PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Hovedutfordringen til FoU-gruppen har vært å gi faglig råd som gjør det mulig å istandsette bygningen med tradisjonelle metoder slik at den vil forbli godt bevart i nye 300 år. De ulike spesialistene la frem sine resultater i et ”oppsummeringsseminar” i mai 2003. Dette er et forum for både FoU-gruppen, forvaltningen, eierne og håndverkerne, der dialog, høyt-tenkning og anbefaling av løsninger for gjenreisning, istandsetting og evt. tilbakeføringer er sentrale stikkord. Rapporten er et forsøk på å samle opp og tilgjengeliggjøre kunnskap som ble presentert, inklusive diskusjoner, på oppsummeringsseminaret for FoU-arbeidet for bygning 4e. Rammene for FoU-arbeidene var relativt knappe. Rapporteringen må sees i lys av dette. Stiftelsen Bryggen 14.10.04. Einar Mørk Situasjonsplan for Bryggen. Bygning 4e i nordre Svensgården avmerket. 4
01. De arkeologiske gravningene. Gulver, fundamenter og underliggende lag 1 . Rory Dunlop. Norsk Institutt for Kulturminneforskning. 01. Mål og metode. Fundamentene på Bryggen er svært ofte preget av råteskader. I tillegg kan det ligge andre råtne materialer i fundamentene og ikke sjelden er det fylt inn boss og/eller andre fyllmasser. Dette gjør at en i pilotprosjektene har valgt å grave frem fundamentene med arkeologiske metoder, som for en middelaldergravning, for å få en klar forståelse av struktur og stratigrafi. 02 Brolegning, steinkjeller. På tomten er massene under huset gravet av ned til en brolegning som går i nesten hele vest øst-retningen, ca 20 cm gjennomsnittlig under o.k. grunnmur. Mot nord (dråpefallet) og øst er brolegningen avgrenset av rester av to steinmurer som danner et hjørne, mot syd og vest går brolegningen bare så vidt ut under grunnmuren for bygning IVe, men er kuttet av på utsiden. Det er god grunn til å anta at brolegningen med tilhørende mur er rester av en steinkjeller. Steinene i brolegningen er for det meste kuppelstein, knyttnevestore avrundede ”strand-/elvestein” med noen stykker bruddstein også til stede. De er satt i et bærelag av sand, som NOTEBYs analyse indikerer å være ballastsand, kanskje fra Holland. Vi har ingen spor så langt som gir oss en sikker datering av når steinkjelleren ble bygget. Den kan gå tilbake til senmiddelalderen. Brolegningens overflate faller fra vest mot øst – helt motsatt det ”naturlige” fallet ellers i Bryggen-området - og største høydeforskjell er 20 cm. Bygning 4e. Enkelvanget tørrmurt grunnmur mot syd og vest, oppå brolegning. Etter demontering av tømmerkasse. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, 2003. Ved senere gravearbeid i passasjen vil man forhåpentligvis kunne avdekke mer av steinkjelleren mot sør. Det burde være mulig å spore i hvert fall murverk, men det er temmelig sikkert at brolegningen er fjernet for lengst. (Plankedekket i passasjen er 1 For enkelhets skyld nyttes i dette referatet vest – om retningen mot Vågen, øst – om retningen mot Øvregaten, nord – mot dråpefallet og syd – mot passasjen. 5
Page 1:
V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5:
Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7:
samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9:
3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12:
0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14:
Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16:
2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18:
2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20:
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22:
ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24:
3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26:
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28:
( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30:
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32:
da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34:
Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36:
Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38:
Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40:
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42:
Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44:
Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46:
Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48:
Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50:
oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52:
Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54:
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225: APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229: Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 232 and 233: fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235: Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237: 02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239: Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241: Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243: opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245: Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247: Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249: 02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251: Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253: Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255: 03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257: opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259: 03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261: 04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263: Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265: Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267: Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269: Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271: Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273: 08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275: As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277: Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279: Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?