B LYT TIA - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Norsk Botanisk Forening. hofessor Osvalds giesteforelesninger. Etter innbydelse fra Det akademiske kollegium holdt professor dr. Hugo Osvald fra Lantbrukshdgskolen i Ulltuna B gjesteforelesninger pri, Blindern 23-25 april i ir. Norsk Botanisk F orenings medlemmer var innbudt til forelesningene, som var meget godt besokt og ble fulgt med den storste interesse. Vi skal nedenfor ganske kort referere enkelte hovedpunkter. 23 april: Aostamningen ti,l ilyrket bagg. Som kjent har vi to hovedtyper av dyrket bygg: 6-radet bygg, Horil,eum, uulgare, og 2-radet bygg, Hordeum ilistichum. Dessuten fins det en del mellomformer (krysningsprodukter), som kan samles i en tredje art, Horileum intermeili,um. tr'orskjellen mellom 6-radet og 2-radet bygg beror p6r smAraksenes bygning. Hos Il. t:ulgare er det trefullt utviklede blomster i hverr smAaks. Hos .EI. d,istichum er de to sidestilte blomstene i smiakset redusert, slik at det bare blir 6n kornfrukt i hvert sm6aks. I midten av forrige d,rlhundre ble det oppdaget en vill, toradet bygg-art i Kaukasus-omrridet. Den ble kalt Horileum spontaneum og skilte seg fra de dyrkete formene ved at midtstilken i akset var skjor, slik at akset falt fra hverandre under modningen. De enkelte smiaksene ble atts6, >spredt for alle vinde
83 I &rene 1934-35 reiste sfl konservator Harry Smith til Ostre Tibet for A. gjsre floristiske studier. Han brakte bl. a. med hjem en del kornprover (i alt 2 kg), som ble overlatt dosent Aberg ved Lantbrukshiigskolan til undersokelse. Ved omhyggelig analyse av materialet viste det seg at en av hveteprovene inneholdt 3 enkelte byggkorn som skilte seg fra de andre byggprovene. Disse tre kornene ble sidd ut og vokste opp til byggplanter som viste en r.ekke primitive trekk. Den nye formen ble beskrevet som en egen art, Horileum agrio' chriton, og den stemte alt i alt svart godt med det bildet en hadde dannet seg av den hlpotetiske stamformen til de dyrkete 6-radete forrnene. Det var en 6-radet art med hiret og skjor midtstilk i akset' forsinket spiring, lav tusenkornsvekt osv. Etter oppdagelsen av denne arten har en f&tt meget bedre holdepunkter for diskusjonen omkring byggets opprinnelse og opprinnelsesomrflde, selv om materialet naturligvis enni er for lite til sikre slutninger. 24 apfil Plantehormoner og hormond,eriuater, deres uirkning og praktiske anuendelse. Plantenes og dyrenes livsytringer reguleres i stor utstrekning av visse stoffer som forekommer i ytterst sm6L mengder i organismene og som er blitt kalt hormoner. Folk flest kjenner meget mindre til plantehormonene enn til hormoner hos dyr og mennesker, men i lopet av de siste flrene er en begynt 6. framstille visse plantehormoner i stor stil, og en mEl, regne med at plantehormonene vil bli viet stsrre interesse i framtiden. Det gjelder i hvert fall de hormoner og hormonderivater sorn anvendes i kampen mot ugraset. Omkring 6.rhundr,eskiftet var plantefysiologene opptatt med i studere de vekstbevegelser plantene utfsrer nflr de boyer seg mot lyset eller n&r f. eks. en vannrett stengel boyer seg oppover. Det lyktes den danske forsker Boysen Jensen 6, vise at disse bevegelsene ble framkalt av serlige veksthormoner som forekom i ytterst. smfi. mengder. Denne oppdagelsen ble bekreftet av en rekke senere undersskelser, og det lyktes etter hvert Fr isolere enkelte av de virksomme horrnonene og bestemme deres kjemiske konstitusjon. Videre viste det seg at en kunne framkalle liknende virkninger med andre stoffer, som i kjemisk henseende var nrer beslektet rned. de naturlige hormonene. Disse resultatene fikk snart betydning for det praktiske hagebruket. Det viste seg nemlig at hormonene ikke bare kunne fram-
Page 1 and 2: B LYT TIA NORSK BOTANISK FORENINGS
Page 3 and 4: Julius Sachs (18i12-1897). Av Gnone
Page 5 and 6: 35 som mel for assimilasjonen. I an
Page 7 and 8: 37 fort videre, men de seneste unde
Page 9 and 10: 39 det kom mange undersskelser fra
Page 11 and 12: Problemer og milemetoder i moderne
Page 13 and 14: lJ, - nztt l___'- / / / 9 43 -t -1
Page 15 and 16: 45 avgjorende for utviklingen av jo
Page 17 and 18: 47 2) kjemiske og 3) mikrobiologisk
Page 19 and 20: 49 Det er ogsi i bruk metoder til b
Page 21 and 22: 51 mengden den kan inneholde ved en
Page 23 and 24: 53 av resultatene ner en bare leili
Page 25 and 26: Av og til kommer det ogsA, artikler
Page 27 and 28: lfi) hovedoppgaver i botanikk. Vno
Page 29 and 30: .59 rettigelse i de biologiske fag
Page 31 and 32: 61 Mosene har tydeligvis ikke vert
Page 33 and 34: 63 EinflussderStadtOsloaufdieFlecht
Page 35 and 36: 65 graphical Factors. - Vid.-Akad.
Page 37 and 38: f Strandplanter og landhevning pA S
Page 39 and 40: 69 Vi ser at det ikke er greit for
Page 41 and 42: Noen plantefunn fra Haldendistrikte
Page 43 and 44: g Sphagnum subfulvum ny for Sor-Nor
Page 45 and 46: 75 Beliggenheten av de hittil kjent
Page 47 and 48: 77 bedre samlet. Videre m6, lampen
Page 49 and 50: 79 tr'asemikroskopet gir kontrastri
Page 51: 81 organ for alle norske biologer.
Page 55 and 56: 85 25 april: Plantenes ud,pen i, ka
Page 57 and 58: 87 Lov for Norsk Botanisk Forening.
Page 59 and 60: 6cmutef,rneD exg eSogbcnbeI GUSTAV

B LYT TIA - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?