Pingvinen nr. 1 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Fanget 

i smerte 

Omstilling 

fra innsiden 

Nevro- og ortopediklinikken 

har kommet lengre 

enn de fleste med omstillingen. 

Prosessen har 

bydd på både positive og 

negative overraskelser. 

SIDE 6-9 

Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 1 • 16. januar 2009 

Får velge 

seg kunst 

Pasienter som legges inn 

ved UNN Harstad får selv 

velge hvilken kunst de vil 

ha på rommet. 

SIDE 10-11 

Helt siden Tove-Lill 

Myreng var barn, har 

kroniske smerter preget 

livet hennes. Norge har 

flest kroniske smertepasienter 

i Europa. 

SIDE 12-17 

Tidenes 

UNN-fest 

Snart skal hele UNN feire 

seg selv. Kolleger oppfordres 

til å «adoptere» hverandre 

for å knytte tettere 

bånd, melder Hans Petter 

Fundingsrud. 

SIDE 18-19

leder leder 

varm takk til 

Mads og Erik 

Mads Gilbert søkte i romjula permisjon fra UNN for å reise til Gaza og al-Shifa 

sykehuset på vegne av hjelpeorganisasjonen Norwac. Han havnet i krigens 

grusomheter sammen med kollega Erik Fosse fra Rikshospitalet. Vi har alle sett 

hvordan legene med fare for eget liv har jobbet døgnet rundt med å begrense 

lidelsene. De har samtidig vist verden hvordan krigen rammer uskyldige kvinner 

og menn, barn og gamle, med død og lemlestelse. Jeg er stolt over at det var 

en av våre ansatte som gjorde denne innsatsen. 

Gilberts innsats er en fortsettelse av en lang tradisjon i UNN. Vi har oppfordret 

våre ansatte til å bidra i internasjonale humanitære aksjoner i forbindelse 

med krig og katastrofer, og vi har vært rause med å gi permisjon i slike sammenhenger. 

Mange ansatte har bidratt med velvillighet og ekstra innsats hjemme 

som kompenserer for dem som reiser ut. Slik viser vi solidaritet med dem som 

har det vanskeligst, og det en viktig del av UNNs verdigrunnlag. 

Gilbert er blitt kritisert for å ha opptrådt politisk, og for å ha drevet propaganda 

for en part i konflikten. Kritikken er uprofesjonell og historieløs. Krig er et 

av verdens største helseproblemer, og politikk handler om å påvirke eller delta 

i makthavernes beslutninger. Krigen fører ikke bare til umiddelbare dødsfall og 

skader, men også til økt forekomst av sykdommer og redusert kapasitet til å 

behandle dem. Forebygging kan bare skje gjennom politiske beslutninger. 

Samfunnsmedisinerens rolle har alltid vært å være til stede der skade og sykdom 

oppstår, og å analysere og rapportere det som skjer. Han eller hun skal 

påvise årsaken til og omfanget av helseskadene, og foreslå forebyggende tiltak. 

I den tidlige fasen vil rapporteringen av det som skjer i øyeblikket, og beskrivelsen 

av den enkelte pasient dominere. Deretter kan erfaringene bearbeides 

og systematiseres med vitenskapelig metode. Så er det politikkens oppgave å 

forholde seg til kunnskapen, velge de rette løsningene og gjennomføre dem. I 

dette grenselandet mellom fag og politikk er det ikke mulig å opptre apolitisk. 

Humanitært og samfunnsmedisinsk arbeid er i sin natur politisk. Kritikken mot 

Mads Gilberts formidling av hendelsene i Gaza er derfor meningsløs. Samfunnet 

trenger mer, og ikke mindre politisk engasjement fra helsearbeidere. 

Tor Ingebrigtsen 

adm. direktør 

Koordineringsfunksjonen for utskrivningsklare pasienter ble satt i drift 1. desember 2008. Nå 

avtalen for utskrivningsklare pasienter og kvalitetssikre at den følges opp. 

Kvalitetssikrer 

Nå skal utskrivningsprosessen av pasienter kvalitetssikres av 

Samhandlingsenheten ved UNN. 

TeKST: aSTrI EDvarDSEN 

FOTO: ruNE SToLTz BErTINuSSEN 

På oppdrag fra sykehusledelsen har Samhandlingsenheten 

etablert en koordineringsfunksjon 

for utskrivingsklare pasienter. 

Koordineringsfunksjonen er i drift 

fra 1. desember 2008, og gjelder for UNN 

Tromsø, Harstad og Narvik. Samhandlingsenheten 

skal bistå avdelingene med 

informasjon, råd og veiledning når det 

gjelder avtalen om utskrivingsklare pasienter. 

I tillegg skal enheten kvalitetssikre 

at avtalen mellom UNN og kommunene 

blir fulgt ved å følge opp meldinger om 

utskrivingsklare pasienter. 

Videre skal Samhandlingsenheten 

assistere avdelingene ved blant annet å 

oppdatere kontaktinformasjon til samarbeidspartnere 

i kommunene. Monika 

Dalbakk, rådgiver ved enheten, forteller 

at mange avdelinger har brukt mye ressurser 

på å holde kontaktinformasjon 

oppdatert. 

– Vi har nå laget en liste med kontaktadresser 

på nettet, der vi har linket 

til kommunes nettsider. Listen finnes på 

Samhandlingsenhetens nettsider: www. 

unn.no/samhandling. 

Ønsker bedre samarbeid 

– Overordnet mål med koordineringsfunksjonen 

er å bedre samarbeidet mellom 

UNN og kommunene, dette for å ivareta 

pasientene og oppnå et helhetlig helsetilbud 

for den enkelte, sier Dalbakk. 

2 LEDEr PINgvINEN 16. jaNuar 2009

skal Monika Dalbakk, rådgiver ved Samhandlingsenheten, bistå avdelingene i forhold til 

utskrivingen 

– Mange avdelinger har godt samarbeid 

med kommunene. Men ofte venter vi 

for lenge med å ta kontakt. Kommunene 

ønsker at vi allerede ved innleggelse sender 

en «tidligmelding», forteller hun, og 

forklarer at det er en melding om en innlagt 

pasient som det forventes at vil trenge 

hjelp fra kommunen etter utskrivelse. I 

den gamle avtalen står det at sykehuset 

skal ta kontakt innen første døgn, men 

ifølge Dalbakk overholdes ikke alltid den 

fristen. 

– Noen ganger er vår første kontakt med 

kommunen først når vi melder pasienten 

utskrivingsklar. Da blir det ofte ekstra 

dager på sykehuset for pasienten, fordi 

kommunen trenger tid for å få et tilbud 

på plass. 

Avtalen revideres 

Gjeldende avtale for overføring av utskrivningsklare 

pasienter mellom UNN Tromsø 

PINgvINEN 16. jaNuar 2009 

og kommunene rundt sykehuset, revideres 

nå av et klinisk samarbeidsutvalg som er 

oppnevnt av Overordnet Samarbeidsorgan 

(OSO). Dette utvalget består av 

11 personer der UNN, kommunene og 

brukerutvalget er representert. Den nye 

avtalen skal også gjelde for UNN Narvik 

og Harstad, samt totalt 31 kommuner. 

Videre skal den utvides til å også gjelde 

for psykiatri og rus, ikke bare for somatikk 

som i dag. Avtalen legges ut for høring i 

februar/mars, og Samhandlingsenheten 

ønsker innspill og kommentarer både 

fra avdelingene og kommunene før den 

tas opp til godkjenning i OSO. Enheten 

ønsker særlig tilbakemeldinger på hvordan 

samarbeidet oppleves, og hvilke grep 

som kan tas for å videreutvikle det. Når 

den nye avtalen er på plass, vil Samhandlingsenheten 

bistå med informasjon og 

opplæring på avdelingene. 

Fikk pris for god samhandling 

Prosjektet «Fra svingdør til omsorgsbolig» 

fikk samhandlingspris av helse- og sosialminister 

Bjarne Håkon Hanssen. Han fikk æren 

av å innlede Dialogforum 2008 ved UNN 4. 

desember. Statsråden skisserte utfordringene 

fremover for regjeringens samhandlingsreform. 

Forumet ble avrundet ved at Hansen 

delte ut Samhandlingsprisen 2008. 

Vanskelig å få til samarbeid 

Den psykiatriske boligtjenesten har vært 

nytenkende i sitt tette samarbeid mellom 

UNN og Tromsø kommune. Prosjektet, 

som har fått navnet «Fra svingdør til 

omsorgsbolig», har sørget for at over 30 

psykisk syke har fått egen omsorgsbolig. 

– Det vanskeligste har ikke vært å ta seg 

av pasientene, men å få to så store organisasjoner 

til å samarbeide, sier overlege ved 

UNN Åsgård, Øyvind Eckhoff. 

– Krevende jobb 

Helse- og sosialministeren var tydelig 

imponert over arbeidet som har blitt 

lagt ned i Tromsø, og han er ikke redd 

for å fremheve det som et eksempel i det 

kommende arbeidet med samhandlingsreformen. 

Helse- og sosialminister Bjarne Håkon Hansen overrekker prisen til Øyvind Eckhoff, 

overlege ved UNN Åsgård, Lise Eidsmo, avdelingssykepleier allmennpsykiatrisk klinikk, 

Trude Boldermo, enhetsleder rus og psykiatri og Dink Seraphim, avdelingsleder 

ved psykiatrisk boligtjeneste. 

...diamanter som gir henne stjerner i blikket... 

drivkraft 

NyHETEr 3

Årets første onsdagsmøte fikk formidabel oppslutning. Professor i medisinsk etikk Reidun Førde fortalte om arbeidet med en ny veileder om livsforlengende behandling av 

alvorlig syke og døende pasienter. 

Veileder om livets slutt 

Hvor lenge skal alvorlig syke og døende pasienter få livgivende 

behandling? En veileder om denne beslutningsprosessen er på 

trappene. 

TeKST: SvErrE BoTTENvaNN 


Professor i medisinsk etikk Reidun Førde 

fra Universitetet i Oslo har ledet en gruppe 

som har utarbeidet forslag til en veileder 

for helsepersonell. Denne skal være til 

hjelp for helsepersonell som står overfor 

dilemma i forbindelse med alvorlig syke 

og døende pasienter. 

Vanskelige avveininger 

Årets første onsdagsmøte ved UNN 

Tromsø var rammen for presentasjonen 

av veilederen. Skjæringspunktet mellom 

medisinske, etiske og juridiske avveininger 

i arbeidet med døende pasienter kan 

gjøre det vanskelig for klinikerne å fatte 

avgjørelser om hvorvidt behandling skal 

fortsette. 

Onde tunger vil ha det til at veilederen 

er en «avlivningsmanual», en omtale Førde 

mener er helt misvisende. 

– Å utarbeide en veileder om et så ømtå- 

lig tema som dette er naturligvis utfordrende. 

Det har vært en balansegang mel- 

Professor Reidun Førde har ledet arbeidet 

i utarbeidelsen av en veileder om 

livsforlengende behandling av alvorlig 

syke og døende pasienter. 

– Behovet for en veileder som kan være 

til hjelp i vanskelige beslutningsprosesser 

blir bare større, i takt med at pasienter og 

pårørende får større og større makt. 

lom at den blir for detaljert, for det skal 

fortsatt være rom for klinisk og etisk vurdering. 

Den må være språklig tilgjengelig 

og ikke minst må den være juridisk riktig. 

Vi i arbeidsgruppa har fullført vårt forslag 

til en veileder, som nå ligger til behandling 

i Helse- og omsorgsdepartementet. Skal 

man gi behandling som bare forlenger 

en plagsom dødsprosess, eller som vil 

resultere i et liv med store plager, var blant 

spørsmålene Førde tematiserte. 

