ut
på gulvbjelker på såkalte ”fyllmasser” – som igjen er lagt ut på et brosteinsgulv og
rester av murer fra en mulig steinkjeller.
Det nedre tregulvet, gulv C, består av ”halvkløyvinger”, grovt tilhugne 3x6-12” i
4-5 meters lengder lagt kant i kant. Over dette, på tvers, lå et gulv B i ca 2x8”
skåret på oppgangssag. Også dette er lagt kant i kant, uten not og fjær og festet til
gulv C med treplugger. Gulv C er usedvanlig kraftig og må ha tjent en spesiell
funksjon. Vi vil foreløpig tro at gulv C og B hører sammen i tid og at C er lagt ut
som et slags lastfordelende undergulv. I rom 102 i bygning Ve fant vi en lignende
konstruksjon. Her var brukt lafteplank fra en bygning som undergulv.
03. Endringer mellom 1702 og 1900.
Gulv A har neppe kommet til som en del av en ”opprusting” av bygningen
omkring 1900. Bygningsdelene fra denne perioden bærer preg av industriell
produksjon. Gulv A var festet med trenagler.
Figur 3. Bygning IVe. Bygningshistorie. Datering av bygningsdeler. Tverrsnitt.
E.Jensen. E.Mørk. Stiftelsen Bryggen. 2003.
Gulvet var lagt ut på en ”avretting” av kalkmørtel. Det var strødd godt med knust
glass på toppen av dette laget. Vi vet at Gerdt Meyer drev kornhandel i
14

Bygning 4e. Gulv A (øverst) før demontering.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen 06.03.2003.
Svensgården fra før århundreskiftet. Kan leggingen av gulv A være knyttet til slik
virksomhet? På et eller annet tidspunkt har det blitt etablert et ”tresluk” i
bygningen, innenfor sydveggen til høyre for døråpningen. Dette er bygget som en
trakt i tre - med trelokk i gulv A og i gulv B - med en trerenne ut i hulveiten under
plankeddeket. ”Sluken” er trolig etablert for å bli kvitt en eller annen form for
væske. Kan boden i en periode ha vært i bruk til sildesalting?
Bygning 4e. Lag med kalkmørtel med knust glass mellom gulv A (øverste) og lag B.
04. Endring, ca 1900-1920.
Bygning 4e har trolig vært gjenstand for en omfattende istandsetting rundt denne
tiden. Dateringen er usikker, men bygger på bl.a på teknologien i de nyere
15

opplengjere på innsiden av nordveggen, dvs. dimensjon - 22x7,5 cm, med
overflate etter sirkelsag og skrubolter med firkantet hode og firkantet mutter.
I likhet med mange boder på Bryggen har også dette interiøret vært kalket
innvendig. En slik kalking var trolig ofte knyttet til "funksjonsskiftet" på Bryggen
rundt 1850-1900? Den er trolig nyttet som et slags ”rengjøringstiltak” etter mange
års lagring av fiskeprodukter. Tømmerveggen bak de nye opplengjerne er ikke
kalket. Opplengjerne er altså montert før kalkingen.
De sporene vi finner på tømmerkassen tyder på omfattende reparasjonsarbeider.
Nordveggen, mot dråpefallet, må allerede på dette tidspunkt ha vært sterkt ødelagt
av råteskader, trolig pga. mangler ved håndtering av regnvann. Veggen ble
forsterket med nye opplengjere innvendig og utvendig, skrudd sammen med
gjennomgående bolter med skiver og muttere. Teknologien er i slekt med
virkemåten til de originale opplengjerne.
Utskiftningen av en del av tømmeret i nordveggen med betong kan være gjort
samtidig. Innvendige opplengjere ligger utenpå betongveggen. Disse endringene
er ikke vist på oppmålingen fra 1947. Dette er neppe utført etter siste verdenskrig.
Fig. 4. Bygning IVe. Vegg mot dråpefall før restaurering, sett innenifra.
Foto E.Jensen, Stiftelsen Bryggen, 2003. Merk nedre del skiftet ut med betong.
Utvendig på nordveggen ligger det en "ramme"/bjelke/drager oppå de nye utv.
opplengjere som trolig er montert samtidig. Det er vanskelig å tenke seg noen
annen funksjon for denne bjelken enn som en slags sperreramme eller som en
forsterkning av øvre del av en svekket vegg slik at "sperrføttene" ikke "sklir ut".
Igjen - bygningen har trolig hatt store råteskader i nordre del allerede rundt
århundreskiftet. Kan deler av sperretaket være blitt fornyet/reparert allerede på
dette tidspunkt?
Oppmålings-settet fra ca 1900 viser en stor døråpning mot passasjen, tilsvarende
situasjonen i 1947. I tillegg er sydveggen panelt på østre del. Utvidelsen av
døråpningen ved fjerning av beiteskien og utskjæring av tømmer i vestre del har
altså skjedd før århundreskiftet.
16

Ingen av oppmålingene viser den eksisterende store åpningen i vegglivet øst for
døråpningen.
Våre oppmålinger viser at bygningen har satt seg kraftig i østre del, ca 20 cm.
Opplengjerne fra 1900 er svakt ute av lodd. Mange av opplengjerne fra etter 1944
står i lodd.
05. Endring, mellom 1947 og ca 1960 4 .
I 1944 eksploderer et tysk skip lastet med ammunisjon på Bergen havn, utenfor
Rosenkranztårnet. Nær alle takene på Bryggen ble kraftig ramponert.
Trykkbølgen fra eksplosjonen har feid over takene. I tillegg har trolig de kraftige
vibrasjonene fra eksplosjonen - som følger sjøbunnen og grunnen - ført til store
rystelser.
På en eller annen måte har bygning VIe trolig unngått skadene fra eksplosjonen
(?) Etter intervju med en av oppmålerne fra 1947, Arne Stavdal, er det bekreftet at
bygningen ”er målt opp slik den sto i 1947”. Dvs. uten de tradisjonelle spor av
provisoriske sperr og tekking som vi finner på mange bygninger enda i dag.
Allikevel blir faktisk bygningen gjenstand for en omfattende reparasjon, men
senere. Vi vet ikke når, men det må ha skjedd engang mellom 1947 og ca 1962, da
vernearbeidet for hele området skjøt fart.
Bygning 4e. Provisorisk takkonstruksjon. Under demontering av bølgeblikkplater. Merk takoverbygg
av byggeplassen over taket. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensne, 18.02.2002.
Hele takkonstruksjonen ble fornyet, riktignok som sperretak, men i en rimelig
provisorisk utførelse. På innsiden av syd- og nordveggen blir det lagt opp nye
"sperrerammer" i 5x5". Nye sperr i 5x5" med større senteravstand enn de tidligere,
blir montert.
4 Etter de bygningsarkeologiske undersøkelsene ble de omfattende provisoriske reparasjonene av taket og
tømmerkassen tolket utført til like etter eksplosjonen i 1944. Senere intervju med oppmåler har avkreftet dette.
Tekstsen ”ca 1944-1950” for den mørkeblå farvekoden for figurenei dette kapittelet skal derfor være ”ca 1947 –
1960”.
17

Bygning 4e. Under demontering av sinkplater
på bakveggen. Foto Stiftelsen Bryggen,
E.Jensen, 12.03.2002
18
Tømmerveggene blir ”sydd sammen”
med nye opplengjere og gjengebolter i
hjørnene. Som tekking blir trolig også
her brukt asbestholdig eternitt. Dette kan
ha vært bølgeeternitt, som inntil
asbestsaneringsprosjektet også lå på
mange av bygningene i Svensgården.
Før bygningen ble sanert for
asbestholdige materialer, sommeren
2002, var taket tekket med rustne
bølgeblikkplater lagt ut på "lekter" i
form av gjenbrukte eldre bord mot nord
og nye bord mot syd.
Kisten mot dråpefallet har enkelte
rennekroker eller rennebånd hengende
igjen i det østlige partiet, inkl. klemmer
etter et nedløp montert på den østlige
opplengjer.
På bakveggen mot dråpefallet monteres
sinkplater på lekter, som en slags luftet
værhud.
06. Endring 1960-70. 1990-årene.
Etter de store provisoriske reparasjonsarbeidene i etterkrigsårene, blir det bare
utført mindre reparasjoner som fornying av kistebord mot passasjen.
I nyere tid var det støpt ut et 8-14 cm tykt betongdekke, med armeringsmatte,
oppå det øverste gulvet. Vi har ikke funnet noen dokumentasjon for tidspunktet
for etableringen av dette gulvet. Stiftlsens tidligere arbeidsformann H.Knutsen,
mener imidlertid at dette kan være utført så sent som i 1960-årene.
Det kan også tenkes at en sikring av bakveggen med forhudningspapp og
sinkplater på lekter er kommet til i denne tiden. Panelet på sydfasaden ble fornyet
som kopi i trykkimpregnert kledning ved restaurering av trappen opp til
svalgangen i 2 etasje (i 1992?)
07. Andre forhold. Merknader.
Merking.
Deler av lafteplanken i vest-, nord- og øst-veggen i tømmerkassen er merket hhv.
B, C og D. Dette skulle tilsi en merking av lafteplanken innvendig av sydveggen
med A, men slik merking er ikke funnet. I tillegg er mange lafteplank
"nummerert" med et antall streker eller riss, altså som I, II, III, IIII, IIII osv.
Merkingen ser ut til å være utført med et "merkejern" (?) og er risset (ikke skåret
eller hugget) inn i overflaten. Utførelsen er rimelig røff, i den forstand at det ikke
er lagt noen håndverksmessig utførelse i det.

