korsvei mars 2008.qxp:Korsvei

1 2008

nr 1 - 2008 

Tidsskriftet kors:vei 

utgis av Stiftelsen Korsvei. 

Utkommer 4 ganger årlig. 

I redaksjonen: 

Dag Kvarstein (redaktør), 

Aina Marie Svendsen, Jens Z. 

Meyer, Ole-Chr. Bråten og Knut 

Grønvik (Korsveiprest) 

Grafisk form: 

dragefjellet.no 

Forsidebildet: 

Svaberg fra Byglandsfjord. 

Foto: Dag Kvarstein. 

Adresser: 

Tidsskriftet Korsvei, 

Postboks 6763 St. Olavs Plass 

0130 Oslo 

tidsskriftet@korsvei.no 

www.korsvei.no 

Bankkonto: 

7874 06 67644 

Trykkes på resirkulert papir 

hos Nr1Trykk, Mysen. 

Styret for Stiftelsen Korsvei 

Hans Morten Haugen, Oslo, 

leder/økonomikontakt 

Marit Fimland, Egersund, 

nestleder/lokalnettverkkontakt 

Leif Gunnar Engedal, Vikersund, 

teologisk kontakt 

Hilda Kristine Hansen, Tromsø, 

kontaktperson for arbeid med 

miljø, forbruk og rettferd 

Ester Røen, Trondheim, referent 

Olav Trømborg, Oslo, representant 

for Unge Korsvei 

Jon A. Lauvland, Kristiansand, 1. vara 

Reidar M. Stang, Sarpsborg, 2. vara 

Knut Grønvik (permisjon) 

2 

Han som overlot Jesus til mobbben 

og bødlene i påskeevangeliets «point 

of no return», Pontius Pilatus, formulerte 

spørsmålet: «Hva er sannhet?» 

Vi stiller det samme spørsmålet 

Sannhet er ikke et ord vi lettvint 

tar i munnen. Vi vet jo 

godt at alt kommer an på hvor 

det sees fra. «Sånn er det i 

hvert fall for meg», sier vi, 

og garderer oss. 

av Signe Sandberg 

prest i Bergen 

Finnes sannhet som ikke kan 

motsies? Slike spørsmål overlater 

vi gjerne til filosofene, de som er 

trenet i å si hva den ene og den 

andre mener om det, og som er 

profesjonelle på at fasitsvarene 

ikke finnes. 

Men så er det noe i oss som likevel 

insisterer på at sannheten er der 

– et sted. Som finner det viktig og 

nyttig å ha sannheten for øye, selv 

om man vet at man er på vei og 

ikke alltid har full oversikt. Først 

når veien er gått kjenner man den. 

Og selv når den er gått, var det mye 

man ikke så. Men det betyr ikke, at 

det ikke finnes ... 

Jesu oppstandelse er grunnleggende 

for kristen tro. Har det 

skjedd, eller er det et utrolig godt 

påfunn? Det er vel egentlig et 

dårlig påfunn at den milde og 

sterke predikanten og helbrederen 

ga opp sin gjerning og gikk til 

korset uten å sloss imot. Den delen 

av Jesu historie ville ikke noe 

menneske diktet opp. Men oppstandelsen, 

den er en fin løsning! 

Sannhet 

i dette påskenummeret av Kors:vei. 

Samtidig erkjenner vi at vi bare kan 

svare på dette tidløse spørsmålet 

stykkevis og delt utfra vår egen erfaring 

og erkjennelse. Men skal vi av 

Ikke et lettvint ord 

Den har de allerede på evangelistenes 

tid klart for seg, det kunne 

noen kommet på – å konstruere. 

Historikerne kan slå fast at det 

skjedde noe som forandret Jesu 

nedslåtte sørgende venner til 

uredde, glade vitner. Forandringen 

knyttes til den tomme graven, og til 

at de så og hørte den oppstandne. 

Og de bekreftes av åndsopplevelser 

50 dager senere. 

«Jeg vet at det er sant, for jeg 

har opplevd det selv», sa en 

gladkristen til meg. Da hadde jeg 

som konfirmantprest lært ungdommene 

at vi har ikke bevis. Det vi 

har er tegn som vi kan tro på. 

Hun som visste, eide sannheten 

selv, i tro. De historiske fakta 

understøtter at det skjedde noe 

ekstraordinært, selv om ikke tvil 

kan beseires av en tom grav. 

Pilatus hadde derfor rett i at 

spørsmålet er sentralt og blir 

stående: «Hva er sannhet?» Men 

hadde han rett i at han derfor

den grunn konkludere med at 

det ikke finnes en Sannhet 

bakom alt? 

av Dag Kvarstein 

redaktør, Kors:vei 

kunne vaske hendene sine og 

ikke ha ansvar for hva han 

gjorde? Vi vil vel si nei til det. 

Hver av oss har ansvar, og må 

leve slik at det lille vi vet er 

sant, skal tas hensyn til. 

Det må ha vært et underlig 

dilemma for de jødene som 

hadde tatt imot Jesus som 

Messias at han ga opp hegemoniet 

og lot Pilatus gjøre sin 

gjerning. Er du den som skal 

komme, eller skal vi vente en 

annen? Hva i all verden skal vi 

tro? 

For oss må det være godt 

å vite at sannheten ikke behøver 

å bevises. Den har først 

og sist sitt feste hos ham som 

er Sannheten. Vårt kall er å 

følge etter. Gjennom korset og 

inn i oppstandelsen. 

Jesus sa: «Hvis dere blir 

i mitt ord, er dere virkelig 

mine disipler. Da skal dere 

kjenne sannheten, og 

sannheten skal gjøre dere 

fri.» Joh.8,31-32 

tros 

ØKUMENISKE 

UTFORDRINGER OG FASTE 

Stiftelsen Korsvei har nå vedtekter som sier at vi er en økumenisk 

bevegelse. Der det tidligere het langt ute i vedtektene at Korsvei skal 

«arbeide økumenisk», heter det fra november 2007 at Korsvei «er en 

økumenisk bevegelse». Videre heter det etter revisjonen at styret skal 

ha representasjon fra forskjellige kirkesamfunn. 

av Hans Morten Haugen 

leder Korsvei 

Korsvei har alltid vært 

økumenisk i praksis. Noen 

stor endring er derfor ikke å 

forvente, men kanskje kan 

Korsvei også makte å være 

en fornyelsesbevegelse inn 

mot norske frikirker, slik vi 

har vært i forhold til deler 

av Den norske kirke? 

Vi er iallfall bedre utrustet 

til å kunne være oppsøkende 

nå enn i 2007. Knut 

Grønvik er fra 1. januar og 

tre år framover ansatt som 

Korsveiprest. Sammen med 

drivende dyktige medarbeidere 

er arbeid med festival 

om 1,5 år allerede i gang. 

Stillingen som Korsveiprest 

er viktig for bevegelsen 

(se intervju med Knut og ny 

givertjeneste). Det er samtidig 

rikelig med plass for 

alle som ønsker å være med 

på å forme Korsvei framover. 

