korsvei mars 2008.qxp:Korsvei

More documents

Recommendations

Info

10 Av Dag Kvarstein - Kina er blitt et åpnere land på alle områder unntatt når det gjelder demokrati. Jeg opplever at kommunistpartiet har strammet inn overfor folk som kjemper for menneskerettigheter. De merker nok at stadig flere krever demokrati og er derfor livredde for å miste makten, sier han. Huas innsats som sannhetsvitne hjemlandet har kostet ham to år i fengsel, gjentatte episoder med mishandling fra sikkerhetsstyrkene og fangevoktere - og kontinuerlig overvåking gjennom flere år. Den himmelske freds plass. Studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989, der flere hundre mennesker ble drept den 4. juni det året, var bokstavelig talt startskuddet for Huas demokratikamp. Han var ikke selv til stede denne dagen, men kom dit mens det fortsatt stod rykende bilvrak der etter massakren. I hjembyen traff han folk med blodige klær som hadde vært med under demonstrasjonene. Naboens kamerat var blant dem som ble drept. Brutaliteten til de kinesiske myndighetene fikk Hua til å engasjere seg i illegalt demokratiarbeid. Han startet sin egen avis som han blant annet distribuerte på universiteter. Avisen bar navnet «4. juni 1989». Å kalle avisen opp etter dagen for massakrene på Den himmelske freds plass, var selvsagt provoserende i seg selv for myndighetene. - Jeg ønsket å få fram sannheten om det som skjedde i 1989. I avisen tok jeg til orde for et demokratisk samfunn uten kommunistpartiets maktmonopol. Fengslet uten tiltale og dom. - Sikkerhetsstyrkene stormet inn i huset mitt en morgen i 2005. Det var i alt rundt 30 personer, inkludert noen av toppsjefene i systemet. Maktbruken og det massive oppbudet gjorde at kona mi besvimte. Selv ble jeg slått fordi jeg nektet å innrømme at jeg hadde gjort noe galt, men sikkerhetspolitiet fant avisene mine og jeg ble kastet i fengsel. Hua fikk aldri vite konkret hva han var anklaget for, det ble ingen rettssak og han visste ikke hvor lenge kan skulle sitte fengslet. - Forholdene i fengselet var harde. Jeg ble plassert sammen med dødsdømte fanger, trolig for at jeg skulle bli skremt. Vi var 20 personer i samme fengselsrom, og jeg ble plassert like ved toalettet. Det hendte jeg fikk urin på - Det er farlig å si sannheten i Kina i dag. Men det kinesiske kommunistpartiet sitter på en vulkan. Demokratiet vil tvinge seg fram. Det tror den kinesiske Sann vitne Kina sannhets meg når medfangene mine var på do. Jeg ble slått uprovosert og stadig hentet til forhør. Jeg opplevde at jeg ble behandlet verre enn de andre fangene, trolig fordi de ville skremme meg til taushet. Det som trolig var årsaken til at Hua slapp ut av fengselet etter halvannet år, var at han ble svært syk. Myndighetene var redde for at han skulle dø i fengselet. Det ville ta seg dårlig ut om det ble offentlig kjent. Venter på kona. Hua fortsatte utrettelig å gi ut illegale aviser etter at han ble løslatt. Etter hvert ble det umulig å bli værende i hjemlandet, og han flyktet til Thailand. Her hengte han opp plakater på den kinesiske ambassaden, og han ble fengslet av thailandske myndigheter. Etter syv måneder i thailandsk fengsel fikk han flyktningestatus gjennom FN og havnet i
flyktningen Hua, som kom til Norge og Bergen i september. Han kan fortelle om forfølgelse og fengsling i landet som i august arrangerer OL. hetsfra Bergen. Nå har han fått oppholdstillatelse i Norge. - Nå venter jeg på at min kone skal komme etter. Jeg er glad for å være her, men har tro på at demokratiet vil presse seg fram i Kina og at jeg skal oppleve å kunne reise tilbake. Noe av det kinesiske myndigheter frykter mest, er at sannheten om undertrykkelsen skal bli kjent. Derfor vil jeg fortsette å fortelle om situasjonen i mitt hjemland. Jeg føler et ansvar for landet mitt, sier Hua. Kinas mørke side ■ Det anslås at 8000 mennesker henrettes årlig i Kina ■ Landet har flere tusen samvittighetsfanger ■ Demokratiaktivister