Bygning 4e. Merking av lafteplanken innv.
på vegg C. Foto Stiftelsen Bryggen,
E.Jensen, 18,12,2003.
Merkingen synes noe tilfeldig da
nummereringen ikke følger plankenes
virkelige plassering i veggen. I
østveggen starter fks nummereringen
med nr. 1 på 4’de plank nedenifra.
Alt dette tyder på at merkingen ikke er
utført av en profesjonell tømmermann
som en bevisst forberedelse til en
demontering.
Men kan det være merking på plank fra
en bygning som har vært revet slik at
planken er gjenbrukt i bygning 4e?
08. Foreløpig evaluering av bygningshistorie.
At bygningen er oppført på restene av en steinkjeller illustrerer på en utmerket
måte hvordan bebyggelsen har vært oppført i lag på lag opp gjennom historien.
Likeledes betydningen av å bevare også kulturlagene, ikke bare som en
historiebok, men som deler av det faktiske fundament.
Når bygningen ikke har vært oppført på en tradisjonell bolverkskonstruksjon betyr
det trolig at en ikke hadde behov for en slik relativt omfattende og kostbar
fundamentering. Mye tyder allikevel på at bygningen har hatt en spesiell funksjon,
kfr. gulv C, og at denne funksjonen kan ha inkludert tunge varer.
Endringer fra rundt 1900, så som utvidelse av døren og nye tregulv, er trolig
knyttet til det historiske skifte i næringsgrunnlaget for Bryggen i fht. skille
mellom den før-industrielle og den industrielle tid.
Senere endringer kommer i hovedsak som en provisorisk reparasjon mellom 1947
og 1960 og som følge av manglende vedlikehold.
Hvordan skal vi vurdere autentisiteten til en bygning med en slik
endringshistorie? Som de fleste bygninger på Bryggen fremstår også denne som
en sum av endringer. Autentisiteten er altså skapt langs en tidsakse. Bygningen
forteller en historie og det er denne historien vi skal ta vare på, ikke bygningen
slik den en gang ble oppført. Men skal vi bevare historien om forfall, forslumming
og provisoriske reparasjoner?
09. Kilder.
Kildene for den bygningshistoriske utredningen har først og fremst vært
bygningen selv. Matrialtype, spor etter produksjon og verktøy forteller mye om
tidsrammer for montering i bygget. Av øvrig materiale er oppmålingssettene fra
ca 1900 og 1947 viktige. Her må man imidlertid være klar over 2 forhold:
19

Oppmålingssettet fra 1900 er veldig skjematisk, dvs. det er svært unøyaktig på
mål og skjevheter. Det fungerer som referansemateriale for f.eks. endringer.
Oppmålingene fra 1947 skal være tegnet slik bygningen sto – i hht. intervju av
oppmåler v. L.Bjørkhaug. Jeg stiller meg allikevel tvilende til at dette er riktig.
Det er en rekke indikasjoner på at den provisoriske tekkingen som bygningen
hadde før istandsettingsarbeidet var en reparasjon etter skader fra eksplosjonen i
1944. (Det kan godt tenkes at bygningen ble reparert en god stund senere, men jeg
mistenker at de som målte opp tegnet opp bygningen slik de trodde at den hadde
sett ut før eksplosjonen. Dette divergerer med tidligere hypoteser i dette
kapittelet).
Billedarkivet til SB og Billedsamlingen UiB er gjennomsøkt uten å finne eldre
fotodokumentasjon fra bygningen.
Det ble bestilt en arkivundersøkelse fra Statsarkivet. Denne ble bra påbegynt men
ble avbrutt pga sykdom. Div. kopier av skjøter og protokoller er lagret sammen
med sakspapirer fra istandsettingen, i Fellesarkivet hos SB på Bryggen.
For øvrig så har vi selvfølgelig brukt erfaringene fra tidligere dateringer i den
bestående bebyggelsen i stor grad.
Undersøkte kilder. Funn.
SB’s billedarkiv. Bl.a s/h-fotos fra 1985.
SB’s tegningsarkiv. Oppmålingstegninger fra 1900, 1947 og 1985.
SB’s saksarkiv. Ingen.
E.Reimers d.y. Notater fra en gj.gang av bygn. 4e i 1964.
Billedsamlingen UiB. Ingen.
Byggesaksavdelingens arkiv Ingen.
Bergen kommune.
Statsarkivet. Uferdig materiale. Ikke brukbart.
Det Tyske Kontoret Ingen spesielle funn utover de skjematiske
K.C.Wiberg. opptegninger av gården og bygningene.
Herr Moldestad. Tlf.samtale om datering av rep. med betong
Tidl. eier. i vegg.
Henry Knutsen Datering av ulike endringer.
Tidl. arb.form. ved SB.
Ikke undersøkte kilder.
Det er ikke gjort dendrokronologiske
undersøkelser.
Riksantikvarens arkiv.
Butikksjef Mikkelsen hos tidl.
Moldestad & co.
Modell på Historisk Museum
bygget etter oppm.tegn fra 1900.
20

03. Bygningsteknisk status.
01. Grunn og fundament. (Se også pkt.1 De arkeologiske gravningene).
Brolegning.
Gulvet i restene av steinkjelleren under fundamentene, som er brolagt med
knyttneve-store stein, har satt seg mot øst. Langs midtlinjen er det ca 7 cm lavere i
øst i fht. vest. I syd-østre hjørne er det derimot ca 15 cm lavere.
Da grunnmuren mot syd og vest står på brolegningen er det viktig å sikre at selve
brolegningen under murene er stabil, evt. ved å legge og pakke sand inntil kantene
av gulvet.
Grunnmur.
Skadene på grunnmuren er i hovedsak knyttet til inngrep i nyere tid. Muren mot
dråpefallet har trolig vært bygget om under erstatning av deler av tømmerveggen
med betong, dvs. den har fått en annen karakter enn de øvrige murer.
Muren må tilbakeføres. Muren mot øst – mot Püttertuen – var delvis innstøpt med
betong. Dvs. ved støpingen av platefundamentet under Püttertuen har en dels
brukt grunnmuren for IVe mot øst som ”forskaling”. Østre del av muren er støpt
inn. Platen har trolig trykket deler av muren ned slik at deler av steinen står ”på
skrå”. Platefundamentet må meisles av i vestre kant og østre mur mures
om/tilbakeføres. Fordi bygningen generelt har satt seg mot øst, må murene bygges
på slik at o.k. mur vil ligge ca i vater.
Bygning 4e. Påstøp i betong på gulv og del av bakvegg i betong før riving.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 02.12.2003.
Fyllmassen under bjelkelaget, mellom murene, kan ikke sies å ha vært skadet på
annen måte enn at den var sterkt forurenset av tungmetaller og en del andre
stoffer. Det ble funnet for høye verdier av bl.a. Arsen, Bly, Sink, Kvikksølv og
PAH-stoffer i fht. SFT's normverdier. Se egen rapport fra Noteby A/S. Verdiene
for olje- og petroleumsforbindelser var så høye at det ikke var forsvarlig å la
massene ligge under et rekonstruert tregulv, pga faren for avdamping. Massene
ble derfor gravet ut som en del av den arkeologiske gravningen.
21

02. Gulvbjelker.
Alle gulvbjelkene er råteskadet, de to – tre nærmest vestgavlen minst.
Råteskadene økte kraftig med en gradient fra vest mot øst. Bjelkene mot øst var
nærmest gått i oppløsning. I midtre og østre del var bjelkene sterkest
sammentrykket. Ingen av bjelkene vil kunne gjenbrukes.
03. Gulv.
Gulv C (nederst).
I likhet med gulvbjelkene er gulv C økende råteskadet i en gradient mot øst. I
østre del kunne veden i gulvbordene plukkes fra hverandre med fingrene. I vestre
del kan deler av gulvet bevares og gjenbrukes.
Gulv B.
Gulv B er lagt på tvers. Skadene er som for gulv C, men strekker seg også i
sonene langs ytterveggene. Det gjør det mer komplisert å gjenbruke de friske
delene.
Gulv A (øverst).
Enkelte bord i gulvet var fjernet. Som for B og C var skadene verst i øst. Deler av
bordene fra midtre og vestre del, kan gjenbrukes.
Bygning 4e. Gulv A, før demontering.. Sett mot nordvestre hjørne.
Foto stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 18.02.2003.
Alle tre lag av gulvbord hadde uvanlig høyt vanninnhold. Dette skyldes trolig
påstøpen i betong som har fungert om en ”forsegling” av tregulvene, uten
utlufting eller avdamping av fuktighet.
Påstøp i betong.
Det ble ikke registrert noen synlige skader på betonggulvet.
22

04. Tømmerkasse.
Råteskader.
Tømmerkassen har store råteskader i det bevarte tømmeret, se også egen rapport
fra Mycoteam A/S, kap. 05, om omfang og typer av soppangrep. Vi tror at
bygningen må ha blitt reparert for skader på 1900-20 tallet, i hvert fall lenge før
den omfattende reparasjonen mellom 1947 og ca 1960.
Det ser ut som at det i hovedsak er "langveggene" - altså veggene mot dråpefallet
og mot passasjen som er - og har vært - sterkest preget av råte pga fuktighet.
Også østgavlen har store råteskader i nordre del. I bakveggen har skadene utviklet
seg så ille at en har valgt å erstatte tømmeret i 90 til 120 cm av nedre del av
veggen med betong! Betongveggen står på den tidligere gråsteinsmuren for
tømmerveggen, som er noe ”ombygget”.
Det har oppstått en del mindre råteskader i møte mellom betong og tømmer.
Typisk for de fleste av råteskadene synes å være at råten angriper yteveden først
og at den "utvikler seg" langs yteveden mot meddragene, som fks. på nordre
hjørne av innside av østgavl.
Slitnings- og strekkskader.
De tre novene i sydvest, sydøst og i nordøst har for lengst opphørt å fungere som
et tradisjonelt nov, dels pga råte men også pga "rakning", (dvs. novhodene slites
av i halsen pga. strekkrefter som oppstår pga. setninger).
Bygning 4e. Bygningsteknisk status. Registrering av skader.
Tømmerkassens fasaden mot passasjen. E.Jensen. E.Mørk. Stiftelsen Bryggen. 2003.
23