– Vil hjelpe 

Å utarbeide en offisiell, nasjonal veileder 

som får bred aksept er det ikke mange 

andre land som har fått til. Avdelingsoverlege 

Sigurd Sparr ved Geriatrisk avdeling 

har ledet Klinisk etikk komite (KEK) 

ved UNN. Han ser helt klart nytten av 

en veileder. 

– Jeg hilser veilederen velkommen! 

Hittil har jeg bare sett høringsutkastet, 

som vi i KEK har gitt noen tilbakemeldinger 

på. Jeg tror denne veilederen vil 

være til hjelp i vanskelige beslutninger, 

og også kunne hindre meningsløse langvarige 

behandlinger til personer uten håp 

eller livskvalitet. Slike overveielser tør jeg 

påstå at vi opplever daglig, i møter mellom 

legene, i tverrfaglige team og i samråd med 

pasienter og pårørende. 

Dette synliggjør behovet for veilederen, 

men dens betydning avhenger av at den 

blir gjort kjent, og ikke minst at den blir 

brukt av helsepersonell. Det er uvisst når 

den endelige versjonen vil foreligge. 

Avdelingsoverlege Sigurd Sparr ved 

Geriatrisk avdeling mener veilederen vil 

være til stor hjelp når man står overfor 

vanskelige beslutninger i den kliniske 

hverdagen. 

4 NyHETEr PINgvINEN 16. jaNuar 2009


IBSEN FOR BARN OG VOKSNE 

AV 

KNUT NÆRUM 

FRITT ETTER PEER GYNT 

AV HENRIK IBSEN 

PREMIERE 13. FEBRUAR 

WWW.HT.TR.NO 

ILLUSTRASJON: STIAN HOLE 

aNNoNSE 5

Lærer 

mye nytt 

Avdelingssykepleier May-Liss Johansen på ortopedi og plastikkirurgi 

trodde de hadde planlagt sammenslåingen godt, men 

ennå gjenstår mye arbeid for å samkjøre de gamle avdelingene. 

TeKST: CaMILLa SoLHEIM 


Ortopedi og plastikkkirurgi skulle 

egentlig slås sammen 1. januar, men så 

ble det i stedet 27. oktober. Avdelingssykepleier 

May-Liss Johansen forteller 

at forut for sammenslåinga planla de 

mye. 

– Vi hospiterte hos hverandre, kjørte 

undervisning og ryddet og planla. Likevel 

har det dukket opp uforutsette ting. 

Det har vært viktig å klare å holde motet 

oppe hos de ansatte. Mange har akseptert 

situasjonen, tatt ting på sparket og 

vært løsningsorientert. Personalet har 

måttet «stå i det». Samtidig må det være 

lov å si ifra. Det har vært en utfordring å 

få to pleiekulturer til å drifte og jobbe på 

samme måte, sier Johansen. Hun sier at 

ved sammenslåinga følte de at de hadde 

hatt god tid til planlegging. 

– Men det har dukket opp ting underveis, 

selv om vi trodde vi hadde planlagt 

til den minste detalj. Jeg er ikke sikker 

på om vi hadde unngått utfordringer 

selv om vi hadde planlagt ett år. Men 

det hadde løst mye om det arealmessige 

hadde vært ferdig, sier Johansen. 

Snekkerarbeid 

For samtidig med sammenslåingen har 

det vært ombygginger inne på avdelingen. 

– Vi har stadig måttet improvisere. 

Vi oppdaget også underveis at vi ikke 

hadde nok rom, og har måttet jobbe 

mens det har vært saging og hamring. 

Det har krevd fleksibilitet og velvilje fra 

alle, sier Johansen. Den nye avdelingen 

har allerede fått inn oppsigelser fra noen 

ansatte. 

– Det er noen som velger å finne noe 

annet å gjøre. Det er noen som synes 

det blir en for tøff, tung og stor avdeling 

å jobbe på. Samtidig vet jeg ikke 

om man skal skylde alt på omstillinga, 

sier Johansen. 

– Hvilke konsekvenser har omstil- 

linga fått for pasientene? 

– Det har medført ekstra venting for 

pasientene når de er på sengeposten. 

Men vi har også redusert drift i denne 

perioden, og det betyr økte ventelister. 

Vi har også vært helt på grensen av forsvarlig 

drift. Men vi har ikke fått klager 

fra pasienter, så vi har klart å ta vare på 

dem. Vi tok ned drifta, men oppdaget 

at det ikke var nok, og måtte justere. 

Vi har hatt så mye øyeblikkelig hjelp, 

at vi har måttet sende elektive pasienter 

hjem. Det er aldri noen heldig situasjon, 

sier Johansen. 

Førstevalg 

– Var det et ønske fra dere om å slå 

sammen ortopedi og plastikkirurgi? 

– Vi på ortopeden ønska plastikkirurgi, 

fordi vi er lik på noen områder 

og at pleietyngden ikke er så stor der. 

Men hvis plastikkirurgen kunne velge, 

så var vel ikke vi førstevalget, smiler 

Johansen. 

– Når ser du for deg at omstillinga 

er ferdig? 

– Jeg tror ikke det blir på denne sida 

av sommeren. Det er viktig å gradvis 

prøve seg fram og se hva en tåler. For 

pleiepersonalet går vi fra å kunne ett 

spesialfelt til å jobbe med to. Samtidig 

er det viktig at vi er en avdeling, vi er 

ikke to avdelinger under samme tak. Vi 

har felles pauserom, vaktrom og felles 

prosedyrer. Vi hjelper hverandre på tvers 

av fag. Noen synes det er greit, mens 

andre synes det er vanskelig. Personalet 

må berømmes, de har vært utrolig 

tilpasningsdyktige. 

– Hvordan vil du oppsummere situasjonen 

i dag, er den bra? 

– Vi er ikke der at vi kan si at det 

går bra. Men vi ser nå hva vi må jobbe 

med for at det skal bli bra, og det er ikke 

gjort over natta. Det som er positivt er 

at vi lærer noe nytt, men akkurat nå er 

resultatet konstant overbelegg, og det 

håper vi gir seg. 

Før jul fikk ble flere operasjoner utsatt på grunn av øyeblikkelig hjelp, sier avdelingssykepleier 

– 2009 dominere 

Klinikksjef Hebe Desiree Kvernmo mener det er nødvendig 

med et krafttak i 2009. 

Nevro- og ortopediklinikken har i høst 

vært gjennom en omfattende omorganisering 

hvor mange mindre fagfelt er samlokalisert 

i større driftsenheter. 

– Det er viktig å være ærlig. Omorganisering 

er krevende, og de fire avdelingene 

er på fire nivå i denne omstillingsprosessen. 

Øye- og nevrokirurgisk avdeling er 

ferdig. Nevrologen har foreløpig ikke 

merket så mye til omstillingen, men de 

er tillagt Nevromuskulært senter. De 

skal også inkorporere slagbehandling i 

ett pasientforløp, sammen med geriatrisk 

avdeling. Ortopedisk- og plastikkirurgisk 

avdeling startet i oktober, og de har vært 

gjennom den mest hektiske fasen. De jobber 

fortsatt for å få rutinene i gjenge. I den 

siste avdelingen – Hud, Øre-Nese-Hals og 

revmatologisk avdeling er det en pågående 

omorganisering, oppsummerer klinikksjef 

Hebe Desiree Kvernmo. 

Forbilledlig jobb 

– Ære være for dem som jobber der. De har 

jobbet forbilledlig. De har hatt det trangt, 

og det har vært pågående bygningsarbeider 

samtidig som de har flyttet sammen. 

Årsaken til dette var at for å komme i 

gang måtte noen flytte ut, sier Kvernmo. 

De sammenslåtte avdelingene har færre 

senger, og drifta forutsetter større omlegging 

fra døgn til dag og tildeling av faste 

hotellsenger. 

– Nå har vi begge føttene plantet i 

omstillingsprosessen. I en slik overgangsperiode 

vil ens arbeid domineres 

av en omstillingsfase. Vi har fokus på 

de gode pasientforløpene gjennom god 

fagutvikling, forskning og utvikling. 

Dette gjelder framtida, understreker 

Kvernmo. Hun er klar på at det følger 

personlig usikkerhet og utrygghet knyttet 

til omstilling. 

Krafttak i 2009 

– Man er redd for hva man kan miste 

og usikker på hvordan det nye blir. Vi 

må akseptere at de ansatte går gjennom 

en prosess. Noen takler omstilling over 

natta, mens andre går gjennom en lengre 


May-Liss Johansen ved ortopedi og plastikk kirurgisk sengepost. 

s av omstilling 

sorgprosess. Vi forsøker å ivareta medarbeiderne. 

– Hvor lenge ser du for deg at denne 

perioden skal, kan eller må vare? 

– Det er klart at dette er en overgangsperiode. 

Hvis vi tar et krafttak i 2009, 

så vil vi forhåpentligvis i 2010 kunne ha 

fullt fokus på pasientbehandling, forskning 

og utvikling. 

– Drives det forskning i dag? 

– Det er faktisk mange som driver egne 

prosjekter. I dag har vi fokus på 

pasientbehandling og samtidig 

på omstillingsarbeidet, 

det er naturlig at i 

en overgangsperiode 

vil noe måtte vike. 

Klinikksjef 

Hebe Desiree 

Kvernmo. 


– Kritisk 

vanskelig periode 

Avdelingsleder Wenche Koldingsnes i Hud, Øre-Nese-Hals 

og revmatologi mener den nye avdelingen er inne i en kritisk 

fase hvor den største utfordringen er å bevare faglighet og 

spesialistene. 

Avdelingene Hud, Øre-Nese-Hals og 

revmatologi ble fra 1. oktober slått 

sammen til en avdeling. Under denne 

avdelingen administreres også spesialistpoliklinikkene 

i Harstad og Narvik. 

Disse sammenslåtte avdelingene har fått 

færre senger, som krever større omlegging 

fra døgn til dag og tildeling av faste 

hotellsenger. 

– Det er ingen andre avdelinger i 

UNN som har slått sammen tre fagfelt. 

Det er ingen enkel prosess. Dette 

er tre helt ulike fagfelt, og jeg tror ikke 

man hadde sett for seg hvor komplisert 

det egentlig er, spesielt siden vi 

også skal ha med oss spesialistene i 

Harstad og Narvik. Her er ulike kulturer 

og ulike måter å håndtere ting 

på. Utfordringen er å samkjøre tre 

veldig ulike fagfelt. Avdelingen er 

akkurat nå inne i en kritisk vanskelig 

periode som krever at alle er med på å 

dra lasset, sier avdelingsleder Wenche 

Koldingsnes. 

Må vente 

– Vi har i utgangspunktet et betydelig 

problem med spesialistdekningen innen 

flere av fagfeltene og vi er skrapt til bunnen 

med hensyn til budsjettet. Den største 

utfordringen vil derfor være å ivareta 

faglighet og bevare spesialistene – både 

under omorganiseringen og videre. 

Samtidig skaper innsparingen lengre 

ventelister og stiller strengere krav til 

prioriteringer av hvilke pasienter vi skal 

ta inn, sier Koldingsnes. Samtidig med 

sammenslåing har det vært en pågående 

ombygging. 

– Både pasienter og personale har 

vært heltemodig som har jobbet og holdt 

ut samtidig med at det har vært spikret 

og hamret i hele desember. Det har vært 

strevsomme dager, selv om sikkert alle 

opplever det forskjellig, sier Koldingsnes. 

Hun mener at innkjøringen vil ta 

lang tid, noe som også vil føre til lengre 

ventelister. 

