PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene er råteskadet, de to – tre nærmest vestgavlen minst. Råteskadene økte kraftig med en gradient fra vest mot øst. Bjelkene mot øst var nærmest gått i oppløsning. I midtre og østre del var bjelkene sterkest sammentrykket. Ingen av bjelkene vil kunne gjenbrukes. 03. Gulv. Gulv C (nederst). I likhet med gulvbjelkene er gulv C økende råteskadet i en gradient mot øst. I østre del kunne veden i gulvbordene plukkes fra hverandre med fingrene. I vestre del kan deler av gulvet bevares og gjenbrukes. Gulv B. Gulv B er lagt på tvers. Skadene er som for gulv C, men strekker seg også i sonene langs ytterveggene. Det gjør det mer komplisert å gjenbruke de friske delene. Gulv A (øverst). Enkelte bord i gulvet var fjernet. Som for B og C var skadene verst i øst. Deler av bordene fra midtre og vestre del, kan gjenbrukes. Bygning 4e. Gulv A, før demontering.. Sett mot nordvestre hjørne. Foto stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 18.02.2003. Alle tre lag av gulvbord hadde uvanlig høyt vanninnhold. Dette skyldes trolig påstøpen i betong som har fungert om en ”forsegling” av tregulvene, uten utlufting eller avdamping av fuktighet. Påstøp i betong. Det ble ikke registrert noen synlige skader på betonggulvet. 22
04. Tømmerkasse. Råteskader. Tømmerkassen har store råteskader i det bevarte tømmeret, se også egen rapport fra Mycoteam A/S, kap. 05, om omfang og typer av soppangrep. Vi tror at bygningen må ha blitt reparert for skader på 1900-20 tallet, i hvert fall lenge før den omfattende reparasjonen mellom 1947 og ca 1960. Det ser ut som at det i hovedsak er "langveggene" - altså veggene mot dråpefallet og mot passasjen som er - og har vært - sterkest preget av råte pga fuktighet. Også østgavlen har store råteskader i nordre del. I bakveggen har skadene utviklet seg så ille at en har valgt å erstatte tømmeret i 90 til 120 cm av nedre del av veggen med betong! Betongveggen står på den tidligere gråsteinsmuren for tømmerveggen, som er noe ”ombygget”. Det har oppstått en del mindre råteskader i møte mellom betong og tømmer. Typisk for de fleste av råteskadene synes å være at råten angriper yteveden først og at den "utvikler seg" langs yteveden mot meddragene, som fks. på nordre hjørne av innside av østgavl. Slitnings- og strekkskader. De tre novene i sydvest, sydøst og i nordøst har for lengst opphørt å fungere som et tradisjonelt nov, dels pga råte men også pga "rakning", (dvs. novhodene slites av i halsen pga. strekkrefter som oppstår pga. setninger). Bygning 4e. Bygningsteknisk status. Registrering av skader. Tømmerkassens fasaden mot passasjen. E.Jensen. E.Mørk. Stiftelsen Bryggen. 2003. 23
Page 1:
V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5:
Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7:
samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9:
3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12:
0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14:
Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16:
2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18:
2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20:
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22:
ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24:
3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26:
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28:
( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30:
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32:
da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34:
Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36:
Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38:
Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40:
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42:
Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44:
Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46:
Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48:
Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50:
oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52:
Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54:
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225: APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229: Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231: Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233: fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235: Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237: 02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239: Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241: Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243: opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245: Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247: Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 250 and 251: Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253: Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255: 03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257: opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259: 03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261: 04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263: Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265: Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267: Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269: Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271: Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273: 08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275: As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277: Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279: Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?