PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

opplengjere på innsiden av nordveggen, dvs. dimensjon - 22x7,5 cm, med overflate etter sirkelsag og skrubolter med firkantet hode og firkantet mutter. I likhet med mange boder på Bryggen har også dette interiøret vært kalket innvendig. En slik kalking var trolig ofte knyttet til "funksjonsskiftet" på Bryggen rundt 1850-1900? Den er trolig nyttet som et slags ”rengjøringstiltak” etter mange års lagring av fiskeprodukter. Tømmerveggen bak de nye opplengjerne er ikke kalket. Opplengjerne er altså montert før kalkingen. De sporene vi finner på tømmerkassen tyder på omfattende reparasjonsarbeider. Nordveggen, mot dråpefallet, må allerede på dette tidspunkt ha vært sterkt ødelagt av råteskader, trolig pga. mangler ved håndtering av regnvann. Veggen ble forsterket med nye opplengjere innvendig og utvendig, skrudd sammen med gjennomgående bolter med skiver og muttere. Teknologien er i slekt med virkemåten til de originale opplengjerne. Utskiftningen av en del av tømmeret i nordveggen med betong kan være gjort samtidig. Innvendige opplengjere ligger utenpå betongveggen. Disse endringene er ikke vist på oppmålingen fra 1947. Dette er neppe utført etter siste verdenskrig. Fig. 4. Bygning IVe. Vegg mot dråpefall før restaurering, sett innenifra. Foto E.Jensen, Stiftelsen Bryggen, 2003. Merk nedre del skiftet ut med betong. Utvendig på nordveggen ligger det en "ramme"/bjelke/drager oppå de nye utv. opplengjere som trolig er montert samtidig. Det er vanskelig å tenke seg noen annen funksjon for denne bjelken enn som en slags sperreramme eller som en forsterkning av øvre del av en svekket vegg slik at "sperrføttene" ikke "sklir ut". Igjen - bygningen har trolig hatt store råteskader i nordre del allerede rundt århundreskiftet. Kan deler av sperretaket være blitt fornyet/reparert allerede på dette tidspunkt? Oppmålings-settet fra ca 1900 viser en stor døråpning mot passasjen, tilsvarende situasjonen i 1947. I tillegg er sydveggen panelt på østre del. Utvidelsen av døråpningen ved fjerning av beiteskien og utskjæring av tømmer i vestre del har altså skjedd før århundreskiftet. 16
Ingen av oppmålingene viser den eksisterende store åpningen i vegglivet øst for døråpningen. Våre oppmålinger viser at bygningen har satt seg kraftig i østre del, ca 20 cm. Opplengjerne fra 1900 er svakt ute av lodd. Mange av opplengjerne fra etter 1944 står i lodd. 05. Endring, mellom 1947 og ca 1960 4 . I 1944 eksploderer et tysk skip lastet med ammunisjon på Bergen havn, utenfor Rosenkranztårnet. Nær alle takene på Bryggen ble kraftig ramponert. Trykkbølgen fra eksplosjonen har feid over takene. I tillegg har trolig de kraftige vibrasjonene fra eksplosjonen - som følger sjøbunnen og grunnen - ført til store rystelser. På en eller annen måte har bygning VIe trolig unngått skadene fra eksplosjonen (?) Etter intervju med en av oppmålerne fra 1947, Arne Stavdal, er det bekreftet at bygningen ”er målt opp slik den sto i 1947”. Dvs. uten de tradisjonelle spor av provisoriske sperr og tekking som vi finner på mange bygninger enda i dag. Allikevel blir faktisk bygningen gjenstand for en omfattende reparasjon, men senere. Vi vet ikke når, men det må ha skjedd engang mellom 1947 og ca 1962, da vernearbeidet for hele området skjøt fart. Bygning 4e. Provisorisk takkonstruksjon. Under demontering av bølgeblikkplater. Merk takoverbygg av byggeplassen over taket. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensne, 18.02.2002. Hele takkonstruksjonen ble fornyet, riktignok som sperretak, men i en rimelig provisorisk utførelse. På innsiden av syd- og nordveggen blir det lagt opp nye "sperrerammer" i 5x5". Nye sperr i 5x5" med større senteravstand enn de tidligere, blir montert. 4 Etter de bygningsarkeologiske undersøkelsene ble de omfattende provisoriske reparasjonene av taket og tømmerkassen tolket utført til like etter eksplosjonen i 1944. Senere intervju med oppmåler har avkreftet dette. Tekstsen ”ca 1944-1950” for den mørkeblå farvekoden for figurenei dette kapittelet skal derfor være ”ca 1947 – 1960”. 17
Page 1:
V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5:
Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7:
samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9:
3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12:
0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14:
Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16:
2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18:
2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20:
3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22:
ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24:
3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26:
3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28:
( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30:
4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32:
da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34:
Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36:
Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37 and 38:
Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 39 and 40:
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av
Page 41 and 42:
Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44:
Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46:
Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48:
Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50:
oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52:
Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54:
5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56:
SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58:
Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60:
screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62:
Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225: APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229: Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231: Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233: fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235: Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237: 02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239: Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241: Likeledes er det spor i en del av t
Page 244 and 245: Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247: Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249: 02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251: Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253: Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255: 03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257: opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259: 03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261: 04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263: Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265: Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267: Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269: Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271: Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273: 08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275: As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277: Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279: Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?