– Det vil trolig bli flere måneder med 

lavere drift. Hvis vi starter med full drift, 

så vil vi kjøre skuta på grunn. Det betyr 

lengre ventetid for pasienter som ikke 

haster, og vi må prioritere tøffere og 

vurdere hva som absolutt må ses på av 

spesialister og hva som ikke er nødven- 

Avdelingsleder Wenche Koldingsnes. 

dig, sier avdelingslederen. 

Opplæring 

I tillegg til å samkjøre prosedyrer og få 

felles forståelse av arbeidsoppgaver, er 

avdelingen i en opplæringsfase. 

– Pasientene ligger på felles sengepost, 

og det vil kunne oppstå perioder hvor 

ikke pleiere med spesialkunnskap er tilstede, 

selv om driften generelt er planlagt 

slik at alle tre fagfelt skal ha sine pleiere 

tilstede. Derfor holder vi nå kurs for 

personell for å gi opplæring på de andre 

fagene. Pleiepersonalet kan også lære av 

hverandre mens de er på jobb, men det 

forutsetter at det er tid til det, sier Koldingsnes. 

Selv jobber hun primært med 

driftsforhold og bemanningssituasjonen. 

Klinikkens overordnede målsetning er 

å anse pasientbehandling, undervisning 

og forskning som likeverdige, men Koldingsnes 

forteller at forskningen er det 

vanskelig å finne tid til i denne hektiske 

tiden. 

NyHETEr 7

Slo sammen før 

sammenslåing 

Avdelingslederne Roar Kloster og Terje Christoffersen fant selv 

ut at de skulle samarbeide om felles sengepost og poliklinikk. Så 

kom sammenslåingen. 



Avdelingsledelsen på øye og nevrokirurgi 

hadde snakket sammen lenge før LUO 

ble en forkortelse alle kjente til. De var 

to omtrent like store avdelinger, relativt 

like pasienter. 

– Vi var like med tanke på antall sengeposter, 

budsjett, kultur og at vi begge er 

mindre kirurgiske fag, sier avdelingsleder 

og avdelingsoverlege Roar Kloster. Ideen 

om en felles sengepost og en felles poliklinikk 

ble lagt fram for den tidligere sykehusdirektøren 

som godkjente tanken. Dette 

skjedde fra sommeren 2007. De har spart 

6,5 stillinger og fire millioner kroner. 

– Vi oppnådde målet om reduserte kostnader 

og felles driftsledelse. Vi har opprettholdt 

samme antall senger og hatt en 

økning i behandlede pasienter. Den eneste 

forskjellen etter LUO er at vi har redusert 

fra to til en avdelingsleder, sier Kloster. 

Flere pasienter 

Christoffersen forteller at for øyeavdelingen 

presset en sammenslåing seg fram. 

– I flere år var problemet at vi var for 

små til å overleve som en selvstendig avdeling. 

Vi skjønte at det var «lurt» å gjøre 

noe. Vi har like mange innlagte pasienter 

og fått frigjort ressurser slik at vi har økt 

antall dagbehandlinger både i 2007 og 

2008. Totalt sett er vi færre ansatte, sier 

avdelingsoverlege i øyesykdommer Terje 

Christoffersen. Christoffersen og Kloster 

snakket sammen etter at direktør Knut 

Schrøder uttrykte sparekrav. 

– Vi fant ut at det var best å komme 

med en egen idé. Alternativet hadde vært 

å måtte spare på en destruktiv måte, som 

hadde ført til mindre pasientbehandling, 

sier Kloster. Begge mener at for dem var 

det avgjørende at ideen var egen for at de 

skulle lykkes. 

– Hvis vi er motivert, så er det lettere å 

skape motivasjon hos andre. Det er helt 

nødvendig for å lykkes at alle som leder en 

slik prosess er motivert, sier Kloster. 

– Det ville vært helt annerledes hvis 

ideen kom utenfra. Når vi selv har en idé, 

så gjør vi alt for at det skal lykkes, sier 

Christoffersen. 

Lite opplæring 

Begge understreker likevel at sammenslåinga 

var en tøff prosess. 

– På sykepleiersiden så ble det en sengepost, 

men to fag. I dag får nye ansatte 

innføring i begge fag, men i starten hadde 

vi ikke beregnet nok utdanning og opplæring. 

Der kan vi få berettiget kritikk. 

Utover høsten 2007 og til februar 2008 

skapte det problemer. Det er viktig å ta slik 

opplæring tidlig, sier Christoffersen. 

– Har sammenslåinga ført til noen faglige 

endringer? 

– Nei, det har ikke endret på det medisinsk 

faglige, men det skjer jo en prosess 

med å få sykehusoppholdet så kort som 

mulig. Men vi mener at prosessen ikke 

har gått utover noen pasientkategorier. 

Med tanke på drift av sengeposter og poliklinikk, 

så tror jeg vi drar nytte av å se 

hvordan andre gjør ting. 

– Dere virker svært fornøyd med resultatet 

i dag? 

– Ja, jeg er veldig glad. Vi kunne gjort 

noe annerledes, for eksempel krevd større 

opplæring i starten. Vi mener ikke at det 

har vært et glansbilde hele tiden, men 

resultatet er vi glad for. Hvis vi hadde vært 

tvunget inn i det, hadde det kanskje vært 

annerledes. Det har kommet kritikk fra 

de ansatte om at de ikke har vært tatt nok 

med i utviklingen, men det kan man kanskje 

aldri gjøre godt nok, sier Kloster. 

– Det er et vanskelig dilemma. Vi var i 

en situasjon der det bare var ett klart alternativ, 

nemlig å samlokalisere sengepostene. 

Personalet ble informert og invitert med 

i arbeidsgrupper, men hvis noen hadde 

ønsket å organisere på en annen måte, så 

måtte de ha jobbet hardt for det. 

Mangler rom 

Den eneste mangelen i dag er at avdelingen 

mangler noen rom og noe utstyr. På 

undersøkelsesrommet på sengeposten har 

medisinsk teknisk karakterisert utstyret 

som «ubrukbart» og overvåkningen er for 

liten. For begge rom er det planer, men 

avdelingsledelsen føler at det er satt på 

«vent» på grunn av omstillingsprosessen 

i hele UNN. 

– Det er frustrerende at slike små ting 

mangler. 

Medisinsk teknisk avdeling har konkludert med at utstyret på undersøkelsesrommet ikke er br 

det kommer nytt utstyr til sengeposten. 

Sparket i gang R 


ukbart. Nå håper avdelingsoverlege Terje Christoffersen og avdelingsleder Roar Kloster at 

ehabiliteringsklinikken 


6. januar hadde klinikken Kick off, og markerte at den nye 

strukturen og de nye avdelingslederne var klare. 



Klinikksjef Jorun Støvne Pettersen var 

slått ut av influensa og kunne dermed 

ikke overvære igangsettingen av egen 

klinikk. I hennes sted var det konstituert 

klinikkoverlege Franz Hintringer som 

ledet seansen. Han pekte på en rekke 

utfordringer for den nye klinikken. 

– Å se rehabiliteringsbegrepet i et 

videre perspektiv, som omfatter flere 

pasientgrupper og diagnoser blir viktig 

Rehabiliteringsklinikkens kick off 

fylte hvert sete i det store auditoriet 

i MH-bygget. Først ut på 

podiet var Råger Ellingsen, Kjell 

Svendsen og Jan Arvid Johansen 

fra Kulturavdelinga, som varet 

opp med tre flotte viser. 

– Ryddig og raskt 

Klinikktillitsvalgt Lill Sverresdatter Larsen mener omorganiseringen 

har vært strukturert og ryddig. 

– Prosessen er gjennomført svært hurtig. 

Dette har ført til en god prosess for 

enkelte avdelinger og ikke fullt så god for 

andre. Jeg mener informa- 

sjonsflyten i all hovedsak 

har vært god, med mange 

åpne allmøter, men jeg 

opplever også at ikke alt 

har kommet frem til alle 

medlemmene våre. Dette 

begrunner jeg med manglende 

plasstillitsvalgte på 

enkelte avdelinger. Et allerede 

stort arbeidspress for 

de ansatte har også gjort 

at det har vært vanskelig 

både for medlemmer og 

tillitsvalgte å sette seg inn i 

og ha meninger om omstillingsforslagene, 

sier Larsen. I prosessen har hun stilt store 

spørsmålstegn med hvor mange ansatte 

en leder bør ha under seg. 

– Det er ikke anbefalt å ha mer enn 20 

ansatte under seg, for å ha mulighet til 

å blant annet gi veiledning og motivere. 

Flere av lederne i denne klinikken har fått 

økt sitt kontrollspenn dramatisk, og opp i 

i tiden som kommer. Samtidig vil det bli 

stadig viktigere å tenke rehabilitering 

fra dag én når en pasient blir lagt inn på 

sykehuset, sa Hintringer. Hvordan man 

skal møte eldrebølgen, og det økende 

behovet for ambulant rehabilitering ble 

også presentert som fokusområder. 

– Rehabiliteringsklinikken skal også 

endre sine tilbud i tråd med endringene 

i andre klinikker, fortsatte Hintinger, og 

presenterte avdelingslederne som skal 

være med og lede den nye klinikken. 

* Avdelingsleder for fysikalsk medisin og 

rehabilitering: Anne Stina Nordmo 

* Avdelingsleder for forskning og kompetanseutvikling: 

Audny Anke 

* Avdelingsleder for kliniske terapeuttjenester: 

Torill Davida Nilsen 

* Avdelingsleder for spesialisert habilitering: 

Per Wilhelmsen 

Dagen ble avsluttet med klinikkfest 

på Driv. 

«Det er ikke 

anbefalt å ha 

mer enn 20 ansatte 

under seg, for å ha 

mulighet til å blant 

annet gi veiledning 

og motivere. 

Hovedtillitsvalgt 

Lill Sverresdatter Larsen. 

over 40 ansatte. Undersøkelser viser også 

her at ansatte som opplever seg «lite sett» 

av sin nærmeste leder har økt sykefravær. 

Som hovedtillitsvalgt for 

sykepleierne mener jeg 

derfor at kutt i mellomlederne 

på grunnplan kan 

få uhensiktsmessige konsekvenser 

for de ansatte, 

sier Larsen. Hun mener 

at undersøkelser viser en 

allerede uheldig arbeidsmengde 

for mellomlederne. 

– Når ser du for deg at 

det er en «normal» hverdag 

igjen? 

– Jeg har et sterkt håp 

om at 2009 blir et roligere år og at så 

snart den nødvendige opplæring er gitt, 

arealombygging er ferdigstilt og lederstillingene 

er besatt så vil vi kunne vende 

tilbake til å konsentrere oss fullt og helt 

om det beste for pasienten igjen, og at det 

blir noen år før nødvendige banebrytende 

omstillinger igjen inntreffer. 

Ditt ortopediske verksted 

Vi produserer, reparere og leverer 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Proteser 

Ortoser 

Fotsenger 

Korsetter/brokkbind 

Skoinnlegg 

Skotøy/ortopediske sko 

Oppbygging/rep./endring av sko 

Varmeortoser 

Løplab./ganganalyse 

Fysioterapi/fysikalsk behandling 

Triggerpunktsbehandling 

Salg av MTB sko 

AKTIV ORTOPEDI AS 

Alkeveien 14, Postboks 2319, 9270 TROMSØ 

avd. Tromsø/Finnsnes Tlf: 77 60 0022 Fax: 77 60 00 23 

Harstad: 77 00 57 00, Alta: 77 60 00 22 

e-post: post@aktivortopedi.no 

www.aktivortopedi.no 

NyHETEr 9

80 år med takkne 

Maleriet «Uværet kommer» ble malt for 80 år siden av harstadmannen Karl Ingvald 

Storø. Det ble forært sykehuset i Harstad i takknemlighet over at kunstnerens kone, 

Hanna, berget livet. 

