PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

fundamentert på en fylling av pukk: svillene må kappes mot bygningen og pukken fjernes for å få et klart bilde av fundamenter og grunnforhold). Bygning 4e. Nordøstre hjørne av grunnmur. I bakkant den ombygde muren under den støpte bakveggen mot dråpefallet. Foran rester etter en mur som kan stamme fra en steinkjeller fra middelalderen. Mot øst originalgrunnmur. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen 2003. 03. Dråpefallsområdet. På steinkjellerens tid gikk dråpefallet inn til dennes mur mot nord. Ved oppføring av bygning 4e ble dråpefallets søndre kant forskjøvet mot nord med nesten 1 meter. Grunnmuren mot nord for bygnings 4e’s tømmerkasse er trolig bygget om i forbindelse med en ”reparasjon” av tømmerveggen over, ved at nedre del ble erstattet med betong. Det er grunn til å anta at også massene under og rundt muren har blitt omrotet på dette tidspunkt, i hvert fall delvis. (I grunnmuren fant man en ”nyere” ildfast teglstein stemplet med ”NORSK CHAMOTTE”, og i dråpefallsmassene nord for grunnmuren fant man helt moderne gjenstander, inkl. metalldelen av en lyspære). Eksisterende nivå i dråpefallet er hevet ved tidligere oppfylling av bygningsavfall og boss. Løst boss er fjernet. Det er hittil gravet et prøvehull i vestre ende, ned til u.k. av de nederste steinene i tømmerkassens grunnmur; gjenstander av moderne dato var til stede hele veien ned til hullets bunn. Gravningen fortsatte på et senere tidspunkt for å senke overflaten i dråpefallet til et passende nivå for avrenning samt for å avdekke eventuelle spor etter opprinnelige dreneringssystemer; det ble ikke funnet noen slike. 04. Fyllmasser, fundamentering under gulvbjelker. Under bygningen, mellom grunnmurene, var fylt inn et lag med ”fyllmasse”- 10 – 15 cm tykt - som var en blanding av sand, leire og stein, med bruddstykker av tegl m.m. Mot vest står grunnmuren på brolegningen. Mot syd, i østre del står grunnmuren på tynnere lag av disse fyllmasser. Fyllmassene må være lagt ut før eller samtidig med oppsetting av grunnmuren for tømmerkassen. For øvrig var denne massen fylt opp inntil grunnmuren. 6
Bygning 4e. Gulvbjelker med ringmur, etter fjerning av gulver. Sett fra øst. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 2003. 05. Gulvbjelkene. De av gulvbjelkene til den nåværende bygning 4e som lot seg måle var firhugne, ca 7x7” ved rotenden og avsmalnende mot toppen. De var lagt på tvers av bygningens lengderetning. Visse steder kunne det se ut som det var ”reifet” (med foten?) i toppen av fyllmassene for bjelkene, som slik ble liggende i grunne riller. Stedvis var det lagt små stein under og på sidene av bjelkene slik at de stedvis lå direkte på fyllmassene og stedvis lå på stein. Bjelkene lå konsekvent med rotenden mot passasjen. Fra midtre til østre del var bjelker stort sett oppråtnet og sterkt sammentrykt. Det var tydelig at det var denne delen av gulvkonstruksjonen som var mest skadet av råte. I den vestre del var de to vestligste bjelkene rel. formbestandige. Her var det opptil 15 cm luftrom mellom o.k. fyllmasser og u.k. gulv C (det nederste gulvlaget). 06. Gulvene. Nederst lå gulv C, direkte på gulvbjelkene. Dette er kraftige ”planker” t-3” b-6 til 12” av ”halvkløyvinger”. Rundstokken er saget (med oppgangssag) etter margen og utsiden av de to halvdelene er hugget til. Gulv B består av gulvbord ca 2x8” skåret på oppgangssag og lagt på tvers av gulv C, dvs. nord-syd. Det er ikke sikkert hvorvidt gulv C har fungert som et selvstendig gulvdekke. Plankene har en ganske grov overflate. Kanskje fungerte det som underlag for det egentlige gulvet, gulv B.? Over gulv B lå lagt ut en avrettingsmasse som ligner på kalkmørtel, istrødd knust glass. Hensikten med denne massen er ennå noe uklar: avstanden mellom o.k. gulv B og u.k. gulv A var på mindre en 1 cm, slik at hvis massen skulle holde gnagere ute, må det har vært myntet på mus, ikke rotter. Gulv A var lagt øst-vest av 1x8” bord skåret på oppgangssag. De ulike lag gulvbord var festet til det underliggende skikt med treplugger. På gulv A var lagt ut et lag takpapp (D-papp?). Over dette var det støpt ut et betonggulv ca 8-14 cm tykt, armert med et armeringsnett. Pappen var ført opp på veggene rundt gulvet. 7
Page 1:
V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5:
Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7:
samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9:
3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12:
0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14:
Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16:
2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18:
2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20:
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22:
ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24:
3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26:
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28:
( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30:
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32:
da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34:
Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36:
Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38:
Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40:
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42:
Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44:
Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46:
Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48:
Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50:
oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52:
Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54:
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225: APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229: Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231: Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 234 and 235: Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237: 02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239: Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241: Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243: opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245: Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247: Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249: 02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251: Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253: Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255: 03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257: opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259: 03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261: 04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263: Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265: Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267: Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269: Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271: Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273: 08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275: As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277: Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279: Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?