3-2011 ARTILLERI - TIDSSKRIFT - Artilleriets offisersforening

More documents

Recommendations

Info

Hele prosjektet er planlagt ferdig ila 2020. En annen gunstig sak i så henseende er at maskinene ikke blir trøtte og gjør menneskelige feil. Vi fikk senere ifm informasjonsrunden en helikopter-tur rundt i skytefeltet, og påtraff da de nevnte ubemannede enheter: En volvodumper uten noen i hytta (!) var på vei tilbake til tømmeplass for jord og masse som skulle flyttes. Utrolig. Og like utrolig at den møtte andre kjøretøyer og verken krasjet eller kjørte i grøfta. Og det er ikke bare flytting av masse og utpre- parering av terreng som foregår. Nei – også rensing av jord og masse står på dagseddelen (listen over gjøremål). Ingenting synes å være uteglemt i det meget omfattende programmet som gjennomføres. Veiene fjernes først når eksplosivryddingen ikke lenger har behov for dem ifm transport/fjerning av restavfall etter spregning mv. Dagen før vi kom opp ble det forøvrig bl.a sprengt en flybombe, og det kan høres lang vei for å si det forsiktig. Det er svært omfattende ryddearbeider som skal gjøres i skytefeltet: Bl.a skal hele den såkalte HFK-sletta - der det tidligere ble forsket på virkning, spredningsmønster, sannsynligheter for gitt grad av utslått mål med gitt ammunisjonsinnsats osv – også til- bakeføres til moder jord. Det ble inn- ledningsvis krevet at rydding av blindgjengere og eksplosiver skulle gjennomføres mer enn grundig 20 Norsk Artilleritidsskrift – hele ni (9) ganger, ved at man skulle gå manngard øst-vest, nord-syd samt diagonalt flere ganger i et bestemt mønster. Når man så fant ut at eksplosivrydding kun kan gjennom- føres når det ikke er frost i bakken (ca uke 24 til uke 38/39) ble det klart at antall bindgjenger-manngarder som da måtte gjennomføres ville tilsi et tidsforbruk på flere tiår etter 2020. Forsvaret har derfor i samarbeid med FFI kommet fram til at man får ivaretatt sikkerheten i feltet ved å hele tiden basere videre leting på de steder der funn allerede er gjort. På denne måten får man faktisk flere enn ni (9) gangers leting i områder med høy blindgjenger- og eksplosivrate. Og tilsvarende mindre antall gjennomletinger på mer perifere områder. Og det høres jo rimelig ut at man ikke bruker altfor mye res- surser på å lete i områder av feltet der det aldri er skutt. Artilleriet og andre våpen har jo i alle år levert inn blanketter og rapporter ifm beskutte mål mv, og man har derfor en klar oppfatning av hvor det ev kan ligge igjen rester som må ryddes/sprenges. I tillegg går personellet i manngardgruppene på Hjerkinn i dag med GPS-sendere på seg. Dataene blir hver kveld lastet over i en pc som så kan prosessere ut kart over forekomster og viktige leterområder (se bilde side 18).
Blindgjengerkart. For øvrig er sikkerhet det forhold som har høyest prioritet ifm alle de arbeider som gjennomføres på Hjerkinn. Sikkerhet er lagt inn som moment overalt, faktisk så grundig at sikkerhetstiltak er beskrevet for absolutt alle prosesser i minste detalj: Ifm alle faser av transport av personell og matriell ut i feltet, ifm alle faser av blindgjenger- og eksplosiv-leting, og ifm alle faser av tilbaketransport av personell og matriell, bare for å nevne noe. Herunder inngår bl.a også krav om legetilgang ila gitt antall minutter, sivile ambulanser tilgjengelig, militære ambulanser tilgjengelig, helikopter tilgjengelig osv. Sikkerhet for personellet har mao ekstrem- fokus, men er innarbeidet og gjennomført på en slik måte at det føles helt naturlig, avslappet og betrygg- ende. Selv trente bombe-hunder trenes en ekstra periode her oppe før de blir sertifisert som «skarpe» hunder tilpasset området. Det er nemlig slik at hundene som f.eks et par år har snust opp panservernraketter må «omskoleres» for å lukte seg fram til bomblets-ammunisjon mv. For øvrig brukes det til sammen 56 kjøretøyer og maskiner ifm rydde- og tilbakeførings arbeidene, inkludert de alene-arbeidende «robot-kjøretøyene» som nevnt ovenfor. Alle disse kjøretøyene vedlikeholdes kontinuerlig når de ikke er i bruk, slik at Norsk Artilleritidsskrift 21
Page 1 and 2: 3-2011 Norsk ARTILLERI - TIDSSKRIFT
Page 3 and 4: NORSK ARTILLERI - TIDSSKRIFT Redakt
Page 5 and 6: Redaktørens spalte Det ble vel bar
Page 7 and 8: Artilleriinspektør og Sjef for Art
Page 9 and 10: Tilbakemeldinger og oppslutning vis
Page 11 and 12: oppvarming (!!!) - har holdt seg s
Page 13 and 14: hensynta miljøet inne på slottet
Page 15 and 16: tatt denne gangen heller (!!!). AOF
Page 17 and 18: Eystein-kirka og Fjellstua på Hjer
Page 19: veier. Det vil si - for tiden er de
Page 23 and 24: Den utstilte M-7 i Rena leir har ik
Page 25 and 26: fagtjenesten og oppfølging av FAC-
Page 27 and 28: Norsk Artilleritidsskrift 27
Page 29 and 30: Disse elementene var viktige innsla
Page 31 and 32: Rundt 500 tilreisende besøkte Grä
Page 33 and 34: Han tok med sin våpendrager Hjalme
Page 35 and 36: Oppviglere føres i fotjern til ska
Page 37 and 38: evege seg alene med fotjernet på.
Page 39 and 40: andre steder. Setermoen har blitt e
Page 41 and 42: Artilleriinspektøren mener det nye
Page 43 and 44: Svaret er et litt vemodig ja selv o
Page 45 and 46: fikk gravd opp. Hovedpersonene selv
Page 47 and 48: artillerister og artillerivenner, e
Page 49 and 50: Modellkammer, historieskriving og M
Page 51 and 52: Dag 1 - 43,64 km Motivasjonen er p
Page 53 and 54: Det var godt å komme til siste ras
Page 55 and 56: S e c u r i n g t h e F u t u r e R

3-2011 ARTILLERI - TIDSSKRIFT - Artilleriets offisersforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?