Før Festival 2009 blir det 

møtesteder både på Korsveiforum 

i Nordheimsund 

22.-27. juli, frasparkhelg 

på Kornsjøbukta leirsted 

5.-7. september og milepæl 

i Stokke (Aarholttunet) 

13.-16. november. Alle 

disse arrangementene gir 

mulighet til å lære, utfordres 

og kople av. Varmt 

velkommen! 

Men denne lederen skal 

altså handle om økumenikk 

og faste. Først økumenikk: 

Alle vet at felleskirkelig 

arbeid er krevende. Om man 

annonserer en gudstjeneste 

som økumenisk, 

kan tallet på kirkegjengere 

være lavere enn under en 

alminnelig gudstjeneste. 

Det er likevel enorme skatter 

som formidles gjennom 

ulike kirkesamfunn. Disse 

skattene kan utfordre vår 

slappe statskirkekristendom. 

Respekt for det 

hellige, betydningen av 

personlig renselse gjennom 

faste og ærbødighet for 

nattverden er eksempler 

på at kristendommen praktiseres 

mer inderlig i andre 

kirkesamfunn enn i Den 

norske kirke. 

På mange måter er det 

bra at Den norske kirke er 

en folkekirke som søker å 

favne bredt. Den norske 

kirke er relativt flink til å 

gi næring til skjør og vaklende 

tro. Svært mange av 

dem som er til stede på 

gudstjenester går til nattverd, 

noe som er et uttrykk 

for tro. Samtidig er den 

spiritualitet mange kirkesamfunn 

er preget av, ofte 

vanskelig å få øye på i Den 

norske kirke. Frykten for å 

snakke for utfordrende og 

kunne støte noen fra seg, 

kan gjøre forkynnelsen for 

blass og lite utfordrende. 

Noen observasjoner om 

faste er også på sin plass: 

I mange ortodokse kirker 

går man bare til nattverd 

etter langvarig faste. I 

løpet av ett år kan en troende 

ortodoks gå til nattverd 

to eller tre ganger. 

I Den norske kirke sendes 

små barn rett fra søndagsskole 

til nattverdsutdeling 

uten å vite hva dette handler 

om. 

I den koptiske kirken er 

avlagt skriftemål en forutsetning 

for nattverd. 

I Den norske kirke er det 

ingen forberedelse for nattverden 

utover dåpskravet. 

Kan vi vinne tilbake noe 

av det renselsespreget som 

adventsog fastetiden var 

preget av? Begge har 

mistet sitt tradisjonelle 

innhold i takt med at forbruksmentalitetenkoloniserer 

stadig flere områder 

av menneskelivet. Advent 

er for mange blitt en lang 

matorgie. Nettopp adventsog 

fastetid gir anledning 

til øvelse (askese), for å 

få bedre veigrep. 

Korsvei har alltid latt 

seg utfordre av inderligheten 

i andre kirkesamfunn 

og bevegelser. Nå 

ønsker krefter innen 

bevegelsen å se nærmere 

på hvordan vi kan finne 

former for å bygge et 

forpliktende fellesskap – 

mellom de personene i 

Korsveibevegelsen som 

ønsker dette. Å finne 

rammene for et slikt fellesskap 

er en prosess, så det 

blir flere anledninger til 

å bli med. Det er likevel 

sikkert at møtestedene 

framover gir anledning til 

å høre fra prosessen og 

inviteres inn til å delta i 

høyttenkning. 

3 

LEDER

Nå ser vi i et speil, 

i en gåte, da skal vi 

se ansikt til ansikt. 

Nå forstår jeg 

stykkevis, da skal 

jeg erkjenne fullt 

ut, slik Gud kjenner 

meg fullt ut. 

Apostelens Paulus´ 

brev til Korinterne 

sannhets 

- Vi forveksler ofte vår forståelse 

av sannheten med selve sannheten 

og blir retthaverske. Men 

læresetninger kan ikke gi oss 

den endegyldige sannheten. 

Av Dag Kvarstein 

Han som sier dette lever av å videreformidle 

og reflektere over teologiske læresetninger. 

Professor i dogmatikk ved 

Norsk Lærerakademi i Bergen, Svein 

Rise, erkjenner sitt fags og menneskesinnets 

begrensning. Men likevel – det 

at vi ikke klarer å gripe sannheten, 

selve Sannheten, betyr ikke at den ikke 

finnes, mener han. 

De nødvendige valgene. - Paulus sier 

at vi ser stykkevis, vi får ikke innblikk i 

hele sannheten. I livet vårt må vi likevel 

ta valg, vi må prøve og velge mellom det 

som er rett og galt, sant og usant. Utfra 

livssituasjon, kultur og religiøst ståsted 

må vi velge gjennom å bruke vår sunne 

fornuft, og vi vet ikke alltid om det vi 

velger er rett. Det vi tror er det rette, 

gode og sanne er ikke nødvendigvis 

det. Men at valget vårt er usikkert og 

prøvende, og at vi ofte velger galt, betyr 

ikke at normene bak valgene er relative. 

-Sannheten finner jeg 

Professor i dogmatikk 

ved Norsk Lærerakademi 

i Bergen, 

Svein Rise. 

BEGGE FOTO: 

DAG KVARSTEIN

- Er de ti bud et eksempel på det? 

- Ja, det mener jeg. I budene ligger det 

fellesmenneskelige sannheter som ikke 

er avhengige av religiøst ståsted, som 

for eksempel at det er galt å drepe, lyve 

og stjele. Det finnes selvsagt eksempler 

på kulturer der det har utviklet seg verdier 

som kolliderer med dette, men det 

er unntak. Jeg våger å si at vi som mennesker 

har en umiddelbar følelse av at 

noe er rett og galt, hellig og ukrenkelig. 

Dette kan være tilfellet selv om vi ikke 

er i stand til å grunngi denne evnen. 

Hvordan vi forklarer vår evne til å skille 

mellom rett og galt, vil avhenge av det 

religiøse ståstedet. 

- Hvordan forklarer du at vi mennesker 

ikke er helt talentløse når 

det gjelder å vite noe om sannheten? 

- I min kristne tro forutsetter jeg at det 

Gud har skapt er det gode, skjønne og 

sanne. Og Gud har skapt mennesket i 

sitt bilde, godt, skjønt og sant. Det 

betyr at vi bærer med oss noe av Skaperens 

egenskaper, noe guddommelig. 

Det er dette guddommelige, selv om 

det er ufullkomment og preget av 

syndefallet, som gjør det mulig for oss 

å snakke om hva som er sant og hva 

som ikke er sant. At vi er skapt av Gud 

gir oss som mennesker en evne til å 

vurdere hva som er verdifullt i livet. 

Jeg tror at disse egenskapene er noe 

allment for menneskene, for vi kommer 

fra den samme kilde, fra Gud som 

skapte oss av kjærlighet. 

Monopol på sannheten? 

- Jesus sier «Jeg er veien, sannheten 

og livet». Innebærer det 

at kristendommen krever å ha 

monopol på sannheten? 

- Nei, slik vil jeg ikke formulere det. 

