Untitled - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

16 Finn-EgilEckblad Fig. 3. Tittelblad til Simon Paulli's "Flora Danica" 1648. Gentiana Norwag(ica) nederst til venstre. Title page from Simon Paulli' "Flora Danica" 1il8. Gentiana Norwag(ica) at the bottom left. felt med et forminsket billede av fire planter. Tb av disse stammer utvilsomt fra Norge, som navnene sier: Chamoemarus norwcgft.ca) som er molte, og Gentinna rwrwag6ca) som er norsk ssterot. Inne i boka brukes imidlertid ikke denne betegnelsen, men Gentia,na lutea maior; el. l. (Fig. 4). Siden ble vAr soterot hetende Gentiana major lutca Bauh. eller Gentiana luteaL. Det er flere grunner til A merke seg hva residerende kapellan, Ole Lie, i Stsren, skrev til biskop Gunnerus 5. desember 1764: "Gentiana lutea, Entzian, Skiarsote eller Sst-rod findes og her Nordenfields, nemlig i Budalen..., hvorfra Bsnderne srelge Radderne i Mengde. Dog har jeg ikke varet der paa de Tider den blomstrer, og kan derfor ikke med Vished sige om det er den Varietet med gule eller rsde blomster, hvorom jeg en anden gang om Gud vil, haaber at kunde give sikkert Efterretning. " Aret etter sendte han et blomstrende eksemplar til Gunnerus, som straks ga svar tilbake at dette var Gentinna purpurea L. Det BLYT"TIA NR. 1 1992 ble da ogsA planten kalt i fsrste bind av "Flora NorvegicaD som utkom i 1766, hvor han dessuten fikk med at den vokste i Budalen. Historien kan passende avsluttes med fslgende sitat: uEntian, gentiana major lutea, alminnelig i Italia og fantes tidligere i store mengder i det norske heyfiellet. Selve planten brukes som krydderurt, men det er roten som tillegges medisinske krefter.,, (Behrens 1965, si tert etter den norske utgaven 1972). Det er vel rimelig A tro at kilden for denne misforstdelse er den opprinnelige: Simon Paulli (1648), som skrev om Gentiana: "Steden. Entzian voxer udi Norrige paa hine heiye Fielde og Klipper saa mangfoldig og ofuerfladig/ at det gioris icke fornsden at hente den enten fra Italien eller anden steds foal huor den ellers voxer. Kraft og Brug. Aff Entzian blifuer slet intet indfiart paa Apoteckene/ der at forbrugis/ | ,+" Orn &tcltcPort ll'Gcntia-, ." G;niiini. lna lura I : milor. I ) li,"r,i,. I * Gcntir- I nt. &trnf. lc2l,tuth. I Frch, I Dodon, I t Gcntia- I nt malol. l.2thth. I cztd.Lob' I i Fl^r. lBtrhir. | ..1,, r lUrCO. I Camat, I Gcoria- itx !c(cru. / brJl. 'tf. . * Gcrilia-l , n.: L llx-l t' ','_t I i " nip.ri- r!rr quoq; Iloribus I f ruir,imb. & rlbis, pun&is CalAOllbuscrmprnulc lormi,io !yrcmir. Fig.4. Gentiana Norwag(ica) : G.lutea som avbildet i Simon Paulli's "Flora Danica" 1648. Gentiana Norwag(ica) = G. lutea illustrated in Simon Paulli'"Flora Danica" 1648.
BLYTTIA NR. 1 1992 uden Roden allene/ hvilcken Urbekrremmerel och de som med Krydderij at kiobe oc selge omgaais/ ofuer{lodig hente lade." Det siste avsnitt er ikke lett A tolke, men det han selvsagt utlegges som at apotekene bare forhandlet roten, mens hele planten ble solgt av urtekremmere og krydderhandlere som krydder. Behrens Q972) har da ogsi Simon Faulli "Flora Danica" pA forste plass i sin littera- turliste. Hvorfor Behrens skulle ha ssterot med i sin bok (se litteraturlisten) er mer gdtefullt. Vi fdr bekreftet den gamle sannhet at en misforstAelse som en gang har vrert satt pi trykk, er meget vanskelig d utrydde. Litteratur Alm, T. 1991. Nyserot (Veratrum album ssp. virescens) - litt om utbredelsg okologi og kulturhistorie. Blyfdo 49:49-58. Behrens, T. L972. Elskousrnat og elskovsdrikher 190 s. <strong>Oslo</strong>. Dahl, O. 1893. Biskop Gunnerus's virksomhed fornemmelig som botaniker tilligemed en oversigt over botanikens tilstand i Danmark og Norge indtil hans dod. Kgl. norshe Vid.ensk. Selsk. Skn 1891. l-152. Fries, T.M. 1905. Skriftcr au Cail wn Linnd utgifoa af Kungl. Suenska Vetenskapsakodzmizn. l. Flora