0010 30011 2 28.02.2011 Husbjørnen er en fri fakultetsavis for det Naturvitenskapelige og Matematiske Fakultet ved Universitetet i Oslo. I redaksjonen: Redaksjonssjef: Torkil Vederhus Journalister: Andreas Kittelsen Elina Melteig Ingvild Aabye Jørn Kløvfjell Mjeva Stein Vegar Leidal Designer: Jonathan Feinberg Illustratør: Katinka Lund Bergskaug Innlegg bes sendt til bjoernen@rf.uio.no Foto: Tom Blackwell, CC 2010 Gamow – The EYE is Watching George Gamow Foto: Wikimedia Commons, 2010 Nå er det offisielt: Privatliv er oppskrytt. Høyre og Arbeiderpartiet har endelig tatt den logiske konsekvens av tidens selveksponering, og gjort det til en statlig tjeneste gjennom datalagringsdirektivet. Vi kan nå glede oss over å bli bemerket av andre hele døgnet; ingenting av det vi foretar oss på nettet – piratnedlastning, porno, flash-spill, “binge”-lesing av Wikipedia eller andre former for prokrastinering – er for ubetydelig til ikke å bli overvåket av våre alltid hengivne myndigheter. Det er en misforståelse at datalagringsdirektivet ble vedtatt for kriminalitetsbekjempelsens skyld; våre myndigheter er da ikke ignorante, og vet like godt som oss at alle som ønsker å holde ting skjult, lett kan fortsette med dette etter DLD. Det er for vår del – oss allminnelige innbyggere med en konstant trang til å eksponere oss selv – at de har utformet dette tilbudet. Våre myndigheter følger nemlig med; de ser hvordan vi stadig legger ut mer eller mindre flatterende meldinger om vårt privatliv i offentlige og halv-offentlige fora, og trekker konklusjoner “Nå er det offisielt: Privatliv er oppskrytt Illustrasjonsfoto fra dette. Konklusjonen er at det moderne mennesket hater å være en privatperson. Langt heller ønsker vi å offentliggjøre selvet; vi begrenser dets eksistens til de situasjoner der det sees av andre, og slik unngår vi ubehagelig selvrefleksjon. Etter Facebook-revolusjonen er vi alle halv-offentlige personer; samtidig som vi utvider grensene for selvutlevering, har vi blitt adskillig flinkere til å sensurere våre liv. Dette gjøres ikke ved at vi tilbake- holder informasjon, men ved at vi kutter bort de delene av livet som man ikke kan skrive en statusoppdatering om. Sosiale medier har gjort vår plastisitet komplett. Med DLD har våre myndigheter skapt de lykkelige omstendigheter at vi aldri trenger å bekymre oss over å ikke bli beglodd. Aldri mer trenger vi å rette blikket mot oss selv; det er alltid noen andre som kan se oss for oss. Vår oppgave, som den har vært siden de første realityserier, er utelukkende å se på andre, som jo er mindre krevende. Takk til Arbeiderpartiet og Høyre for å ha fratatt meg ansvaret ved å være en privatperson! Leder Jørn Kløvfjell Mjeva Oslo Husbjørnen vil benytte denne anledningen til å ønske alle nye studenter velkommen til Universitetet i Oslo, og begynnelsen på deres egentlige, akademiske liv. Tiden foran dere kan virke usikker og skremmende, men vær trygg på at vi eldre studenter skal gjøre vårt ytterste for å innvie dere til vårt glade fellesskap. Hva dere selv kan gjøre for å få overgangen til å være mest mulig smertefri, er å engasjere dere i en av de mange studentorganisasjonene som driver på eller ved Blindernområdet. Vi i redaksjonen vil selvsagt oppfordre alle MAT-NAT-ere interessert i å drive journalistisk arbeid, til å kontakte Husbjørnen. Vi er et lite, men engasjert miljø som ser det som sin hovedoppgave å vise at å være realist, ikke står i kontrast til å være samfunnsinteressert. Vi håper å kunne bidra til å skape en mer helhetlig studentkultur, der Øvre og Nedre Blindern ikke står så langt i fra hverandre. Til slutt ønsker vi å ønske alle tidligere studenter velkommen igjen; vi ser frem til å følge dere også dette semesteret. Christian Strandnæs Oslo 28.02.2011 Formannen har Ordet Når du leser dette, er det litt over en uke siden det gikk opp for meg at det var "den tiden på året", dvs. tid for at formannen skulle komme ut av sommerferiehiet, og late som om han var nyttig (ved å skrive denne teksten). Som etterhvert garvet student er jeg et naturtalent hva angår prokrastinering, og det var først et par dager senere at jeg satte meg ned for å skrive det. Dette har vært en uvanlig sommer, både for meg personlig, og for resten av landet. Norge er på vei inn i en ny og ukjent virkelighet etter terrorangrepet 22. juli. Jeg har tro på at det kommer til å bli en bra virkelighet, etter å ha sett samholdet de siste ukene. Det viktige er å inkludere og ta vare på hverandre. Jeg ble valgt som formann på generalforsamlingen før sommeren. Da jeg begynte på UiO for to år siden, hadde jeg aldri trodd at jeg ville sitte her og være formann nå. Men der kan man se. De siste to årene har vært utrolig morsomme og innholdsrike, mest av alt på grunn av at jeg meldte meg inn i RF. Hva er RF? RF, eller Realistforeningen, er den største og mest blandede gruppen nerder i landet – eller i hvert fall på campus. Her finner du alt fra folk som har opphetede diskusjoner om HTML5 og xml-namespaces, personer som kan sitte i flere minutter og se på virvlingene i kaffen etter at de har hatt i melk, til jenter med "en greie" for Spock, og ølhunder som brygger sitt eget øl på badet i hybelen. Disse menneskene utgjør RF. Det gjør de blant annet ved å servere kaffe og bafler, stå opp tidlig om morgenen for å lage frokost og arrangere foredrag, arrangere fester, spille musikk, selge øl, sitte i badstue, gi ut avis, eller feste til T-banen begynner å gå igjen dagen etter. Og disse menneskene vil gjerne ha med DEG. Universitetet er mye mer Foto: Ingvild Aabye, 2010 enn å gå på forelesning – det handler mest av alt som skjer utenom. Det er det som gjør det til et universitet, og ikke bare en forvokst skole. Så grip tak i en innmeldingslapp, og meld deg inn! “Universitetet er mye mer enn å gå på forelesning.