Jeg vil heller si at kristendommen har 

monopol på at Jesus Kristus er åpenbaringen 

av sannheten. Det finnes 

mange sannheter i Guds skapte verden 

som er felles for alle mennesker. Som at 

vi må ta vare på jordkloden om vi skal 

overleve som menneskehet, og at vi må 

hegne om livet om vi skal bevare vår 

menneskelighet. Dette gjør at jeg som 

kristen kan snakke sammen med mennesker 

fra andre religioner om våre 

felles verdier og sannheter. Jeg trenger 

ikke å gi avkall på min overbevisning 

om at Jesus har åpenbart sannheten 

for å bli beriket av tankene og erfaringene 

til andre. 

- Hva legger du i at Jesus har 

åpenbart sannheten? 

- Jeg tror at Jesus er sannheten fordi 

han har en evig opprinnelse, han er 

«Ordet» som var i begynnelsen, som 

Johannes uttrykker det. Kirkefedrene 

sa at han er født av Gud, ikke skapt, 

som vanlige mennesker. Den Gud vi 

aner omkring oss, og som omgir oss, 

har Jesus vist oss hvem er. Og jeg tror 

at den Gud som har gitt seg til kjenne 

gjennom Jesus, eksisterer. 

Hjemmesnekret, postmoderne gud. 

- Et postmoderne menneske vil si at folk 

med andre erfaringer og tanker om 

hvordan Gud åpenbarer seg, har like 

mye rett til å si de har funnet sannheten. 

Jeg vil gi postmodernismen rett i 

at Europa har hatt en ensidig tro på det 

rasjonelle, og dermed har utelukket 

andre oppfatninger av virkeligheten. 

Men å gå derfra til å si at alle erfaringer 

og erkjennelser er like sanne, er jeg 

ikke med på. Da blir etter min mening 

begrepet tro meningsløst, og Gud blir 

noe relativt, hjemmesnekret. 

Pilatus og sannheten. I påskeevangeliet 

har den romerske landshøvdingen 

Pilatus en sentral rolle. 

Han var den som kunne bestemme om 

Jesus skulle henrettes. I møtet med 

Jesus, før han blir overlevert til mobben, 

samtaler han med Jesus om sannheten. 

Jesus sier at han er kommet for 

å vitne om sannheten, og han legger 

til: «Hver den som er av sannheten, 

hører min røst.» «Hva er sannhet?», 

spør da Pilatus. Spørsmålet blir hengende 

i luften, og Pilatus utbryter i råd- 

- Jeg tror at Jesus 

er sannheten fordi 

han har en evig 

opprinnelse 

Svein Rise 

i troens mysterium 

villhet til folket: «Jeg finner ingen 

skyld hos denne mannen.» 

Vi spør Svein Rise om han kan hjelpe 

oss med å ta spørsmålet ned. Hva ville 

Jesus ha svart? 

- Jeg er ikke så sikker på at han ønsket 

å svare. At han ikke svarte, gir oss anledning 

til å tenke gjennom hva Pilatus 

burde ha skjønt. Men om han hadde 

gitt et svar, ville det kanskje ha vært et 

kort «du er nær ved den». 

- Å tro er å ha «sikkerhet for det 

som håpes, og visshet om ting en 

ikke ser», sier Hebreerbrevets forfatter. 

Hvordan kan denne overbevisningen 

på at det en tror på, 

er sannheten, vokse fram? 

- Det fungerer i alle fall ikke å gå veien 

om å bevise Guds eksistens, selv om 

mange har prøvd det i kirkehistorien. 

For meg går troens vei gjennom mysteriet, 

gjennom det å forholde meg til det 

uforståelige i det evige og uendelige. 

At Gud ble menneske i Kristus og forsonte 

verden og mennesker, er et mysterium 

som jeg ikke kan forholde meg 

til rent logisk, men som jeg må møte i 

tilbedelse. I tilbedelsen ligger det også 

et håp og en lengsel om at sannheten 

en dag vil manifestere seg endelig for 

oss. Jeg opplever at sannheten demonstrerer 

seg selv gjennom tilbedelsen - 

og der blir ett med troen. 

5

Heine er et sjeldent 

barn. Den blide og 

aktive gutten på sju 

og et halvt år har litt 

mer av noe enn de 

fleste andre. Han har 

47 mens de fleste av 

oss andre har 46. 

6 


Dette gjør at Heine og de andre 

«annerledesbarna» blir stadig sjeldnere 

i den vestlige verden. Svangerskapsavbrudd 

på grunn av Downs 

syndrom er tredoblet på få år. Vanligvis 

anses det sjeldne som verneverdig, 

men slik er det ikke med disse sjeldne 

barna. 

Men spør du Heines far, Lars Arve 

Røssland, og moren hans, Marlen, lillesøster 

Selma eller storesøsknene Anne 

Serine og Ole Martin, får du vite at 

Heine er et velkomment barn og en 

elsket bror. - For oss er Heine en gutt 

med et fullverdig liv og et barn som gir 

oss mye glede. Det som er spennende 

er at han er et menneske med muligheter 

og potensiale. Vår opplevelse etter 

sju år med Heine i familien står i skarp 

kontrast til det krisebildet vi fikk på 

sykehuset, forteller Lars Arve Røssland. 

Ensidig negativ informasjon. 

Ordene som gikk igjen på sykehuset 

da Heine var født, var «misdannelse», 

«avvik» og «problem». Det ble tegnet 

opp et worst case-scenario. - Det var 

skremmende å oppleve at informasjonen 

vi fikk ganske gjennomgående 

trakk fram de negative sidene og de 

verste konsekvensene. At barn med 

Downs syndrom i det fleste tilfeller 

kan fungere godt i samfunnet og i 

en familie, ble ikke tatt med, forteller 

Røssland. 

Han tror at denne ensidige informasjonen, 

gjerne kombinert med gamle 

forestillinger om hvor vanskelig det er 

å ha et barn med Downs syndrom, påvirker 

foreldre. I tillegg er abortpraksisen 

nå slik at det er enkelt og risikofritt 

å ta en blodprøve som kan avdekke 

kromosomfeil. At alle kvinner over 38 

år får innvilget søknad om abort i slike 

Heine – et 

SJELDENT BARN 

tilfeller, bidrar til at terskelen for å ta 

abort har blitt lavere de siste årene når 

det gjelder Downs-barna. 

- Jeg er glad at vi for vår del ikke var 

klar over at Heine hadde Downs syndrom 

før han ble født. Med den ensidige 

informasjonen vi fikk kunne det 

blitt et stort etisk dilemma. Men etter 

å ha vært foreldre for Heine i sju år, er 

vi i alle fall ikke i tvil om at vi vil råde 

folk til å bære fram barnet selv om det 

har Downs syndrom. 

Verdig liv. Heine er en aktiv skolegutt. 

Sjuåringen går i første klasse, 

han rir på hest, går på musikkterapi 

og liker fotball. Han er ikke like flink 

til å uttrykke seg verbalt som andre 

barn på sin alder, men han er ekspert 

på kroppsspråk. Han trives på skolen 

og har mange venner. I foreningen 

Ups and Downs, som i Hordaland har 

hundre medlemmer, treffer han jevnlig 

andre barn med Downs. 

