PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

0. 00. INNLEDNING.
I slutten av 1990-årene sto gårdeierne på Bryggen overfor store utfordringer:
- Nær 2/3 av den urestaurerte bebyggelsen, 38 av 61 fredete bygninger,
var i til dels svært dårlig forfatning.
- Eiernes egenfinansiering av istandsetting og vedlikehold ble svakere og
svakere.
- Vedlikehold og istandsetting skulle utføres med tradisjonell materialbruk og
håndverksteknikk. Dette medførte økte kostnader og behov for økt
kompetanse.
For å møte disse utfordringene utredet og fremmet Stiftelsen Bryggen i 1999 et
istandsettingsprosjekt for den urestaurerte bygningsmassen kalt Prosjekt Bryggen
(PB). Prosjektet ble vedtatt i Stortinget og de første bevilgningene kom på plass i
2000. I oppstartingsfasen ble det besluttet å gjennomføre 2 pilotprosjekter. For å
kunne realisere målsetningen om istandsetting av Bryggen med tradisjonell
materialbruk og håndverksteknikk var det nødvendig å innhente kunnskap om
den tradisjonelle byggeskikken. Videre var det nødvendig å øke kunnskap og
kompetanse hos hele fagstaben hos Stiftelsen Bryggen. Istandsetting av bygning
4e i Svensgården ( se sit.plan fig.3) er det 2’ndre pilotprosjektet i PB. Det 1’ste er
istandsettingen av bygning 5e, litt lenger oppe i Svensgården.
Istandsetting av bygninger på Bryggen er en krevende øvelse. Bebyggelsen har
ofte svært store skader i alle ledd. Den står på tømrede bolverksfundamenter som
igjen står på tykke kulturlag. Kulturlagene skal bevares, både som ”historiebok”
og som faktisk byggegrunn for den bestående bebyggelse. Mange bolverk er i
sterk forvitring og grunnen setter seg.
Gjennomføring av tverrfaglige forsknings- og utviklingsarbeider i
pilotprosjektene i forkant av istandsettingsarbeidene har vist seg å være et godt
grep. I pilotprosjektene er det utviklet mye nødvendig kunnskap om den
tradisjonelle byggeskikken. Dette gjelder så vel ”handlingsbåren” som teoretisk
kunnskap. Gjennom overvåking av miljøet er det skapt innsikt i sammenhenger
mellom ulike miljøparametre og endringer i bevaringstilstanden, som f.eks.
grunnvannsendringer og setninger. Miljøovervåkningen har også økt forståelsen
for sammenhengen mellom de ulike strata i bebyggelsen.
Det kan være mange gode grunner til at det bør skrives relativt utførlige
restaureringsrapporter fra istandsetting av Bryggen. Bryggen er et kulturminne
med svært høy status. Dette medfører et krav om at alle inngrep skal være
begrunnet og etterprøvbare. Det blir altså viktig å synliggjøre underlaget,
beslutningene og hva som er gjort. Dernest er det viktig å dokumentere
bygningene som vitenskapelig kildeverdi. Endelig er det viktig å dokumentere
pilotprosjektene godt fordi disse produserer kunnskap og erfaringer som kan være
interessante for fagmiljøet lokalt og nasjonalt. I hht. Verdensarvtraktaten skal
forvaltningen av verdensarvstedene være ”fyrtårn” i det nasjonale
kulturminnevernet.
Ressurstilgang og tidsrammer har gjort at rapporteringen fra FoU-arbeidene i
bygning 4e ikke er lagt på et nivå for en vitenskapelig dokumentasjon, men
snarere er gitt en form av arbeidsrapport. For istandsettings- og tilbakeføringsarbeidene
er rapporteringen ikke gjort for detaljert for ikke å miste
formidlingsverdi. Dette er i noen grad kompensert ved å henvise til vedlegg.
1