Elektrisk immittans

admittansen, før man eventuelt regner om til impedansverdier dersom man vet at de
gjenværende komponentene fysisk er koblet i serie.
La oss tenke oss at komponentene i figur 3 har følgende verdier: R1 = 50 Ω, R2 = 100 Ω
og C1 = 1 µF. Modulen og fasen til impedansen Z vil være gitt av følgende uttrykk:
2 2
X
Z = R + X og ϕ = atan
…13
R
R vil her være realdelen av uttrykket i ligning 10 og X vil være imaginærdelen av det
samme uttrykket. Siden X avhenger av frekvensen f, vil både modul og fase variere med
frekvensen, som følgende plott viser:
|Z|
R
X
150
100
50
10 1
0
150
100
50
10 1
0
20
0
-20
-40
-60
10 2
10 2
10 3
10 4
Frekvens
10 3
10 4
Frekvens
0 50 100
R
150 200
10 5
10 5
10 6
10 6
5
Fasevinkel
X
0
-5
-10
-15
-20
-25
10 1
-30
0
-10
-20
-30
-40
10 1
-50
8
6
4
2
0
x 10 -3
Figur 4: Frekvensrespons for kretsen i figur 3
10 2
10 2
10 3
10 4
Frekvens
10 3
10 4
Frekvens
-2
0 0.005 0.01 0.015 0.02 0.025
G
Figur 4 viser forløpene til modulen av impedansen, fasevinkelen, resistansen og reaktansen
som funksjon av frekvensen. De to nederste plottene viser reaktans som funksjon av
resistans og tilsvarende susceptans som funksjon av konduktans. Denne typen plott har
mange navn, slik som Nyquist-diagram, Cole-plott og Argand-diagram. Vi skal imidlertid
kalle dem Wessel-diagram etter landmåleren Caspar Wessel (1745-1818) fra Vestby som
presenterte denne typen diagrammer allerede i 1797, ni år før Argand. Studér plottene og se
om du forstår årsaken til kurveformen. Kan du for eksempel forklare hvorfor
maksimalverdien for fasevinkelen ikke inntreffer på samme frekvens som maksimalverdien
B
10 5
10 5
10 6
10 6