- Alle andre foreldre med Downs- 

barn som jeg kjenner, opplever at våre 

barn er verdige mennesker som lever 

verdige liv. Da er det tragisk å tenke 

på at alle som søker om senabort av 

barn med Downs syndrom, får innvilget 

søknaden. Det er i strid med alt 

jeg selv opplever som far til Heine. 

- Hvilke verdier kan forsvinne i 

samfunnet om alle annerledesbarna 

nektes retten til å leve opp? 

- Barns som har Downs eller andre 

utviklingshemninger lærer oss verdien 

av å ta seg tid og undre seg. De lærer 

oss også mye om ubetinget kjærlighet 

og om toleranse. 

Vil ikke vite sannheten. Foreldrene 

i foreningen Ups and Downs er sannhetsvitner 

i den norske samfunnet. De 

protesterer mot at samfunnet i stadig 

større grad sorterer ut dem som ikke 

tilfredsstiller samfunnets konformitetsog 

effektivitetskrav. De kan fortelle at 

virkeligheten sammen med Downsbarn 

er utfordrende, men samtidig rik 

og full av både sorger og gleder. Nye 

Heine, pappa og lillesøster Selma (4) i robåt i sommer. FOTO: PRIVAT

pedagogiske hjelpemidler og forskning 

viser at Downs-barna har store utviklingsmuligheter. 

Det er gleden og livsutfoldelsen, 

og ikke problemer og 

avvik, som preger Heine og livet hans. 

- Vi som har barn med Downs er eksperter 

på dette. Likevel ønsker ikke 

genetikerne og legene å slippe oss til 

på sykehusene med vår kunnskap. At 

våre historier er ganske annerledes 

enn helse-Norges fortelling, vil de ikke 

forholde seg til. Vi føler oss derfor 

ganske maktesløse, og vi frykter at 

abortloven og praksisen snart blir 

sannhets 

Heines første skoledag på Søreide skole i fjor høst. FOTO: PRIVAT 

enda mer liberalisert, sier Lars Arve 

Røssland. 

- Har du gjort deg tanker om hva 

slags tenkning som ligger bak 

denne virkelighetsvegringen? 

- Det er en individualisme og en ganske 

ekstrem frihetstenkning som ligger i 

bunnen, tror jeg. Det norske samfunnet 

har en misforstått respekt for individuell 

frihet, på bekostning av respekten 

for liv og for kollektive verdier. 

Røssland synes det er paradoksalt at 

det i det norske folk generelt er stor 

■ 85 prosent av kvinner som 

fikk vite at barnet de bar på 

hadde Downs syndrom, tok 

abort i 2005. 

■ Gravide norske kvinner over 

38 år har siden 2006 hatt tilbud 

om å ta en blodprøve som 

kan avdekke fosterskader. 

■ Alle som søker mellom 12. 

og 18. svangerskapsuke får 

innvilget abort dersom barnet 

har kromosomavvik. 

■ Provoserte aborter på grunn 

av Downs syndrom er tredoblet 

på få år. 

■ Interesseforeningen Ups 

and Downs arbeider mot at 

loven skal bli ytterligere liberalisert 

og mot at alle gravide 

uansett alder skal få tilbud om 

en prøve som kan avsløre fosterskader. 

bevissthet om at de som er annerledes 

skal behandles om likeverdige 

mennesker. 

- Mange omtaler folk med Downs 

syndrom som fargeklatter og som 

flotte mennesker. Men før disse 

barna er kommet til verden, gjelder 

det helt andre spilleregler. Det 

skremmer meg, sier Lars Arve 

Røssland. 

Heine på fjelltur med søster Anna 

Serine (11), kusine Johanne (13), 

bror Ole Martin (13) og søster 

Selma (4). FOTO: PRIVAT 

7

«Gi en mann en fisk og 

han er mett en dag. Lån 

en mann penger til en 

fiskebåt og han er mett 

resten av livet.» 

Stadig flere nordmenn og Korsveifolk 

deler filosofien bak dette utsagnet. 

En av dem er Ingvar 

Bjelland i Bergen. Han har kjøpt 

aksjer i det idealistiske investeringselskapet 

Kolibri Kapital. Investeringen 

hjelper årlig mer enn 

hundre nye, fattige familier til å 

skaffe seg sitt eget levebrød. 

8 

Indianerkvinner på markedet 

El Alto ved La Paz. 

FOTO: INGVAR BJELLAND 

rettferds 

PLASSERER SPAREPENGENE 

og hjelper fattige 


- Utgangspunktet er at jeg har en del 

sparepenger, samtidig som jeg ikke 

ønsker å investere slik at det kan ha en 

negativ virkning. I vanlige aksjefond og 

ved banksparing kan pengene gå til 

nedbrytende virksomhet, gjennom Kolibri 

kapital lånes pengene ut til fattige 

mennesker som trenger litt startkapital. 

Bjellands engasjement i Kolibri 

kapital begynte allerede for ti år siden 

da han var styreleder i stiftelsen Korsvei. 

Han har vært aksjonær siden star- 

Styreleder Eystein Aspesletten (t.v.) og daglig leder i Kolibri, Jo 

Henriksen, møtte nobelprisvinner Muhammad Yunus i 2006. 

FOTO: KOLIBRIKAPITAL.NO 

ten i år 2000. Han forteller at Korsveis 

veiviser «fremme rettferdighet» var 

drivkraften bak idéen. 

Verdighet. - Tanken om å gi lån i 

stedet for gaver tiltalte meg. Ved å gi 

lån til fattige som trenger det, sier vi 

samtidig at vi tror på dem – vi gir dem 

tillit og også virkelyst. Dessuten setter 

vi dem ikke i takknemlighetsgjeld. 

Mikrokreditt er en måte å jobbe for 

rettferdighet på som gir verdighet 

både til utlåneren og lånetakeren. 

Tradisjonelle pengegaver kan virke 

passiviserende. 

- Men samtid spiller du på lag 

med kapitalkreftene? 

- Ja, det er klart at denne virksomheten 

forutsetter kapitalistiske prinsipper 

som avkastning og økonomisk 

vekst. Det er ikke noe galt i seg selv, 

så lenge virksomheten ikke er basert 

på grådighet. Dessuten kommer veksten 

først og fremst fattige til gode. 

Ingvar Bjelland. 

FOTO: UNIVERSITETET 

I BERGEN 

Nylig var Bjelland på ferietur i Bolivia. 

Der fikk han også anledning til å 

oppleve hva pengene som investeres i 

Kolibri Kapital brukes til. På markedet 

i El Alto ved La Paz, 4000 meter over 

havet, yrer det av småskalavirksomhet 

som ofte er finansiert gjennon mikrokreditt. 

Her kan man få kjøpt alt 

mulig, og mye er hjemmelaget og pent 

brukt. 

- Det var oppløftende å se kreativiteten 

og aktiviteten som utfoldet seg, 

og at mikrokreditt virker i praksis, sier 

han. 

- Har mer enn nok. Ingvar, som er 

48 år, jobber som lege og har god inntekt. 

