PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

De dårligste partiene av veggplank ble sortert ut ved demontering. Ved gjenreisning ble det gjort en finsortering. I alle novene, bortsett fra det nordvestre, var det store råteskader. I de tre resterende var nær alle novhodene borte og det var skader ”innover” i plankene. Når man sammenligner våre egne registreringer av skadene, f.eks på oppriss av veggene so i fig.12 – og den ferdigrestaurerte tømmerkassen, er det påfallende hvor mye mer som er fornyet pga. skade, enn det som er registrert som dårlig. For f.eks østveggen har dette bl.a. å gjøre med at en måtte skjøte inn ny lafteplank i hver ende av alle veggstokkene fordi novene var fullstendig råtnet bort. Men det ville nok vært slik at en hadde klart å bevare mer originalt materiale dersom bygningen hadde vært restaurert in situ. Mellom lafteplankene var det brukt dymlinger, dvs. ”styrepinner” i furu. Dymlingene var ”luset” dvs. de var retningsstyrt av små flis eller kiler for å få riktig lodd-retning i veggen. I 4e har en, så langt det har vært håndverksmessig forsvarlig, søkt å bevare sunt trevirke i midtstykkene av planken og skjøtet ut endene med nytt virke. Det er nyttet tradisjonell skjøteteknikk for slik utskjøting, se fig 31. Fig.29. Bygning 4e. Innskjøting av ny lafteplank i øst- vegg i tømmerkassen. Tradisjonell skjøte- teknikk med ”not og pinn”. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, 2004. 28 Så vidt mye skjøting av omfarene vil kunne svekke de statiske egenskapene til veggen. For å gjenopprette tømmerkassens evne til å oppta trykk og strekkrefter er det enkelte steder lagt inn bindhaker i stål på toppen av planken, som blir skjult i gropen under neste stokk, i ”grøypet” Enda viktigere er det å ”sakse” posisjonene av skjøtene over hverandre slik at en kan sette inn nye dymlinger gjennom hhv. en ny og en gammel plank eller omvendt, se fig31. På denne måten blir veggen ”sydd” sammen og kan få tilbake noen av tømmerkassens statiske egenskaper. Dette er enklere å få til når en gjenreiser tømmmerkassen omfar for omfar.
Fig.30. Bygning 4e. Innskjøting av ny lafteplank i sydøstre hjørne i tømmerkassen. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Mørk, 2004. 29 De aller fleste vurderingene av materialenes ”gjenbrukbarhet” er gjort av håndverkerne, men i et samarbeide med arkitekt. Bl.a ble tømmeret til flere vegger lagt ut slik at vi sammen gikk gjennom tilstanden og gjorde valg mht. fornying eller bevaring. Fig.31. Prisippskisse for hvordan nytt og gammelt veggtømmer ”syes ”sammen med dymlinger. Stiftelsen Bryggen, E.Mørk, 1995.
Page 1: V E R D E N S K U L T U R M I N N E
Page 4 and 5: Hordaland fylkeskommune Trykkeriet
Page 6 and 7: samarbeidet tett med SBs tømrersta
Page 8 and 9: 3. 01.09. Arkitektens dagbok……
Page 11 and 12: 0. 00. INNLEDNING. I slutten av 199
Page 13 and 14: Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgår
Page 15 and 16: 2. 03. Pilotprosjekter. Riksantikva
Page 17 and 18: 2. 03.2. Rapport fra FoU-arbeidet.
Page 19 and 20: 3. 01.01. Fotogrammetrisk opptak og
Page 21 and 22: ygningen ble bevart og gjenbrukt ve
Page 23 and 24: 3. 01.12. 3-D modell. Som et prøve
Page 25 and 26: 3. 04. Søknader i fht. lovverk m.m
Page 27 and 28: ( F.eks. er all lafteplank levert s
Page 29 and 30: 4. 01.04. HMS. Det ble utarbeidet e
Page 31 and 32: da Svensgården ble istandsatt og o
Page 33 and 34: Pga. den relativt høye konsentrasj
Page 35 and 36: Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for
Page 37: Fig.27. Bygning 4e. Gjenreisning og
Page 41 and 42: Fig. 33. Bygning 4e. Østvegg etter
Page 43 and 44: Fig.37. Bygning 4e. Vestvegg, innve
Page 45 and 46: Fig.40. Bygning 4e. Innlegging av g
Page 47 and 48: Fig.43. Bygning 4e. Sperr og ark fe
Page 49 and 50: oppsiden. Dette er et lite håndhol
Page 51 and 52: Fig.45. Bygning 4e. Nordøstre nov
Page 53 and 54: 5. 00 TRADISJONSHÅNDVERK. 5. 01. V
Page 55 and 56: SB. prosjekterte en enkel el.plan o
Page 57 and 58: Timesatsene inkluderer lønnsutgift
Page 59 and 60: screw bolts. Apart from in the nort
Page 61 and 62: Prosjekt Bryggen. Istandsetting av
Page 225:
APPENDIX 1. PROSJEKT BRYGGEN. Pilot
Page 228 and 229:
Appendix 4. Oppmåling av fasaden m
Page 230 and 231:
Hovedutfordringen til FoU-gruppen h
Page 232 and 233:
fundamentert på en fylling av pukk
Page 234 and 235:
Bygning 4e. Plan av grunnmur og gul
Page 236 and 237:
02. Byggeskikk, bygningshistorie og
Page 238 and 239:
Bygning 4e. Dråpefallet mellom Sve
Page 240 and 241:
Likeledes er det spor i en del av t
Page 242 and 243:
opplengjere på innsiden av nordveg
Page 244 and 245:
Bygning 4e. Under demontering av si
Page 246 and 247:
Oppmålingssettet fra 1900 er veldi
Page 248 and 249:
02. Gulvbjelker. Alle gulvbjelkene
Page 250 and 251:
Bygning 4e. Fra demontering av tøm
Page 252 and 253:
Bygning 4e. Bygningsteknisk status.
Page 254 and 255:
03. Materialbruk og produksjonstekn
Page 256 and 257:
opplengjerne satt opp på innsiden
Page 258 and 259:
03. Salt - Trevirket i laftevegger
Page 260 and 261:
04. Tungmetaller i tregulv. Det ble
Page 262 and 263:
Salt. På overflaten av tømmeret i
Page 264 and 265:
Prøver av treverk fra gulv B. Prø
Page 266 and 267:
Sammendrag. - I gulvkonstruksjonen
Page 268 and 269:
Grov gjennomgang av analyseresultat
Page 270 and 271:
Det betyr bl.a. bevaring - av bygni
Page 272 and 273:
08. Summary The Bryggen Project. Th
Page 274 and 275:
As the cobblestone floor will const
Page 276 and 277:
Appendix 2. Fig. 1. Bygning IVe, Sv
Page 278 and 279:
Figur 3. Bygning IVe. Oppmåling av
show all

PROSJEKT BRYGGEN - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?