Untitled - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

14 Finn-Egil Eckblad Fig. 1. Ssterot (Gentiana purpurea) fra Norge. Foto Richard Borge. The Norwegian species Gentiana purpurea. Photo Richard Borge. le soteroten vokser ikke i Norge og har aldri gjort det, selv om en av Linn6's elever, Henrik Tbnning (1768) ogse anga den fra Norge, men ham fAr vi komme tilbake til. Hvordan kunne en slik feiltakelse oppstA, og faktisk holde seg ganske lenge? Hos Linn6 dukker feiltakelsenfaktisk opp alt i "Flora LapponicaD fra 1737, og holdt seg gjennom to utgaver av "Flora Suecica" (Linn6 1745 ogL755),og altsA ogsi i "Species plantarum" 1753. Forst skal vi legge merke til at navnene Gentiana purpurea og G. lutza ikke egentlig var Linn6's eget pifunn. Han siterer stadig Caspar Bauhin (Bauh.) som i sitt store verk fral623, "Pinax theatri botanici" kalte de to plantene henholdsvis G. major purpurea og G. major lutea Baul:rin betraktet dem altsi nrermest som to fargevarianter av samme art. Bauhin var sveitser og professor i klassiske sprAk, medisin og botanikk i Basel, og vi har derfor rimelig grunn til ri tro at han kjente begge artene av selvsyn. Det gjorde neppe Linn6. BLYTTIA NR. 1 1992 Fig. 2. Den mellom-europeiske, gule Gentianalutea. Foto Bjorn Moe. The Central European Gentiana lutea. Photo Bjorn Moe. La oss se hva Linn6 skrev. I "Flora Lapponica" (Linn6 1737) skrev han om Gentiana major lutua Bauh., falgende (i svensk oversettelse fra latin, Fries 1905): "lifven denna har af Arkiater Rudbeck upprdknats bland Lapplands vdxter. SAvidt mig dr bekant, finnes den dock ej drirstddes, ej heller i nAgon del afSverige eller Skandinavien, ftirutom endast i en trakt i Norge, som kallas Wallers. Icke en gAng i Dalarna, sdsom ryktet frirmdler, ftirekommer den." I fsrste utgave av "Flora Suecica' (Linn6 1745) brukte han enni ikke binar nomenklatur, men i synonymlisten finner vi Bauhins navn. Som svensk navn oppgis "Bagg- Siita'. Det sikter naturligvis til plantens forekomst i Norge, "Baggarna' var vanlig svensk betegnelse pA nordmennene. Som voksested angis "in alpibus Lapponicis Rudbeck". (Lapplandske fiell) og "In Wallers Norwegie copioseD. (I Valdres, Norge, rikelig). Rudbecks angivelse fra Lappland er al-
BLYTTIA NR. 1 1992 dri blitt bekreftet. Kanskje er det ikkeblomstrende eksemplarer av nyserot (Veratrum album) han har tatt for 6 vrere soterot, de kan vrere noksA like (se Alm 1991). I den neste utgaven av "Flora Suecica" (Linn6 1755) bruker han binrer nomenklatur og kaller planten Gentinna lutea rrred henvisning til "$psslss plantarum". Svensk navn fortsatt Bagg-Stita, mens Siit-rot oppgts som norsk. Nar det glelder utbredelsen, er ogsA Tblemark kommet til som vokseomrAde. I "Species plantarum" Oinn6 1753) fir vi alt pA ett sted som nevnt ovenfor. Det ble ikke meget bedre i neste utgave av "Species Plantarum" (Linn6 t762).Her angir han begge artene, bide den gule og den purpurrode som forekommende i Norge. Av disse sitatene aner vi at Linn6 kjente den norske ssterot bare av omtale. Av Fries' (1905) kommentarer til "Flora Lapponica" ser vi at Linn6 stsbtet seg til Rudbecks autoritet ndr den rot som de "kringvandrande dalkarlarne sAsom liikemedel itirsAlda rot, som dnda sedan medeltiden varit hos oss kiind under namnet "baggsiite"". Videre forteller Fries at da Linn6 iL734 arbeidet med sin "Flora Dalekarlica" hadde han det klarb for seg at "den ordinaire Gentiana fficinarum... sades wdxa i Norrige pA en tract, som heter Wallers, hvarifrin Dalkarlarne honom bekomma". Selv nordmannen Henrik Tbnning en av biskop Gunnerus disipler, som hadde disputert hos Linn4 gientok fadesen i sin "Norsk medicinsk og oeconomisk Flora" (Tbnning 1768). Men pA dette tidspunkt var fadesen betydeligere, for nA hadde fsrst Oeder (1761) avbildet