Bygning 4e. Fra demontering av tømmerkasen.
Skader i nordøstre nov. Foto Stiftelsen Bryggen,
E.Jensen, 01.03.2003.
24
Trolig er det et samspill mellom disse
årsaker. Novhodene i IVe har trolig blitt
generelt svekket av råte.
I tillegg har bygningen vært utsatt for
rel. store setninger i grunnen eller i
fundamentet som har ført til slitasjekrefter
i novene - de "rakner". I østre nov
i bakveggen er det bare et novhode
intakt.- og det er trolig bevart fordi det
ikke lenger har noen konstruktiv
funksjon - det holder ingenting sammen!
Det nordvestre novet synes best bevart
med langt de fleste novhodene intakt.
Knekkskader.
Det er ikke mange knekkskader i lafteplankene i bygning IVe. Noen har oppstått
pga råte i en del av tverrsnittet kombinert med nedbøyning pga. setninger. Noen
har også oppstått pga "gjelling" - dvs- det er gjort et tverrhogg eller sagspor i
stokketverrsnittet - for å ta ut vridnings- eller krumnings-spenning av
lafteplanken, slik at den skal gå lettere på plass i veggen, se pkt. 03. Dersom
småfalne stokker med slik gjelling blir utsatt for kraftig nedbøyning knekker de i
den gjenstående del av tverr-snittet.
Utskjæringer.
Det er gjort en hel rekke utskjæringer i tømmerkassen i bygning IVe som ikke er i
samsvar med bygningens identitet:
- Før århundreskiftet ble vestre beiteski i døråpningen fjernet og veggtømmeret
skåret ut i en bredde på ca 60 cm. Totalt ble døråpningen utvidet fra en bredde
på ca 130 cm til ca 205 cm (uten å montere ny beiteski). Dette henger trolig
sammen med det skifte som finner sted i næringsgrunnlaget på Bryggen ifht.
type virksomhet, varetype o.l. fra ca 1850 til 1900.
- Over døråpningen er tatt ut en liten åpning for opplagring av enden på en
drager på tvers av passasjen. Dragerens funksjon er trolig å understøtte
svalgangen(e) i bygning Vc pga svikt i ytre deler.
- I østre del av fasaden mot passasjen er skåret ut en rel. stor åpning ( denne lå
før renovering under et utvendig stående vekselpanel). Denne kan ha vært
skåret ut for å få en lysåpning( før ca 1900), men det er trolig gjort for å fjerne
råttent tømmer. Det er spor etter en original opplengjer tvers over åpningen.

Overkant og underkant er ikke bearbeidet på noen måte. Endeflatene er ikke
kalket som alle innerveggene.
- I østre del av nordveggen er det tatt ut en liten glugge-åpning høyt oppe på
veggen. Etter materialbruken å dømme, kan den gå tilbake til ca 1900. Kan
dette ha vært en lysåpning?
- I øst- og vestgavlen er tatt ut åpninger for sprinkleranlegget under
installasjonen 1962-65. I begge gavler er tatt ut "bom-hull" nærmest
sydveggen. "Stigeledningen" dvs. tilførselsledningen opp gjennom nordre
bygningsrekke ligger innvendig langs bakveggen med tilsvarende åpninger
oppe på veggen i nordre del av gavlene.
Fjernede deler.
Det som trolig var opprinnelig sutak, sperr, loftsgulv og loftsbjelkelag ble fjernet
etter skadene fra eksplosjonen, inkl. arken mot passasjen. I tillegg ble den
originale sperrerammen og det øvre omfar av lafteplank fjernet. Det var rester av
en stående bordkledning i østgavlen på loftet
Rustskader.
Mange av de boltene som er brukt, fra de originale smidde til de industrielt
fremstilte med gjenget ende, er angrepet av rust - i varierende grad. Spesielt bolter
i vestre gavlvegg er hardt angrepet. Det virker som om deler av veggen her
inneholder spesielt mye salt. Se eget pkt. 04 om dette..
Mit.
Som for de andre bygningene på Bryggen, er også denne angrepet av stripet
borrebille, såkalt "Mit" på ”bergensk”. Det synes ikke som IVe skiller seg ut i fht.
omfang av angrep. Også her er det slik at miten stort sett går i "geitveden" - eller i
yteveden. Stedvis gjør mitangrepene det problematisk å gjenbruke enkelte
lafteplank.
05. Sperretak.
Det ble ikke gjennomført en detaljert inspeksjon av nytt sperretak med rammer
mht. skader, da denne konstruksjonen ikke skal bevares. Tømrerne observerte
ingen synlige skader ved demontering. Alle deler er merket og lagret foreløpig.
06. Tekking.
Tekkingen av bølgeblikk var så sterkt korrodert på overflaten at den var moden
for fornying. Det ble tatt en prøve av platene. Resten ble kassert.
07. Dråpefall.
Dråpefallet fra Bryggestredet og ned t.o.m. Pütterstuen, ovenfor IVe, ble rensket
opp og "pukket" på 1980-tallet (?).
Bunnen i dråpefallet bak bygningen og i hele lengden nedover mot fronten, er
dekket/fylt opp av bygningsavfall og løsmasser. Dette tetter for gjennomlufting av
bolverksfundamentene på begge sidene av dråpefallet. En slik gjennomlufting er
nødvendig å tilbakeføre for å holde den relative luftfuktighet i "blindrommet" i
fundamentene så lav som mulig mht. fare for soppangrep.
25

Bygning 4e. Bygningsteknisk status. Registrering av skader.
Tømmerkassens fasade mot dråpefallet. E.Jensen. E.Mørk. Stiftelsen Bryggen. 2003.
Taknedløp fra IVf og g og fra en del andre bygninger er ført i rør ut til egen
drensledning i hulveiten i passasjen i Svensgården. En rekke taknedløp går
imidlertid fortsatt rett i grunnen i dråpefallet. Noen bygninger mangler renner og
nedløp.
Både manglende gjennomlufting av bolverket og manglende drenering av
overflatevann og takvann har trolig bidratt sterkt til nedbrytning av fundamentet.
08. Passasjen.
I 1980-årene ble plankedekket i passasjen fornyet. Det gamle dekket med
underliggende råtne bjelker og treverk og løsmasser ble fjernet ned til
steinsettingen og steinhellene som ligger over hulveiten i midten av passasjen. Det
ble fylt opp med grov pukk. Det nye dekket ble lagt på jernbanesviller som ligger
tett i tett i overkant av pukken.
En slik fundamentering av plankedekket vil ikke råtne, men det stenger for en
viktig utlufting av de tømrede bolverkene under bygningene på begge sider av
passasjen og kan derfor bidra til en økt forråtnelse av fundamentene.
Pukkmassen foran i første rekke IVe - og senere i hele passasjen - må fjernes og
dekket må fundamenteres på et tradisjonelt åpent bolverk.
09. Foreløpig oppsummering.
De historiske verdiene knyttet til bebyggelsen på Bryggen er skapt langs en
tidsakse. ”Autentisiteten” er en sum av endringer rundt en original ”struktur”.
Endret bruk, manglende vedlikehold, skikkelige og "uskikkelige" reparasjoner,
men også eksplosjon, har satt sine kraftige spor i bygning IVe. Andelen av eldre
26

og originale bygningsdeler er kraftig desimert. De deler som er bevart har store
skader. Det er ikke galt å si at det kun er en torso tilbake av den bygningen som er
vist på oppmålingstegningene fra 1946-47. Det kan synes som om denne
utviklingen har startet med overgangen til den industrielle tidsalder, omkring ca
1900, og at forfallet har akselerert med provisoriske reparasjoner og manglende
vedlikehold i etterkrigsårene. Bølgeblikken og sprinkleranlegget har trolig reddet
stumpene.
E.Mørk. 21.10.04.
Sist endret 31.01.2007.
27

03. Materialbruk og produksjonsteknikker.
Arbeidsformann og tømrer Tom Gangstøe. Stiftelsen Bryggen.
01. Mål og metode.
Hensikten er å gi en kort karakteristikk av håndverksteknikker og
produksjonsteknikker for de viktigste leddene i bygningen. Metoden har vært visuell
inspeksjon av disse.
02. Lekter for bølgeblikk på tak.
Som lekter var dels gjenbrukt gamle kledningsbord og dels brukt bord fra
reparasjonen etter 1944, da hele taket ble skiftet. De gamle bordene er håndhøvlet på
margsiden med skur etter oppgangssag på baksiden. Breddene varierer fra 20-30 cm
og tykkelse fra 30-55 mm.
28
03. Lafteplank.
Tømmerkassen er bygget opp av
ordinært laftetømmer, som på Bryggen
for øvrig. Det er brukt jevnt over
småfallent tømmer. Tykkelsen varierer
rundt 3” og breddene i rotenden opp
mot 26 cm og i toppenden fra ca 9 cm.
Planken er laskhugget ut av en rundstokk
og skantet slik at kjernen i stokken ligger
i kjernen av lafteplanken.
Det er en god del variasjon i kvaliteten.
Også en god del variasjon på den ferdig
skantete overflaten. Dette kommer trolig
av at det er forskjellige personer som har
skantet og at det er brukt forskjellige
økser.
Lafteplanken er laftet sammen i hjørnene
med såkalt ”Raulandslaft”, som er brukt
overalt ellers i den bevarte bebyggelsen
på Bryggen, se figur.
Ved demontering av tømmerkassen ble
det oppdaget at flere lafteplank i
østveggen hadde ”dumling-hull” som
ikke var i bruk. Dette kan tyde på at
tømmeret var gjenbrukt. Ved innsetting
av dumlinger var for øvrig brukt
”lusing”, dvs. en oppkiling eller ”flising”
av dumlingen for å rette opp stokken
sideveis.
”Hva funnen forteller”. Bygnings- Laftetype 1, 2, 3 og 6 funnet ved utgravningene
rester fra Bergens middelaldergrunn. på Bryggen på branntomten fra 1955.
Egil Reimers. Bryggens Museum 1995. Laftetype 5, raulandslaft, er brukt i bebyggelsen
som ble gjenreist etter brannen i 1702.

