PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Bygning 4e. Dråpefallet mellom Svensgården og Enhjørningsgården. Baksiden av bygning 4e til venstre i bildet. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 2003. 12 Gulvbjelkene var lagt ut på fyllmasser innenfor grunnmuren. Det var 3 lag gulv med en armert påstøp på toppen. Så langt en hittil har registrert, er alle trematerialer i bygningen av furu, bortsett i fra en del plugger. De nye delene utvendig på sydveggen som opplengjer A3, trerennen og deler av kistebordet er i trykkimpregnert gran, likeledes den nye høvlede kledningen over den store åpningen. Dråpefall. Enheten på Bryggen er gården - som består av en felles passasje med en rekke av bygninger etter hverandre på hver side og som oftest med en schøtstue i øvre del samt en have opp mot Øvregaten. Gårdene ligger tett i tett ved siden av hverandre utover Bryggen. Det lille mellomrommet mellom gårdene, der hvor gårdene ligger inntil hverandre, kalles dråpefallet. Det kan enten være trangt, fra ca 30 til 60 cm bredt, og er da som oftest overbygget med en ”felles-sløys”, eller bredt, fra ca 60 til 150 cm og da som oftest åpent. Det har trolig vært dreneringssystemer i dråpefallene for å håndtere regnvann fra taknedløp og regnvann på bakken - og kanskje også i noen tilfelle vannsig i grunnen. I dag har vi rester av et åpent dråpefall på Bryggen med en bevart dreneringsgrøft i dråpefallet – mellom nordre Bredsgården og Bugården. Dråpefallet bak 4e er åpent og ca 80 cm bredt. Passasjer. Passasjen er den felles gårdsplassen og transportveien i gården. Denne har etter tradisjonen et dekke av treplank og strekker seg opp gjennom gården fra fasaden mot Vågen og opp til ”kålhavene” i bakkant av bebyggelsen. Dekket er tradisjonelt lagt ut på en separat åpen bolverkskonstruksjon som ligger på en steinsetting (fylling?). Under bolverket, i hele passasjens lengde, går en hulveit, med tørrmurte vanger og bunn av treplanker. I enkelte passasjer er hulveiten overdekket av steinheller, som i Svensgården. Hulveitens funksjon var trolig som hoved-drensledning for gården. Bl.a. ble trolig taknedløp fra takflater mot passasjene tradisjonelt ledet i trekanaler ut i veitene. Likeledes kan vi finne kanaler fra ”tre-sluk”, inne i bygningene, som er ledet ut i veitene, som i bygning 4e. Dagens plankedekke i passasjen utenfor 4e er fundamentert på jernbanesviller som ligger på en fylling av pukk. Mellomrom.
Bygningene i en rekke, i en gård, er alltid oppført separat, dvs. med separat fundament for hver bygning og med et mellomrom til nabobygningen. Mellomrommet er vanligvis fra ca 20 til 50 cm brede. For 4e er mellomrommet mot 4d ca 40 cm, mot 4f ca 25 cm. 02. Bygningshistorie. Datering av bygningsdeler 3 . 01. Mål og metode. Målet er å få frem en beskrivelse av når og i hvilken sammenheng de ulike endringene på bygningen har oppstått. En slik beskrivelse er av grunnleggende betydning ved tiltak for istandsetting og evt. tilbakeføring. Metoden er bygningsarkeologiske undersøkelser av bygningen, studier av kilder og analogier og erfaringer fra andre bygninger på Bryggen. Arkivundersøkelser er enda ikke fullført. Denne vil evt. kunne bibringe ny kunnskap. 02. Oppføring, etter brannen i 1702. Foreløpig vil vi gå ut i fra at den bestående bygning ble oppført etter brannen i 1702. Det er ikke funnet spor som tyder på at tømmerkassen er utvidet eller bygget på – eller at 4e er oppført som en erstatning av en tidligere bygning. Det er imidlertid indikasjoner i de arkeologiske funn som kan tyde på at bygningen er yngre. Den tradisjonelle byggeskikken for produksjon av en slik bygning har trolig vært den samme til langt ut på 1800-tallet. Bygning 4e. Bygningshistorie. Datering av bygningsdeler. Tømmerkassens fasade mot passasjen. E.Jensen. E.Mørk. Stiftelsen Bryggen. 2003. 3 Det er en målsetning for dokumentasjonen av bygningen at alle deler av bygget skal gis et ID-nummer og at hver bygningsdel skal dateres. 13
Page 1:
V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5:
Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7:
samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9:
3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12:
0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14:
Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16:
2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18:
2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20:
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22:
ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24:
3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26:
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28:
( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30:
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32:
da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34:
Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36:
Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38:
Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40:
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42:
Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44:
Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46:
Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48:
Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50:
oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52:
Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54:
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225: APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229: Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231: Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233: fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235: Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237: 02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 240 and 241: Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243: opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245: Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247: Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249: 02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251: Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253: Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255: 03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257: opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259: 03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261: 04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263: Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265: Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267: Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269: Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271: Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273: 08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275: As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277: Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279: Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?