Lar pasientene 

velge kunst 

Ved å etablere et pasientartotek ved sykehuset kan innlagte 

pasienter selv få velge hvilken kunst de vil ha på rommet. 

– Vi tror det er helsemessige gevinster i 

kunst. Pasienter kan ha glede av selv å få 

velge hvilket bilde de ønsker å hvile blikket 

på når de er innlagt på sykehuset, sier 

Turid Fossem i kunstkomitéen ved Universitetssykehuset 

Nord-Norge. 

Katalogisering 

Sammen med kollega Oddleif Ramberg 

har Fossem katalogisert all kunst som er 

samlet ved UNN Harstad over mange år. 

Det viser seg å være mange «skatter» både 

av kjente og mindre kjente kunstnere. Noe 

er plassert i pasientrom mens andre kunstverk 

henger i fellesområder som foajeer, 

tv-stuer og korridorer. 

– Vi har plukket ut 20 bilder som vi 

mener egner seg i et pasientartotek. Disse 

er avfotografert og presenteres i tre permer. 

Pasienter kan bla i permene og velge ut noe 

de selv liker, sier Turid Fossem. 

Positiv virkning 

Det faktum at pasienter kan ha glede av 

kunst, og at det kan ha en positiv virkning 

på sansene, er ikke nytt. Det nye pasientartoteket 

ved UNN Harstad er således 

helt i tråd med det både forskere og helsepersonell 

har visst i mange år. Kunst stimulerer 

sansene, øker observasjonsevnen 

og kan sågar virke smertedempende. 

I 80 år har maleriet «Uværet kommer» hengt på sykehusveggen i 

Harstad og takket for livet til Hanna Storø Eilifsens mor. 

TeKST OG FOTO: HILDE PETTErSEN 

Hanna var bare to år gammel da hun holdt 

på å miste moren sin i akutt sykdom. 

– Maleriet er gitt som takk for at legene 

ved Harstad sykehus berget livet til min 

mor i 1929, en gave gitt i ydmykhet og 

respekt, forteller Hanna Storø Eilifsen 

fra Harstad. 

Dramatisk bakgrunn 

Hun synes det er flott at bildet fortsatt 

henger i sykehuset og blir tatt vare på. 

Hannas far, Karl Ingvald Storø, malte bildet 

«Uværet kommer» i 1930. Historien 

bak bildet kjenner hun godt, og deler den 

gjerne med nye generasjoner. 

– Familien oppholdt seg på ei hytte 

utenfor Harstad da det holdt på å gå 

galt med min mor, Hanna, som plutselig 

trengte legehjelp. Maleriet ble formet 

og gitt i takknemlighet over at far fikk 

beholde sin kone, og vi barna vår mor. 

Vi var fire søsken og jeg var bare to år da 

dette skjedde, forteller Hanna. 

«Uværet kommer» ble forært til gamle 

Harstad sykehus og plassert i sykepleiernes 

dagligstue. Maleriet fulgte med til nye 

Harstad sykehus i 1977 og har i dag plass i 

UNN Harstads storstue, auditoriet. 

Kunstmaling som hobby 

Karl Ingvald Storø var født i 1886 i Kanstadfjorden, 

Lødingen, og døde av sykdom 

i 1946. Storø utdannet seg til møbelsnekker 

i Harstad og Trondheim. I Trondheim 

lærte han også kunstmaling som han etter 

hvert drev med på hobbybasis. 

– Pappa kom tilbake til Harstad i 1917 

og startet egen bedrift. Han var anerkjent 

som dyktig i sitt fag, og var i tillegg en 

meget samfunnsengasjert mann som tok 

del i styre og stell i Harstad. Han satt i 

formannskap og bystyre i mange år, minnes 

Hanna. 

Karl Ingvald Storø produserte ikke så 

mange bilder, men noen malerier står 

igjen etter harstadmannen. Deriblant et 

portrett av Roald Amundsen som henger 

i Oslo, og ett maleri som pryder foajeen 

i Harstad rådhus. I tillegg er noen bilder 

i familiens eie. 

Turid Fossem og Oddleif Ramberg har etablert et pasientartotek ved UNN Harstad. 

– Nå kan inneliggende pasienter selv få velge hvilken kunstner de vil dele rom med, 

smiler ildjelene i kunstkomitéen. (FoTo: BErIT IrENE aNToNSEN, uNN HarSTaD) 


mlighet 

Hanna Storø Eilifsen holder frem et kjært fotografi av sin far, Karl Ingvald Storø. 

Sistnevnte ga maleriet «Uværet kommer» til sykehuset i Harstad for 80 år siden. 

Kunst kan 

dempe smerte 

Vakre malerier skal ha samme effekt som 

smertestillende medisiner. Forskerteamet 

ved The University of Bari ba 12 kvinner 

og 12 menn om å peke ut hvilke 20 malerier 

de fant vakrest eller styggest fra en 

samling på 300 kunstverk av blant andre 

Leonardo da Vinci og Sandro Boticelli, 

skriver nettstedet DinSide Helse. 

Siden ble de bedt om å tenke på de vakre 

eller de stygge maleriene, eventuelt på et 

blankt lerret, samtidig som forskerne 

påførte deltakerne små smertefulle stikk 

i hånden. 

Av elektrodene som målte hjerneaktiviteten 

under samme sekvens, kunne 

man se at også stressnivået sank da deltakerne 

så vakre bilder for sitt indre øye. 

Distraksjoner kan som kjent virke lettende 

på pasienter som opplever smerte, 


men dette er ifølge forskerne den første 

studien som viser at estetisk skjønnhet 

kan ha samme effekt. 

– Sykehus er designet for å være funksjonelle, 

men vi mener at det estetiske 

aspektet bør vektlegges i tillegg, sier leder 

av studien, Marina de Tommaso, til ABC 

News. 

Ifølge Arnulf Kolstad, sosialpsykolog og 

professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU), er det ingen 

tvil om at det er helsebringende å sanse 

noe vi synes er estetisk eller vakkert. 

Han viser til medisinske rapporter 

som har dokumentert at utformingen av 

omgivelser kan redusere angst og depresjon, 

redusere muskelsmerter og gjøre 

sykehusopphold kortere. 

På en lukket institusjon sitter Jacob Tollmann 

og spekulerer. Og han skriver dagbok. Alt er 

språk. Kunst er språk. Matematikk er språk. 

Vitenskap er språk. Mennesker, dyr og planter 

er språk. Men intet språk er i stand til å gripe 

virkeligheten, bare brokker av den. 

ROLF SELJELID er professor emeritus i medisin ved 

Universitetet i Tromsø og er gjennom sin innsats - både 

innen og for forskning - kjent og respektert langt utover 

Norges grenser. Han er svært synlig i den nordnorske 

samfunnsdebatten og er en populær foredragsholder. 

–MED I S IN & H ELS E F A G – 

telefon: 776 46 920 

e-post: mh@ak.uit.no 

web: www.ak.uit.no 

NyHETEr 11

LAGRENE TØMMES! 

Vi har kampanje på 13 stk 2008-modeller av 

Honda CR-V diesel. Du får med Pirelli vinterhjul, 

hengerfeste og metallic lakk for kun 5.900,– 

(Du sparer inntil kr 37.000,-) 

Prøvekjør bilene i dag! 

KOMFORTABEL 

PÅ VINTERFØRE 

Honda CR-V er blant Norges mest solgte fi rehjulstrekkere. Den 

sporty test vinneren har satt en ny standard i SUV-segmentet 

når det gjelder design og motor teknologi. Bilen tilbyr glimrende 

komfort, lekkert interiør og enestående kjøreegenskaper. 

Honda CR-V 4WD 

fra kr XXX.XXX,– 

fra kr 386.900,- 

Civic 5-dørs/CR-V 4WD 

Traasdahl A/S 

Skattøravegen 62, 9276 Tromsø 

Telefon 77 60 27 80, www.traasdahl-as.no 

masjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon 

Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon 

RÅ DESIGNBOMBE 

Honda Civic er en 5-dørsbil designet for fremtiden. Futuristisk 

form, innovativ motorteknologi, ekstrem motorkraft, sporty kjøreegenskaper, 

imponerende standardutstyr og suveren drivstoffbesparelse 

vil gi Civic-førere en opptur av de sjeldne. 

Honda Civic 5-dørs 

fra kr 235.900,- 

Avbildede modeller kan avvike fra tilbudet.

ET LIv MED SMErTE 

Allerede som 

12-åring opplevde 

Tove-Lill Myreng 

kroniske smerter. 

Siden da har hun 

levd med smerter 

i kroppen, og mye 

mistro – til og med 

fra legene – fordi 

smertene er usynlige. 

Norge har flest 

kroniske smertepasienter 

i europa. 


Man tror kanskje at en som har gått livets 

smerteskole skal være hard og stålsatt etter 

utallige runder i nærkamp med egen kropp. 

Men Tove-Lill er myk og smilende. Det ser 

ikke ut som det er noe i veien med henne. 

Det er også et av de største problemene 

hennes – og som mange med smerteproblematikk 

opplever. At de har usynlige 

smerter. 

– Når jeg har dårlige perioder kan jeg ikke 

gjøre så mye, men nå har jeg en god periode. 

Når jeg er langt nede aner jeg ikke omfanget 

av situasjonen. Man vet aldri om smertene 

skal ri en i ei uke eller i et halvt år. 

Smerter uten diagnose 

På begynnelsen av 70-tallet var Tove-Lill 

12 år. Da begynte problemene. Ledd- og 

muskelsmerter, hevelser i leddene og knær. 

Giktisk smerte i nakke og rygg. Oppveksten 

på Reinøya handlet om å bite tennene 

sammen og kjempe mot smerter som ikke 

ble diagnostisert. 

– Jeg gikk på medisin i ett år, uten at jeg 

hadde fått noen diagnose, og det var ikke 

snakk om å bli sendt til spesialist. Heller ikke 

da jeg flyttet til Tromsø for å gå videregående 

skole var jeg innom spesialisthelsetjenesten. 

Men jeg fikk da en attest om at 

jeg ikke skulle delta i gymnastikk, sier hun 

og smiler litt. 

Etter videregående begynte hun å 

jobbe. 

– Jeg hadde smerter over alt, hele tiden. 

Når jeg tenker tilbake fatter jeg ikke hvordan 

jeg klarte å gjennomføre skolen. Ingen 

rEPorTaSjE 13

Er dette det beste spesialist helsetjenesten har å tilby kroniske smertepasienter? Norge er på europatoppen over antall kronikere i forhold til innbyggertall, og basseng trening er utvilsomt e 

medisin, ingenting. Den eneste forordningen 

var å bite tennene sammen. For meg fantes 

det ingen alternativ til å gå med smerter. 

Men i 1989 var smertene så ille at jeg ble 

sendt til spesialister på reumatologen på 

UNN. De fant ingenting på prøvene de tok, 

men diagnostiserte leddgikt på bakgrunn av 

symptomene jeg hadde. Den senere tiden 

har jeg også fått diagnosen fibromyalgi, det 

var vel for en åtte år siden. 

Myreng har også forsøkt ulike medisiner 

mot smertene, uten hell. 

– Etter leddgiktdiagnosen prøvde jeg ut 

en hel masse medisiner, men jeg reagerte 

negativt på alt. Bivirkningene var verre enn 

virkningene, sier hun. 

På europatoppen 

– Vi opplever smerter når smertereseptorene 

blir påvirket. Det sendes impulser til 

hjernen som registreres på to måter. For 

det første kan smerten oppfattes som ren 

sansing, på lik linje med de andre sansene 

man har. For det andre er smertene ubehagelig, 

de gir opphav til en negativ emosjon. 