Som på Bryggen for øvrig har det også her vært nødvendig ”gjelda” en del lafteplank
i tømmerkassen til IVe, dvs. ta ut spenningen av stokker som var krummet
(”flaskbøyd”) eller vridd (”vindskeiv”) pga. tørking. Dette kan være gjort på flere
måter. Metoden for å ta ut en krumnings-spenning på langs av stokken, og som vi
finner i bygning IVe, er å borre et hull med en naver tvers gjennom stokken fra
ryggen til ”grøypet”, på undersiden - og så sage gjennom flatsiden av stokken inn til
hullet. En måte å ta ut vridnings-spenning på er å sage eller hugge litt skrått på tvers
av stokken ned til ca midten av planken. Disse metodene tar mesteparten av
spenningene ut av planken, men det svekker også planken betydelig.
Sylstokken har en rektangulær form, uten større bredde i underkant. Underkant av
sylstokkene er tilhugget de varierende profilene på grunnmurene for å få så jevn
lastfordeling på fundamentene som mulig.
Gjelding av lafteplank. Bryggen i Bergen.
Tegning E.Mørk.
04. Opplengjere. Innfesting.
Originale opplengjere er 14, 12-10 cm brede, ca 4” tykke. og skantet på alle sider.
Disse er festet til tømmerveggene med tradisjonelle smidde bolter, med mothaker på
stammen og utsmidd hode. Boltene slås gjennom opplengjeren og tømmerveggen.
Den gjennomgående tappen snus på innsiden og slås tilbake. Dette trekker
opplengjeren godt til tømmerveggen. På gavlveggene var det serier med pluggehull
som kan tyde på at det har stått utvendige opplengjere festet med treplugger.
Opplengjere fra reparasjoner rundt 1900 er i dimensjonene boks 13,5 x 12 cm og
plank 22 x 7,5 cm skåret på sirkelsag. Her er ofte brukt en boks på utsiden og en
plank på innsiden av veggen. Disse opplengjerne er holdt sammen med
gjennomgående gjengete bolter med firkantet skive på hver side og mutter på
gjengesiden. Boltehoder og muttere er gjennomgående firkantet, noe som antas å
høre til teknologien fra rundt ca rundt 1900.
Opplengjere fra reparasjonen etter 1944 er boks 4x4” skåret på sirkelsag. I tre hjørner
er satt inn stolper i 5x5” med utvendig tilsvarende i 4x4”. Dels er de nye
29

opplengjerne satt opp på innsiden av utvendige eldre opplengjere. Disse
opplengjerne er skrudd sammen med gjennomgående gjengete bolter med firkantet
skive på hver side og mutter på gjengesiden. Bolthoder og mutre er sekskantete.
05. Gulv A.
(Tregulv under støpt og armert betongplate. 1’ste tregulv ovenifra ).
Bordene er skåret på oppgangssag i tykkelser fra 15-35 mm, de fleste er ca 25 mm.
Bredden er ca 8-9”. De ligger med margsiden både opp og ned. En del 1’ste-bord
(dvs. bord fra senter av stokken). Festet med 1” plugger til underliggende lag B og
ligger på tvers av dette – på langs av bygget. Bordene var lagt ut med tilnærmet
”løpende lengder”, dvs. ikke i hele felt. Bordene er skåret med jevne bredder uten
”rot og topp” og ligger kant i kant uten not og pinn.
Mellom lag A og B var lagt ut et tynt lag med masse, som trolig var kalkmørtel
iblandet knust glass.
06. Gulv B.
(2’ndre tregulv ovenifra).
Bordene er skåret på oppgangssag i varierende bredder 8-9” med liten avsmalning.
De fleste er lagt med margsiden opp, noen med margsiden ned. En del 1’ste-bord.
Festet med 1 til 5/4” treplugger til underliggende tregulv C. Lengden er ca 2,5 m.
Undersiden er tilpasset med øks for å passe til den røffe overflaten på gulv C. Gulvet
er lagt i 2 felt på tvers av Gulv C – på tvers av bygget. Bordene er skåret med jevne
bredder og lagt kant i kant uten not og pinn.
07. Gulv C.
(3’dje tregulv ovenifra).
Gulvet er lagt ut på langs av bygget - på tvers av underliggende gulvbjelker på
fyllmasser. Bordene er plank av 3” tykkelse med varierende bredder fra 6 til 12”.
Dette er halvkløyvinger som er øksehugget eller skantet. En del rundstokke har trolig
blitt skåret i to langs margen, på oppgangssag – det er spor etter slik saging på en
side på noen bord – og deretter trolig klamphugget og skantet på utsiden. Enkelte
gulvplank viser spor etter øks på begge sider. Det er brukt 5/4” plugger til å feste
gulvet til bjelkene. Planken er lagt ut med margsiden opp og kant i kant. På
undersiden er det hugget av i groper for tilpasning til bjelkene.
08. Gulvbjelker.
Bjelkene er firhugne og skantet på alle sider. Kvaliteten er litt over middels.
Dimensjonen er ca 7x7” i rotenden og smalner litt av oppover. For de stokkene som
var ”lesbare” var det tydelig at rotenden var lagt mot dråpefallet.
Ref. E.Mørk
Sist endret 21.10.04.
30

04. Trevirke, kvalitet og saltinnhold.
Bernt Håvard Øyen. Norsk Institutt for Skogforskning.
01. Mål og metode.
Gi en faglig karakteristikk av materialer i bygningen ved:
- mønstring av trevirke, så som dimensjoner, kvalitet, skader etc.
- uttak av trevirke (boreprøver, stammeskiver) til optisk og kjemisk analyse.
Kartlegging av saltinnhold i ulike bygningsdeler ved:
- treprøver som tørkes, kvernes, vannekstraksjon, filtrering med AgNO3 ( Mohrmetoden),
beregning av saltinnhold.
Undersøkelse av forurensning av trevirke i gulvene ved:
- treprøver til analyser ved spesiallaboratorium (tungmetaller, PAH).
Sporadisk undersøkelse av alder ved:
- analyser og sammenligning av alderskurver fra veden i bjelker og lafteplank.
02. Mønstring.
Tømmerkassen, som er oppført av klamphugget og skantet tømmer, har store skader.
Den har store råteskader spesielt i novene. Åpninger er skåret ut. Stedvis har
tømmeret en fuktig overflate pga. høyt saltinnhold. Stedvis er det angrep av stripet
borebille. De ulike lagene med gulvbord har store råteskader, spesielt i midtre og
østre del.
TREEGENSKAPER.
Bygningsdel Antall
bedømt.
Dimensjon
(b x t x l, cm)
Del av
stokk.
31
Årringsbredder.
mm.
Bjelker. 4 (2 råtesk) 17 x 17 x 510 1 og 2. 0,1 – 3,3 (1,0)
Gulv C 6 (3 råtesk) 22 x 14,8 x 135 1 og 2 1,6
Gulv B 6 (2 råtesk) 22 x 5,0 x 250 1 og 2 1,7
Gulv A 6 (1 råtesk) 22 x 2,7 x 200 1, 2 og 3? 2,0
Laft 6 16 x 8,0 x 550 1 0,1 – 4,2 (1,3)
Tabell. Bygning 4e. Undersøkte bygningsdeler. Gjennomsnittlig verdi for
årringsbredde understreket. B.H.Øyen, Skogforsk 2003.
Det kan synes som det i tømmerkassen er brukt mye 1’ste stokk, dvs. tømmeret fra
den nedre delen av stokken. Som på Bryggen for øvrig er det brukt mye småfallent
virke. Det er store variasjoner i årringsbredder og andel av kjerneved. Det er
registrert en stokk med en antatt alder på ca 500 år så vel som en stokk med en antatt
alder på ca 80 år.
De fleste lafteplankene i tømmerkassen er 5 til 6 meter lange, med bredder på
mellom 9 og 26 cm og med en tykkelse på ca 3”, eller ca 7,5 cm.
Sammendrag:

03. Salt
- Trevirket i laftevegger er neppe spesielt utvalgt mht. tettvokst virke eller
kjerneved, heller ikke etter kriteriene dimensjon og retthet. Senere utskifting kan
ikke utelukkes.
- Kvaliteten på trevirket i gulvene varierer. Mest skader på bjelker og gulv er
avdekket i østlige og nordlige deler av bygningen, med mest setninger.
- Prøver fra to stokker i laftetømmer synes eldre enn 1750 (indikativt).
NaCl-ekv. (%)
16,0
14,0
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
Saltkonsentrasjoner i Svensg. IV e
Bjelker Gulv C Gulv B Gulv A Laft, 1 m Sutak
Bygning 4e. Undersøkelser av saltkonsentrasjoner i materialene i bygning IVe, Svensgården Bryggen.
B.H.Øyen, Skogforsk 2003.
Det er saltutslag på tømmer i alle veggene, men vestveggen synes å ha et spesielt
høyt innhold, opp til 11% salt av tørrstoffvekt trevirke! Metallbolter i veggtømmer er
sterkt korrodert.
Gulvbjelkene har et gjennomsnittlig saltinnhold på ca 5,5%. Lafteplanken i 1 m’s
høyde har et gjennomnittlig saltinnhold på ca 4,8%. Gulv C (1’ste gulv over
gulvbjelkene) har et saltinnhold på ca 11%. Gulv B og A har et saltinnhold på hhv.
1,8 og 2,5%. Dette kan indikere at gulv C har vært lagt ut og brukt separat en god tid
før gulv B har blitt lagt oppå.
Fordelingsmønsteret av salt i bygningen understøtter tidligere hypoteser om at saltet
både stammer fra sjøtransport og spill fra lagring og evt. produksjon av saltede
produkter.
32