Han er ungkar og lever relativt 

nøysomt. Han har bodd i samme 

treroms blokkleilighet i 20 år. På fritiden 

tilbringer han en del tid i båten 

sin, en gammel snekke som krever like 

mye tid til reparasjon som den gir til 

rekreasjon. Han kunne hatt råd til enebolig 

og ny båt, men det frister ikke.

Mikrokreditt er utlån av penger til fattige i sør som trenger litt starthjelp for å få igang en virksomhet. 

Det kan være alt fra innkjøp av fem høns til å starte skomakerverksted. 

Da Mohammad Yunus og Grameen Bank fikk Nobels fredspris i 2006, var det en vitamininnsprøytning 

for mikrokredittselskapene. Kolibri Kapital, stiftet av Korsvei-folk i år 2000, har også 

nytt godt av det. Storaksjonærene Petter Stordalen og Johan Andresen gikk inn med flere 

millioner kroner i finansieringsselskapet. Nå ønsker selskapet flere småinvestorer. 

Kolibri kapital har 25 millioner kroner i egenkapital og låner ut penger til åtte mikrokredittbanker 

i- 

i Sør-Amerika, Sentral-Asia og Afrika. 10 000 kroner i aksjer gir levebrød til 2-3 familier i året. 

Jeg har mer enn nok, og synes 

det er meningsløst å skulle ha mer. 

Jeg har et renn av telefoner og 

henvendelser fra finansfolk som vil 

at jeg skal investere pengene hos 

dem. Men det er en ubehagelig 

tanke at pengene mine skal kunne 

brukes til spekulasjon i virksomheter 

som kanskje bidrar til miljøskader 

og krig. 

Foreløpig har ikke aksjeinvesteringene 

i Kolibri Kapital gitt noen 

avkastning for Ingvar. Når driften 

blir mer stabil, er det likevel meningen 

at det skal deles ut et utbytte 

tilsvarende rentene av et 

vanlig bankinnskudd. 

- Trolig ville jeg fått mer ut av pengene 

rent økonomisk om jeg satt dem 

i banken eller investerte i aksjefond. 

Jeg tenker at det jeg eventuelt taper 

i rene penger på dette, må betraktes 

som en slags gavebistand. 

- Hva er din motivasjon for å 

bruke sparepengene dine på 

denne måten? 

- Noe av det Jesus advarer mest mot 

er pengekjærhet. Å bruke sparepengene 

mine til å gi andre håp, hjelper 

meg til ikke å havne i den fella. Jeg 

tenker også at det jeg har fått av materielle 

goder ikke er mitt, men tilhører 

Gud. Jeg er bare en som skal 

forvalte det best mulig, sier Ingvar 

Bjelland. 

Ingvar Bjelland sammen 

med ledelsen i mikrobankselskapet 

Diakonia Frif. 

Under: Dette skomakerverkstedet 

i La Paz er bygget 

opp av penger utlånt gjennom 

mikrokredittselskapet 

Diakonia Frif, som Kolibri 

Kapital skyter inn penger i. 

FOTO: INGVAR BJELLAND

10 


- Kina er blitt et åpnere land på alle 

områder unntatt når det gjelder demokrati. 

Jeg opplever at kommunistpartiet 

har strammet inn overfor folk som 

kjemper for menneskerettigheter. De 

merker nok at stadig flere krever demokrati 

og er derfor livredde for å miste 

makten, sier han. Huas innsats som 

sannhetsvitne hjemlandet har kostet 

ham to år i fengsel, gjentatte episoder 

med mishandling fra sikkerhetsstyrkene 

og fangevoktere - og kontinuerlig overvåking 

gjennom flere år. 

Den himmelske freds plass. Studentdemonstrasjonene 

på Den himmelske 

freds plass i Beijing i 1989, der flere 

hundre mennesker ble drept den 4. juni 

det året, var bokstavelig talt startskuddet 

for Huas demokratikamp. Han 

var ikke selv til stede denne dagen, 

men kom dit mens det fortsatt stod 

rykende bilvrak der etter massakren. 

I hjembyen traff han folk med blodige 

klær som hadde vært med under 

demonstrasjonene. Naboens kamerat 

var blant dem som ble drept. 

Brutaliteten til de kinesiske myndighetene 

fikk Hua til å engasjere seg i 

illegalt demokratiarbeid. Han startet 

sin egen avis som han blant annet 

distribuerte på universiteter. Avisen bar 

navnet «4. juni 1989». Å kalle avisen 

opp etter dagen for massakrene på Den 

himmelske freds plass, var selvsagt provoserende 

i seg selv for myndighetene. 

- Jeg ønsket å få fram sannheten om 

det som skjedde i 1989. I avisen tok jeg 

til orde for et demokratisk samfunn 

uten kommunistpartiets maktmonopol. 

Fengslet uten tiltale og dom. 

- Sikkerhetsstyrkene stormet inn i huset 

mitt en morgen i 2005. Det var i alt 

rundt 30 personer, inkludert noen av 

toppsjefene i systemet. Maktbruken og 

det massive oppbudet gjorde at kona mi 

besvimte. Selv ble jeg slått fordi jeg 

nektet å innrømme at jeg hadde gjort 

noe galt, men sikkerhetspolitiet fant 

avisene mine og jeg ble kastet i fengsel. 

Hua fikk aldri vite konkret hva han 

var anklaget for, det ble ingen rettssak 

og han visste ikke hvor lenge kan skulle 

sitte fengslet. 

- Forholdene i fengselet var harde. Jeg 

ble plassert sammen med dødsdømte 

fanger, trolig for at jeg skulle bli 

skremt. Vi var 20 personer i samme 

fengselsrom, og jeg ble plassert like ved 

toalettet. Det hendte jeg fikk urin på 

- Det er farlig å si sannheten 

i Kina i dag. Men det kinesiske 

kommunistpartiet sitter på en 

vulkan. Demokratiet vil tvinge 

seg fram. Det tror den kinesiske 

Sann 

vitne 

Kina 

sannhets 

meg når medfangene mine var 

på do. Jeg ble slått uprovosert 

og stadig hentet til forhør. Jeg 

opplevde at jeg ble behandlet 

verre enn de andre fangene, 

trolig fordi de ville skremme 

meg til taushet. 

Det som trolig var årsaken til 

at Hua slapp ut av fengselet 

etter halvannet år, var at han 

ble svært syk. Myndighetene var 

redde for at han skulle dø i 

fengselet. Det ville ta seg dårlig 

ut om det ble offentlig kjent. 

Venter på kona. Hua fortsatte 

utrettelig å gi ut illegale aviser 

etter at han ble løslatt. Etter 

hvert ble det umulig å bli værende 

i hjemlandet, og han flyktet 

til Thailand. Her hengte han 

opp plakater på den kinesiske 

ambassaden, og han ble fengslet 

av thailandske myndigheter. 

Etter syv måneder i thailandsk 

fengsel fikk han flyktningestatus 

gjennom FN og havnet i

flyktningen Hua, som kom til 

Norge og Bergen i september. 

Han kan fortelle om forfølgelse 

og fengsling i landet som i 

august arrangerer OL. 

hetsfra 

Bergen. Nå har han fått oppholdstillatelse 

i Norge. 

