Oktober - The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints
Oktober - The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints
Oktober - The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FOTOILLUSTRASJON: DAVID STOKER<br />
EN NØKKEL<br />
TIL EN<br />
Den store russiske forfatteren Leo Tolstoj begynte<br />
sin roman Anna Karenina med følgende ord:<br />
“Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver<br />
ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.” 1 Selv om<br />
jeg ikke er så sikker som Tolstoj på at lykkelige familier<br />
er helt like, har jeg oppdaget én ting de fleste har felles:<br />
De klarer å tilgi og glemme andres ufullkommenheter<br />
og ser etter det gode.<br />
På den annen side finner <strong>of</strong>te personer i ulykkelige<br />
familier feil, de nærer uvilje mot andre og synes ikke<br />
å gi slipp på tidligere krenkelser.<br />
“Ja, men …” begynner de ulykkelige. “Ja, men du vet<br />
ikke hvor ille hun såret meg,” sier én. “Ja, men du vet<br />
ikke hvor fryktelig hun er,” sier en annen.<br />
Kanskje begge har rett, kanskje ingen av dem.<br />
Det finnes mange grader av krenkelser. Det finnes<br />
mange grader av fornærmelse. Men jeg har lagt merke til<br />
at vi <strong>of</strong>te rettferdiggjør vårt sinne og beroliger vår samvittighet<br />
ved å fortelle oss selv historier om andres motiver<br />
som fordømmer deres handlinger som utilgivelige og egoistiske,<br />
mens vi på samme tid betrakter våre egne motiver<br />
som rene og uskyldige.<br />
BUDSKAP FRA DET FØRSTE PRESIDENTSKAP<br />
lykkelig familie<br />
Av president<br />
Dieter F. Uchtdorf<br />
Annenrådgiver i Det<br />
første presidentskap<br />
Prinsens hund<br />
En gammel walisisk historie fra det 13. århundre handler<br />
om en prins som kom hjem og oppdaget at det dryppet<br />
blod nedover ansiktet på hunden hans. Mannen løp inn og<br />
så til sin forferdelse at hans lille gutt var borte og at vuggen<br />
var veltet. I sinne trakk prinsen sverdet sitt og drepte<br />
hunden. En liten stund etterpå hørte han at hans sønn gråt<br />
– barnet levde! Ved siden av barnet lå en død ulv. Hunden<br />
hadde faktisk forsvart prinsens baby mot en blodtørstig ulv.<br />
Selv om denne historien er dramatisk, demonstrerer<br />
den et poeng. Den viser at det er mulig at den historien<br />
vi forteller oss selv om hvorfor andre oppfører seg på en<br />
bestemt måte, ikke alltid stemmer med fakta – noen ganger<br />
ønsker vi ikke engang å kjenne fakta. Vi foretrekker å føle<br />
at vi har rett til å være sinte ved å holde fast ved vår bitterhet<br />
og fortørnelse. Noen ganger kan denne uviljen vare<br />
i måneder eller år. Noen ganger vedvarer den hele livet.<br />
En splittet familie<br />
En far kunne ikke tilgi sin sønn for å ha veket fra den<br />
vei han var blitt opplært i. Gutten hadde venner som faren<br />
ikke likte, og han gjorde mye som var i strid med det hans<br />
<strong>Oktober</strong> 2012 5