PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

opplengjerne satt opp på innsiden av utvendige eldre opplengjere. Disse opplengjerne er skrudd sammen med gjennomgående gjengete bolter med firkantet skive på hver side og mutter på gjengesiden. Bolthoder og mutre er sekskantete. 05. Gulv A. (Tregulv under støpt og armert betongplate. 1’ste tregulv ovenifra ). Bordene er skåret på oppgangssag i tykkelser fra 15-35 mm, de fleste er ca 25 mm. Bredden er ca 8-9”. De ligger med margsiden både opp og ned. En del 1’ste-bord (dvs. bord fra senter av stokken). Festet med 1” plugger til underliggende lag B og ligger på tvers av dette – på langs av bygget. Bordene var lagt ut med tilnærmet ”løpende lengder”, dvs. ikke i hele felt. Bordene er skåret med jevne bredder uten ”rot og topp” og ligger kant i kant uten not og pinn. Mellom lag A og B var lagt ut et tynt lag med masse, som trolig var kalkmørtel iblandet knust glass. 06. Gulv B. (2’ndre tregulv ovenifra). Bordene er skåret på oppgangssag i varierende bredder 8-9” med liten avsmalning. De fleste er lagt med margsiden opp, noen med margsiden ned. En del 1’ste-bord. Festet med 1 til 5/4” treplugger til underliggende tregulv C. Lengden er ca 2,5 m. Undersiden er tilpasset med øks for å passe til den røffe overflaten på gulv C. Gulvet er lagt i 2 felt på tvers av Gulv C – på tvers av bygget. Bordene er skåret med jevne bredder og lagt kant i kant uten not og pinn. 07. Gulv C. (3’dje tregulv ovenifra). Gulvet er lagt ut på langs av bygget - på tvers av underliggende gulvbjelker på fyllmasser. Bordene er plank av 3” tykkelse med varierende bredder fra 6 til 12”. Dette er halvkløyvinger som er øksehugget eller skantet. En del rundstokke har trolig blitt skåret i to langs margen, på oppgangssag – det er spor etter slik saging på en side på noen bord – og deretter trolig klamphugget og skantet på utsiden. Enkelte gulvplank viser spor etter øks på begge sider. Det er brukt 5/4” plugger til å feste gulvet til bjelkene. Planken er lagt ut med margsiden opp og kant i kant. På undersiden er det hugget av i groper for tilpasning til bjelkene. 08. Gulvbjelker. Bjelkene er firhugne og skantet på alle sider. Kvaliteten er litt over middels. Dimensjonen er ca 7x7” i rotenden og smalner litt av oppover. For de stokkene som var ”lesbare” var det tydelig at rotenden var lagt mot dråpefallet. Ref. E.Mørk Sist endret 21.10.04. 30
04. Trevirke, kvalitet og saltinnhold. Bernt Håvard Øyen. Norsk Institutt for Skogforskning. 01. Mål og metode. Gi en faglig karakteristikk av materialer i bygningen ved: - mønstring av trevirke, så som dimensjoner, kvalitet, skader etc. - uttak av trevirke (boreprøver, stammeskiver) til optisk og kjemisk analyse. Kartlegging av saltinnhold i ulike bygningsdeler ved: - treprøver som tørkes, kvernes, vannekstraksjon, filtrering med AgNO3 ( Mohrmetoden), beregning av saltinnhold. Undersøkelse av forurensning av trevirke i gulvene ved: - treprøver til analyser ved spesiallaboratorium (tungmetaller, PAH). Sporadisk undersøkelse av alder ved: - analyser og sammenligning av alderskurver fra veden i bjelker og lafteplank. 02. Mønstring. Tømmerkassen, som er oppført av klamphugget og skantet tømmer, har store skader. Den har store råteskader spesielt i novene. Åpninger er skåret ut. Stedvis har tømmeret en fuktig overflate pga. høyt saltinnhold. Stedvis er det angrep av stripet borebille. De ulike lagene med gulvbord har store råteskader, spesielt i midtre og østre del. TREEGENSKAPER. Bygningsdel Antall bedømt. Dimensjon (b x t x l, cm) Del av stokk. 31 Årringsbredder. mm. Bjelker. 4 (2 råtesk) 17 x 17 x 510 1 og 2. 0,1 – 3,3 (1,0) Gulv C 6 (3 råtesk) 22 x 14,8 x 135 1 og 2 1,6 Gulv B 6 (2 råtesk) 22 x 5,0 x 250 1 og 2 1,7 Gulv A 6 (1 råtesk) 22 x 2,7 x 200 1, 2 og 3? 2,0 Laft 6 16 x 8,0 x 550 1 0,1 – 4,2 (1,3) Tabell. Bygning 4e. Undersøkte bygningsdeler. Gjennomsnittlig verdi for årringsbredde understreket. B.H.Øyen, Skogforsk 2003. Det kan synes som det i tømmerkassen er brukt mye 1’ste stokk, dvs. tømmeret fra den nedre delen av stokken. Som på Bryggen for øvrig er det brukt mye småfallent virke. Det er store variasjoner i årringsbredder og andel av kjerneved. Det er registrert en stokk med en antatt alder på ca 500 år så vel som en stokk med en antatt alder på ca 80 år. De fleste lafteplankene i tømmerkassen er 5 til 6 meter lange, med bredder på mellom 9 og 26 cm og med en tykkelse på ca 3”, eller ca 7,5 cm. Sammendrag:
Page 1:
V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5:
Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7:
samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9:
3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12:
0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14:
Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16:
2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18:
2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20:
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22:
ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24:
3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26:
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28:
( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30:
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32:
da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34:
Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36:
Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38:
Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40:
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42:
Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44:
Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46:
Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48:
Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50:
oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52:
Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54:
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225: APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229: Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231: Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233: fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235: Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237: 02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239: Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241: Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243: opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245: Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247: Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249: 02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251: Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253: Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255: 03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 258 and 259: 03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261: 04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263: Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265: Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267: Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269: Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271: Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273: 08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275: As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277: Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279: Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?