- Nå venter jeg på at min kone 

skal komme etter. Jeg er glad for å 

være her, men har tro på at demokratiet 

vil presse seg fram i Kina og 

at jeg skal oppleve å kunne reise 

tilbake. Noe av det kinesiske myndigheter 

frykter mest, er at sannheten 

om undertrykkelsen skal bli 

kjent. Derfor vil jeg fortsette å fortelle 

om situasjonen i mitt hjemland. 

Jeg føler et ansvar for landet 

mitt, sier Hua. 

Kinas mørke side 

■ Det anslås at 8000 mennesker 

henrettes årlig i Kina 

■ Landet har flere tusen 

samvittighetsfanger 

■ Demokratiaktivister fengsles og 

mishandles uten tiltale og dom 

■ Omfattede mediesensur og 

overvåking av internett 

■ Mennesker tvangsflyttes fra 

OL-områder 

Kilde: Amnesty International 

-Flere skal si 

«vi» om Korsvei 

- Som Korsvei-prest skal jeg arbeide med hvem vi er og 

hva vi vil, ikke minst mellom de store festivalene. Det er 

at mål at flere skal si «vi» om Korsvei. 


Korsvei-veteran, Korsvei-gründer, 

Korsvei-sliter, Korsvei-altmuligmann, 

Korsvei-skribent, Korsvei-autoritet, 

Korsvei-ideolog og nå også «offisiell» 

Korsvei-prest Knut Grønvik vil være 

med å bygge Korsveis identitet. I hans 

40 prosent stilling er «fordyping» og 

«fortetting» to hovedoppgaver. 

- Korsvei må fortsette arbeidet 

med å finne ut hva det betyr å være 

Jesu disippel i dag. Ikke minst er 

det viktig for meg å få med de unge 

i dette, sier Korsvei-presten, som nå 

er i gang med å utvikle et disippelkurs 

ut fra Korsveis veivisere, 

sammen med folk fra Unge Korsvei. 

En bevegelse som er født ut av et 

spesielt engasjement i en bestemt 

tid, slik Korsvei-bevegelsen kan sies 

å være, står alltid i fare for å bli 

museal og forgubbet med tiden. 

Derfor gleder Grønvik seg over at 

Unge Korsvei er blitt etablert, og at 

de arbeider aktivt med å tolke Korsveis 

veivisere for sin generasjon. 

- Hva innebærer begrepet 

«fortetting»? 

- At det midt i bevegelsen bør være 

noen som går inn i et mer forpliktende 

fellesskap. Dette skal ikke 

være en elite, men folk som ønsker 

å stå tydeligere sammen om å leve ut 

Korsveis veivisere i praksis. Kanskje 

kan vi komme fram til en «Korsveiregel» 

med noen enkle felles holdepunkter 

for hvordan vi lever 

disippellivet i hverdagen. 

- Finnes det en egen Korsveiteologi? 

- Korsvei skal etter min mening ikke 

redefinere Kirkens lære. Vi skal ikke 

skape en ny kristendom for en ny 

tid, men fornye den gamle kristendommen 

i den nye tiden. Vi må ta 

utgangspunkt i det vi gjerne kaller 

den udelte Kirkes tro. Dermed understreker 

vi også at Korsvei er en økumenisk 

bevegelse. 

- Kan du si mer om denne troen, 

slik Korsvei bringer den videre? 

- Vi betoner inkarnasjonen, at Kristus 

ble et sant menneske samtidig som 

han er sann Gud. Dette understreker 

menneskets og skaperverkets verdi og 

er et grunnlag for sosialt engasjement 

og miljøvern. Korsvei er en Kristussentrert 

bevegelse, og vi legger vekt 

på sammenhengen mellom skapelse 

og nyskapelse i Kristus. Samtidig løfter 

vi fram håpet - håpet om en gjenopprettelse 

av hele skaperverket. Vi er 

opptatt av å peke på det helt sentrale 

i troen, og så la det være stort rom for 

samtale og diskusjon. Men Korsvei er 

mer opptatt av spiritualitet enn av 

teologisk strid. 

- Er spiritualitet og teologi to 

forskjellige ting? 

- Det er selvsagt ikke noe vanntett 

skille, men det kan være fruktbart å 

skjelne. Det er ikke vi som skal fortelle 

Gud hvem han er, men Gud som 

skal fortelle oss hvem vi er. Vi legger 

vekt på relasjonene, mennesker 

imellom og til Kristus. Bønn, tilbedelse 

og nattverd er kildene. 

- Hvordan klarer du å holde 

oppe motivasjonen til å jobbe 

med Korsvei år etter år? 

- Jeg mistet motivasjonen en gang da 

jeg ikke syntes Korsvei ble helt slik 

jeg ville. Men så hadde jeg et sterkt 

møte med Gud på Korsvei i 94, og 

siden har jeg opplevd Korsvei som 

mitt åndelige hjem. Ikke minst er det 

utrolig givende å få være med på festivalarbeidet 

og oppleve hvordan vi 

blir et stort fellesskap som løfter hverandre. 

Som Korsvei-prest er kanskje 

den viktigste oppgaven å oppdage hva 

Gud gjør blant oss, og spre den inspirasjonen 

til andre, sier Knut Grønvik. 

11 

FOTO: RAGNHILD AADLAND HØEN

Ny korsveibrosjyre 

En ny Korsvei-brosjyre, eller flyer, 

er utarbeidet. Det er en hendig liten 

sak som presenterer Korsveis 

hovedfokus under tittelen «Korsvei, 

Jeg legger sammen laptoppen og 

lar lesesalens kontorstol ta i mot 

meg i det jeg sakte lener meg 

bakover. 

av Aina Marie Svendsen 

Ute er det blitt mørkt. Lys slukkes ved 

lesepulter. Jeg lukker øynene og lar 

tankene marsjere i rekker etter rytmen 

fra nabopultens tastaturtromming. 

En-ga-sje-ment. En-ga-sje-ment. 

Hvor holder engasjement til? Er det frø 

lagt ned i menneskenes indre som vokser 

opp til å bli «hjertesaker»? Er det en 

sommereng hvor vi plukker våre favorittblomster? 

Nedlagt. Selvvalgt. Hvis de 

er plantet i mitt hjerte – våger jeg å la 

det gro? Hvis jeg selv har plukket blomsten 

– tør jeg stå for valget? Hvis det er 

en lukt – er vi flere som kjenner duften? 

Nærhet. Jeg snakket med en annen 

ung korsveier forleden. Luftet mine 

egne funderinger omkring engasjement 

og lyttet til hennes. I etterkant satt jeg 

igjen med ordet nærhet. Engasjement 

springer ikke sjelden ut fra det som er 

nært ens eget liv. En skjellsettende opplevelse, 

tilfeldige kommentarer eller kan 

hende selve oppvekstens ramme som gir 

ulike tema forkjellig klangbunn. 

«Mer kjært enn blomster er en 

gave til kreftforeningen» 

Å være nær er å se, og i det vi kommer 

nær og ser, blir vi berørt. Enkelte fenomener 

går raskt inn og ut av synsfeltet, 

andre varer ved og banker i takt med 

12 

mer himmel – mer jord». Her kan 

potensielle korsveiere få en kjapp 

innføring i Korsveis «ideologi». 

