PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Hordaland fylkeskommune Trykkeriet Postboks 7900 5020 Bergen Prosjekt Bryggen-rapport mai 2008
Forord Det er en stor glede å få skrive forordet til denne rapporten fra Bryggen, som er den aller første i sitt slag i istandsettingsprogrammet Prosjekt Bryggen, PB. PB ble etablert i 2000 som et statlig finansiert istandsettingsprogram for verdensarvstedet Bryggen, med årlige tilskudd utbetalt fra Riksantikvaren. Målsettingen er å sette i stand alle de 38 bygningene på Bryggen som ikke allerede var restaurert før etableringen av prosjektet. Alle bygningene på verdensarvstedet er i privat eie. Den største eieren er Stiftelsen Bryggen, SB, som eier 35 av i alt 61 bygninger (www.stiftelsenbryggen.no). De øvrige 8 eierne er organisert i Bryggen Private Gårdeierforening, BPG, etablert som forening i 2000. Det kan leses mer om forvaltningen av verdensarvstedet på Hordaland fylkeskommunes nettside www.hordaland.no/prosjektbryggen, hvor også denne rapporten skal legges ut. Bygning 4e i Svensgården er den hittil første bygningen som er ferdig istandsatt i Prosjekt Bryggen, og den ble definert som et pilotprosjekt. Et generelt prinsipp kalt prosessuell restaurering ble nedfelt for istandsettingsprosjekter i PB-regi. Prinsippet innebærer utstrakt bruk av tradisjonelle håndverksteknikker og med materialkvaliteter som likner mest mulig på de originale på Bryggen. Det er primært materialteknisk og håndverksmessig kunnskap man ønsker å utvikle. Dette er en type kunnskap som ofte kalles håndbåren kunnskap, men som samtidig forutsetter refleksjon og at man setter ord på det man observerer og de tolkninger man gjør, og ikke minst argumenterer for de løsningene man faktisk velger. Det er alltid muligheter for mange tolkninger, og tilsvarende mange løsninger, og man kan argumentere godt eller dårlig for en løsning, men sjelden eller aldri påberope seg den hele og fulle sannhet. Man etterstreber størst mulig likhet i materialkvalitet og verktøyspor mellom nyerstattede bygningsdeler og originale deler. Derfor innebærer prosessen også en utvelgelse av trær på rot, som så følges via oppgangssagen, hvis det er den slags sagskur man skal bruke, eller til tørking og lagring, alternativt direkte inn til byggeplassen for skanting / telgjing i vått trevirke. Ved å gjøre bruk av tradisjonelt verktøy og tradisjonelle håndverksteknikker håper man på å gjenlære og å gjenutvikle kunnskap som er helt eller delvis glemt. Ofte har man bare bygningen med dens funksjoner, skader og verktøyspor som sikker kilde. I istandsettingsprosjekter som dette vil man i noen tilfeller måtte avveie mellom hensynet til materialautentisitet på den ene siden, og andre former for autentisitet på den andre, som for eksempel den som finnes i selve konstruksjonsmåten, og den som finnes i utførelsen. Man vil ofte fjerne moderne reparasjoner hvis man anser at de er dårlig utført med uhensiktsmessig eller uestetisk materialvalg. Likevel kan man alltid argumentere for at også disse elementene er en del av bygningens historikk, og dermed viktige for en helhetlig forståelse og lesbarhet. Man må også foreta valg av den fasen man ønsker å tilbakeføre bygningen til, og om hvor grundige reparasjoner man vil foreta. Et gjennområttent laftehjørne medfører stor utskifting av originalt materiale hvis den laftede konstruksjonen skal reetableres, men mindre hvis man velger å forsterke hjørnet med strategisk plasserte avstivere eller strekkfisker; som gjerne går under navnet opplengjere på Bryggen. Det er også lange tradisjoner på stedet for denne typen av reparasjon. Slike avveininger kan være ekstra vanskelige hvis en bygning har alvorlige, strukturelle skader, og samtidig har interiører o.a. som man ønsker å ta vare på. Det at mange av bygningene på Bryggen er uisolerte bygninger av lafteplank uten dekor eller inventar med spesiell bevaringsverdi, kan gjøre disse valgene noe enklere. Det er Einar Mørk, sjefsarkitekten i Stiftelsen Bryggen, som har vært prosjektleder for byggeprosjektet og forfatter for rapporten. Arkitekten har gjennom hele prosessen i
Page 1: V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 6 and 7: samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9: 3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12: 0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14: Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16: 2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18: 2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20: 3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22: ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24: 3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26: 3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28: ( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30: 4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32: da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34: Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36: Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38: Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40: Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42: Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44: Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46: Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48: Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50: oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52: Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54: 5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225:
APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229:
Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231:
Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233:
fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235:
Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237:
02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239:
Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241:
Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243:
opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245:
Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247:
Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249:
02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251:
Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253:
Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255:
03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257:
opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259:
03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261:
04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263:
Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265:
Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267:
Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269:
Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271:
Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273:
08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275:
As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277:
Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279:
Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?