PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Likeledes er det spor i en del av tømmeret i østgavlen som kan tyde på at
tømmeret er gjenbrukt fra en annen bygning.
Bygningen ble trolig oppført slik den er vist på oppmålingstegningene fra 1900 og
1947: som en etasjes tømret bod med loft. Vi har ingen mulighet for å datere
arken på taket mot passasjen. Denne type arker på lave bygninger var- og er -
ikke uvanlig på Bryggen.
Loftet var ikke tilgjengelig fra nabobygninger i øst og vest. Uten en ark ville loftet
bare kunne utnyttes gjennom tilkomst via en luke fra rommet i 1 etasje.
Bygningen ble gjenreist etter brannen med et kraftig dimensjonert tregulv lagt ut
på gulvbjelker på såkalte ”fyllmasser” – som igjen er lagt ut på et brosteinsgulv og
rester av murer fra en mulig steinkjeller.
Det nedre tregulvet, gulv C, består av ”halvkløyvinger”, grovt tilhugne 3x6-12” i
4-5 meters lengder lagt kant i kant. Over dette, på tvers, lå et gulv B i ca 2x8”
skåret på oppgangssag. Også dette er lagt kant i kant, uten not og fjær og festet til
gulv C med treplugger. Gulv C er usedvanlig kraftig og må ha tjent en spesiell
funksjon. Vi vil foreløpig tro at gulv C og B hører sammen i tid og at C er lagt ut
som et slags lastfordelende undergulv. I rom 102 i bygning Ve fant vi en lignende
konstruksjon. Her var brukt lafteplank fra en bygning som undergulv.
03. Endringer mellom 1702 og 1900.
Gulv A har neppe kommet til som en del av en ”opprusting” av bygningen
omkring 1900. Bygningsdelene fra denne perioden bærer preg av industriell
produksjon. Gulv A var festet med trenagler.
Figur 3. Bygning IVe. Bygningshistorie. Datering av bygningsdeler. Tverrsnitt.
E.Jensen. E.Mørk. Stiftelsen Bryggen. 2003.
Gulvet var lagt ut på en ”avretting” av kalkmørtel. Det var strødd godt med knust
glass på toppen av dette laget. Vi vet at Gerdt Meyer drev kornhandel i
14