Bruken av salt på Bryggen.
- Saltimport viktig på Bryggen fra rundt 1580 (Spania).
- Det ble brukt salt til klippfisk, saltfisk, tran, rogn og sild.
- Saltet var også egen handelsvare både i fjernhandel, mellomhandel og i lokal
handel.
- Fisk ble lagt i saltkar eller tønner og lagret på Bryggen.
- Fra 1808 og utover var vårsildfisket viktig.
- Frem til ca 1830 ble ferskfisk transportert til Bergen fra omlandet. Salting
foregikk bl.a. på Bryggen.
- I perioden ca 1830-1870 ble saltingen utført i større grad i omlandet.
Tønnetransport til Bergen.
- Etter 2. Verdenskrig ble det trolig utført lite salting og saltbruk på Bryggen.
- Vi kan altså gå ut fra at betydelige mengder med salt har vært i bruk på Bryggen i
ca. 250 år.
Bygning 4e. Foto av innside av vestvegg (med snorkors for oppmåling).
Korrosjon av bolt og saltutslag. Foto B.H.Øyen. Skogforsk 2003.
33

04. Tungmetaller i tregulv.
Det ble tatt prøver av gulv A og B. Prøvene ble analysert ved Eurofin Oslo for
tungmetaller og PAH. De viktigste funnene var følgende:
- Høyere konsentrasjoner i gulv A (1’ste gulv ovenifra) - i forhold til i gulvB.
- As, 22 x SFT-norm (rottegift?, CCA-imp.?)
- Pb, 43 x SFT-norm. (blybeslag?)
- Cd, 1 x SFT-norm
- Cr, 3 x SFT-norm
- Cu, 4 x SFT-norm (CCA-imp.?)
- Ni, 2 x SFT-norm
- Zn, 34 x SFT-norm (sinkbeslag?)
05. Konklusjon.
• Høye saltkonsentrasjoner i bjelker, C-gulv samt laftevegg, mellom 5 og 11% av
tørrstoff.
• Relativt lavt i A og B-gulv (2 %), som trolig er satt inn ved rehabilitering (1900?)
• Vi finner samme saltnivå og mønster i bygning IV e som i bygning Ve, dvs. høyt
saltnivå i de lavere deler av bygningen med avtagende verdier jo høyere opp en
kommer.
• Svært store kvalitetsvariasjoner i trevirket, fra tettvokst ”hungerved” til
”sprinterved”.
• Det er lite sammenheng mellom virkekvalitet og skader eller saltinnhold.
Ref. E.Mørk
27. nov.-03.
34

05. Mikroklima, råteskader og mikrobiologi.
Johan Mattsson. Mycoteam A/S.
01. Målsetting.
- Klarlegge mikroklima.
- Klarlegge mikrobiologi.
- Vurdere forhold ved istandsettingsarbeidet.
02. Metode.
- Logging av relativ fuktighet og temperatur.
- Visuell inspeksjon.
- Råtedrill i vegger.
- Prøvetaking av materialer fra vegger for analyse mht. soppangrep.
- Prøvetaking fra 9 steder i fire dybder nedover i gulvet for lysmikroskopering samt
tapeavtrekk og kontaktagar (MEA og DG18) fra over- og undersiden av treprøver.
03. Vegger.
Råteskader.
Det ble registrert store råteskader, spesielt i sydvegg (mot passasjen), i nordvegg
(mot dråpefall) og i østgavl. Treverket i tre av novene var så skadet at det meste av
nakkene og novhodene var borte. Undersøkelser med råtedrill bekreftet at yteveden
var angrepet i større grad enn kjerneveden.
Bygning 4e. Mycoteam undersøker skadeomfang i tømmerkasse med råtedrill.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 02.12.2002.
35

Salt.
På overflaten av tømmeret i deler av tømmerkassen, spesielt på innsiden av
vestveggen, ser en krystallisert salt. Jernbolter i disse partier er sterkt korroderte og
veggen har et høyt fuktinnhold.
Stripet borebille.
Veggtømmeret er angrepet av stripet borebille. Det kan allikevel virke som om
omfanget av angrep er mindre i denne bygningen enn det en ellers kan observere på
Bryggen for øvrig.
Sopp.
Prøvenr Prøvested Type Resultater
2794: 1 Øst,stokk 1,venstre Treverk Gamle råtesoppskader
2794: 2 Øst,stokk 6,venstre Treverk Muggsopp - Moderat vekst
2794: 3 Øst,stokk 9,venstre Treprøve
og
soppvekst
Barksopp
2794: 4 Øst,stokk 13,venstre Treverk Gamle råtesoppskader, ISnutebiller
2794: 5 Øst,takås,venstre Treverk Leucogyrophana sp.
2794: 6 Øst,stokk 1,høyre Treverk Gråråte
Schizopora paradoxa
2794: 7 Øst,stokk 9,høyre Treverk cf. Coniophora puteana (Kjellersopp)
Gråråte
2794: 8 Stender hjørne øst/dråpefall, Treverk Gråråte, Hyphoderma sp., Snutebiller
nederst
Svertesopp
2794: 9 Nederst 3.stender fra øst ,i
dråpefall
Treverk Gråråte, stripet borebille
2794: 10 Stokk oppå betong,dråpefall Treverk Gråråte, Snutebiller, Svertesopp
2794: 11 Stender hjørne dråpefall/syd Treverk Gamle
Svertesopp
råtesoppskader, hvitråte,
2794: 12 Tverrgående sperre dråpefall Treverk Gråråte
2794: 13 Ende bjelke 12 i østvegg Treverk Gråråte, Leucogyrophana mollis
2794: 14 Framside vegg mot
dråpefall,stokk 2 over betong
Treverk Gråråte, Snutebiller, stripet borebille
2794: 15 Nederst stender framside Treverk Gråråte
2794: 16
mot dråpefall
Vest,stokk 1,venstre Treverk Gamle råtesoppskader, Gråråte
Muggsopp - Rik vekst, Snutebiller
2794: 17 Svalgang,stokk 4,høyre Treverk Gråråte, stripet borebille
2794: 18 Svalgang,stokk 1,venstre Treverk Gråråte, hvitråte, Muggsopp –
Rik vekst Snutebiller
2794: 19 Svalgang,stokk 2,venstre Treverk Barksopp, Gråråte
2794: 20 Svalgang,stokk 3,venstre Treverk Gråråte, Snutebiller
2794: 21 Svalgang,stokk 12,venstre Treverk cf. Leucogyrophana mollis
Gråråte, Muggsopp - Rik vekst
stripet borebille
2794: 22 Fra nederste tilgj
trematerialer under gulvstøp
Treverk ikke tegn til råte. Noe muggsoppmycel
Mycoteam A/S 2003.
04. Fundament og gulver.
Relativ fuktighet og temperatur.
Det ble boret huller i betongplaten og underliggende tregulv og senket ned loggere i
hulrom under tregulv på flere steder. RF og temp. ble logget over korte intervaller, 6
– 1 dg, i november og desember.
36

Målingene viste konstant 100% RF og jevn temp. mellom 4 – 6 grader Celsius.
Bygning 4e. Gulv B, nr. 2 ovenifra.
Foto J.Mattsson, Mycoteam A/S, 2003.
Tapeavtrekk på underside av betongpåstøp.
Prøvenr Prøvested Type Resultater
3089: 1 Underside betong Tapeavtrekk Graphium sp. - Sparsom vekst
Muggsoppsporer (bl.a. Stachybotrys chartarum) -
Sparsom forekomst
Mycoteam A/S 2003.
Fyllmasse mellom øvre tregulv A og gulv B.
Her var lagt ut en masse som trolig besto av kalkmørtel iblandet knust glass.
Prøvenr Prøvested Type Resultater
3090: 1 Prøve 1 - masse mellom Løsmasser Muggsopp - Sparsom vekst, rester av
lag A og B
gammelt, råteskadet treverk
3090: 2 Prøve 2 - masse mellom
lag A og B, NV-hjørne
Løsmasser Muggsopp - Moderat vekst
3090: 3 Prøve 3 - "kake" av masse
mellom lag A og B
Løsmasser Røtter, rester av gammelt, råteskadet treverk
3090: 4 Prøve 4 - "rotsystem" østre
del
Røtter Armillaria sp. (honningsopp)
3090: 5 Prøve 5 - "rotsystem" østre
del
Røtter Armillaria sp. (honningsopp)
3090: 6 Prøve 6 - glass, mellom
lag A og B, østre del
Glass Ingen soppvekst
Mycoteam A/S 2003.
37

