PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

03. Materialbruk og produksjonsteknikker.
Arbeidsformann og tømrer Tom Gangstøe. Stiftelsen Bryggen.
01. Mål og metode.
Hensikten er å gi en kort karakteristikk av håndverksteknikker og
produksjonsteknikker for de viktigste leddene i bygningen. Metoden har vært visuell
inspeksjon av disse.
02. Lekter for bølgeblikk på tak.
Som lekter var dels gjenbrukt gamle kledningsbord og dels brukt bord fra
reparasjonen etter 1944, da hele taket ble skiftet. De gamle bordene er håndhøvlet på
margsiden med skur etter oppgangssag på baksiden. Breddene varierer fra 20-30 cm
og tykkelse fra 30-55 mm.
28
03. Lafteplank.
Tømmerkassen er bygget opp av
ordinært laftetømmer, som på Bryggen
for øvrig. Det er brukt jevnt over
småfallent tømmer. Tykkelsen varierer
rundt 3” og breddene i rotenden opp
mot 26 cm og i toppenden fra ca 9 cm.
Planken er laskhugget ut av en rundstokk
og skantet slik at kjernen i stokken ligger
i kjernen av lafteplanken.
Det er en god del variasjon i kvaliteten.
Også en god del variasjon på den ferdig
skantete overflaten. Dette kommer trolig
av at det er forskjellige personer som har
skantet og at det er brukt forskjellige
økser.
Lafteplanken er laftet sammen i hjørnene
med såkalt ”Raulandslaft”, som er brukt
overalt ellers i den bevarte bebyggelsen
på Bryggen, se figur.
Ved demontering av tømmerkassen ble
det oppdaget at flere lafteplank i
østveggen hadde ”dumling-hull” som
ikke var i bruk. Dette kan tyde på at
tømmeret var gjenbrukt. Ved innsetting
av dumlinger var for øvrig brukt
”lusing”, dvs. en oppkiling eller ”flising”
av dumlingen for å rette opp stokken
sideveis.
”Hva funnen forteller”. Bygnings- Laftetype 1, 2, 3 og 6 funnet ved utgravningene
rester fra Bergens middelaldergrunn. på Bryggen på branntomten fra 1955.
Egil Reimers. Bryggens Museum 1995. Laftetype 5, raulandslaft, er brukt i bebyggelsen
som ble gjenreist etter brannen i 1702.