PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Bygning 4e. Dråpefallet mellom Svensgården
og Enhjørningsgården. Baksiden av bygning 4e
til venstre i bildet.
Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 2003.
12
Gulvbjelkene var lagt ut på fyllmasser
innenfor grunnmuren. Det var 3 lag gulv
med en armert påstøp på toppen.
Så langt en hittil har registrert, er alle
trematerialer i bygningen av furu,
bortsett i fra en del plugger.
De nye delene utvendig på sydveggen
som opplengjer A3, trerennen og deler
av kistebordet er i trykkimpregnert gran,
likeledes den nye høvlede kledningen
over den store åpningen.
Dråpefall.
Enheten på Bryggen er gården - som
består av en felles passasje med en rekke
av bygninger etter hverandre på hver
side og som oftest med en schøtstue i
øvre del samt en have opp mot
Øvregaten. Gårdene ligger tett i tett ved
siden av hverandre utover Bryggen.
Det lille mellomrommet mellom gårdene, der hvor gårdene ligger inntil
hverandre, kalles dråpefallet. Det kan enten være trangt, fra ca 30 til 60 cm bredt,
og er da som oftest overbygget med en ”felles-sløys”, eller bredt, fra ca 60 til 150
cm og da som oftest åpent. Det har trolig vært dreneringssystemer i dråpefallene
for å håndtere regnvann fra taknedløp og regnvann på bakken - og kanskje også i
noen tilfelle vannsig i grunnen. I dag har vi rester av et åpent dråpefall på
Bryggen med en bevart dreneringsgrøft i dråpefallet – mellom nordre Bredsgården
og Bugården.
Dråpefallet bak 4e er åpent og ca 80 cm bredt.
Passasjer.
Passasjen er den felles gårdsplassen og transportveien i gården. Denne har etter
tradisjonen et dekke av treplank og strekker seg opp gjennom gården fra fasaden
mot Vågen og opp til ”kålhavene” i bakkant av bebyggelsen. Dekket er
tradisjonelt lagt ut på en separat åpen bolverkskonstruksjon som ligger på en
steinsetting (fylling?). Under bolverket, i hele passasjens lengde, går en hulveit,
med tørrmurte vanger og bunn av treplanker. I enkelte passasjer er hulveiten
overdekket av steinheller, som i Svensgården. Hulveitens funksjon var trolig som
hoved-drensledning for gården. Bl.a. ble trolig taknedløp fra takflater mot
passasjene tradisjonelt ledet i trekanaler ut i veitene. Likeledes kan vi finne
kanaler fra ”tre-sluk”, inne i bygningene, som er ledet ut i veitene, som i bygning
4e.
Dagens plankedekke i passasjen utenfor 4e er fundamentert på jernbanesviller
som ligger på en fylling av pukk.
Mellomrom.