Sistesiden er en billedkavalkade fra 

noen av festivalene. Brosjyren kan 

bestilles på kontoret@korsvei.no 

hjertet. Muligens må man 

ved behov for påfyll av 

iver gjøre mennesker 

seende ved å skape en 

nærhet til «saken». Ta 

plass og bli gitt plass. I 

andres liv, men kanskje 

enda viktigere – i eget. 

Fellesskap. Jeg har 

bestemt meg for å skrive 

et ord som får det til å gå 

kaldt nedover ryggen på 

meg. Et ord som stadig 

vekk ses sammen med 

unnskyldninger: Forpliktelse. 

På samme måte som 

«å binde seg», «å ofre 

noe» og «sannhet» hører 

ordet til blant samtidens 

upopulære. Det er som om 

svetteperler med ett triller 

ned frihetens panne, og 

noen ber om at det må 

luftes. Det ble med ett så 

varmt. Det var så mange 

som brant for noe. 

Må brannen under 

kontroll, eller kan ildtungene 

sette flere i 

fyr og flamme? 

Å brenne for noe i ensomhet 

er ikke et langsiktig 

prosjekt. Det er kvelende 

å stå alene om noe, og 

Presten må få lønn! 

Noe av lønnen til Korsveipresten kan 

vi ta av overskuddet fra forrige 

festival. Men det trengs ekstra gaver 

også. En egen givertjeneste er opp- 

Hvor holder engasjementet til? 

NÆRHET,FELLESSK 

løfter er lettere å holde 

dersom man er mange om 

å jobbe mot dem. Er vi 

flere som bygger hus på 

samme fjell, kan jeg unne 

meg turer i nabolaget. 

Samtale over en hekk, 

spørre etter oppskriften 

på de gode bollene og 

åpne dørene til eget 

hjem. La meg gripe og utfordre 

i møtet med menneskene 

som entrer. Jeg 

kan dele av mitt eget forråd 

og bli holdt ansvarlig. 

Er vi flere som bygger, 

blir vi en by liggende 

på et fjell.

ettet, og mange har alt fått utfordringen per. Vil du 

være med? Send en e-post til kontoret@korsvei.no 

for å få mer informasjon – eller ganske enkelt fortelle 

hvilket beløp du vil gi, og hvor ofte. Alle som 

deltar i givertjenesten får nyhetsbrev fra Korsveipresten 

noen ganger i året. 

Må brannen under kontroll, eller kan 

ildtungene sette flere i fyr og flamme? 

Er fellesskap kanskje en 

forutsetning for levedyktig 

engasjement? 

Tro. Å tro. Mange har forsøkt 

å dra det abstrakte 

begrepet ned på jorden med 

forseggjorte metaforer. Av 

og til tenker jeg at tro, til 

tross for definisjonsproblemene, 

hører hjemme i relasjoner. 

Når jeg søker Gud, i 

møte med meg selv, når jeg 

treffer medmennesker og i 

min omgang med skaperverket 

– i alle samspillene 

kan det leses uskrevne 

ønsker om tro og tillit. 

Tro og engasjement 

har det til felles at det 

ligger en forventning om 

framtid i dem begge. Man 

tror på noe annerledes, på 

utvikling eller forandring. 

Man ønsker at det man involverer 

seg er viktig - livsviktig. 

Eller som en ung 

korsveier sa det: «Håpet er 

at engasjement er en bevegelse 

mot en bedre verden.» 

Og hvis noen har tro på deg, 

eller hvis du tror på noe, er 

det en livgivende drivkraft. 

En grunn, et fjell, et 

grunnfjell – en kildens 

Gud. Dette noe å søke tilbake 

til gir en trygghet som 

er dyrebar. Men å tro på et 

fjell i en tidsalder da folk 

flest vil være mobile huseiere 

(en villa, en hytte på 

fjellet, en leilighet i Spania 

og en husbåt ved brygga) 

kan føles som å gå mot 

strømmen. Å bære en livgivende 

Sannhet er en krevende 

oppgave, men 

heldigvis har vi fast grunn 

under føttene. 

Lesesalen begynner å 

tømmes. Selv med øynene 

lukket igjen enser jeg at jeg 

snart sitter alene. Lydløse 

skritt sniker seg ut en dør 

av glass. Jeg tenker jeg har 

tenkt nok, og mens jeg pakker 

ned laptoppen i sekken, 

AP, TRO 

lar jeg en siste fundering 

avslutte tankerekkene. 

Kanskje kan vi i troende 

fellesskap søke 

nærmere Sannheten. 

Forsiktig smyger meg ut av 

lesesalen. Leselampen lar 

jeg lyse. 

Aina Marie Svendsen 

LÅN PENGER TIL EN 

FATTIG FISKER! 

Mikrofi nans nytter. Det vet snart hele verden. Kolibri Kapital 

hjelper deg med på laget. Penger i norske banker kan ta alle 

mulige veier, men sparepenger som lånes ut via mikrobanker i 

Sør, skaper verdier for foretaksomme fattige. Penger i Kolibri 

Kapital er Penger på bedre veier. 

Kolibri ber ikke om gaver 

Du kan omplassere noen av sparepengene dine, og glede deg 

over å vite hva de brukes til! 

Dine sparepenger blir startkapital 

Driftige fattige får lån med gode betingelser 

De skaffer seg arbeid og utkomme 

Du får sparepengene tilbake ”pent brukt” 

Med renter – når du har bruk for dem 

Plasser sparepenger i Kolibri Kapital. Skap en bedre økonomisk 

fremtid for noen av verdens fattige. 

Vennligst 

send meg mer informasjon. 

Navn 

Adresse 

Postnr/sted 

Kupongen sendes Kolibri Kapital ASA, pb 1518 Vika, 0117 Oslo. 

Du kan også gå inn på www.kolibrikapital.no eller ringe 91 35 16 85. 

www.kolibrikapital.no 

 

13

Det skjer i Hardanger i sommer 

«Draumen med ber på - saman.» 

Med disse ordene av Olav H. Hauge 

inviteres det til Korsveiforum ved 

Hardangerfjorden til sommeren. 

Stedet for sommerleiren er Framnes ved 

Norheimsund - og tiden er 22.-27. juli. 

Diktet «Det er den draumen me ber på» 

har inspirert planleggingskomitéen. Det 

faktum at det i år markeres hundreårsjubileum 

for Ulvik-lyrikerens fødsel, 

gjør ikke mottoet mindre aktuelt. 

Nettsidene 

gjenoppstår 

- til påske? 

Går det slik vi tror og håper 

blir det nytt liv i nettstedet 

vårt, www.korsvei.no straks 

etter påske. 

Nettstedet skal gjenoppstå i helt 

ny drakt, og forhåpentlig med mer 

«liv» enn det sidene hadde før de 

sovnet midlertidig inn i høst en 

gang. 

Solveig Hildre Spilling har 

ledet arbeidet med å finne fram 

til en ny leverandør. Vi samarbeider 

nå med firmaet EDB 

Totalpartner i Kristiansand om 

utviklingen av sidenes design 

og struktur. 

