29.08.2013 Views

Oktober - The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints

Oktober - The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints

Oktober - The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

FOTOILLUSTRASJON: DAVID STOKER<br />

EN NØKKEL<br />

TIL EN<br />

Den store russiske forfatteren Leo Tolstoj begynte<br />

sin roman Anna Karenina med følgende ord:<br />

“Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver<br />

ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.” 1 Selv om<br />

jeg ikke er så sikker som Tolstoj på at lykkelige familier<br />

er helt like, har jeg oppdaget én ting de fleste har felles:<br />

De klarer å tilgi og glemme andres ufullkommenheter<br />

og ser etter det gode.<br />

På den annen side finner <strong>of</strong>te personer i ulykkelige<br />

familier feil, de nærer uvilje mot andre og synes ikke<br />

å gi slipp på tidligere krenkelser.<br />

“Ja, men …” begynner de ulykkelige. “Ja, men du vet<br />

ikke hvor ille hun såret meg,” sier én. “Ja, men du vet<br />

ikke hvor fryktelig hun er,” sier en annen.<br />

Kanskje begge har rett, kanskje ingen av dem.<br />

Det finnes mange grader av krenkelser. Det finnes<br />

mange grader av fornærmelse. Men jeg har lagt merke til<br />

at vi <strong>of</strong>te rettferdiggjør vårt sinne og beroliger vår samvittighet<br />

ved å fortelle oss selv historier om andres motiver<br />

som fordømmer deres handlinger som utilgivelige og egoistiske,<br />

mens vi på samme tid betrakter våre egne motiver<br />

som rene og uskyldige.<br />

BUDSKAP FRA DET FØRSTE PRESIDENTSKAP<br />

lykkelig familie<br />

Av president<br />

Dieter F. Uchtdorf<br />

Annenrådgiver i Det<br />

første presidentskap<br />

Prinsens hund<br />

En gammel walisisk historie fra det 13. århundre handler<br />

om en prins som kom hjem og oppdaget at det dryppet<br />

blod nedover ansiktet på hunden hans. Mannen løp inn og<br />

så til sin forferdelse at hans lille gutt var borte og at vuggen<br />

var veltet. I sinne trakk prinsen sverdet sitt og drepte<br />

hunden. En liten stund etterpå hørte han at hans sønn gråt<br />

– barnet levde! Ved siden av barnet lå en død ulv. Hunden<br />

hadde faktisk forsvart prinsens baby mot en blodtørstig ulv.<br />

Selv om denne historien er dramatisk, demonstrerer<br />

den et poeng. Den viser at det er mulig at den historien<br />

vi forteller oss selv om hvorfor andre oppfører seg på en<br />

bestemt måte, ikke alltid stemmer med fakta – noen ganger<br />

ønsker vi ikke engang å kjenne fakta. Vi foretrekker å føle<br />

at vi har rett til å være sinte ved å holde fast ved vår bitterhet<br />

og fortørnelse. Noen ganger kan denne uviljen vare<br />

i måneder eller år. Noen ganger vedvarer den hele livet.<br />

En splittet familie<br />

En far kunne ikke tilgi sin sønn for å ha veket fra den<br />

vei han var blitt opplært i. Gutten hadde venner som faren<br />

ikke likte, og han gjorde mye som var i strid med det hans<br />

<strong>Oktober</strong> 2012 5

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!