I'ap ponica dfuersatt til suenska sprdket 381 s. Uppsala. Fegri, K. 1970. Norges plnnter 11.338 s. <strong>Oslo</strong>. Gunnerus, J.E. 1766. FlnraNoruegica .L 96 s. Nidrosiae. Holmboe J. 1904. Studier over norske planters historie. I. Gentiana purpweaL. Nyt Mag. Naturu.43:33-60. Linn6, C.v. I7 37 . Flnra I'apponica 37 2 s. Amsteledami. Linn4 C.v. L745. FlnraSuecica XII + 419. Lugduni Batavorum. Linn6, C.v. 1753. Specics plnrtarum. I, II. 1200 s. Holmiae. Linn6, C.v. 1755. Flara Suecica. Ed. sec XXX + 464. Stockholmiae. Linn6, C.v. 1762. Species plantarum. Ed.2. Vol. 1.784 s. Holmia. Oeder. G.C. IT6l.FlnraDanico; ...fasc 1, Thb. 1-60. Hafniae. Pedersssn, A. 1963. Dagbok og Oration om Mestzr Geble. Ved Rangvald lversen. 264 s. Bergen. Faulli, S. L548. Flnra Danica.490 s. Kisbenhafn. Tbnning, H. 1768. Norsk medi.cinsk og oearcmish flora. 16 + 187 s. Ksbenhavn. Soterot, Gentiana purpurea og Linnd 17 BO](ANMELDELSER Vegetasjon pe Hekla Bjarnson, A.H. fggf. Vegetation on lava fields in the Hekla area, Iceland. - futa phytographica suecica 77:l-1I0. Uppsala ISBN 9L-7 2r0-077-X. SEK 125. Island byr pd muligheter for undersokelser av vegetasjonsutvikling pi lavamark som man finner svarb fa andre steder. Dette til tross; man har hittil hatt liten samlet kunnskap om de vegetasionsendringene som foregir pA slikt substrat. I det foreliggende arbeidet presenterer Bjarnarson, som sjol er islending resultatene av nesten tjue Ars undersskelser i omrAdet omkring Hekla, som er Islands mest kjente vulkanomrAde. Arbeidet starter med en meget grundig gjennomgang av tidligere undersskelser av lavasuksesjon, oB Brr deretter meget grundige beskrivelser av hva som foregAr ved Yulkanutslipp; lavaens fordeling i terrenget, dannelsen av vulkanske bergarter og dannelsen av topografr pA ulike skalaer. Leseren fdr dessuten en innforing i hvordan vulkansk aske (som kan unnslippe vulkanen uten at det skjer noen utstrsmming av lava) fordeler seg i tenenget. I dette kapitlet presenteres ogsa den spesielle terminologien knybtet til vulkanisme og vulkanske bergarter. Undersskelsen baserer seg pA analyse av tradisjonellg subjektivt plasserte ruter i 13 daterbe lavafelter, det eldste fra 1158, det yngste fra utbruddet i 1981. I alt bestAr materialet av l3l2 ruter, 5-11 ruter 6 0,25 rrf i hver "homogene" bestand. Mengde er angitt ved bruk av dekningsgradsskala. Bruken av slik metodikk er motivert ut fra den flekkvi se vegetasjonsutviklingen og den ofte brutte topografien i lavafelter. Det er giort en del enkle angivelser av okologiske parametre; de fleste basert pd visuell estimering pA grove, subjektive skalaer. Mangelen pA jordprover begrunnes med den ekstremt liten variasjon f.eks. i pH i substratet. Materialet fra hver av de 11 eldste lavafeltene blir klassifisert ved bruk av det numeri-
Page 2 and 3: Tidsskrift for Norsk Botanisk Foren
Page 4 and 5: 2 Cees Bronger er ikke gjenfunnet p
Page 6 and 7: Cees Bronger hold trolig ikke er be
Page 8 and 9: 6 Cees Bronger tanikere om rodsmell
Page 10 and 11: 8 Cees Bronger raggarve hadde en av
Page 12 and 13: 10 Cees Bronger Lathyrus sylvestris
Page 14 and 15: t2 hetsindeks som nd brukes svart m
Page 16 and 17: 14 Finn-Egil Eckblad Fig. 1. Sstero
Page 20 and 21: 18 ske analyseprogrammet TABORD, og
Page 22 and 23: 20 SMASTYKKE Hovedekskursjon 1992 N
Page 24 and 25: 22 Per Magnus Jorgensen Fig. 2. Kry
Page 26 and 27: 24 EitifDaht that shore terraces in
Page 28 and 29: 26 Eitif DahI ikke tatt hensyn til
Page 30 and 31: 28 Eitif Daht Fig. 3. Kart over iso
Page 32 and 33: 30 Eitif Daht ton Island i Nova Sco
Page 34 and 35: 32 EilifDahl til A bestemme alderen
Page 36 and 37: 34 zntlnant niske hager der det bar
Page 38 and 39: 36 Atle Bones: "Compartmentation an
Page 40: Cees Bronger Rodsmellg Silcne armer

Untitled - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?