Matematikken i Mesopotamia Hos frisøren - Minskole.no
Matematikken i Mesopotamia Hos frisøren - Minskole.no
Matematikken i Mesopotamia Hos frisøren - Minskole.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Eksamen 21.05.2012<br />
MAT0010 Matematikk<br />
10. årssteget (Elevar) Del 2<br />
<strong>Hos</strong> <strong>frisøren</strong><br />
Ny<strong>no</strong>rsk<br />
<strong>Matematikken</strong> i<br />
<strong>Mesopotamia</strong>
Ny<strong>no</strong>rsk<br />
Eksamensinformasjon<br />
Eksamenstid: 5 timar totalt:<br />
Del 1 skal du levere innan 2 timar.<br />
Del 2 skal du levere innan 5 timar.<br />
Hjelpemiddel på Del 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, med unntak av Internett eller andre<br />
verktøy som tillèt kommunikasjon, etter at Del 1 er levert inn.<br />
Framgangsmåte og<br />
forklaring:<br />
Før Del 1 er levert inn, er ingen hjelpemiddel tillatne, bortsett frå<br />
vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar.<br />
Del 2 har 9 oppgåver. Du skal svare på alle oppgåvene.<br />
Der oppgåveteksten ikkje seier <strong>no</strong>ko anna, kan du fritt velje<br />
framgangsmåte. Vis korleis du har komme fram til svara.<br />
Før inn nødvendige mellomrekningar. Skriv med penn. Bruk<br />
innføringsarka til skolen.<br />
I reknearkoppgåver skal du ta utskrift av det ferdige reknearket.<br />
Hugs å vise kva formlar du har brukt i reknearket.<br />
Dersom du bruker dynamisk geometriprogram/grafteiknar, skal du ta<br />
utskrift av teikninga/grafen.<br />
Legg ved alle utskrifter ved svaret ditt.<br />
Rettleiing om vurderinga: Den høgaste poengsummen i Del 2 er 40, men poengsummen er<br />
berre rettleiande i vurderinga. Karakteren blir fastsett etter ei samla<br />
vurdering på grunnlag av Del 1 og Del 2. Sensor vurderer i kva grad<br />
du<br />
viser rekneferdigheiter og matematisk forståing<br />
gjen<strong>no</strong>mfører logiske resonnement<br />
ser samanhengar i faget, er oppfinnsam og kan ta i bruk<br />
fagkunnskap i nye situasjonar<br />
kan bruke formålstenlege hjelpemiddel<br />
vurderer om svar er rimelege<br />
forklarer framgangsmåtar og grunngir svar<br />
skriv oversiktleg og er nøyaktig med utrekningar, nemningar,<br />
tabellar og grafiske framstillingar.<br />
Andre opplysningar: Bilete på framsida:<br />
<strong>Hos</strong> <strong>frisøren</strong> (Kjelde: www.raise.<strong>no</strong>, 25.02.2011)<br />
<strong>Matematikken</strong> i <strong>Mesopotamia</strong><br />
(Kjelde: Utdanningsdirektoratet. Teiknar: Ann Christin Strand)<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 2 av 12
<strong>Hos</strong> <strong>frisøren</strong><br />
Oppgåve 1 (5 poeng)<br />
Far og fire barn skal klippe seg. Dei undersøkjer prisane hos to frisørar.<br />
Frisør Hårfin<br />
a) Rekn ut kva frisør det kostar minst å klippe seg hos for far og dei fire barna.<br />
Mor skal farge håret og ha ny frisyre. Ho kan velje blant fire hårfarger og seks hårfrisyrar.<br />
b) Kor mange ulike kombinasjonar av hårfarge og hårfrisyre kan mor velje?<br />
Far kjøper hårvoks. Han får 30 % rabatt. Rabatten tilsvarer 45 kroner.<br />
c) Kva betaler far for hårvoksen?<br />
Del 2 skal leverast innan 5 timar<br />
Maks 40 poeng<br />
Hjelpemiddel: Sjå side 2<br />
Far: 220 kroner<br />
Barn: 190 kroner<br />
Hårfarger<br />
Frisør På håret<br />
Far: 250 kroner<br />
Barn: 170 kroner<br />
Hårfrisyrar<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 3 av 12<br />
Kjelde: Utdanningsdirektoratet<br />
Kjelde: www.shopping4net.com/<strong>no</strong> (13.04.2011)
Oppgåve 2 (4 poeng)<br />
Frisøren lagar eit bleikjemiddel når kundane skal bleikje håret. Bleikjemiddelet består av<br />
2 delar blonderingspulver og 3 delar vass-stoff (hydrogenperoksid).<br />
For éi behandling bruker <strong>frisøren</strong> 40 g blonderingspulver.<br />