Prøver av treverk fra gulv B.
Prøvenr Prøvested Type Resultater Kommentar
3091: 1 Område 1 - A Treverk Gråråte A20
3091: 2 Område 1 - B Treverk Armillaria mellea
Gråråte
Snutebiller
B2_6-P
3091: 3 Område 1 - C Treverk Armillaria mellea
Gråråte
Snutebiller
Under B2_6-P
3091: 4 Område 1 - D Treverk Gamle råtesoppskader
Gråråte
Under B2_5-P
3091: 5 Område 2 - A Treverk Gråråte A11
3091: 6 Område 2 - B Treverk Gråråte B1_5-M
3091: 7 Område 2 - C Treverk Ingen tegn til råte under B1_5-M
3091: 8 Område 2 - D Treverk Gråråte
Hyfer - Sparsom vekst
Under B1_5-M
3091: 9 Område 3 - A Treverk Ingen tegn til råte A2
3091: 10 Område 3 - B Treverk Gråråte B1_5-D
3091: 11 Område 3 - C Treverk Hyfer - Meget sparsom vekst
ingen råte
Under B1_5-D
3091: 12 Område 3 - D Treverk Gråråte
Hyfer - Meget sparsom vekst
Under B1_5-D
3091: 13 Område 3 - D Tapeavtrekk
Actinomycetes Under B1_4-D
3091: 14 Område 4 - A Treverk Gråråte A18_2
3091: 15 Område 4 - B Treverk Armillaria mellea, Barksopp
Snutebiller
B2_13-P
3091: 16 Område 4 - C Treverk Gråråte Under B2_13-P
3091: 17 Område 5 - A Treverk Ingen tegn til råte A14_2
3091: 18 Område 5 - B Treverk Gråråte B2_13-M
3091: 19 Område 5 - C Treverk cf. Actinomycetes
Gamle råtesopp-skader,
Gråråte
Under B2_13-M
3091: 20 Område 5 - D Treverk Ingen sopp, råte Under B2_13-M
3091: 21 Rett øst for Frukt- Kalk/salter, krystaller B2_17a
område 5 legemer
3091: 22 Mellom område
5 og 6
3091: 23 Mellom område
5 og 6
Fruktlegeme,
treverk
Bakterieråte, Gråråte Lag C under B1_12
ende mot midten
Sopp Slimsopp Lag C under B1_12
omtrent midt mellom
midtlinjen og
dråpefallet.
3091: 24 Område 6 - A Treverk Armillaria mellea A2_2
3091: 25 Område 6 - B Treverk Bakterieråte, Gråråte B1_12-D
3091: 26 Område 6 - C Treverk Armillaria mellea Under B1_12-D
3091: 27 Område 6 - D Treverk Armillaria mellea Under B1_12-D
3091: 28 Område 7 - B Treverk Armillaria mellea
Gråråte, Snutebiller
B2_26-P
3091: 29 Område 7 - C Treverk Armillaria mellea Under B2_26-P
3091: 30 Område 8 - B Treverk Armillaria mellea
Gråråte
B2_26-M
3091: 31 Område 8 - C Treverk Armillaria mellea
Gråråte
Under B2_26-M
3091: 32 Område 8 - D Treverk Armillaria mellea
Gråråte
Under B2_26-M
3091: 33 Område 9 - B Treverk Armillaria mellea Området rundt
B1_25-D
3091: 34 Område 9 - B Treverk Armillaria mellea
Området rundt
krystaller
B1_25-D
3091: 35 Område 9 - C Treverk Armillaria mellea Området under/rundt
B1_25-D
38

Mycoteam A/S 2003.
Råtesopp:
- Gulvet i Svensgården IVe domineres klart av honningsopp.
- Det var lite/ingen forekomst av glasskjuke, kjellersopp og andre
råtesopp som er påvist i Ve.
- Honningsopp er ikke kjent for å ha spesiell toleranse ovenfor
forurensninger, men rhizomorfene (”røttene”) er meget
motstandsdyktige mot ulike eksponeringer og belastninger.
Tapeavtrekk:
- Tapeavtrekkene fra over- og undersiden av materialprøvene viste
generelt sett forekomst av en del muggsoppsporer, men det var lite
tegn til vekst av mikroorganismer.
- De hyfer som ble påvist tydet på vekst av actinomyceter (2O, 3O, 4U
og 16U).
- Av de sporer som var mulige å identifisere, var det flere arter som kan
føre til gråråtedannelse (Monodactis, Chaetomium og Pithomyces).
- Ved oppdyrking fra de to typene av kontaktagar var bildet et generelt
bilde på vanlig forekommende muggsopparter, slik som Aspergillus,
Cladosporium, Mucor, Penicillium og Trichoderma samt sterilt mycel.
- Med tanke på at disse artene ikke hadde etablert vekst på de samme
flatene som de ble innsamlet fra med kontaktagar, er det vist at
sporene kun var der i form av akkumulert støv.
Bygning 4e. Råteskader i gulvbjelke med gulv C, vestre/midtre del.
Foto J.Mattsson, Mycoteam A/S, 2003.
39

Sammendrag.
- I gulvkonstruksjonen var det meget høy relativ luftfuktighet.
- Gråsteinsmuren mot passasjen var lukket til med pukk. Mot passasjen var det
støpt en mur fra bakkenivå. Muligheten for utlufting
på tvers av fundamentet var fraværende.
- Pga manglende håndtering av takvann og overflatevann har det vært store
innsig av vann fra dråpefall til grunnen under bygningen.
- Tidligere oppfukting fra taklekkasjer har ført til lokalt kraftige råteskader.
- Varierende grad av råte i det tømrete fundamentet og i gulver, minst mot vest.
- Merkelig forekomst av honningsopp i sjiktet mellom gulv A og B.
- Lite overflatevekst av mikrosopp – mest
sporer av vanlige arter i form av ”frøbank”.
05. Forsøk på konklusjoner.
- En påstøp med betong på tregulv som her kan faktisk ha hatt en positiv effekt
fordi den trolig har bidratt til å opprettholde en svært høy rel. fuktighet – og
dermed gitt dårligere vilkår for nedbrytende råtesopper.
- Er det til tross for de meget fuktige forholdene, tegn til at det har vært brukbart
beskyttende forhold (trekvalitet, salt og annet) – særlig hvis man ser bort fra de
åpenbare lekkasjepunktene?
Ref. E.Mørk
24 nov 2003.
40

06. Grunnforhold og fundamentering.
Jann Atle Jensen, Multiconsult, avd. Noteby A/S.
01. Mål og metode.
Målsetningen er å gi en faglig karakteristikk av grunnforhold og fundamentering ved:
- Deformasjonsmålinger
- Prøvegraving i topplag
- Prøveserie med rigg
- Sondering under prøvehull (Totalsondering u/vannspyling)
- Nedsetting av miljøbrønn. Måling av grunnvannstand
- Laboratorieanalyser
02. Deformasjonsmålinger.
Før riving av betongplaten (påstøp på tregulv A, t-80-140 mm), ble det satt ned et
jordspyd i et prøvehull. Høyden på spydet ble presisjonsnivellert før og etter fjerning
av platen. Dette gir oss en grov indikator på elastisiteten i massene under bygningen.
- Registrert elastisk hevning etter 1 uke 2,9 mm.
- Registrert elastisk hevning etter 8 uker 3,5 mm.
Her er ikke registrert evt. generell heving eller setning i terrenget rundt bygningen i
måleperioden.
Bygning 4e. Borerigg for skovling
og nedsetting av miljøbrønn. Foto E.Jensen,
Stiftelsen Bryggen, 2003.
41
03. Prøvetaking og sondering.
Etter at takkonstruksjonen og
tømmerkassen var demontert, ble
bjelkelag med underliggende masser
gravet ut arkeologisk ned til restene
av en tidligere steinkjeller.
Tømmerkassen sto på en enkel
gråsteinsmur som i sin tur sto dels på
et brolagt gulv i steinkjelleren og dels
på masser på utsiden av rester av
murene fra steinkjelleren.
Det ble kjørt frem en mobil rigg for
skovling. Etter borring ble det satt
ned en miljøbrønn for prøvetaking og
nivåmåling av grunnvannet.
Prøvegraving i topplag:
Som en del av rutinene i fht. HMSarbeidet
i Prosjekt Bryggen ble det
tatt prøver av løsmassene mellom
gulvbjelkene før vi startet de
arkeologiske gravningene.
Resultatene var nedslående men ikke uventet. Ved utgravningene under bygning Ve
fikk vi lignende resultater.

Grov gjennomgang av analyseresultater fra Eurofin, fra 3 prøver fra grunnen:
Arsen: opp til 24,- x normen (SFT's norm)
Bly:opp til 8,6 x normen
Kobber: opp til 1,6 x normen
Kvikksølv: opp til 120,- x normen
Sink: opp til 3,2 x normen
Pyren: opp til 24,- x normen
Benzopyren: opp til 15,- x normen
Fluoranten: opp til 22,- x normen.
Prøveserie og sondering.
O.K. borrehul lå på kote 1,7. Borrehullet ble plassert ”inne i” bygningen, dvs.
innenfor grunnmuren pga. problemer med plassering av borretårnet. Det ble tatt ut
prøvemateriale i dybde 0,2 til 8,8 m.
Det ble funnet mineralsk materiale til dybde 1,7 m. Dette var hovedsakelig sand. Det
viser seg at brolegningen av knyttneve-store stein er satt i en spesiell hollandsk sand
som trolig er kommet til Bryggen som ballast. I motsetnming til sanden i dypere lag
har den hollandske sanden den egenskapen at den er tilnærmet kapilærbrytende. Dvs.
dette sandlaget motvirker at grunnvannet blir suget opp til under gulvet med økt
fordampning fra gulvet og økt fuktighet i rommet som følge.
Fra dybde 1,7 til 7,8m ble funnet organiske fyllmasser, dvs. arkeologiske
avsetninger.
Det ble funnet sjøbunn med mineralsk materiale og skjellsand fra dybde 7,8 til 8,8m.
Vi antar at det ligger grus/skjellsand under dybde 8,8m.
Sondering under dybde 8,8 stoppet i fjell eller stein i dybde 10,4m.
Ref. E.Mørk
28 juni 2003.
42