den norske ssterot med riktig farge, og Gunnerus (1766) hadde i sin "Flora Norvegica" angitt den som Gentiq,na purpurea. Som H.J. Wille (se Dahl 1893) senere uttalte: .Tbnning var en Person, som skrev lost og fast uden at bryde sig derom." Han innrsmmet ogsi at han aldri hadde sett planten, men bare skrevet av etter Linn6. En hovedforklaring pA misforstdelsen ndr det gjelder den norske soterots identitet er nok som Holmboe (1904) forteller at "GentianaD var en meget brukt legeplantg uten at det er mulig sikkert A avgjore hvilken art det Soterot, Gentiana purpurea og Linnd 15 dreier seg om i hvert enkelt tilfelle. Det varjo rotens sterkt beske eller bitre smak som var utslagsgivende, og smaken er nok den samme hos flere arter. I Mellom-Europa er imidlertid den gule Gentiana lutea meget vanligere enn andre konkurrerende arter. I Norden var altsd Norge alene om en medisinsk brukbar Gentiana, men da G. purpurea.Den forekommer hverken i Danmark eller Finland og var pA Linn6's tid ukjent i Sverige. Forst nylig er den blitt oppdaget pi svensk side av grensen ved FJellniis i Hddedalen. Allerede hos Henrik Harpestreng pA 1200tallet finner vi en karakteristisk omtale av smaken (sitert etter Fagri 1970): "Warthrer hun ra retan tha gar than besklek nreprelekre af manz mun i en half dagh." (BIir den spist rA, gir beskheten neppe av ens munn pi en halv dag." Av Harpestreng kan vi imidlertid ikke lare om det var norsk eller mellom-europeisk soterot han siktet til. I alle fall har vi konkret eksempel p6 at norsk ssterot har vrert en betydelig eksportarbikkel. Som Absalon Pedersssn Beyer skrev om den i 1570: .Ofte nevnes udi lagekonst og fores af riget og srelges." Flere steder synes planten faktisk A vare blitt utryddet pri grunn av rovdrift. Dette er nemlig en av de fA planter hvor vi har konkrete opplysninger om voksesteder i Norge fra lang tid tilbake. De eldste er fra 1595 fra Tblemark og stammer fra biskop Jens Nilssons visitasbok (Holmboe 1904). En Arsak til misforstdelsen om den norske ssterots identitet i forhold til den mellomeuropeiske gule, Iigger altsA i at interessen var konsentrert om rota. Habituelt var begge sdr karakteristiske at man ikke behovde se blomstene for A vrere sikker pA at man samlet den rette rot, en ssterot. Den opprinnelige kilde som sa at den norske ssterot var Gentiana lutea, var verken Linn6 eller Rudbeck. men den danske botaniker professor Simon Paulli. Han utga i 1648 en bok, "Flora Danica', hvis hensikt var 6 gi beskrivelse og omtale, samt illustrere en rekke nyttige planter, srerlig medisinske. Tittelen til tross, det dreiet seg ogsi om planter som var spesielle for Norge, noe som tittelbladet helt tydelig viser (Fig. 3). I hvert av tittelbladets hjorner er et skjoldliknende
Page 2 and 3: Tidsskrift for Norsk Botanisk Foren
Page 4 and 5: 2 Cees Bronger er ikke gjenfunnet p
Page 6 and 7: Cees Bronger hold trolig ikke er be
Page 8 and 9: 6 Cees Bronger tanikere om rodsmell
Page 10 and 11: 8 Cees Bronger raggarve hadde en av
Page 12 and 13: 10 Cees Bronger Lathyrus sylvestris
Page 14 and 15: t2 hetsindeks som nd brukes svart m
Page 18 and 19: 16 Finn-EgilEckblad Fig. 3. Tittelb
Page 20 and 21: 18 ske analyseprogrammet TABORD, og
Page 22 and 23: 20 SMASTYKKE Hovedekskursjon 1992 N
Page 24 and 25: 22 Per Magnus Jorgensen Fig. 2. Kry
Page 26 and 27: 24 EitifDaht that shore terraces in
Page 28 and 29: 26 Eitif DahI ikke tatt hensyn til
Page 30 and 31: 28 Eitif Daht Fig. 3. Kart over iso
Page 32 and 33: 30 Eitif Daht ton Island i Nova Sco
Page 34 and 35: 32 EilifDahl til A bestemme alderen
Page 36 and 37: 34 zntlnant niske hager der det bar
Page 38 and 39: 36 Atle Bones: "Compartmentation an
Page 40: Cees Bronger Rodsmellg Silcne armer

Untitled - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?