Dette gjør smerte forskjellig fra de 

andre sansene, forklarer Magne Arve Flaten. 

Flaten er instituttleder ved Institutt for psykologi 

ved Universitetet i Tromsø, og har 

viet mange år til å forske på smerte. Videre 

forteller Flaten at kroniske smerter har et 

skinn av mystikk rundt seg. 

– Man kan også føle smerte uten at det er 

en stimulus som påvirker reseptorene. Hos 

en del kronikere finner man ingen slik stimulus. 

Likevel registrerer hjernen smerte og 

det er aktivitet i smerteområdene i hjernen. 

Men vi vet for lite om hva som er grunnen 

til denne aktiviteten, sier han. 

At man ikke vet nok om hvorfor det er 

slik, er nedslående i seg selv. Like ille er det 

at rike Norge er på topp over land i Europa 

med antall kronikere per innbygger. 

– Norge er på Europatoppen når det 

gjelder antall kronikere, mens Spania er på 

bunn, opplyser Flaten. 

– Hvorfor er det sånn? 

– Det kan for eksempel ha med klima å 

gjøre, men på den annen side er det langt 

færre i Danmark, Sverige og Finnland enn 

i Norge som rapporterer kroniske smerter. 

Det er ganske sikkert flere faktorer som 

spiller inn. 

– Men da satses det vel på smertefors- 

kning for å ta rede på hvorfor vi er på topp 

i Europa? 

– Det er ingen spesiell satsing på smerte 

i Norge i dag. Så vidt meg bekjent lyses 

det for eksempel ikke ut midler spesifikt til 

smerteforskning. 

Mistenkeliggjøring 

For Tove-Lill Myreng ble det lettere å leve 

med smertene etter hun ble ufør. Men det 

tok sin tid. 

– I 1998 sluttet jeg å jobbe, men det 

gikk to år før jeg fikk uførepensjon. Først 

måtte jeg ett år på attføring, jobbintegrering 

gjennom NAV, kurs og masse styr. Det 

var ei skikkelig papirmølle med søknader hit 

og dit før jeg fikk pensjonen. Men helsa har 

vært bedre etter jeg ble ufør. Nå kan jeg 

innrette dagene og livet mitt etter formen, 

så akkurat nå går det tålelig bra. 

For å lære mer om å takle smertene 

deltok Tove-Lill på Smerteskolen i 2000. 

Det ble en tøff, men samtidig forløsende 

opplevelse. 

– Til tider var det hardt. Man måtte gå 

så inn i seg selv og beskrive smertene og 

det vonde vi hadde opplevd – og høre på 

historiene til de andre. Men følelsen man 

satt igjen med i ettertid var veldig god. 

Man skjønner at man ikke er alene. Jeg og 

de andre på gruppa hadde mange av de 

samme opplevelsene av helsevesenet, på 

godt og ondt. Noen ganger går man bare 

inn i seg selv og smerten. I perioden rundt 

Smerteskolen var det vondt og kampen mot 

Trygdevesenet var beintøff. Jeg følte meg 

mistenkeliggjort og det opplevdes veldig 

vanskelig og urettferdig. I den perioden var 

jeg veldig sårbar og måtte bruke all energi 

på sykdommen og bruke den energien jeg 

ikke hadde på å kjempe for uføretrygda. 

usynlige smerter 

Og fra forskerhold bekreftes det at kombinasjonen 

mellom smerter og stress er 

uheldig. 

– Kronikere som opplever stress, opplever 

gjerne økt smerte i ettertid. Så stressreduksjon 

og avslapningstrening kan være 

med på å redusere smertene, sier Magne 

Arve Flaten. 

Men den stadige kampen for å få trygd 

førte til mye stress for Lill-Tove. Det samme 

var resultatet etter visitt hos fastlegen. 

14 rEPorTaSjE PINgvINEN 16. jaNuar 2009

t popu lært tilbud for kronikere på Elisabethsenteret. 

– Jeg fikk følelsen av å ikke bli trodd. Så 

lenge de, altså helsepersonellet, ikke kan se 

plagene rent fysisk, eller gjennom blodprøver, 

så er det vanskelig for dem å skjønne at noe 

er feil. Det er en slående at de gangene jeg 

har vært hos legen med hevelser eller betennelser, 

så blir det gjort noe med en gang. 

Men går jeg dit med de samme plagene og 

de ikke vises, blir ingenting gjort og jeg føler 

at de ser på meg som en hypokonder. Det 

er nedbrytende å oppleve slikt. 

Men også blant lekfolk og bekjente kan 

det av og til være fortærende å ikke fungere 

normalt. 

– Folk som er friske har ikke peiling, de 

skjønner ikke hvordan jeg har det fordi det 

ikke synes. Jeg kvier meg for å forklare for 

noen som jeg ikke kjenner så godt at jeg 

ikke kan delta på ting, sier hun og legger til 

at hun ikke har opplevd noen direkte misbilligende 

kommentarer om helsa si. 

Se fremover? 

Hvordan klarer hun seg gjennom hverdagen, 

når alle medisinene hun har prøvd har virket 

mot sin hensikt? 

– Jeg går på en medisin som egentlig er 


et kosttilskudd! Fastlegen var negativ til å 

begynne med, fordi det var et dyrt og lite 

utprøvd middel. Men jeg maste meg til det, 

og det fungerer bra. Aberet er at jeg må ta 

det for bestandig for at det skal virke. Ellers 

bruker jeg varme omslag på nakken og skuldrene 

og når smertene er som verst går jeg 

til fysioterapeut eller kiropraktor. Så bruker 

jeg noen teknikker fra Smerteskolen, i tillegg 

til at jeg er og trener på Elisabethsenteret 

en gang i uka. Det har jeg gjort helt siden 

jeg deltok på Smerteskolen. Det hjelper, 

men jeg vet jo at jeg ikke kommer til å bli 

frisk, med mindre det skjer et under. Man 

må bare leve med det man har. 

Tatt på alvor 

Myreng er ikke ute etter å kritisere, men 

etterlyser litt mer forståelse både fra primær- 

og spesialisthelsetjenesten. 

– Hvis jeg for mitt tilfelle skulle sett at 

noe var gjort annerledes, skulle jeg ønske 

at smertetilstander ble tatt litt mer på alvor 

av leger og spesialister. Jeg har opplevd å 

ikke få gehør for plagene mine på sykehuset, 

men heller fått beskjed om å trene. Når jeg 

leser om kroniske smerter så virker det på 

meg som om det er mye kunnskap rundt 

dette, men jeg har ikke følt at jeg har blitt 

møtt på den måten, sier Tove-Lill, og mener 

at fysioterapeuter og kiropraktorer har vist 

mer forståelse. 

– De kjenner at det er noe galt i muskulaturen, 

men legene kjenner jo ikke på kroppen 

en gang, sier hun en smule oppgitt. 

Samtidig føler Tove-Lill at hun hadde bra 

utbytte av å være med på det tverrfaglige 

tilbudet til Smerteskolen, selv om lærdommen 

derfra noen ganger har vist seg vanskelig 

å etterleve. 

– Man lærte mye i teorien, men når smertene 

kommer er det ikke så lett å være 

positiv og tenke på noe annet. Men jeg har 

vært langt nede mange ganger og jeg vet 

at det går oppover igjen etter en stund. 

Og avslører med det at den foretrukne 

kuren fortsatt er å bite tennene sammen 

og se fremover. 

Sverre Bottenvan TeksT 

Rune Stoltz Bertinussen 

FOTO 

– Jeg vet at jeg ikke kommer til å bli frisk, 

med mindre det skjer et under. Man må 

bare prøve å se fremover, selv om det 

ikke alltid er så lett, sier Myreng. 

FAKTA 

• Norge er det landet i europa 

med flest personer med kroniske 

smerter i forhold til antall 

innbyggere 

• en av tre voksne nordmenn 

oppgir å ha smerter som har 

vedvart i over seks måneder 

• Opplevelsen av hva som er 

smerte er subjektivt, derfor er 

det noe besværlig å definere 

klart hva smerte er. en mye 

brukt definisjon kommer fra 

IASP (International Association 

for Studying of Pain): 

• Smerte er en ubehagelig 

sensorisk og/eller emosjonell 

opplevelse samtidig med 

vevskade, eller trussel om slik 

skade, eller beskrevet i termer 

av slik skade. Smerte er alltid 

subjektiv og kan opptre uten at 

det foreligger vevskade. 

• Smerter kan deles inn i to 

hovedkategorier, akutte 

smerter og kroniske smerter. 

Akutt smerte er et varselsignal 

om truende sykdom eller 

skade. I prinsippet forsvinner 

smerten når vevsskaden er 

leget. Kronisk smerte har vart 

over 6 måneder. Den fortsetter 

til tross for behandlingsforsøk. 

Årsaker kan være pågående 

skade eller nedbrytende 

prosesser, eller tilstander hvor 

man ikke finner objektiv tegn til 

vevsødeleggelse. 

rEPorTaSjE 15

Siden 1997 har rundt 

550 mennesker med 

kroniske smerter fått 

hjelp på Smerteskolen. 

Første lærdom er at 

man ikke kan grave seg 

ned i smertene sine. 

SKOLerING FOr eT beD 

– Noe av det vi forsøker på her er at deltakerne 

skal bli glad i kroppen sin igjen. 

Kroppen er utgangspunktet for forandring, 

smiler Karsje Westerdijk. 

Karsje og Cathrine Boge-Olsnes er fysioterapeuter 

og driver Smerteskolen på Elisabethsenteret 

i Tromsø. 

No more pain 

– De første dagene setter vi av til å snakke 

om hva smerte er, og hvordan man kan leve 

med smerter. Så snur vi skuta og da er det 

«no more pain talk», opplyser Cathrine. 

Tanken er å endre fokus bort fra smertene, 

for det man fokuserer på blir man 

veldig oppmerksom på. 

– Vi forsøker å hjelpe deltakerne til å tenke 

på noe annet og hvordan man skal lage seg 

mål for å klare det, fortsetter hun. 

Kasteball i systemet 

Deltakerne på smerteskolen har det til felles 

at de har kroniske muskel- og skjelettsmerter, 

og at de gjerne har vært gjennom 

– Vi forsøker å hjelpe deltakerne til å tenke på noe annet enn smertene og hvordan man skal lage seg mål for å klare det, sier Karsje West 

Smerteskolen. 

mange runder i det samme tungrodde 

hjelpeapparatet. 

– Veldig mange har opplevd det samme. 

Lange og mange runder med NAV, uførhet, 

pengevansker og den stadige mistroen de 

møter fra andre. Mange ønsker de hadde 

en gips på foten, som et symbol på at noe 

er galt. Det er noe av grunnen til at vi har 

grupper, slik at de kan møte andre i samme 

situasjon, sier Cathrine. 

– De har det veldig tøft og har slitt med 

en runddans for eksempel på UNN, hvor 

noen føler at de ikke blir møtt som mennesker, 

tilføyer Karsje. 

har så lyst på 

den ene pillen, 

den som gjør dem 

’’De 

smertefri. 

Cathrine Boge-Olsnes 

Å kjempe mot vindmøller i helsevesenet 

samtidig som de sliter med egne smerter, 

gjør at troen og håpet på den ene Pillen 

blir en nærliggende trøst. 

– De har så lyst på den ene pillen, den 

som gjør dem smertefri. Hvis bare jeg får 

den, så blir alt bra. Norsk helsevesen har lite 

annet å stille opp med enn piller til disse 

pasientene, mener Cathrine. 

Jakten på pillen rimer dårlig med tanken 

bak Smerteskolen. 