07. Oppsummering av diskusjon.
Ordstyrer Lasse Bjørkhaug.
Deltakere: Lasse Bjørkhaug Direktør, Stiftelsen Bryggen.
Einar Mørk Arkitekt, Stiftelsen Bryggen.
Tom Gangstøe Arbeidsformann, Stiftelsen Bryggen.
Pål Gangstøe. Tømrer, Stiftelsen Bryggen.
Atle Østrem Snekker, Stiftelsen Bryggen.
Rasmuss Nygaard Tømrer, Stiftelsen Bryggen.
Bjørn Systad Tømrer, Stiftelsen Bryggen.
Karsten Oma Tømrer, Stiftelsen Bryggen.
Bjørn Dahle Vaktmester, Stiftelsen Bryggen.
Bente Mathiesen Arkitekt, Byantikvaren Bergen kommune.
Ann Christensson Arkeolog, Riksantikvaren.
Kjetil Hauge Eiendomsforvalter for Olav Thon
Formann i Bryggen Private
Gårdeiereforum.
Rory Dunlop Arkeolog, NIKU.
Bernt Håvard Øyen Inst.bestyrer, Skogforsk.
Johan Mattsson Forsker, Mycoteam A/S
Jann Atle Jensen Sivilingeniør, Multiconsult A/S.
Henning Matthisen Forsker, Nationalmuseet Danmark
Knut Øvstedal Tømrer, tradisjonsbærer.
Kulturakademiet på Voss.
Lasse Presentasjonen av de foreløpige resultatene fra FoU-arbeidet med IVe gir et nytt
kunnskapssteg videre i fht. problemstillingen: Tradisjonell materialbruk og
håndverksteknikk på Bryggen. Utprøving av hypoteser og modeller i 1:1 med
oppfølging og etterprøving vil gi oss ytterligere kunnskap.
Bente Målsettingen med prosjektet er ikke kommet med i prosjektpapirene for IVe.
Einar. ”Målsettingen for Prosjekt Bryggen er en opprusting av den urestaurerte delen av
verdenskulturminnet Bryggen i Bergen til et nivå som er i samsvar med
kulturminnets høye status, dvs. der en kan fortsette skjøtselen med vanlig
vedlikehold”.
Bygningen stod med få endringer relativt intakt frem til eksplosjonen i 1944. Den vil
bli restaurert i hht. status før eksplosjonen. Perioden 1944 – 2003 har kanskje en
historiefortellende verdi. De provisoriske nødreparasjonene etter eksplosjonen i 1944
og etter manglende vedlikehold – er ikke bevaringsverdige i stort omfang. Det er
naturlig å velge en eller to bygninger på Bryggen med slike reparasjoner, som
bevares med status quo.
Bygningen skal istandsettes med tradisjonell materialbruk og håndverksteknikk.
Den antikvarfaglige målsetningen med istandsettingen av IVe er i størst mulig grad å
bevare bygningens egenart og identitet. Å bevare bygningens autentisitet er sentralt.
43

Det betyr bl.a. bevaring - av bygningens plassering i situasjonen, - av form, - av
håndverksteknikker og materialbruk.
En demontering og gjenreisning av IVe, vil klart desimere autentisiteten. Grunnen til
at vi har gjort dette med IVe, er muligheten til å oppnå ekstra kunnskap om
byggeskikk og restaurering på Bryggen gjennom prosessen med demontering –
gjenreisning – istandsetting.
Ann. Det er fremarbeidet mye og viktig kunnskap gjennom FoU-arbeidene i Prosjekt
Bryggen pr. i dag gjennom Ve og IVe, men også gjennom delprosjekter Tilstand,
Overflatevann, Arkiv m.m. Likeledes er det gjennomført og pågår store utbedringsog
istandsettings-arbeider etter nye prinsipper.
Det bør gjøres opp status for resultatene fra FoU-arbeidene ved en oppsummering og
evaluering, der også -formidling, -videre forskning og -prioritering av
arbeidsoppgaver i PB blir sentrale tema.
(Det er programmert inn en evaluering av PB etter ”oppstartingsfasen” – dvs. i
2003).
Bernt Håvard.
Undersøkelsene viser at mye av de bevarte materialene i IVe har dårlig kvalitet. Er vi
tjent med å gjenbruke disse materialene i stor grad ved en gjenreisning og
istandsetting? Dette kan fort føre til økt behov for vedlikehold og istandsetting.
Den håndverksmessig tradisjonen tilsier langt større utskifting og fornying av
materialer enn antikvarene liker og det nivået stiftelsen legger opp til i IVe.
Dette er et godt eksempel på et område hvor det tradisjonelle håndverket eller ”det
prosessuelt autentiske” håndverket kolliderer med de strenge hensynene en må sette
ved bevaringen av et verdenskulturminne mht. maksimal bevaring av
”originalmaterialet”.
Knut. Det er viktig at også håndverkerens faglige skjønn blir trukket inn tidlig i en løpende
diskusjon om bevaring av de enkelte objekt. Vi må ha tillit til håndverkerens
vurderinger bl.a. av materialkvalitet. Originalmaterialer kan evt. også gjenbrukes
andre steder i bygget, der kravene til kvalitet er mindre.
Ann. Det er ikke opplagte konklusjoner i de fremlagte konsulentrapportene mht valg av
alternativer for rekonstruksjon av fundamentering og gulver. Bruken av bygningen
vil kunne influere på valg av løsninger.
Kjetil. IVe er et av to pilotprosjekter ved oppstarten av PB, der bygningene skal få en
gjennomgripende istandsetting. Eierne er opptatt av bruk. Dette er viktig for å kunne
realisere ”Bryggen som en levende kulturminne”. Men det er også viktig for eierne å
kunne opparbeide inntekter fra utleie for å kunne drifte eiendommene på en
forsvarlig måte.
Foreløpig kommer ikke reparasjonen i konflikt med en diskusjon av bruken. De
private gårdeierne savner en prinsipiell diskusjon omkring bruken av de bygningene
som inngår i programmet for Prosjekt Bryggen.
Ann. Som RA’s representant og etter konferanse med S.Helset hos RA, er det klart at RA
ikke vil tillate bygningsmessige endringer i IVe som fks. tilleggsisolasjon eller nye
lysåpninger o.l. ved istandsettingen.
44

Einar. Et viktig spørsmål er dette: Hvorfor har de fylt opp grunnen oppå restene av
steinkjelleren, innenfor gråsteinsmurene til bygningen? Er valget av ”sandholdige
leirmasser” tilfeldig?
Har dette med en heving av grunnen for å sikre seg mot innflømming av vann under
bygningen? Har det med avdamping fra grunnen, evt. krav til tørrhet i rommet over?
Eller har det vært et hensiktsmessig underlag for gulvbjelker pga store vekter fra
lagring. En kunne lett ha lagt ut bjelkelaget på steinputer – og spart mye arbeide med
flytting av tunge masser. Vi har enda ikke forstått sammenhengen mellom de ulike
strata godt nok.
Fundament og gulv.
Plan for istandsetting og tilbakeføring.
For å få konkrete synspunkter fra konsulentene samlet, ble presentert en konkret
modell for bevaring og gjenreisning av fundamenter og gulv:
Fyllmassene som var lagt ut over restene av den tidligere steinkjelleren, innenfor
ringmuren, er gravet ut arkeologisk slik at kjellerenes murer og et brolagt gulv er
frilagt. Gulvbjelkene lå på fyllmassen, stedvis på steiner på denne.
Modellen går ut på å bevare de frilagte restene av steinkjelleren – (uten å
tilbakeføre fyllmasselaget) – da dette kan være en ressurs i formidlingssammenheng.
Gråsteinsmuren under tømmerkassen bevares og istandsettes in situ.
Gulvbjelker kopieres og tilbakeføres, men lagt opp på ”steinputer” på
brolegningen. Gulv C (røft hugne 3” plank) pluss gulv B (1” bord skåret på
oppgangssag) tilbakeføres på bjelkene.
Det kom en del kommentarer fra konsulentene om dette tema, foreløpig uten kraftige
motforestillinger.
Viktige faktorer for bevaring av et rekonstruert gulv med bygning er fks. :
- Bruk av bygningen.
Fks. vil oppvarming av rommet kunne gi endringer i fukt-transport og vil kunne
endre betingelsene drastisk. Evt. også en ”tetting” av gulvet med gulvbelegg e.l.
- Avdampning fra grunnen.
At fyllmassen (leire + sand) er fjernet, vil det kunne øke avdampningen, evt. endre
temperaturforholdene i blindrommet?
- Lufting.
Luftingen av blindrommet er spesielt viktig å opprettholde – og evt. øke.
Viktig å sørge for at luftingen kan foregå på tvers, fra dråpefallet til passasjen.
- Nivåer på strata.
Østre del av brolegningen – spes. syd-østre - ligger lavere enn vestre del. Uten
utgravning av toppmasser i dråpefallet ville deler av brolegningen ha ligget lavere
enn store deler av løpet av dråpefallet forbi bygningen.
Det er viktig at intet nivå innenfor grunnmuren til bygningen blir liggende lavere
– eller slik til at en overflomming i dråpefallet eller i passasjen gir vannsig inn på
grunnen under huset. Dette kan lett bidra til økt rel. fuktighet i blindrommet og
bedrede betingelser for råtesopp.
Ref. E.Mørk.
20 juni 2003.
45

