3-2011 ARTILLERI - TIDSSKRIFT - Artilleriets offisersforening

Ull karves på gamlemåten.
lagde drakter, hatter mv., tilvirket
knapper og støvler. Gamle duktelt
var reist der man fikk se soldatens
spede luksus: med teppe som dyne
og med bakken som madrass eller
et teppe nr 2 som madrass hvis man
var heldig – var den losji man fikk
som soldat. Nokså stor forskjell til det
bedre var å skue i offisers-delen av
telt-spekteret. Og siden det var finvær
i dag var offiserens skrivebord satt ut
til almen beskuelse. Flott og forseggjort
kontorplass.
Utendørs skrivebord for offiserer.
Forøvrig artig å se at flere småunger
føk rundt og lekte dresset opp som
34 Norsk Artilleritidsskrift
ordentlige soldater, men med kun
tre-rifle som våpen. Men ikke alltid
så lett når man snubler i lange lisser,
eller de tidsriktige skoene kanskje
har andre utfordringer?
Liten gutt gjør så godt han kan – ikke greit
å snuble i egne lisser eller hva det nå var.
I andre akt kom skurker og kapret til
seg slottet, og jagde brysomme som
måtte være uenig i «husokkupasjon-
en». Men ordet ble spredt og ryktene
nådde snart kongens menn som så
seg nødsaget til å redde befolkningen
og ta slottet tilbake i tredje akt. Det
var her at hoveddelen av skuespillet
og framvisningene lå, både innholds-
messig og tidsmessig. Vi fikk se historien
fra starten av – hvordan gamle
soldatboliger var like utenfor slottet
(NB! Slik de bodde når de ikke var
stadig tjenestegjørende og kun hadde
telt-light-faciliteter som nevnt ovenfor),
hvordan soldatene tok farvel
med familien og hvordan det så ut
inne i soldatboligen etter at soldaten
hadde dratt til sammendragnings-
området for å la seg innrullere til
tjeneste.