a) Rekn ut kor mange gram vass-stoff <strong>frisøren</strong> må tilsetje for å få riktig blandingsforhold.<br />
Frisøren har igjen 0,25 kg blonderingspulver og 240 g vass-stoff.<br />
b) Kor mange behandlingar med hårbleiking kan <strong>frisøren</strong> gi?<br />
Oppgåve 3 (4 poeng)<br />
Stefan betaler 225 kroner per hårklipp hos <strong>frisøren</strong>.<br />
a) Set opp ein funksjon som viser Stefans frisørutgifter y etter x hårklipp.<br />
b) Teikn grafen til y på papir eller med digital grafteiknar for 0 x 12<br />
Stefan kjøper seg ei klippemaskin til 990 kroner og bruker denne i staden for å gå til <strong>frisøren</strong>.<br />
c) Bruk grafen til å bestemme kor mange gonger Stefan må klippe seg med klippemaskina<br />
før han har spart henne inn. Marker avlesinga på grafen.<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 4 av 12<br />
Kjelde: select.<strong>no</strong>/selectshop/62422.jpg (25.02.2011)
Oppgåve 4 (5 poeng)<br />
Ein frisørsalong skal lage eit lønnsbudsjett for juni 2012 for dei seks frisørane sine. Alle dei<br />
seks frisørane blir trekte 36 % i skatt. Alle beløp er i kroner.<br />
A B C D E F<br />
1 Lønnsbudsjett juni 2012<br />
2<br />
3 Skattetrekk 36 %<br />
4<br />
Oppgåve 4 skal løysast ved hjelp av rekneark. Ta utskrifter.<br />
Vis kva formlar du har brukt. Ta formelutskrift.<br />
5<br />
Frisør Timar Timelønn<br />
Månadslønn<br />
før skatt<br />
Berekna<br />
skatt<br />
Månadslønn<br />
etter skatt<br />
6 Maria 78 125,00 9750,00 3510,00 6240,00<br />
7 Mikkel 150 150,00<br />
8 Vilde 150 200,00<br />
9 Nikki 150 200,00<br />
10 Robbie 89 200,00<br />
11 Kai 60 80,00<br />
12 Sum XXXXXXXXXX<br />
a) Lag ferdig lønnsbudsjettet til frisørsalongen for juni 2012, og ta ei utskrift.<br />
Endre skattetrekket til 38 %, og finn <strong>no</strong> ny total månadslønn etter skatt. Ta ei ny utskrift.<br />
b) Framstill fordelinga av månadslønn før skatt for den enkelte <strong>frisøren</strong> i eit passande<br />
diagram.<br />
c) Bestem gjen<strong>no</strong>msnittleg månadslønn før skatt for dei seks frisørane.<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 5 av 12
Oppgåve 5 (5 poeng)<br />
Robbie stablar boksar med hårvoks. Talet på boksar i kvar etasje er eit kvadrattal.<br />
For eksempel er det 5 25<br />
2 boksar i første etasje av stabelen på biletet ovanfor.<br />
a) Rekn ut det totale talet på boksar i stabelen på biletet ovanfor.<br />
For å rekne ut totalt tal på boksar N med n etasjar i ein slik stabel kan vi bruke denne<br />
formelen:<br />
N <br />
3 2<br />
2n3n 6<br />
n<br />
b) Bruk denne formelen til å rekne ut det totale talet på boksar i stabelen på biletet ovanfor.<br />
Robbie har laga ein ny stabel med 11 etasjar. Etter <strong>no</strong>kre dagar har kundane kjøpt alle<br />
boksane i dei fem øvste etasjane av stabelen.<br />
c) Rekn ut det totale talet på boksar som er igjen i denne stabelen.<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 6 av 12<br />
Kjelde: Utdanningsdirektoratet
Oppgåve 6 (6 poeng)<br />
Ein boks med hårvoks har tilnærma form som ein rett sylinder. Innvendige mål ser du på<br />
biletet nedanfor.<br />
d 6,9 cm<br />
a) Rekn ut det innvendige volumet av boksen.<br />
Produsenten av hårvoksen vil lage ein ny type boks som har same høgd som boksen på biletet<br />
ovanfor, men med 100 % meir volum.<br />
b) Rekn ut den innvendige diameteren i denne nye boksen.<br />
Produsenten skal lage enda ein ny type boks som skal ha ein innvendig diameter på 10,0 cm.<br />
Forholdet mellom høgd og diameter skal vere det same som i boksen på biletet ovanfor.<br />
c) Rekn ut det innvendige volumet i denne nye boksen.<br />
h 2,6 cm<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 7 av 12<br />
Kjelde: Utdanningsdirektoratet