08. Summary
The Bryggen Project.
The Pilot Project of Repairing Building no. IVe, Svensgården.
A report from a ”summarising seminar” on the research and development work.
The Bryggen Project’s objective is to repair the 38 un-restored buildings on the Bryggen World
Heritage Site in Bergen, which in total includes 61 listed buildings. The restoration of building no.
IVe in Svensgården is one of two pilot projects.
Following the ”Principles for the Preservation of Historic Timber Structures” (accepted by ICOMOS
1999), the project presents a special challenge with respect to traditional craftsmanship and materials.
Due to neglect of maintenance in the original building tradition, the wooden foundations are often
favourable to fungus infestations in modern times.
An interdisciplinary research team was set up with specialists in wood technology, micro -climate and
-biology, archaeology, geo-techniques and subsurface surveillance, while the Bryggen Foundation
conducted the architectural conservation and recording surveys. Each consultant would study the
building and provide a characterisation of its different strata based on his own specialist expertise. It
was essential to establish which parameters were destructive and which were conserving, as the
team’s main task was to come up with a set of restoration recommendations that would see the
building through another 300 years.
This is one of the smallest buildings on the site, with a single room on the ground floor, and a 5x6metre
timber casing. The walls are built from timber planks, fitted on top of each other and notched
together in the corners, with uprights on the inside and outside. Originally, the roof was a simple rafter
structure, with rough boards and clay roof tiles. The timber casing rests on a shallow and rather small
dry stone wall. Archaeological stratigraphic excavations showed that the floors were laid out separate
from the building, on wooden beams, which in turn were laid out on an infill layer of sand, clay and
stones. This layer was established on top of the remains of a cobblestone floor, probably from a late
mediaeval “stone cellar” (stone cellars at Bryggen were ground level.)
Building no. IVe was most likely reconstructed in the years following the fire of 1702, probably
involving only small differences to its fabric as illustrated by drawings dated 1947: an arch and an
enlargement of the door. The craftsmanship and construction techniques follow the traditions of the
other wooden buildings on Bryggen. After the 1850s, and the event of the industrialised era, repairs
are found to be made with modern thread-bolts and timber from sawmills.
Examinations showed that extensive repairs had probably been carried out round 1900 - 1920. For
instance, some of the timbers in the wall facing the eavesdrop had been replaced with concrete to a
height of 1 metre. The maintenance of gutters and drainage systems was probably already in a state of
neglect. A major provisionally repair of the whole structure was done between 1947 and the 1960s.
The roof was replaced. The walls of the timber casing were tied together using new uprights and iron
bolts in the corners. At this stage, the corners of the timber casing already must have been extensively
damaged by fungus. The decline accelerated. Fresh surface water is likely to have flooded into the
foundations, washing the salts out of the woodwork and creating a good environment for fungus and
subsequent disintegration. The floor was covered with a concrete slab in the 1960 or ‘70s. Corrugated
iron sheets and a sprinkler system probably saved the stumps. By the late 1990s only the remains of
the original building, as shown in the drawings from 1947, were left.
Following the examination and documentation stage, the building was dismantled. Its extremely poor
state of repair meant that there were huge advantages, not least educationally, to be gained from
restoring the building as part of a reconstruction process. The disadvantage was of course the loss of
authenticity.
The examination of the woodwork concluded that there was a high content of salt (NaCl) in the floor
beams, the timber walls and the bottom layer of floorboards – between 5 and 11% of the dry weight of
the wood. The distribution of salts in the building supports the hypothesis that the salt stems partly
from transportation of the timber in seawater, but mainly from spills that occurred when the premises
were used for storing salt and salted foods.
Earlier studies have shown that high salinity in the timbers of Bryggen foundations counteract fungus
infestations. There was enormous variation in the quality of the building’s timbers, ranging from
“hungry wood” to “sprinter wood”. There was little correlation between the quality of the timbers, rot
damage and salinity.
Examination of the micro biology and micro climate round and within the building confirms extensive
46

fungal damage to the softwood timber walls, with instances of e.g. grey rot – Schizopora paradoxa.
Iron bolts in the walls are heavily corroded due to the salinity of the timbers.
All floor timbers were covered by the concrete slab on top. On the sides facing the eavesdrop and the
lane, the foundations were covered with rubble in-fill. Consequently, all foundation vents were
blocked. There must have been massive flooding of surface water into the building from eavesdrop
trench, which probably gave rise to a special climate within the foundations. RH was measured to
100% and the temperature to 4 – 6 degrees Celsius over short periods.
Strangely enough, the floors in IVe were dominated by honey fungus, or Armillaria mellea.
There was very little growth of micro fungus on the surface. Could it be that the concrete slab had
contributed to maintaining a very high relative humidity within the foundations, thus generating a
harmful environment for the destructive fungus? In all other fungus critical zones at Bryggen, proper
surface water drainage is imperative, as is high salinity in the timbers, and good ventilation.
The concrete slab on top of the floor was 8 to 14 cm thick. Before the removal of the concrete, we set
down an earth spear, trough a hole in the slab. Precise surveying of the spear before and after the
removal of the slab gave an elastic rise of the ground of about 2.9 mm in the first week and a total of
3.5 mm after 8 weeks.
Next, we made a bore hole in the ground with a mobile rig, in order to take samples from the soil
strata and to set down a dipwell to gauge the level of the groundwater table and analyse the water. Not
unexpectedly, the surface samples showed a high content of heavy metals, especially mercury – 120
times the official limit. The soil samples showed a content of minerals, mainly sand, to a depth of 1.7
meter. The cobblestone layer was set in special ballast sand from Holland. This sand has a capillarybreaking
property. It stops the ground water from being sucked up to the surface so as to increase
evaporation. Between the depths of 1.7 and 7.8 meters we found archaeological deposits of organic
material. The drilling was stopped by stone or bedrock at a sub surface depth of 10.4 metres.
The assessments of the ground conditions gave the preliminary conclusion that the ground beneath
building no. IVe, in the context of Bryggen, was “fairly solid” for this type of construction.
Based on our analysis of soil water from Svensgården building IVe, it was concluded that:
Settling due to decomposition of organic matter in the analysed soil samples is not considered a great
risk under the current conditions, as the samples from above the water table consisted of sand with a
low content of organic matter. There seems to bee very stagnant conditions in the deeper soil strata, as
the original salt content of the deposits has not yet been washed out. The water sample from MB6,
within the perimeter of the building, indicates strongly reducing conditions in the deepest soil strata.
It has not been possible to show quantitatively significant decomposition due to anoxic processes such
as sulphate reduction or methanogenesis. Overall, this indicates very good preservation conditions in
the deepest soil strata.
The owners stressed the necessity of thinking about the practical use of the building and its long term
potential for generating an income in order to fund its maintenance and protection. This is an
important issue in the context of Bryggen as a living heritage site in the centre of Bergen city.
The discussions brought up the problem of re-using old materials in a poor condition. The materials
were shown to be of a low quality and had suffered extensive damage. As a protector of a world
heritage site it is our duty to ensure that as much as possible of the old and original materials are
retained in the reconstruction. On the other hand, this will entail an ever-increasing need for
maintenance and repair work.
To a conservator, carpentry traditions appear to rely heavily on the replacement of damaged materials.
In the case of building IVe, an 18th and 19th century carpenter would no doubt find that demolition
and a fresh start would be the only sound solution for the site. In this context the authentic process of
the craft conflicts with the objectives of conservation.
The use of the building could certainly have an impact on its conservation; e.g. additional heating
could lead to rapid changes in the level of evaporation from the ground.
The fill-in materials of clay, sand and rubble within the perimeter of the stone foundations were
removed because of the hazard of toxic vapours. The meeting did not reject a proposed model to
retain and repair the dry stone foundations while putting replicas of the floor beams on traditional
stone pads on the cobblestone floor. The massive floor C should be replicated, along with floor B on
top. The salinity of the reconstructed elements should also be replicated.
In closing, comments were made that careful consideration should be given to the ventilation of the
under-floor space, providing vents in the foundation from the eavesdrop to the lane, in order to keep
the RH down.
47

As the cobblestone floor will constitute a “lower” level under the building, the level of the eavesdrop
trench outside the building should be lowered and proper measures taken to drain away any surface
water in this area, in order to prevent the accumulation of water under the building.
48

Appendix 1.
Pga spesielle forhold var Henning Matthiesen fra Nationalmuseet i København
forhindret fra å delta i oppsummeringsseminaret i mai 2003. Han leverte sin rapport
i mars 2004:
NATIONALMUSEET. Department of Conservation.
Composition of soil and ground water below Svensgården building IVe,
Bryggen, Bergen.
Henning Matthiesen.
Report no 12027-0001-2, March 2004.
Fra rapporten s. 16, med forfatterens tillatelse:
Conclusions and future work.
Based on the analysis of soil water from Svensgården building IVe it is
concluded that:
• Settling due to decomposition of organic matter in the analysed soil samples is
not considered a great risk under the current conditions, as the samples from
above the water table consisted of sand with a low content of organic matter.
• There seems to bee very stagnant conditions in the deeper soil strata, as the
original salt content of the deposit hasn’t been washed out yet.
• The water sample from MB6* indicates strongly reducing conditions in the
deepest soil strata.
• It has not been possible to show quantitatively significant decomposition due
to anoxic processes such as sulphate reduction or methanogenesis.
• Overall this indicates very good preservation conditions in the deepest soil
strata.
It must be emphasised that the results in this report mainly concentrate on the
deeper soil strata, as the dipwell MB6 has its water intake below – 2,3 m asl. Further
studies at the site should also involve a more critical zone above and just beneath
the ground water table. Especially it should be checked if the more organic rich soil
layers observed by Dunlop towards the north western end of the building have a
high settling potential and if there is a risk of differential settling.
These studies may include the measurement of an oxygen profile directly in the soil
of the upper layers to check the depth distribution of oxygen, as this will allow an
estimate of how much oxygen reaches the organic rich layers. The preservation
conditions may be further investigated by placing a dipwell with water intake in the
upper soil strata.
As for dipwell MB6 it may be used as a reference point to the conditions in the
deepest soil strata at Bryggen. An automated logger for water level, temperature
and oxygen should be installed for some months in the dipwell to see if the
conditions are really stagnant (as indicated in this report) or if there are changes
over time. A logger for conductivity may also be relevant, as it may show if there is
an inflow of seawater. Analysis of pyrite in the soil samples my help verify if sulphate
reduction is really quantitatively unimportant in the deeper soil layers.
* Miljøbrønn MB6 er satt ned inne i tomten for bygning IVe. Se for øvrig kap. 06.
49

Appendix 2.
Fig. 1. Bygning IVe, Svensgården. Oppmåling av plan 1 etasje.
E.Jensen, Stiftelsen Bryggen, 2003.
Fig. 2. Bygning IVe, Svensgården. Oppmåling av gulv C (nederste gulv) 1 etasje.
E.Jensen, Stiftelsen Bryggen, 2003.
50

Appendix 3.
Figur 1. Bygning IVe. Oppmåling av fasaden mot passasjen.
Atle Urheim, Arne Stavdal. Bergen 1947.
Figur 2. Bygning IVe. Oppmåling av plan 1etasje.
Atle Urheim, Arne Stavdal. Bergen 1947.
51

Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av snitt.
Atle urheim, Arne Stavdal. Bergen 1947.
52

Appendix 4.
Figur 1. Bygning IVe. Oppmåling av fasaden mot passasjen
Arkitekt J.Z.Kielland, Ca 1900.
Figur 2. Bygning IVe. Oppmåling av plan 1 etasje.
Arkitekt J.Z.Kielland, Ca 1900.
53