PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

03. Materialbruk og produksjonsteknikker. Arbeidsformann og tømrer Tom Gangstøe. Stiftelsen Bryggen. 01. Mål og metode. Hensikten er å gi en kort karakteristikk av håndverksteknikker og produksjonsteknikker for de viktigste leddene i bygningen. Metoden har vært visuell inspeksjon av disse. 02. Lekter for bølgeblikk på tak. Som lekter var dels gjenbrukt gamle kledningsbord og dels brukt bord fra reparasjonen etter 1944, da hele taket ble skiftet. De gamle bordene er håndhøvlet på margsiden med skur etter oppgangssag på baksiden. Breddene varierer fra 20-30 cm og tykkelse fra 30-55 mm. 28 03. Lafteplank. Tømmerkassen er bygget opp av ordinært laftetømmer, som på Bryggen for øvrig. Det er brukt jevnt over småfallent tømmer. Tykkelsen varierer rundt 3” og breddene i rotenden opp mot 26 cm og i toppenden fra ca 9 cm. Planken er laskhugget ut av en rundstokk og skantet slik at kjernen i stokken ligger i kjernen av lafteplanken. Det er en god del variasjon i kvaliteten. Også en god del variasjon på den ferdig skantete overflaten. Dette kommer trolig av at det er forskjellige personer som har skantet og at det er brukt forskjellige økser. Lafteplanken er laftet sammen i hjørnene med såkalt ”Raulandslaft”, som er brukt overalt ellers i den bevarte bebyggelsen på Bryggen, se figur. Ved demontering av tømmerkassen ble det oppdaget at flere lafteplank i østveggen hadde ”dumling-hull” som ikke var i bruk. Dette kan tyde på at tømmeret var gjenbrukt. Ved innsetting av dumlinger var for øvrig brukt ”lusing”, dvs. en oppkiling eller ”flising” av dumlingen for å rette opp stokken sideveis. ”Hva funnen forteller”. Bygnings- Laftetype 1, 2, 3 og 6 funnet ved utgravningene rester fra Bergens middelaldergrunn. på Bryggen på branntomten fra 1955. Egil Reimers. Bryggens Museum 1995. Laftetype 5, raulandslaft, er brukt i bebyggelsen som ble gjenreist etter brannen i 1702.
Som på Bryggen for øvrig har det også her vært nødvendig ”gjelda” en del lafteplank i tømmerkassen til IVe, dvs. ta ut spenningen av stokker som var krummet (”flaskbøyd”) eller vridd (”vindskeiv”) pga. tørking. Dette kan være gjort på flere måter. Metoden for å ta ut en krumnings-spenning på langs av stokken, og som vi finner i bygning IVe, er å borre et hull med en naver tvers gjennom stokken fra ryggen til ”grøypet”, på undersiden - og så sage gjennom flatsiden av stokken inn til hullet. En måte å ta ut vridnings-spenning på er å sage eller hugge litt skrått på tvers av stokken ned til ca midten av planken. Disse metodene tar mesteparten av spenningene ut av planken, men det svekker også planken betydelig. Sylstokken har en rektangulær form, uten større bredde i underkant. Underkant av sylstokkene er tilhugget de varierende profilene på grunnmurene for å få så jevn lastfordeling på fundamentene som mulig. Gjelding av lafteplank. Bryggen i Bergen. Tegning E.Mørk. 04. Opplengjere. Innfesting. Originale opplengjere er 14, 12-10 cm brede, ca 4” tykke. og skantet på alle sider. Disse er festet til tømmerveggene med tradisjonelle smidde bolter, med mothaker på stammen og utsmidd hode. Boltene slås gjennom opplengjeren og tømmerveggen. Den gjennomgående tappen snus på innsiden og slås tilbake. Dette trekker opplengjeren godt til tømmerveggen. På gavlveggene var det serier med pluggehull som kan tyde på at det har stått utvendige opplengjere festet med treplugger. Opplengjere fra reparasjoner rundt 1900 er i dimensjonene boks 13,5 x 12 cm og plank 22 x 7,5 cm skåret på sirkelsag. Her er ofte brukt en boks på utsiden og en plank på innsiden av veggen. Disse opplengjerne er holdt sammen med gjennomgående gjengete bolter med firkantet skive på hver side og mutter på gjengesiden. Boltehoder og muttere er gjennomgående firkantet, noe som antas å høre til teknologien fra rundt ca rundt 1900. Opplengjere fra reparasjonen etter 1944 er boks 4x4” skåret på sirkelsag. I tre hjørner er satt inn stolper i 5x5” med utvendig tilsvarende i 4x4”. Dels er de nye 29
Page 1:
V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5:
Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7:
samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9:
3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12:
0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14:
Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16:
2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18:
2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20:
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22:
ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24:
3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26:
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28:
( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30:
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32:
da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34:
Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36:
Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38:
Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40:
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42:
Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44:
Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46:
Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48:
Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50:
oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52:
Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54:
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225: APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229: Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231: Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233: fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235: Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237: 02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239: Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241: Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243: opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245: Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247: Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249: 02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251: Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253: Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 256 and 257: opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259: 03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261: 04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263: Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265: Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267: Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269: Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271: Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273: 08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275: As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277: Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279: Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?