PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Forord
Det er en stor glede å få skrive forordet til denne rapporten fra Bryggen, som er den aller
første i sitt slag i istandsettingsprogrammet Prosjekt Bryggen, PB. PB ble etablert i 2000 som
et statlig finansiert istandsettingsprogram for verdensarvstedet Bryggen, med årlige tilskudd
utbetalt fra Riksantikvaren. Målsettingen er å sette i stand alle de 38 bygningene på Bryggen
som ikke allerede var restaurert før etableringen av prosjektet. Alle bygningene på verdensarvstedet
er i privat eie. Den største eieren er Stiftelsen Bryggen, SB, som eier 35 av i alt 61
bygninger (www.stiftelsenbryggen.no). De øvrige 8 eierne er organisert i Bryggen Private
Gårdeierforening, BPG, etablert som forening i 2000. Det kan leses mer om forvaltningen av
verdensarvstedet på Hordaland fylkeskommunes nettside www.hordaland.no/prosjektbryggen,
hvor også denne rapporten skal legges ut.
Bygning 4e i Svensgården er den hittil første bygningen som er ferdig istandsatt i Prosjekt
Bryggen, og den ble definert som et pilotprosjekt. Et generelt prinsipp kalt prosessuell
restaurering ble nedfelt for istandsettingsprosjekter i PB-regi. Prinsippet innebærer utstrakt
bruk av tradisjonelle håndverksteknikker og med materialkvaliteter som likner mest mulig på
de originale på Bryggen. Det er primært materialteknisk og håndverksmessig kunnskap man
ønsker å utvikle. Dette er en type kunnskap som ofte kalles håndbåren kunnskap, men som
samtidig forutsetter refleksjon og at man setter ord på det man observerer og de tolkninger
man gjør, og ikke minst argumenterer for de løsningene man faktisk velger. Det er alltid
muligheter for mange tolkninger, og tilsvarende mange løsninger, og man kan argumentere
godt eller dårlig for en løsning, men sjelden eller aldri påberope seg den hele og fulle sannhet.
Man etterstreber størst mulig likhet i materialkvalitet og verktøyspor mellom nyerstattede
bygningsdeler og originale deler. Derfor innebærer prosessen også en utvelgelse av trær på
rot, som så følges via oppgangssagen, hvis det er den slags sagskur man skal bruke, eller til
tørking og lagring, alternativt direkte inn til byggeplassen for skanting / telgjing i vått
trevirke. Ved å gjøre bruk av tradisjonelt verktøy og tradisjonelle håndverksteknikker håper
man på å gjenlære og å gjenutvikle kunnskap som er helt eller delvis glemt. Ofte har man bare
bygningen med dens funksjoner, skader og verktøyspor som sikker kilde.
I istandsettingsprosjekter som dette vil man i noen tilfeller måtte avveie mellom hensynet til
materialautentisitet på den ene siden, og andre former for autentisitet på den andre, som for
eksempel den som finnes i selve konstruksjonsmåten, og den som finnes i utførelsen. Man vil
ofte fjerne moderne reparasjoner hvis man anser at de er dårlig utført med uhensiktsmessig
eller uestetisk materialvalg. Likevel kan man alltid argumentere for at også disse elementene
er en del av bygningens historikk, og dermed viktige for en helhetlig forståelse og lesbarhet.
Man må også foreta valg av den fasen man ønsker å tilbakeføre bygningen til, og om hvor
grundige reparasjoner man vil foreta. Et gjennområttent laftehjørne medfører stor utskifting
av originalt materiale hvis den laftede konstruksjonen skal reetableres, men mindre hvis man
velger å forsterke hjørnet med strategisk plasserte avstivere eller strekkfisker; som gjerne går
under navnet opplengjere på Bryggen. Det er også lange tradisjoner på stedet for denne typen
av reparasjon. Slike avveininger kan være ekstra vanskelige hvis en bygning har alvorlige,
strukturelle skader, og samtidig har interiører o.a. som man ønsker å ta vare på. Det at mange
av bygningene på Bryggen er uisolerte bygninger av lafteplank uten dekor eller inventar med
spesiell bevaringsverdi, kan gjøre disse valgene noe enklere.
Det er Einar Mørk, sjefsarkitekten i Stiftelsen Bryggen, som har vært prosjektleder for
byggeprosjektet og forfatter for rapporten. Arkitekten har gjennom hele prosessen
i