– aksepter smertene 

Men det er ikke til å komme forbi at mange 

av deltakerne har lagt seg inn på en sti hvor 

medisinering er løsningen. 

– Noen her er pilleavhengige, mens andre 

har pillevegring. De fleste spiser mye piller 

fordi det hjelper på psyken, uten at det hjelper 

dem fysisk. Jeg tror mange blir litt blind 

for egen medisinbruk. De tror de bruker lite 

medisiner, men så er forbruket i realiteten 

rimelig høyt. Spesialisthelsetjenesten er 

flink til å pushe medisiner. Det er vanskelig 

å nå frem til deltakerne som er avflatet av 

medisiner, fordi de har vansker med å kjenne 

hvordan de har det og er ikke alltid i takt 

med sitt eget liv, mener Cathrine. 

– Smerteskolen prøver å vise alternative 

måter å få bukt med smertene på og terper 

på avspenningsteknikker. Dette har spesielt 

de med spenningshodepine veldig godt 

utbytte av. I tillegg vektlegger vi pusteteknikker, 

og fysisk aktivitet i basseng og 

gymsal, sier Karsje. 

– Mange med smerter velger bort all 

aktivitet og sitter til slutt helt stille. Men 

utrente muskler gjør vondt. 

– Og mye handler om mestring, å se 

muligheter. Vi fysioterapeuter bruker kroppen 

som utgangspunkt. Å begynne å bruke 

kroppen er av største viktighet, selv om det 

kan gjøre vondt. Man må akseptere smertene 

og se mulighetene. Her kan man ikke 

bare fokusere på de smertene man har, sier 

de to fysioterapeutene. 

16 rEPorTaSjE PINgvINEN 16. jaNuar 2009

erdijk (t.h.) og Cathrine Boge-Olsnes ved 

re LIv 

FAKTA 

Smerteskolen 

• Startet i 1996 i regi av fysioterapiavdelingen 

ved UNN 

• Avdeling for fysikalsk medisin og 

rehabilitering er medisinsk ansvarlig 

• Avolder seks til sju samlinger i året, 

hver med rundt åtte deltakere 

• Deltakerne må være medisinsk 

ferdig utredet/behandlet og ikke 

ha alvorlige psykiatriske diagnoser 

• Deltakerne går gjennom et 14 

dagers mestringskurs, med oppfølging 

etter tre, seks og 12 måneder 

• Målsettingen er å hjelpe deltakerne 

til å mestre kroniske smerter og 

takle smertekonsekvenser både 

fysisk, psykisk og sosialt 


FALLer Av 

SAMFUNNSHjULeT 

– Når man har kroniske smerter mister man selvtilliten, det å ha verdi. Man havner 

utenfor samfunnet, samtidig med at man sliter med smerter, mener Åsta Myhre. 

Myhre er avdelingssykepleier ved Smerteklinikken 

på UNN som får 160 nyhenviste 

smertepasienter i året. Hun er dermed 

godt kjent med smerteproblematikk og 

ser en økende tendens til at smertepasienter 

havner i samfunnets skyggeside. 

– Ikke akseptert 

– Smertepasientene er under et voldsomt 

press, spesielt når man ikke lengre greier 

å henge med på samfunnshjulet. Dagens 

samfunn setter høye krav til fungering og 

da er det ekstra belastende og skamfullt 

å ha smerter. I vår kultur er individet sin 

egen lykkes smed, hvor man skal realisere 

seg selv og skape seg en karriere. Makter 

man ikke det, kan det oppfattes som om 

man ikke har gjort nok, eller at det skyldes 

egen utilstrekkelighet. På mange måter 

er det ikke akseptert å ha smerter. Noen 

smertetilstander kan behandles bort, men 

smerter er en del av livet, sier Myhre. 

Smerte = lidelse 

Myhre betoner den fysiske siden ved det 

å ha smerter. 

– Smerte er en opplevelse som innebærer 

lidelse. Det er en fysisk opplevelse 

– det kjennes på kroppen. Sjelelig smerte 

er jo også noe mange opplever, men de 

jeg treffer i jobben har smerter i kroppen, 

som kan sette seg i psyken. Omvendt kan 

psykisk smerte sette seg i kroppen. Men 

smertene kan også bidra til at man blir 

oppmerksom på livet, på hva som er viktig 

og hva som er mindre viktig. 

– Slik kan smertene være noe positivt? 

– Man kan bli takknemlige etter å ha 

opplevd smerter og bli mer ydmyke overfor 

andre og overfor livet, slik at man ikke 

tar ting som en selvfølge. Og så er det jo 

det at man kjenner smerte for å bevare 

livet, brent barn skyr som kjent ilden. 

Avdelingssykepleier 

Åsta Myhre 

ved Smerteklinikken 

ved UNN 

Tromsø møter 

mange skjebner 

i jobben. Hun 

understreker den 

doble belastningen 

mange 

smertepasienter 

opplever. 

– Pasientene sliter 

med smerter 

og må i tillegg 

hanskes med 

misbilligelsen 

fra resten av 

samfunnet. Det 

er ikke aksept for 

smertepasienter, 

mener Myhre. 

Skjøre 

Myhre peker også på hvor tilfeldig det er 

hvem som blir ofre for kroniske smerter. 

– Hvorfor noen utvikler kroniske smerter 

av å falle på ski, for eksempel, mens andre 

reiser seg og går videre, vet vi ikke. Av den 

grunn kan man hevde at man utsetter seg 

selv for risiko for å havne i en slik situasjon 

uansett hva man gjør, man kan ikke 

gardere seg. 

– Vi er skjøre? 

– Ja visst. 

Individuelt 

tilpassede 

hjelpemidler 

• Proteser 

• Ortoser 

• Korsetter 

• Spesialsko 

• Ortopediske sko 

• Sko oppbygging 

• Fotsenger 

• Innleggsåler 

• Varme ortoser 

Mellomveien 23, 9007 Tromsø 

TELEFON 776 00 810 TELEFAX 776 00 830 

E-POST: post@nnov.no / www.nnov.no 

Avd. Harstad: Tlf 770 69 131 

Hammerfest: Tlf 776 00 810 

Kirkenes: Tlf 776 00 810 

Vi har spesialister som kan 

vurdere/rekvirere hjelpemiddel 

- ta kontakt på telefon 776 00 810 

Velkommen til oss 

rEPorTaSjE 17

MUNN TIl MUNN TIL MUNN 

MUNN 

Klare for fest 

Festivalens styringsgruppe har allerede begynt å varme opp stemmebånd og fingertupper. F.v. Hege Persson, Hans Petter Fundingsrud, Tove Smedsrød, Oddbjørn Løndal, Britt Eva Løkkem 

og Hans Petter Bergseth. 

18 MuNN TIL MuNN PINgvINEN 16. jaNuar 2009

Helsemagasinet 

Pingvinen 

Ansvarlig redaktør: Hilde Pettersen 

Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge 

Det er bare å legge det inn 

i kalenderen med en gang! 

27. februar til 1. mars blir en 

helg med påfyll av kultur, 

smil, fest og enkelte faglige 

innspill. 

o, Tore Renland, Stein Fredriksson, Marte Lie Noer 


produsent: Krysspress Magasin AS 

Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. 

Trykk: Nr1Trykk, Tromsø 

TeKST: THoMaS SCHaNCHE 


I følge festivalens entusiastiske styringsgruppe, 

vil dette bli et arrangement med 

topp kvalitet i alle ledd. Kulturhuset står for 

glimrende lokaler, som i tillegg garanterer 

for kompakte leker i beste olympiske ånd. 

De kulinariske opplevelsene i løpet av 

helga vil ventelig nå sitt klimaks når Kokkenes 

mesterlaug disker opp kortreist nordnorsk 

tapas. Kjøkkensjef og matansvarlig, 

Stein Fredriksson, presiserer spøkefullt at 

de med kortreist mat ikke begrenser seg til 

produkter innhøstet på sykehusets områder, 

som for eksempel Åsgårdstranda. 

Foreleserne er de viktigste kulturbærerne 

i RST/RITØ/UNNs historie. 

Kulturelt vil festivalen treffe de fleste 

målgrupper. I stikkordsform, vil man i løpet 

av festivalen kunne oppleve alt fra barneforestilling 

og utstillinger til heftig salsa, 

rock og ikke minst 20-årsjubileumsforestillingen 

til Pingvinrevyen! 

Ikke minst vil festivaldeltakerne holde en 

gjennomgående høy kvalitet – dominert 

som den vil være av UNN-ansatte. Styringsgruppen 

ser for seg personalfesten 

på lørdagskvelden den 28. februar, som 

et av mange høydepunkt. Da vil opptil 

1200 UNN ansatte fylle Kulturhuset fra 

loft til kjeller foran ulike scener med variert 

musikk. 

adopter en …væring 

Programansvarlig for festivalen, Hans Petter 

Fundingsrud, trekker linjer tilbake til 

1989 da RST-revyen bidro til å heve stemningen 

på sykehuset i en vanskelig tid med 

mye omstillinger. 

– Denne festivalen er en unik anledning 

til å finne nye utrykk for beskrive kulturen 

og det vi står for. 

Med «vi», mener selvfølgelig Fundingsrud 

hele organisasjonen. 

– Vi ønsker at flest mulig UNN-ansatte 

utenfor Tromsø skal delta på festivalen. Vi 

håper derfor flest mulig ansatte fra Tromsø 

åpner sine hjem for kollegaer utenbys fra. 

Det vil få ned kostnadene og øke samholdet, 

legger Fundingsrud til. 

ambisjoner 

Festivalens styringsgruppe har uttalte 

ambisjoner om å skape en enestående 

markering av UNN som universitetssykehus. 

En markering som skal styrke UNNs 

omdømme på en spenstig og positiv måte. 

Spenstige og positive detaljer om festivalen 

vil komme på intranett og i Pingvinen 

etter hvert som de blir klare. Men det 

kan være greit å bite seg merke i at det 

er begrensede antall billetter til de ulike 

arrangementene. «Først til mølla»-prinsippet 

gjelder… 

Internett/intranett: 

www.unn.no/pingvinen 

intranett.unn.no/pingvinen 

KjøpEr FrI FOrSKErSpIrEr: For å kunne skrive gode søknader før søknadsfristen til 

forskningsmidler i Helse Nord rHF 2009, tilbyr UNN frikjøp i to-tre måneder for inntil fire 

kandidater med gode ideer til prosjekter. Mastergrad eller tilsvarende utdanning kreves. 

Sykepleiere oppfordres til å søke. Les mer på unn.no. 

Ledige stillinger ved UNN 

Tips oss! 77 64 78 88 

pingvinen@krysspress.no 

• SykepLeier/kreftSykepLeier, Medisinsk klinikk. Vikariater og faste 

stillinger, 50 - 100%, ved hematologisk seksjon. Kontakt: Evelyn Karlsen, 

tlf. 77626901. 

• pSykiatriSk SykepLeier/pSykoLog, Allmennpsykiatrisk klinikk. 

Vikariat ved Akutt-teamet, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. 

Kontakt: Vigdis Johansen, tlf. 77627940. 

• fagkoNSULeNt, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Fast stilling ved 

LARiNord, Tromsø. Kontakt: Jorunn Lorentsen, tlf. 77669850, Hanne Nergård, 

tlf. 75569850. 

• pSykoLog, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Vikariat ved LARiNord, 

Tromsø. Kontakt: Jorunn Lorentsen, tlf. 77669850, Hanne Nergård, 

tlf. 75569850. 

• SykepLeier, Medisinsk klinikk. Vikariat ved infeksjonsposten, Avd. for 

senge- og poliklinikkressurser. Kontakt: Merete Lorentzen, tlf. 77626879, 

Anne-Grethe Johansen, tlf. 77669374. 