<strong>Matematikken</strong> i <strong>Mesopotamia</strong><br />
<strong>Mesopotamia</strong> (ca. 3 000–0 f.Kr.) inkluderte mellom anna det som i dag er landet Irak.<br />
Her finn vi ikkje berre «sivilisasjonens vogge», men også «matematikkens vogge»:<br />
60-talssystemet<br />
10-talssystemet<br />
inndeling av sirkelen i 360<br />
dei første kalendrane, kunnskap om planetar og stjerner<br />
historias første likningar, algebra, måling og geometri<br />
«Pytagoras-setninga»<br />
Oppgåve 7 (2 poeng)<br />
60-talssystemet frå <strong>Mesopotamia</strong><br />
bruker vi en<strong>no</strong> i dag når vi deler inn tida.<br />
Skriv av tabellen nedanfor.<br />
Gjer om, og fyll inn det som manglar:<br />
Tid h min s<br />
2,5 h 2 30 0<br />
4,60 h 4 0<br />
4565 s 5<br />
64,55 min<br />
Frå kl. 09.50 til kl. 11.37<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 8 av 12<br />
Kjelde: Utdanningsdirektoratet<br />
Tegner: Ann Christin Strand
Oppgåve 8 (5 poeng)<br />
24 51 10<br />
På leirtavla frå <strong>Mesopotamia</strong> ovanfor står det at 2 1 2 3<br />
60 60 60<br />
a) Bestem verdien av 2 med 7 desimalar med ein kalkulator. Bestem også verdien av 2<br />
på leirtavla ovanfor. Kor stor differanse er det mellom svara frå kalkulatoren og<br />
reknemetoden frå <strong>Mesopotamia</strong> ovanfor?<br />
Eit kvadrat er skrive inn i eit større kvadrat. Sida i det minste kvadratet er 1.<br />
Skisse<br />
b) Kor stort er arealet av det største kvadratet? Grunngi svaret ditt.<br />
c) Forklar at omkretsen av det største kvadratet er 42 x<br />
1<br />
1<br />
x<br />
x<br />
x<br />
Kjelde: Elea<strong>no</strong>r Robson, University of Cambrigde Babylonian<br />
Mathematics & YBC 7289 ca. 1 800 – 1 600 f.Kr.<br />
(25.11.2010)<br />
Kjelde:<br />
cojs.org/.../Mathematical_Tablet,_<br />
c._1790_BCE (27.02.2011) British<br />
Museum (London), ca. 1 800 f.Kr. Sippar<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 9 av 12
Oppgåve 9 (4 poeng)<br />
Skisse<br />
Figuren ovanfor er frå ei leirtavle frå <strong>Mesopotamia</strong> (ca. 1 700 f.Kr.).<br />
a) Vel éin av framgangsmåtane nedanfor til å konstruere/teikne denne figuren.<br />
Med passar, linjal og blyant: Med dynamisk geometriprogram:<br />
Konstruer ein likebeint ∆ ABC med<br />
AB 60 mm og AC BC 50 mm<br />
Konstruer midt<strong>no</strong>rmalane til sidene i<br />
trekanten.<br />
Marker skjeringspunktet mellom<br />
midt<strong>no</strong>rmalane, og kall punktet for O.<br />
Slå ein sirkel om O gjen<strong>no</strong>m A, B og C.<br />
Trekk linjestykka AO, BO og CO.<br />
Desse tre linjestykka er radius r i<br />
sirkelen.<br />
Babylonarane rekna ut radius r i sirkelen ovanfor ved å bruke Pytagoras-setninga. Dette er<br />
truleg verdas eldste bruk av Pytagoras-setninga, ca. 1 200 år før Pytagoras sjølv levde!<br />
b) Rekn ut radius r i sirkelen.<br />
50<br />
r<br />
r<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 10 av 12<br />
O<br />
A B<br />
60<br />
C<br />
r<br />
50<br />
Kjelde: Joseph, George G. , The Crest of the Peacock, Non-European<br />
Roots of Mathematics, Penguin Books, 1994, 118-119<br />
Teikne ein likebeint ∆ ABC med<br />
AB 60 mm og AC BC 50 mm<br />
Teikne midt<strong>no</strong>rmalane til sidene i<br />
trekanten.<br />
Marker skjeringspunktet mellom<br />
midt<strong>no</strong>rmalane, og kall punktet for O.<br />
Slå ein sirkel om O gjen<strong>no</strong>m A, B og C.<br />
Trekk linjestykka AO, BO og CO.<br />
Desse tre linjestykka er radius r i<br />
sirkelen.<br />
Ta utskrift av teikning og av konstruksjonsforklaring<br />
frå geometriprogrammet.
Blank side.<br />
Eksamen, MAT0010 Matematikk 10. årssteget Våren 2012 Side 11 av 12
Schweigaards gate 15<br />
Postboks 9359 Grønland<br />
0135 OSLO<br />
Telefon 23 30 12 00<br />
www.utdanningsdirektoratet.<strong>no</strong>