PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Bygning 4e. Under demontering av sinkplater på bakveggen. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 12.03.2002 18 Tømmerveggene blir ”sydd sammen” med nye opplengjere og gjengebolter i hjørnene. Som tekking blir trolig også her brukt asbestholdig eternitt. Dette kan ha vært bølgeeternitt, som inntil asbestsaneringsprosjektet også lå på mange av bygningene i Svensgården. Før bygningen ble sanert for asbestholdige materialer, sommeren 2002, var taket tekket med rustne bølgeblikkplater lagt ut på "lekter" i form av gjenbrukte eldre bord mot nord og nye bord mot syd. Kisten mot dråpefallet har enkelte rennekroker eller rennebånd hengende igjen i det østlige partiet, inkl. klemmer etter et nedløp montert på den østlige opplengjer. På bakveggen mot dråpefallet monteres sinkplater på lekter, som en slags luftet værhud. 06. Endring 1960-70. 1990-årene. Etter de store provisoriske reparasjonsarbeidene i etterkrigsårene, blir det bare utført mindre reparasjoner som fornying av kistebord mot passasjen. I nyere tid var det støpt ut et 8-14 cm tykt betongdekke, med armeringsmatte, oppå det øverste gulvet. Vi har ikke funnet noen dokumentasjon for tidspunktet for etableringen av dette gulvet. Stiftlsens tidligere arbeidsformann H.Knutsen, mener imidlertid at dette kan være utført så sent som i 1960-årene. Det kan også tenkes at en sikring av bakveggen med forhudningspapp og sinkplater på lekter er kommet til i denne tiden. Panelet på sydfasaden ble fornyet som kopi i trykkimpregnert kledning ved restaurering av trappen opp til svalgangen i 2 etasje (i 1992?) 07. Andre forhold. Merknader. Merking. Deler av lafteplanken i vest-, nord- og øst-veggen i tømmerkassen er merket hhv. B, C og D. Dette skulle tilsi en merking av lafteplanken innvendig av sydveggen med A, men slik merking er ikke funnet. I tillegg er mange lafteplank "nummerert" med et antall streker eller riss, altså som I, II, III, IIII, IIII osv. Merkingen ser ut til å være utført med et "merkejern" (?) og er risset (ikke skåret eller hugget) inn i overflaten. Utførelsen er rimelig røff, i den forstand at det ikke er lagt noen håndverksmessig utførelse i det.
Bygning 4e. Merking av lafteplanken innv. på vegg C. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 18,12,2003. Merkingen synes noe tilfeldig da nummereringen ikke følger plankenes virkelige plassering i veggen. I østveggen starter fks nummereringen med nr. 1 på 4’de plank nedenifra. Alt dette tyder på at merkingen ikke er utført av en profesjonell tømmermann som en bevisst forberedelse til en demontering. Men kan det være merking på plank fra en bygning som har vært revet slik at planken er gjenbrukt i bygning 4e? 08. Foreløpig evaluering av bygningshistorie. At bygningen er oppført på restene av en steinkjeller illustrerer på en utmerket måte hvordan bebyggelsen har vært oppført i lag på lag opp gjennom historien. Likeledes betydningen av å bevare også kulturlagene, ikke bare som en historiebok, men som deler av det faktiske fundament. Når bygningen ikke har vært oppført på en tradisjonell bolverkskonstruksjon betyr det trolig at en ikke hadde behov for en slik relativt omfattende og kostbar fundamentering. Mye tyder allikevel på at bygningen har hatt en spesiell funksjon, kfr. gulv C, og at denne funksjonen kan ha inkludert tunge varer. Endringer fra rundt 1900, så som utvidelse av døren og nye tregulv, er trolig knyttet til det historiske skifte i næringsgrunnlaget for Bryggen i fht. skille mellom den før-industrielle og den industrielle tid. Senere endringer kommer i hovedsak som en provisorisk reparasjon mellom 1947 og 1960 og som følge av manglende vedlikehold. Hvordan skal vi vurdere autentisiteten til en bygning med en slik endringshistorie? Som de fleste bygninger på Bryggen fremstår også denne som en sum av endringer. Autentisiteten er altså skapt langs en tidsakse. Bygningen forteller en historie og det er denne historien vi skal ta vare på, ikke bygningen slik den en gang ble oppført. Men skal vi bevare historien om forfall, forslumming og provisoriske reparasjoner? 09. Kilder. Kildene for den bygningshistoriske utredningen har først og fremst vært bygningen selv. Matrialtype, spor etter produksjon og verktøy forteller mye om tidsrammer for montering i bygget. Av øvrig materiale er oppmålingssettene fra ca 1900 og 1947 viktige. Her må man imidlertid være klar over 2 forhold: 19
Page 1:
V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5:
Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7:
samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9:
3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12:
0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14:
Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16:
2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18:
2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20:
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22:
ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24:
3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26:
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28:
( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30:
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32:
da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34:
Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36:
Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38:
Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40:
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42:
Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44:
Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46:
Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48:
Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50:
oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52:
Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54:
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225: APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229: Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231: Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233: fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235: Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237: 02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239: Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241: Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243: opplengjere på innsiden av nordveg
Page 246 and 247: Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249: 02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251: Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253: Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255: 03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257: opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259: 03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261: 04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263: Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265: Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267: Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269: Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271: Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273: 08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275: As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277: Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279: Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?