korsvei mars 2008.qxp:Korsvei

More documents

Recommendations

Info

Heine er et sjeldent barn. Den blide og aktive gutten på sju og et halvt år har litt mer av noe enn de fleste andre. Han har 47 mens de fleste av oss andre har 46. 6 Av Dag Kvarstein Dette gjør at Heine og de andre «annerledesbarna» blir stadig sjeldnere i den vestlige verden. Svangerskapsavbrudd på grunn av Downs syndrom er tredoblet på få år. Vanligvis anses det sjeldne som verneverdig, men slik er det ikke med disse sjeldne barna. Men spør du Heines far, Lars Arve Røssland, og moren hans, Marlen, lillesøster Selma eller storesøsknene Anne Serine og Ole Martin, får du vite at Heine er et velkomment barn og en elsket bror. - For oss er Heine en gutt med et fullverdig liv og et barn som gir oss mye glede. Det som er spennende er at han er et menneske med muligheter og potensiale. Vår opplevelse etter sju år med Heine i familien står i skarp kontrast til det krisebildet vi fikk på sykehuset, forteller Lars Arve Røssland. Ensidig negativ informasjon. Ordene som gikk igjen på sykehuset da Heine var født, var «misdannelse», «avvik» og «problem». Det ble tegnet opp et worst case-scenario. - Det var skremmende å oppleve at informasjonen vi fikk ganske gjennomgående trakk fram de negative sidene og de verste konsekvensene. At barn med Downs syndrom i det fleste tilfeller kan fungere godt i samfunnet og i en familie, ble ikke tatt med, forteller Røssland. Han tror at denne ensidige informasjonen, gjerne kombinert med gamle forestillinger om hvor vanskelig det er å ha et barn med Downs syndrom, påvirker foreldre. I tillegg er abortpraksisen nå slik at det er enkelt og risikofritt å ta en blodprøve som kan avdekke kromosomfeil. At alle kvinner over 38 år får innvilget søknad om abort i slike Heine – et SJELDENT BARN tilfeller, bidrar til at terskelen for å ta abort har blitt lavere de siste årene når det gjelder Downs-barna. - Jeg er glad at vi for vår del ikke var klar over at Heine hadde Downs syndrom før han ble født. Med den ensidige informasjonen vi fikk kunne det blitt et stort etisk dilemma. Men etter å ha vært foreldre for Heine i sju år, er vi i alle fall ikke i tvil om at vi vil råde folk til å bære fram barnet selv om det har Downs syndrom. Verdig liv. Heine er en aktiv skolegutt. Sjuåringen går i første klasse, han rir på hest, går på musikkterapi og liker fotball. Han er ikke like flink til å uttrykke seg verbalt som andre barn på sin alder, men han er ekspert på kroppsspråk. Han trives på skolen og har mange venner. I foreningen Ups and Downs, som i Hordaland har hundre medlemmer, treffer han jevnlig andre barn med Downs. - Alle andre foreldre med Downs- barn som jeg kjenner, opplever at våre barn er verdige mennesker som lever verdige liv. Da er det tragisk å tenke på at alle som søker om senabort av barn med Downs syndrom, får innvilget søknaden. Det er i strid med alt jeg selv opplever som far til Heine. - Hvilke verdier kan forsvinne i samfunnet om alle annerledesbarna nektes retten til å leve opp? - Barns som har Downs eller andre utviklingshemninger lærer oss verdien av å ta seg tid og undre seg. De lærer oss også mye om ubetinget kjærlighet og om toleranse. Vil ikke vite sannheten. Foreldrene i foreningen Ups and Downs er sannhetsvitner i den norske samfunnet. De protesterer mot at samfunnet i stadig større grad sorterer ut dem som ikke tilfredsstiller samfunnets konformitetsog effektivitetskrav. De kan fortelle at virkeligheten sammen med Downsbarn er utfordrende, men samtidig rik og full av både sorger og gleder. Nye Heine, pappa og lillesøster Selma (4) i robåt i sommer. FOTO: PRIVAT
pedagogiske hjelpemidler og forskning viser at Downs-barna har store utviklingsmuligheter. Det er gleden og livsutfoldelsen, og ikke problemer og avvik, som preger Heine og livet hans. - Vi som har barn med Downs er eksperter på dette. Likevel ønsker ikke genetikerne og legene å slippe oss til på sykehusene med vår kunnskap. At våre historier er ganske annerledes enn helse-Norges fortelling, vil de ikke forholde seg til. Vi føler oss derfor ganske maktesløse, og vi frykter at abortloven og praksisen snart blir sannhets Heines første skoledag på Søreide skole i fjor høst. FOTO: PRIVAT enda mer liberalisert, sier Lars Arve Røssland. - Har du gjort deg tanker om hva slags tenkning som ligger bak denne virkelighetsvegringen? - Det er en individualisme og en ganske ekstrem frihetstenkning som ligger i bunnen, tror jeg. Det norske samfunnet har en misforstått respekt for individuell frihet, på bekostning av respekten for liv og for kollektive verdier. Røssland synes det er paradoksalt at det i det norske folk generelt er stor ■ 85 prosent av kvinner som fikk vite at barnet de bar på hadde Downs syndrom, tok abort i 2005. ■ Gravide norske kvinner over 38 år har siden 2006 hatt tilbud om å ta en blodprøve som kan avdekke fosterskader. ■ Alle som søker mellom 12. og 18. svangerskapsuke får innvilget abort dersom barnet har kromosomavvik. ■ Provoserte aborter på grunn av Downs syndrom er tredoblet på få år. ■ Interesseforeningen Ups and Downs arbeider mot at loven skal bli ytterligere liberalisert og mot at alle gravide uansett alder skal få tilbud om en prøve som kan avsløre fosterskader. bevissthet om at de som er annerledes skal behandles om likeverdige mennesker. - Mange omtaler folk med Downs syndrom som fargeklatter og som flotte mennesker. Men før disse barna er kommet til verden, gjelder det helt andre spilleregler. Det skremmer meg, sier Lars Arve Røssland. Heine på fjelltur med søster Anna Serine (11), kusine Johanne (13), bror Ole Martin (13) og søster Selma (4). FOTO: PRIVAT 7
Page 1 and 2: 1 2008
Page 3 and 4: den grunn konkludere med at det ikk
Page 5: - Er de ti bud et eksempel på det?
Page 9 and 10: Mikrokreditt er utlån av penger ti
Page 11 and 12: flyktningen Hua, som kom til Norge
Page 13 and 14: ettet, og mange har alt fått utfor
Page 15 and 16: Finnseth. Lystrup. Opheim. Apeland

korsvei mars 2008.qxp:Korsvei

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?