Følgeevaluering av områdesatsingen i Groruddalen - Husbanken

- Econ Pöyry -
Følgeevaluering av områdesatsingen i Groruddalen
Plan og forvaltningskompetanse
En rekke aktører har ulike roller i forhold til Groruddalssatsingen og områdesatsingen.
Oslo 2-nivå organisering og det at kommunen har en stor og relativt komplisert
organisasjon, krever betydelig forståelse for hvordan de kommunale prosessene er – det
vi kan kalle forvaltningsfaglig kompetanse. I tillegg krever en rekke tiltak plankompetanse.
Det er bred enighet om at en grunnleggende plan- og forvaltningskompetanse må ligge i
bydelene. En slik kompetanse er nødvendig for å kunne orientere seg i forvaltningen og
vite hvilke instanser som er relevante og når og hvordan disse skal involveres. Spisskompetanse
innen for eksempel planarbeid er det imidlertid i flere sammenhenger ingen
grunn for at bydelene skal sitte med selv. Utfordringen blir da å få til samhandling/
samarbeidsrelasjoner som gjør at bydelene kan nyttiggjøre seg relevant kompetanse,
uten at de trenger å bygge opp den selv.
En utfordring som mange trakk frem i workshopen er at etatene ”må kunne svare på
spørsmål de ikke får”. I det ligger det faktum at når man ikke vet, så klarer man ofte
heller ikke å stille de riktige spørsmålene. Det å kommunisere til etatene på en slik måte
at etatene forstår hvilke behov og avklaringer som er nødvendig anses som et suksesskriterium.
Det holder imidlertid ikke med kommunikasjon. Skal man lykkes må etatenes
saksbehandlere ha kunnskap og evne til å forstå de enkelte tiltakene, og basert på
dialogen, komme med de riktige ”spørsmålene og svar”. Bydelene må bidra til å skape
en slik bevissthet hos saksbehandlerne.
Planfagligkompetanse har vært viktig for mange av tiltakene i områdesatsingene. Av
den grunn har Plan- og bygningsetaten (PBE) høsten 2008 fått tildelt et årsverk som
skal være bydelens kontaktperson inn i etaten. Riktignok må de fleste henvendelsene
behandles av andre saksbehandlere i etaten, ut fra aktuelt sakskompleks, men det var
store forventninger om at den økte resursen skal bidra til en tettere og bedre dialog
mellom PBE og bydelene.
Kunnskap om overordnede planer
Som beskrevet tidligere har det de siste 10-årene vært en rekke tiltak og satsinger i
Groruddalen. En del er realisert, mens andre legger føringer på utviklingen i fremtiden.
Vi tenker for eksempel på kommunedelplan, Oslo pakke 3, Trondheimsveien (som deler
områdesatsingen i Bjerke geografisk i to), sykkeltrasen fra Lillestrøm til Oslo som går
igjennom Haugenstua og Gransdalen, utvikling av Alna elva osv.
Kunnskap om slike overordnede planer – både når det gjelder innhold og progresjon –
er av sentral betydning når det gjelder tiltaksutvikling i bydelene. Denne kunnskapen er
i dag spredt rundt i bydelene. En del er kjent i og med at bydelene/bydelsutvalgene er
høringsinstans, men mye dokumentasjon kommer også tjenestevei. En utfordring er
imidlertid at planene kan være vedtatt for flere år siden og ha lang tidshorisont. I en
plans virketid kan både bydelsutvalg og bydelsadministrasjonen ha vært igjennom store
utskiftinger, som gjør at kunnskapen forvitres. Det å holde kunnskapen oppe krever
dermed en bevisst handling fra aktørene.
Bydelene er representert i de andre programgruppene i Groruddalssatsingen, og får
dermed oversikt over hva som skjer innenfor de andre programmene. Bydelenes evne til
å koordinere kunnskapen som de opparbeider, og spille dette inn ovenfor aktørene i
områdesatsingen, er viktig, både i tiltaksutvikling og når det gjelder hvilke prioriteringer
38