PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark ferdig reist. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 2003.
Også her var det nødvendig å oppsøke analogier i den øvrige bebyggelsen for å
finne detaljløsninger for denne enkle ark-typen, som på f.eks. bygning 6-7a og c i
Jacobsfjorden. Konstruksjonen i arken ble derfor supplert med firhugne stolper i
5x5” i hjørnene med en overligger i 4x5” for å bære midtsperret i arken. En annen
typisk løsning er opplagring av midtsperreparet i toppen på en stokk som var
festet inn i sperreparene på hver side med smidde bolter. Utvendig innkledning ble
detaljert med basis i de typiske paneldetaljer for Bryggen.
4. 10. Sutak og tekking.
For materialbruk og håndverksteknikk for sutaket ble brukt analogier fra bl.a
bygning 5e og 4d m. fl. Sutaket bygges av grove bord, ca 1” tykke og i varierende
bredder – vanligvis mellom ca 5” og 9”. Bordene legges suet, dvs. de legges ut
horisontalt på sperrene men slik at nedre kant av et bord ligger oppå øvre kant av
underliggende bord – som for utvendig liggende kledning. Normalt legges
bordene med ca 1” overlapp. Bordene er festet inn med spiker og treplugger. Det
er brukt 4” klippspiker og 20 mm tykke treplugger, ca 1 plugg pr. 3 spiker. Huller
for plugger er boret ut med naver. Sutaksbordene er skrådd i skjøten med neste
bord ved at bordenden er kilt inn vertikalt i en spesiell arbeidsbenk og skråhugget
med øks. Dette kaller vi på Bryggen å hugge ”en skaring”. Skaringen i et
sutaksbord bygger normalt ca 3” i lengderetningen. Bakgrunnen for skaringen var
at en kunne skjøte sutaksbord og kledningsbord mellom sperrene og opplengjerne.
Dette ga en god materialutnyttelse.
Som for øvrig på Bryggen ble det også her brukt såkalte ”Sognebord”, dvs. bord i
lengde av ca 240-250 cm, skåret på oppgangsag. Bordene var vanligvis kantet,
men var produsert med avsmalning etter tømmerstokken. I de originale og eldre
sutakene på Bryggen er det nyttet en sortering med mye yteved, dvs. ”kantbord”
eller ”sistebord” i stokken.
37