Solveig skal også fortsette som 

webmaster – og legge til rette 

for at www.korsvei.no får en enda 

viktigere rolle i å bygge fellesskapet 

og stimulere samtalen i 

Korsvei - og nå lenger ut med 

informasjon om det vi vil og det 

vi gjør. 

Det er bare å klikke og kikke. 

Plutselig en dag er sidene 

levende igjen! 

www.korsvei.no 

14 

Korsveis veiviser «Bygge fellesskap» 

var utgangspunktet for komitéen. 

Gjennom bibeltimer, seminarer, friluftsaktiviteter, 

konserter og kreative innslag 

skal vi dele drømmene om de gode fellesskapene 

og relasjonene, men også 

snakke sant om de vanskelig sidene. 

Ikke minst er målet at vi skal feire og 

leve aktivt i fellesskap og på den slik 

kanskje gjøre nye oppdagelser. I bunnen 

ligger hele tiden at dette fellesskapet 

bygger på samfunnet med den Gud som 

selv lever i et treenig fellesskap. 

Alle som vil, er velkomne til gi sine 

innspill til form og innhold – mens festivalforberedelsene 

ennå er i startgropa. 

Vi setter av en helg, fra fredag kveld til 

søndag formiddag, og jobber med alt fra 

festivalvisjon til konkrete ideer på de 

ulike arbeidsområdene. 

Noen av de som kommer på Fraspark, 

har allerede påtatt seg ansvar og oppgaver 

fram mot Korsvei 2009. Men du kan 

også gjerne komme bare for helgen, uten 

forpliktelse til videre festivalarbeid. Der- 

Fra programmet: 

Hovedtalere: Ellen Merete Wilkens 

Finnseth og Morten Lystrup. 

Konsert: Berit Opheim (sang) og Sigbjørn 

Apeland (kirkeorgel og trøorgel) 

Barn/unge: Eget opplegg for barn 

og unge, hver for seg. 

Grønne timer: Daglige grønne timer 

og kveldskro. 

Korsvei-gudstjeneste: Vikøy kirke. 

Påmelding på www.korsvei.no etter 

påske (se notis til venstre). 

Bli med på Fraspark 

5.-7. september 

DU KAN VÆRE MED Å FORME FESTIVALEN 

Fraspark er en åpen idedugnad og et kreativt verksted for 

Korsveifestivalen 2009. 

imot kan vi ikke garantere at du ikke blir 

inspirert til det. Her har du muligheten 

til å bli del av en stor festivaldugnad! 

Tid: Fredag 5.- søndag 7. september 

Sted: Kornsjøbukta leirsted i Sverige, rett 

over grensa nær Halden. Korsvei 2009 er 

et skandinavisk arrangement, og på Fraspark 

kommer også gjester fra Sverige 

og Danmark. Pris: Ikke dyrt. Enkel standard, 

«en smak av festival». Påmelding: 

Følg med på nettet. Nærmere info og reisebeskrivelse 

kommer etter hvert. 

Whiplash-dansen ble berømt under Korsveifestivalen 2007. FOTO: DAG KVARSTEIN

Finnseth. Lystrup. Opheim. Apeland 

Kryss av for 

festival 2009! 

Sted og tid er som før Dyrskuplassen i Seljord. Sett av 

14.-19. juli 2009 med det samme. Og gjerne allerede fra 

dugnaden den 12. Da får du den beste festivalen! 

Hovedtema er valgt: Etterfølgelse 

– med andre ord det 

spørsmålet Korsvei har stilt 

siden starten: Hva vil det si å 

være Jesu disippel i vår tid? 

To talere 

har så 

langt sagt 

ja til å 

komme: 

Ylva Eggehorn, 

svensk forfatter og 

forkynner, skal ha bibeltimene 

om formiddagen. Hun 

hadde konsert med sine 

sanger og dikt på festivalen i 

2005, og har i årevis jobbet 

med å oversette klassisk 

kristen tro til svensk språk 

og virkelighet i vår tid. 

Shane Claiborne, 

ung 

amerikansk 

motkulturell 

aktivist og 

predikant, 

skal ha seminar 

på kveldstid. Shane er for 

å si det litt enkelt, «talerversjonen» 

av Psalters, musikknomadene 

vi hadde som 

gjester sist sommer. Se mer 

på www.thesimpleway.org 

Ellers jobbes det i vår med 

å skru sammen en festivalkomite, 

med god blanding av 

gamle og nye koster. Flere 

underkomiteer er også i ferd 

med å ta form, ikke minst er 

TenKorsvei-komiteen på hugget 

og rekrutterer folk. 

Korsveiforum i Sverige: Til sommeren arrangeres det 

for første gang Korsvei-forum i Sverige. Nærmere bestemt 

i Råddehult i nærheten av Gøteborg 17.-20. juli. Temaet 

er «veivisere». Talere blir Magnus Malm, Knut Grønvik og 

Karin Cedersjø. Korsvei Sverige håper på 200 deltakere. 

Det vil bli mulig å melde seg på via www.korsvei.se 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

15

Korsvei, 

Postboks 6763 

St. Olavs Plass 

0130 Oslo 

B 

SANNHETENS ØYEBLIKK 

’’ 

Ved hvert møte med sannheten dør en løgn, et håp, et ønske 

JENS BJØRNEBOE 

Den ferske ministeren måtte gå etter en ukes mediekjør. Hun hadde ikke fortalt hele sannheten. Men helt til det siste nektet 

hun å se sannheten i øynene. Da hennes venninne avslørte at hun hadde holdt tilbake en viktig bit av sannheten, og tvang 

fram et sannhetens øyeblikk, var det ingen vei utenom. Hun som prøvde å skjule hele sannheten, satt igjen som skurk – hun 

som fortalte hele sannheten, satt igjen som helt. Hun som fryktet sannheten tapte - hun som fryktet løgnen vant. 

Nå er det ingen av oss som alltid forteller hele sannheten. Sannheten er vel at vi alle av og til har et elastisk forhold til sannheten. 

Vi lever ofte i en gråsone mellom det sanne og det løgnaktige. 

Den nevnte nyhetssaken aktualiserer at det er vanskelig å leve sant. Hvordan skal vi klare å navigere i jungelen av sannheter 

med stor S, halvsannheter, fordekte løgner, hvite løgner og svarte løgner? En mann som selv hadde gjort det han kunne for å 

bekjempe ham som kalte seg ”Veien, sannheten og livet”, peker ut en retning for oss. Paulus hadde sloss nidkjært for sin 

versjon av sannheten og den rette tro. Men han glemte det som er større enn sannheten - kjærligheten. Så ble han brått 

rammet av sannheten og kjærligheten gjennom et personlig møte med Kristus. Dette møtet forandret hans oppfatning av hva 

sannhet var. Sannheten måtte ses gjennom kjærlighetens filter: 

FOTO: ?? 

- Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet, sa Paulus til sine venner i Efesos. Han kunne kanskje ha lagt til: 

- Sann sannhet er kjærlighet. Sann kjærlighet er sannhet. DAG KVARSTEIN

korsvei mars 2008.qxp:Korsvei

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?