• LederStiLLiNger, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk. 2 stillinger ved 

Nordlandsklinikken. Kontakt: Grete Furu, tlf. 77627536/95122361. 

• SykepLeier/verNepLeier, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Fast 

stilling ved Krise- og utredningsenheten, Avd. for psykiatri og rusbehandling. 

Kontakt: Vår Benum, tlf. 94157333. 

• SykepLeier/verNepLeier, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. 

Fast stilling ved Færingen Terapeutiske Samfunn, Avd. for rusbehandling. 

Kontakt: Tone Bakke. tlf. 77754971/41605946. 

• deLtidSStiLLiNger, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Deltidsstillinger 

helg/natt for helse- og sosialfagarbeidere ved Færingen Terapeutiske 

Samfunn, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Tone Bakke. 

tlf. 77754971/41605946. 

• SykepLeier/verNepLeier, klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Fast stilling 

ved Basisenheten, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Rune Frydenlund/Rita 

Helle, tlf. 77660200. 

• SpeSiaLSykepLeier/fLySykepLeier, Akutt- og prehospital klinikk. 

Vikariat i 50% stilling ved seksjon for luftambulanse, Akuttmedisinsk avdeling. 

Kontakt: Lisbet Sørensen, tlf. 95733942, Jon Mathisen, tlf. 77628211. 

• iNteNSivSykepLeiere, Akutt- og prehospital klinikk. 2 faste stillinger ved 

Oppvåkningsenheten, Anestesiavdelingen - Intensivseksjonen. Kontakt: Ann- 

Iren Lein, tlf. 776 26249, Birgith Jørgensen Nerskogen, tlf. 77669590. 

• avdeLiNgSSykepLeier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved 

Akuttposten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Brit Fosse, 

tlf. 77627671 brit.fosse@unn.no eller Siren Hoven, tlf. 77627957 

siren.hoven@unn.no. 

• SykepLeier i SmitteverN i kommUNeheLSetjeNeSteN, Smittevernsenteret. 

Prosjektstilling ved Smittevernsenteret, Medisinsk klinikk. Kontakt: 

Guri Albriktsen, tlf. 77628037 eller Kirsten Gravningen, tlf. 77627044. 

• SykepLeiere/SpeSiaLSykepLeiere, Hjerte-lunge klinikken. Ledige 

stillinger ved Medisinsk intensiv (MIA), Hjertemedisinsk avdeling. Kontakt: 

Kjersti Mongstad, tlf. 77669290, Ann Jorunn Johansen, tlf. 77628071. 

• Leder for mediSiNSk koNtortjeNeSte, Medisinsk klinikk. Fast 

stilling. Kontakt: Markus Rumpsfeld, tlf. 77626861. 

• SekSjoNSLeder/koordiNator for koNtortjeNeSteN, Medisinsk 

klinikk. Fast stilling ved Poliklinikk og dagenhet. Kontakt: Markus Rumpsfeld, 

tlf. 77626861. 

Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister, flere ledige stillinger, m.m. finner du på 

UNNs INTRAnettsider eller på www.unn.no, evt. www.jobbnorge.no. 

MuNN TIL MuNN 19

LØNNEr 

ForEByggINg SEg? 

Både den nye helseministeren (Dagens Medisin 

20.11.08) og adm. dir. i Helse Nord (Fredagsbrev 

12.12.08) sier at det er viktig å satse på forebygging. 

Imidlertid bruker vi nå en svært liten del av helsemidlene 

i Norge til forebygging, i størrelsesorden 

bare få promille av midlene i spesialisthelsetjenesten. 

Bl.a. i Stortingsmeldingen «Resept for et sunnere 

Norge» pekes det på behovet for mer forebygging 

i helsetjenesten, og da spesielt i regi av spesialisthelsetjenesten. 

de aller fleste som jobber i UNN har fokus på Av AvDeLINGSOverLeGe 

utredning og behandling av syke, enten de jobber jAN HAANeS, ArbeIDSdirekte 

med pasienter eller indirekte med for eksempel OG MILjøMeDISINSK 

prøver og analyser. At dette arbeidet er viktig og blir AvDeLING, UNN 

satt pris på av pasientene er det lite tvil om. Men det 

er jo litt merkelig at helsevesenet f.eks. får penger 

for å behandle en astmapasient (gjennom ISF), men ikke for å forebygge at 

et barn får astma for eksempel som følge av å bo i en fuktskadd bolig. 

Ved Behandling aV syke kommer effektene ofte ganske raskt og det kan 

være lett å se hva som har virket. Slik sett er forebygging mer indirekte – 

effektene kommer ofte etter mange år og vises ved at intet har skjedd! De 

som ikke ble syke vet det ikke og det er vanskeligere å se en direkte årsakssammenheng. 

I tillegg har en den såkalte «10-90 reglen» – helsearbeidere kan 

bidra med 10 prosent av det som skal til i forhold til forebygging, mens andre 

samfunnsaktører bidrar med 90 prosent (selve prosenttallene er selvsagt bare 

for å illustrere). For eksempel vil helsearbeidere kunne gi viktige aktører i 

samfunnet informasjon om at fuktskadde boliger øker sjansen bl.a. for å utvikle 

astma, mens myndigheter, byggebransje og andre må sørge for at denne 

kunnskap brukes slik at færre boliger blir fuktskadd (for mer informasjon, 

se hjemmesiden til Arbeids- og Miljømedisinsk avd.). 

Men lønner foreBygging seg? Det er vanskelig å sikkert si hvor stor effekt 

de enkelte forebyggende tiltak har. En vil måtte følge en befolkning eller gruppe 

over lang tid for å kunne gi et svar, men da har mange andre endringer også 

skjedd – ikke bare det forebyggende tiltak. Det blir vanskelig å si om en bedring 

eller forverring skyldes den iverksatte forebygging. Ett tiltak som det har vært 

lett å studere effekten av, er det å redusere antall nye tilfeller av nikkelallergi hos 

kvinner ved at myndighetene har stilt krav til redusert bruk av nikkel i smykker. 

Når det gjelder for eksempel å vise at det vil lønne seg å redusere antall barn 

som vokser opp i fuktskade boliger, har en i liten grad kunnet gjennomføre 

direkte studier av dette, men et stort antall befolkningsstudier viser at risikoen 

for å få astma er 2-3 ganger så høy for slik barn. Har vi ikke da nok informasjon 

til å bruke ressurser på å gå ut med anbefaling om hvordan boliger kan bygges 

og brukes for å redusere risikoen? 

i en rapport fra det danske miljøministeriet fra 2004 er den totale livstidskostnaden 

for et individ beregnes til ca. 340.000 kroner for ett tilfelle med 

diagnostisert kontaktallergisk håndeksem ved 40 års alder. Her er medtatt 

både direkte og indirekte kostnader. Som en ser er det selv ved denne alder 

betydelig beløp som kan spares ved å gjøre tiltak som reduserer risikoen for å 

få kontaktallergi. Denne prislapp antyder den samfunnsøkonomiske gevinst 

ved forebygging. 

skal Vi fortsette å bruke omtrent hver eneste helsekrone på de som er 

syke i dag, eller skal vi bruke noe mer ressurser på å redusere antall syke om 

noen år? Ikke bare kan vi spare samfunnet for utgifter, men også den enkelte 

for lidelse og ulemper. 

Fikk 50.000 

til barneled 

Tromsø revmatikerforening 

har gitt 50.000 kroner til 

barnerevmatologi ved Barne- 

og ungdomsklnikken ved 

uNN. Pengene skal brukes til 

forskning og sosiale tiltak. 



– Vi er 440 personer i vår forening, og vi 

prioriterer barnerevmatisme mest. Vi har 

ikke satt noen krav, men vi ønsker at pengene 

skal brukes til det beste formålet for 

barn med revmatisme, sa leder i Tromsø 

Revmatikerforening, Ellinor Albrigtsen, ved 

overrekkelsen. Overlege Ellen Nordal fortalte 

at det var mange behov og gode formål, 

og pengene trolig skulle knyttes opp 

til barnereumalogisk forskning og til sosiale 

formål som blant annet revmadagene som 

UNN arrangerer for barn og ungdommer. 

Siden 1997 har UNN deltatt i en nordisk 

studie om barneleddgikt. Her ser de på 

blant annet på grad av sykdomsaktivtet 

de første 10 år etter sykdomsdebut, hvor 

også barnas oppfatning av egen helse er 

i fokus. 

– Vi tar i mot barn fra ni måneder og 

opp til 16-årsalderen for utredning og 

behandling. Siden 1997 har vi tatt i mot 

cirka 130 barn og unge med barneleddgikt 

fra Troms og Finnmark og i det siste også 

fra Ofoten. Det er ei utfordring å gjenkjenne 

denne reumatiske sykdommen hos 

barn, spesielt blant de små. Tidlige tegn 

kan være endret måte å bevege seg på, 

stivhet i ledd og noen får dårlig matlyst og 

nedsatt trivsel, sier Nordal. Hun forteller at 

nyere studier viser at det sannsynligvis ikke 

riTø-koret tok bronse 

RiTø-koret kom på tredjeplass 

under den internasjonale konkurransen 

i advent- og julesanger 

i november. Det var fjerde 

gang koret var med på konkurransen 

som årlig arrangeres i 

Praha, Tjekkia. I alt deltok 81 

er så vanlig «å vokse av seg» sykdommen 

som man før trodde. 

– Det ser ut til at bare hos rundt en 

tredel brenner sykdommen ut, mens de 

fleste må leve med perioder med aktiv 

leddgikt også som voksen, sier Nordal. 

UNN jobber tverrfaglig med både utredning 

og behandling, og hjelper også med 

å tilrettelegge i hjem, skole og barnehage 

på hjemstedet. 

– Vi vet fortsatt ikke hva som utløser 

barneleddgikt. Det ser ut som at det er 

en arvelig faktor som gjør at enkelte barn 

er utsatt, men vi vet ikke hva som forårsaker 

sykdommen hos hvert enkelt barn, 

sier Nordal. 

andre korgrupper fra 26 ulike 

land. Ann-Iren Thomassen, 

leder i koret, forteller at nivået 

i konkurransen har steget 

siden 2004, da RiTø-koret sist 

var med, og at de er svært fornøyde 

med plasseringen. 


kroner 

dgikt 

Overlege Ellen Nordal, sykepleier Solfrid Kindlihagen, Ellinor Albrigtsen, Torleif Ingebrigtsen 

og Dagrun Kjelstrup fra Tromsø Revmatikerforening og avdelingsoverlege 

Trond Flægstad. 

Vi starter nå 4 vektreduksjonsgrupper i 

januar med plass til 60 deltagere. 

Ring nå! 92 63 87 77 

Book kostnadsfritt informasjontreff med noen 

av våre helsekonsulenter. 

xtravaganza Vektsenter 

Stakkevollveien 96-102 

9010 Tromsø 


 

Ønsker du å gå ned i vekt? 

Søknadsfrist: 30.01.2008 

uNN-ansatte 

i afghanistan 

Nyttårshilsen fra Karine Haukebø, Kirsten 

Bordewich og Marit N. Christoffersen, 

som for tiden tjenestegjør i den norske 

Les mer: www.xtravaganza.no 

Nora gikk ned 20 kilo 

på 2 mnd 

Mye har skjedd siden 

mitt første møte 

med xtravaganza. 

Jeg er blitt et helt 

nytt menneske både 

fysisk og psykisk. 

ISAF styrken i Meymaneh, Afghanistan. 

Vi stortrives i en ny og utfordrende hverdag, 

melder jentene. 