fengsles og mishandles uten tiltale og dom ■ Omfattede mediesensur og overvåking av internett ■ Mennesker tvangsflyttes fra OL-områder Kilde: Amnesty International -Flere skal si «vi» om Korsvei - Som Korsvei-prest skal jeg arbeide med hvem vi er og hva vi vil, ikke minst mellom de store festivalene. Det er at mål at flere skal si «vi» om Korsvei. Av Dag Kvarstein Korsvei-veteran, Korsvei-gründer, Korsvei-sliter, Korsvei-altmuligmann, Korsvei-skribent, Korsvei-autoritet, Korsvei-ideolog og nå også «offisiell» Korsvei-prest Knut Grønvik vil være med å bygge Korsveis identitet. I hans 40 prosent stilling er «fordyping» og «fortetting» to hovedoppgaver. - Korsvei må fortsette arbeidet med å finne ut hva det betyr å være Jesu disippel i dag. Ikke minst er det viktig for meg å få med de unge i dette, sier Korsvei-presten, som nå er i gang med å utvikle et disippelkurs ut fra Korsveis veivisere, sammen med folk fra Unge Korsvei. En bevegelse som er født ut av et spesielt engasjement i en bestemt tid, slik Korsvei-bevegelsen kan sies å være, står alltid i fare for å bli museal og forgubbet med tiden. Derfor gleder Grønvik seg over at Unge Korsvei er blitt etablert, og at de arbeider aktivt med å tolke Korsveis veivisere for sin generasjon. - Hva innebærer begrepet «fortetting»? - At det midt i bevegelsen bør være noen som går inn i et mer forpliktende fellesskap. Dette skal ikke være en elite, men folk som ønsker å stå tydeligere sammen om å leve ut Korsveis veivisere i praksis. Kanskje kan vi komme fram til en «Korsveiregel» med noen enkle felles holdepunkter for hvordan vi lever disippellivet i hverdagen. - Finnes det en egen Korsveiteologi? - Korsvei skal etter min mening ikke redefinere Kirkens lære. Vi skal ikke skape en ny kristendom for en ny tid, men fornye den gamle kristendommen i den nye tiden. Vi må ta utgangspunkt i det vi gjerne kaller den udelte Kirkes tro. Dermed understreker vi også at Korsvei er en økumenisk bevegelse. - Kan du si mer om denne troen, slik Korsvei bringer den videre? - Vi betoner inkarnasjonen, at Kristus ble et sant menneske samtidig som han er sann Gud. Dette understreker menneskets og skaperverkets verdi og er et grunnlag for sosialt engasjement og miljøvern. Korsvei er en Kristussentrert bevegelse, og vi legger vekt på sammenhengen mellom skapelse og nyskapelse i Kristus. Samtidig løfter vi fram håpet - håpet om en gjenopprettelse av hele skaperverket. Vi er opptatt av å peke på det helt sentrale i troen, og så la det være stort rom for samtale og diskusjon. Men Korsvei er mer opptatt av spiritualitet enn av teologisk strid. - Er spiritualitet og teologi to forskjellige ting? - Det er selvsagt ikke noe vanntett skille, men det kan være fruktbart å skjelne. Det er ikke vi som skal fortelle Gud hvem han er, men Gud som skal fortelle oss hvem vi er. Vi legger vekt på relasjonene, mennesker imellom og til Kristus. Bønn, tilbedelse og nattverd er kildene. - Hvordan klarer du å holde oppe motivasjonen til å jobbe med Korsvei år etter år? - Jeg mistet motivasjonen en gang da jeg ikke syntes Korsvei ble helt slik jeg ville. Men så hadde jeg et sterkt møte med Gud på Korsvei i 94, og siden har jeg opplevd Korsvei som mitt åndelige hjem. Ikke minst er det utrolig givende å få være med på festivalarbeidet og oppleve hvordan vi blir et stort fellesskap som løfter hverandre. Som Korsvei-prest er kanskje den viktigste oppgaven å oppdage hva Gud gjør blant oss, og spre den inspirasjonen til andre, sier Knut Grønvik. 11 FOTO: RAGNHILD AADLAND HØEN
Page 1 and 2: 1 2008
Page 3 and 4: den grunn konkludere med at det ikk
Page 5 and 6: - Er de ti bud et eksempel på det?
Page 7 and 8: pedagogiske hjelpemidler og forskni
Page 9: Mikrokreditt er utlån av penger ti
Page 13 and 14: ettet, og mange har alt fått utfor
Page 15 and 16: Finnseth. Lystrup. Opheim. Apeland

korsvei mars 2008.qxp:Korsvei

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?