PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

gulvkonstruksjonen var bygget med et grovt 3” tykt lag plank, gulv C, på bjelker med et 2” lag gulvplank oppå, forsterker en hypotese om at bygningen var oppført for lagring av spesielt tunge varer, f.eks. tønner eller korn. En slik gulvkonstruksjon er trolig valgt fordi den gir en meget god vektfordeling på grunnen, fordi en vil lagre spesielt tunge varer – og den belaster ikke bygningen ). Tekkingen har trolig fulgt den tradisjonelle oppbyggingen på Bryggen: Suet bordtak av grove bord med rekter og lekter og uglasserte teglpanner. Den tradisjonelle tekkingen ble fraveket ved at det på sutaket ble lagt et skikt med 4 mm oljeherdete sutaksplater med overlegg. Det ekstra tetteskiktet ble lagt inn fordi eier ytret ønske om en ny bruk av loftet. 4. 01.03. Valg av metode for istandsetting. Fig.16. Bygning 4e. Råteskade i nov mot nordøst med tidligere provisoriske reparasjoner. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 04.12. 2002. 18 Frem til 2002 var nær alle bygninger på Bryggen restaurert ”in situ”, dvs. de var restaurert slik som de sto – uten demontering. Unntaket var de bygninger som ble demontert og gjenreist på annet sted for å realisere Bryggestredet. Å restaurere bygning 4e in situ hadde nok også latt seg gjøre, selv om det ville medført en del utfordringer. Vi valgte likevel å istandsette bygningen ved først å demontere og dernest reparere bit for bit ved gjenreisning. Det var flere grunner til valg av en slik metode: De bygningstekniske undersøkelser under FoU-arbeidene viste at bygningen var i en elendig forfatning: - Fundamentene var dårlige. - Tømmerkassen hadde store skader i vegger og i hjørner. - Store deler av veggene måtte fornyes. - Takkonstruksjonen var erstattet av en provisorisk konstruksjon med en provisorisk tekking. Med en slik tilstand ville det faktisk være arbeidsbesparende og istandsette bygningen ved først å demontere den, i fht. å istandsette den slik den sto. Bl.a. vil en slik metode gi en rasjonell tilkomst til fundamenter og grunn. En gjenreisning og istandsetting av bygningen ledd for ledd ville dessutn gi oss en unik pedagogisk og kunnskapsmessig gevinst. Ved at istandsettingen fulgte den naturlige byggeprosessen fikk vi innsikt og opptrening i den opprinnelige byggeprosessen. Valg av metode er gjort ytterligere rede for i notat, vedlegg 32.
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet en egen HMS-plan for byggearbeidene, vedlegg 33. HMS-arbeidet tok særlig utgangspunkt i 3 problemområder: 01. Asbest. Etter eksplosjonen i 1944 var nær alle takene på Bryggen reparert med asbestholdige plater. Disse var tidligere fjernet på bygning 4e og erstattet med bølgeblikk. Det ble tatt prøver av sedimentert støv på bindbjelker for analyse av asbest. Resultatet var negativt, dvs. uten spor av asbestfiber. Det lå likevel biter av asbestholdig materiale igjen i konstruksjonene. Hele bygningen ble derfor forskriftsmessig sanert for asbest før demontering. Fig.17. Bygning 4e. HMS-tiltak. Støvsuging av lafteplank etter demontering. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 10.02.2003. 03. Forurensning. 02. Støv. Erfaringsmessig samler det seg opp mye støv i bygningene på Bryggen. Det meste av det sedimenterte støvet ble fjernet under rengjøring for asbeststøv. Under demontering av sperr og veggtømmer kom det frem mere støv. Alle deler som skulle lagres ble systematisk og nøye støvsuget før transport til Christinegård. Der det var behov for det ble det under rivningen dusjet med vann tilsatt litt Zalo for å dempe støvet. Det ble brukt støvmasker etter behov. Som en del av en fast rutine ble det tidlig – før rivning av gulver – tatt prøver av grunnen ( gjennom prøvehull) for analyse av tungmetaller m.m. i grunnen. Etter rivning av flere lag gulv ble det tatt ytterligere prøver av grunnen for slike analyser. Alle prøver ble analysert for innhold av tungmetaller. Alle analyser viste høye verdier av bl.a. Arsen, Bly, Sink, Kvikksølv og PAHstoffer, ifht. SFT’s normverdier. Det var spesielt viktig å avklare vernetiltak ved de arkeologiske utgravningene av fundamentene. Det var opprettet kontakt med yrkeshygienikker fra bedriftshelsetjenesten – HMSgruppen og senere X-lab A/S – som evaluerte analyseresultatene og ga råd for vernetiltak. SB hadde tidligere vært gjennom samme problematikk ved utgravningene i grunnen under bygning 5e, lenger oppe i passasjen. 19
Page 1: V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5: Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7: samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9: 3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12: 0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14: Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16: 2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18: 2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20: 3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22: ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24: 3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26: 3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27: ( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 31 and 32: da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34: Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36: Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38: Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40: Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42: Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44: Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46: Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48: Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50: oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52: Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54: 5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56: SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58: Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60: screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62: Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225:
APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229:
Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231:
Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233:
fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235:
Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237:
02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239:
Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241:
Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243:
opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245:
Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247:
Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249:
02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251:
Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253:
Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255:
03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257:
opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259:
03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261:
04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263:
Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265:
Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267:
Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269:
Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271:
Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273:
08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275:
As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277:
Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279:
Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?