MuNN TIL MuNN 21

4i 

korridoren 

Hva synes du om Mads 

Gilberts og Erik Fosses innsats 

i Gaza? 

johannes Minde, portør, 

portørtjenesten 

– Den er toppers. Det er 

beundringsverdig at de 

stiller opp og gjør en sånn 

innsats. 

Erling Bjordal, avdelingsoverlege, 

plastikkirurgisk: 

– Eksemplarisk. Jeg har en 

dyp beundring for de personlige 

engasjementet og 

viktigheten av det solidaritetsarbeidet 

de har gjort. Vi 

som er 15 år yngre blir stum 

av beundring. 

En pingvin pensjoneres 

omvisningen på den nye 

fødeavdelingen ble for Knut 

Schrøders del kombinert med 

en takk for innsatsen. 

eKST: ESPEN aNDrEaSSEN 


Tidligere sykehusdirektør Knut Schrøder 

ante fred og ingen fare under omvisningen 

på den nye fødeavdelingen ved UNN. Det 

ene øyeblikket diskuterte han og klinikksjef 

Arthur Revhaug teknologiens fortreffelighet 

i fødestuene. Det neste øyeblikket var 

han halvveis ikledd en tørrdrakt og lå i et av 

fødebadekarene. I den ene handa hadde 

han et glass alkoholfri champagne, og ved 

siden av badekaret satt julenissen og spilte 

trekkspill. 

Overjordmor Olaug Kråkmo og jordmødrene ved UNN bestemte seg for å gi Schrøder 

en avskjed han sent vil glemme. 

Knut Schrøder slapper av i badekaret mens Råger Ellingsen spiller opp. 

Trang drakt 

– Jeg er for trang i hodet, jeg får den ikke 

på meg, klager den gamle sykehusdirektøren 

med et smil. Tørrdrakten er tydeligvis 

sydd med tanke på en annen kroppsfasong. 

– Sett deg nedi her, sier overjordmor 

Olaug Kråkmo mens hun kjenner etter om 

vannet er varmt nok. 

– Hva?! Da blir jeg jo våt! Er det meningen 

jeg skal føde også? 

Som de aller fleste må Schrøder finne 

seg i at julebadet er tvingende nødvendig. 

Ikke før har han satt seg ned skumbadet 

før julenissen (Råger Ellingsen) ved siden 

av spiller opp med trekkspillet. 

Pensjonist 

Flyttingen fra den gamle fødestuen til 

den nye ble gjennomført i desember, og 

det var resultatet av flyttingen Schrøder 

trodde han skulle få se. 

Han hadde ikke vurdert muligheten for 

at jordmødrene – en av de mange gruppene 

på UNN han har et godt forhold til 

– skulle takke han av som ansatt. Men hva 

skal Schrøder gjøre på sin første dag som 

pensjonist? 

– Mandag skal jeg snike meg inn og 

rydde kontoret mitt, noe jeg allerede har 

gjort flere ganger, forteller han. 

– Ellers skal jeg holde en del foredrag 

fremover i tiden og satse på å bli en enda 

bedre bestefar til barnebarna. Og så skal 

jeg være enda mer på hytta, sier han. 


Ingeborg jonassen Bull, 

avdelingssekretær, Ortopedi 

og plastikkirurgisk sengepost: 

– Virkelig flott. De gjør en 

kjempeinnsats. 

rolf johansen, Maskin, 

Tromsø 

– Den må være helt utmerket. 

Det sier de fleste, og de 

fleste må jo ha rett. 

Fagråd på plass 

Fagrådet i revmatologi er nå klart for å gi råd til Helse Nord i 

spørsmål som angår det store fagfeltet revmatologi. 



– Rådets mandat er å gi råd om hvordan 

Helse Nord kan utvikle revmatologi som 

fagfelt, sier rådgiver Knut Tjeldnes i Helse 

Nord. 

alvorlig 

Revmatologi er et prioritert fagfelt av Helse 

Nord og en handlingsplan for videre arbeid 

er allerede utarbeidet og vedtatt. Denne 

skal være retningsgivende for arbeidet 

innenfor revmatologi både for Helse Nord 

sentralt og for helseforetakene. Fagrådet 

er et signal om at det fortsatt skal være 

fokus på revmatologi, til tross for den hardt 

prøvete økonomiske ståa ved UNN. 

– Vi er bekymret for at planlagte tiltak 

kan bli nedprioritert som en følge av den 

økonomiske situasjonen ved UNN. Men 

enkelte revmatiske sykdommer har like 


høy dødelighet som alvorlige hjertesykdommer, 

hvis de ikke blir behandlet i tide, 

understreker avdelingsoverlege Wenche 

Koldingsnes ved Revmatologisk avdeling. 

Største folkesykdom 

Revmatiske sykdommer er en lite homogen 

gruppe, med mange forskjelligartete 

lidelser. Samlet er revmatisme den største 

folkesykdommen vi har i Norge, som viser 

viktigheten av økt, tverrfaglig satsing på 

området. 

– Siden det er UNN Tromsø og Nordlandssykehuset 

i Bodø som har revmatologiske 

avdelinger, er fagrådet satt sammen 

av representanter fra disse sykehusene. I 

tillegg er en fastlege med og en brukerrepresentant 

fra Norsk Revmatikerforbund 

med, og sammen skal rådet sikre et godt 

tilbud for revmatikere i hele Nord-Norge, 

slår Tjeldnes fast. 

Med to faste samlinger i året, pluss enkelte sporadiske, er denne gjengen klar til å gi 

Helse Nord råd som angår revmatiske sykdommer. Bakerste rekke fra venstre: Berit 

Bjørke (UNN), Gøran Karlsson (Nordlandssykehuset), Kine Hellesnes Revold (UNN), Ellen 

Nordal (UNN) og Knut Tjeldnes (Helse Nord). Foran fra venstre: Wenche Koldingsnes 

(UNN), Mildrid Pedersen (brukerrepresentant), Elin Øksnes (Nordlandssykehuset), Sirin 

Johansen (fastlege Tromsø). Hans Nossent og Allan Jørgensen er også med i fagrådet, 

men var ikke til stede da bildet ble tatt. 

60 år 

rUNNe År ÅR RUNNe 

17. januar: Liv Tove Berglund, Barneavdeling, 

Barne- og ungdomsklinikken 

paul Larsen, Fødeavdeling Narvik, Klinikk 

for kirurgi, kreft og kvinnesykdommer 

23. januar: Edel B. Straumsgård, Operasjonsavd., 

Akutt og prehospital klinikk 

24. januar: Anne-Grethe Enoksen, Kontortj. 

Narvik, Klinikk for allmennpsykiatri 

og DPS 

25. januar: Eva Bæckstrøm, Kreftavdeling, 

Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnesykdommer 

2. februar: Otelie Hemmingsen, PSTO, 

Klinikk for allmennpsykiatri og DPS 

3. februar: Lillian Halland, Kirurgen 

Narvik, Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnesykdommer 

6. februar: Bjørn Leiknes, Ambulanse 

Lødingen, Akutt og prehospital klinikk 

8. februar: per jonny Stefanussen, 

Spes. Psyk, Rus og spesialpsykiatrisk 

klinikk 

50 år 

20. januar: Odd Arild Hardang, VOP 

Storslett, Klinikk for allmennpsykiatri og 

DPS 

23. januar: Harriet johansen, VIVAT, Rus 

og spesialpsykiatrisk klinikk 

25. januar: Anne Marie Waldahl, Fødeavd. 

Harstad, Klinikk for kirurgi, kreft og 

kvinnesykdommer 

3 . februar: Åse rønnild, Kreftavdeling, 

Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnesykdommer 

5. februar: Asbjørg H. pedersen, Hjertemed, 

Hjerte- og lungeklinikken 

6. februar: Elzbieta Borgsø, Journal/arkiv 

Narvik, Klinikk for samhandling, telemed. 

og kliniske IKT-tjenester 

9. februar: Anne Britt Wiesener, Geriatrisk, 

Medisinsk klinikk 

11. februar: Hildegard Løhr, PSTO, 

Klinikk for allmennpsykiatri og DPS 

Hanne-May rørnes, Card/thorax, 

Hjerte- og lungeklinikken 

MuNN TIL MuNN 23

Skattøraveien 62, 9018 Tromsø 

Telefon 77 60 27 90 

www.traasdahl-as.no 

Mandag-fredag 08.00-16.00 

Torsdag 08.00-19.00 

Returadresse: 

Krysspress Magasin AS 

Postboks 724 

9257 TROMSØ 

MUNNerheT 

MUNNerhet 

Hovedtillits- 

valgt for 

fagforbun- 

det, ann Iren 

Thomassen, 

ble utfordret 

av ann Harriet 

Konradsen fra avdeling for 

urologisk og endokrin kirurgi 

til å komme med en munter- 

het til Pingvinen. Thomassen 

er ikke vanskelig å be… 

juksemaker 

pipelort! 

Noen ganger skal UNN sende deg viktig post. 

Da er det viktig at vi vet hvor du bor akkurat nå! 

– Tenker at i den situasjonen som UNN er i nå, med omorganisering, omplassering, 

med lover, avtaleverk og retningslinjer som skal følges, samt oppsigelse og ansettelser, 

så kunne kanskje denne passe litt: 

Gøran og Håkon søkte på samme jobb. De hadde svært lik bakgrunn og det var 

vanskelig å skille kandidatene. De måtte dermed ta en test for å klare å skille de to 

søkerne. 

Spent møtte de to søkerne opp i HR-senteret for å få høre avgjørelsen. 

«Dere har svart feil på like mange spørsmål» sa HR-konsulenten, «men Gøran får 

jobben». 

«Hvis vi svarte feil på like mange spørsmål, hvorfor får han jobben da?» spurte 

Håkon nysgjerrig irritert. 

«Ett av hans gale svar var bedre enn ditt», svarte HR-konsulenten. 

«Hvordan kan det gå an?», spurte Håkon. 

«På spørsmål 46 skrev Gøran «Vet ikke», mens du svarte «Ikke jeg heller…» 

ann Iren Thomassen ønsker å utfordre ronny a. Klo, som er Hovedverneombud, 

til å komme med neste munterhet i Pingvinen 

Hvis du flytter uten å gi melding om din nye adresse, 

bidrar du til at UNN må håndtere – og betale for - store 

mengder returpost. Det gjelder også Pingvinen. Det er 

Jobb som primærlege? 

Ledig fastlegehjemmel ved 

Hamna legekontor, 9300 Finnsnes. 

Kontakt Aksel Rygg 77 85 23 02 / 416 05 684 

Neste utgave av 

Pingvinen 

kommer 13. februar. 

Ta kontakt med Marie 

på telefon 77 64 78 88 

for bestilling av annonser. 

www.aktivortopedi.no 

E-post: post@aktivortopedi.no 

Din nærmeste bokhandel 

MH-bygget: mh@ak.uit.no • 776 46 920 

Pasientombudet skal arbeide for å 

ivareta pasientens behov, interesser og 

rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og 

for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. 

Vi gir råd og veiledning til pasienter, 

pårørende og helsepersonell. 

Ta gjerne kontakt. 

Pasientombudene i Helse Nord 

Pasientombudet i Finnmark: 78 41 72 40 

Pasientombudet i Nordland: 76 11 38 80 

Pasientombudet i Troms: 77 64 24 33 

Kjære UNN-ansatte: Vi vil vite hvor du bor! 

ikke redaksjonen i Pingvinen som skal ha melding om din 

nye adresse, men personalavdelingen v/Arild Hauan. 

Bruk Postens adresseendringslapp – eller send mail til 

følgende adresse: HRsenter-Servicealle@unn.no 

Du kan også bruke telefonnummer 776 69 000

Pingvinen nr. 1 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?