B LYT TIA - Universitetet i Oslo

45
avgjorende for utviklingen av jordbunnslaren. Ved feltundersskelser
innenfor disse vid.strakte slettelandene oppdaget en at det var
karakteristiske lovmessigheter mellom jordsmonnutforming og klima.
Med denne oppdagelsen som fundament kunne jordbunnsleren n&,
etter hvert vokse fram til et selvstendig f ag med jordsmonnet
som studieo,bjekt. Som grunnleggere av denne
moderne jordbunnsleren regnes russeren V. V. Dokutschajew (1846
og hans elever. Videre blir gjerne amerikaneren E. W.
-1903)
Hilgard (1833-1916) regnet med blant fagets grunnleggere,.og ofte
nevnes ogsi tyskeren E. Ramann (1851-1926) i denne sammenheng.
For A understreke forskjellen pri fagene geologi og jordbunnslere
har russeren Jarilow uttrykt det slik at geologien omfatter den livlsse
delen av jordkloden, mens jordbunnleren behandler det levende
jordlaget som stadig forandres under pAvirkning av solenergien, det
atmosferiske vannet og organismene. * !
I den moderne jordbunnslreren ser en altsfl p6, jordsmonnet nesten
som et slags levende vesen. De kjemiske, fysiske og biologiske
prosessene som foregii.r i jordsmonnet, studeres nok hver for seg, men
hver enkelt prosess betraktes bare som en del av et hele. Resultatet
av alle disse jordsmonndannende prosessene blir i hvert enkelt
tilfelle en jordsmonntype som svarer til de jordsmonndannende fak-
)
torene p6, stedet.
Si, vidt en kan se, er det ytterst fi, fag som har gitt gjennom
en sfl rask utvikling som jordbunnsleren har gjort i virt rirhundre.
Men tilveksten har selvfolgelig ikke vart jevn. Dels har enkeltoppdagelser
og klarlegging av viktige problemer innenfor selve faget
f.aft til nye, store oppsving i jordbunnsforskningen, og dels har oppdagelser
i de grunnleggende naturfagene gitt verdifulle impulser.
Sf,ledes har f. eks. framgangen i kolloidkjemi, fysikalsk kjemi og
analytisk kjemi hatt stor innflytelse pA utviklingen innenfor jordbunnslaren,
og klarlegging av mineralenes struktur og framgangen
i kjennskapet til mikroorganisrnene i jorda og til plantenes ernaring
har hatt veldig betydning ogsfl for dette faget.
Det er selvfolgelig vanskelig - for ikke i si umulig - A skape
seg et noenlunde korrekt bilde av forholdet mellom de forskjellige
forskningsretningene vi har hatt innenfor jordbunnsleren i senere tid.
Men siden vi har sett pfl enkelte viktigere trekk ved fagets historie,
kan det vere fristende fl prove i skimte enkelte konturer av nybygg
som reises eller er blitt reist i nyere tid pi dette omridet. En del
av de viktigere oppdagelsene i forbindelse med jordsmonndannelsen
vil bli omtalt senere. Her skal vi se et oyeblikk p6. framgangen i
jordbunnsleren i videste forstand.